En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'

Ill.: James Alder

 

Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.

Jeg leste artikkelen "That's not the afterlife - it's a brainstorm" på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte nær-døden-opplevelser. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:

A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended.

Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person. 

Les mer på TimesOnline.co.uk.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Daniel Dennett-intervju om religiøse ledere som ikke tror

Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre når han mister sin tro? Daniel Dennett blir intervjuet om en studie han har gjennomført som omhandler "eks-troende" pastorer.

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om en studie av Daniel Dennett og Linda LaScola som omhandler religiøse ledere som ikke tror på det de preker. Her er et intervju med Daniel Dennett som jeg fant på YouTube, som omhandler denne studien:

Daniel Dennett on Freethought Radio (FFRF.ORG) - Part 1 

Video Link

 

Daniel Dennett on Freethought Radio (FFRF.ORG) - Part 2 

Video Link

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg

Kreasjonistisk Folkeparti

Ill.: huseierne.no

Saken: Lederen i Bergen KrF mener at "evolusjonsteorien kan være feil." Selvfølgelig kan den det! Men det er veldig, veldig usannsynlig...

Tomas Moltu, leder i Bergen KrF, synes ikke evolusjonsteorien overbeviser. I en kronikk i Bergens Tidende med tittelen Skaperverket er truet angriper han det han mener er skråsikkerheten som råder rundt teorien. Han får i tillegg støtte av skolebyråden i Bergen, Filip Rygg, som også representerer KrF. Rygg omtaler kronikken blant annet som som "meget god."

Moltu referer til Karl Popper, en respektabel vitenskapsfilosof som i en periode satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien:

Når en av historiens fremste vitenskapsfilosofer, Karl Popper, lenge var i tvil om evolusjonslæren i det hele tatt kunne kalles en vitenskap, bør vi søke nysgjerrighet, respekt og beundring for livets mysterier.

Greit nok. Problemet til Moltu er at Popper innså at han tok feil, men istedenfor å sjekke ut hvorfor Popper endret mening (som er greit forklart her) leter Moltu etter de Popper-sitatene han er enig i. Det er selvsagt en glimrende måte å styrke sitt eget syn på ting, men...

Det er også interessant at lederen i Bergen KrF siterer en "Arthur Keith":

Men, dersom evolusjonsteorien er feil, har vi derimot all grunn til bekymring. Evolusjonisten sir Arthur Keith gir oss en slik grunn til bekymring da han sier «Evolusjonen er ikke bevist og kan ikke bevises, men vi tror på den fordi den er det eneste alternativet til skapertroen, som jo er utenkelig.»

Dette er et sitat jeg har møtt på før. Da var det en kreasjonist ved navnet Bernhard Hult som skrev et leserinnlegg i Dagsavisen hvor han satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien og refererte til en ateist og evolusjonist ved navnet Gilbert Keith som visstnok skulle ha sagt akkurat det Moltu mener denne Arthur Keith skulle ha sagt. (Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette her.) Jeg har aldri klart å finne dette sitatet noe sted, hverken av en Gilbert eller Arthur med etternavnet Keith, bortsett fra hos kreasjonister selvsagt. 

Det har riktignok eksistert en evolusjonsforsker ved navnet Arthur Keith, men det ser ut til at det sitatet kreasjonistene kommer med er oppspinn. De er kjent for å fabrikkere kilder og sitater som aldri har eksistert, eller feilrepresentere fakta som egentlig taler dem midt imot. Et slikt sitat har altså lederen i Bergen KrF klart å plukke opp. Ikke verst. 

Det er selvfølgelig ikke overraskende at det er motstand mot evolusjonsteorien innad i KrF og faktisk ser det ut til at rundt to tredeler av KrFs velgere ikke tror det er noe hold i teorien. Folk må få tro eller nekte å godta akkurat det de vil, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Evolusjon er et faktum. Det er opplest og vedtatt. Det kan godt være at de mekanismene vitenskapsmenn nå mener styrer evolusjon (bl.a. naturlig utvelgelse) ikke representerer virkeligheten, men selv om det er feil så betyr ikke det at evolusjon ikke finner sted. Det er derimot veldig lite sannsynlig at teorien om genetiske mutasjoner og naturlig (og seksuell) utvelgelse er feil. Det må bare Moltu og resten av KrF akseptere.

Takk til Tom for å ha tipset meg om saken.

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

En liten disclaimer til slutt: Jeg kan virke noe bastant i siste paragraf der. Selvfølgelig er ingenting "opplest og vedtatt" i vitenskapen. Det kan alltids komme ny informasjon som sprenger alt vitenskapsmenn tenker om evolusjon i fillebiter. Det er bare så utrolig usannsynlig på dette tidspunkt at jeg velger å kalle evolusjon "opplest og vedtatt." 

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Religiøse ledere som ikke tror på det de preker

Hva skal en pastor gjøre
når han mister troen på denne karen?

Ill.: hisvorpal.wordpress.com

Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre hvis han mister sin tro? En ny studie tar for seg såkalte "ikke-troende religiøse ledere."

Daniel Dennett og Linda LaScola hos The Center for Cognitive Studies ved Tufts University har nettopp publisert en studie hvor de tar for seg pastorer som har mer eller mindre mistet den religiøse troen de preker til sine respektive menigheter. (Last ned PDF-filen her.)

Studien er basert på personlige intervjuer med fem pastorer som har mistet troen. Det kommer frem at selv om de kom frem til at de ikke trodde lenger så er det vanskelig, om ikke umulig, å fortelle om sitt nye syn på tilværelsen. De vil skåne menighetens medlemmer for ubehag som ville bli resultatet av en slik offentliggjøring og i tillegg ville de selvsagt miste jobbene sine, noe som i dagens situasjon ikke er særlig bra. Og hva vil menigheten tenke om denne personen? Vedkommende har jo hatt en betydelig innflytelse på mange av de troendes liv. 

Det som er interessant er at flere av dem blant annet kom frem til sin ateisme via bøker av de såkalte "nyateistene" (Richard Dawkins, Sam Harris og Christopher Hitchens f.eks.).

Les gjennom studien til Dennett og LaScola og kommenter gjerne her om hva dere synes :)

Les også:
Daniel Dennett-forelesningen ute på nett!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Burde vi klone neandertalere?

Ill.: cosmosmagazine.com

Saken: Snart har vi tilgang til hele det genetiske materialet til neandertalerne. Burde vi klone dem slik at de nok engang kan se dagens lys eller er det uetisk?


Jeg kom over en artikkel i BioEdge om kloning av neandertalere. Om ikke så lenge har vi muligheten til å gjøre nettopp dette og det er visstnok en debatt på gang blant enkelte vitenskapsmenn om vi burde klone våre slektninger. Dette fordi neandertalere muligens kan hjelpe oss i alt fra kampen mot HIV-viruset til genterapi.

Kritikerne er redd for de etiske dimensjonene rundt dette. Hva gjør vi når vi har en lys levende neandertaler som kan snakke? James Noonan mener det er uetisk:

If your experiment succeeds and you generate a Neanderthal who talks, you have violated every ethical rule we have, and if your experiment fails... well. It's a lose-lose.

George Church mener derimot det kan være uetisk ikke å klone:

The Neanderthals' differently shaped brains might give them a different way of thinking that would be useful in problem-solving. They would also expand humanity's genetic diversity, helping protect our genus from future extinction. "Just saying 'no' is not necessarily the safest or most moral path," he says. "It is a very risky decision to do nothing."

Hva tenker dere? Når vi om litt får muligheten til å klone neandertalere, burde vi gjøre det? Det hadde vært spennende å se hva vi kunne lære av det, men er det uetisk?

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 15)

Én av grunnene til at Taner Edis er ateist
er vitenskapelige funn..
Bilde: flascience.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 15: An Ambivalent Nonbelief
av Taner Edis

Edis er ikke begeistret over organisert religion og ser på seg selv som en naturalist ettersom han ikke tror det finnes noe overnaturlig i det hele tatt. Han tror rett og slett at han ikke har anlegg for spiritualitet.

Artikkelforfatteren mener at vitenskap gir oss en meget god grunn til å tvile på overnaturlige påstander. Forskning ved hjelp av den vitenskapelige metode har vist oss at vi lever i "a vast unanthropomorphic universe" som ikke viser noe tegn til at en guddom sitter ved roret. I tillegg har denne forskningen vist oss at vi må "avlære" (unlearn) saker og ting; verden opererer ikke nødvendigvis slik vår intuisjon eller forventninger skulle tilsi. Edis skriver:

Science has not just come down against wood sprites and the evil eye. It has also cast doubt on immortal souls, designing and creating gods, and transcendent surces of meaning. In the present broadly scientific picture of reality, all supernatural agents seem out of place.

Artikkelforfatteren støtter den vitenskapelige metode rett og slett fordi den fungerer best. Han vil heller stole på "double-blind studies" enn å ty til et ouiija-brett for å få svar på et spørsmål. Han kommer også med et viktig poeng; at vitenskapen faktisk kunne ha støttet overnaturlige idéer. I vitenskapens spede begynnelse så mange forskere for seg at vitenskapen ville gi oss svar på hvordan gudens skaperverk fungerte. Man kunne ha funnet noe magisk eller et guddommelig design i naturen, men i stedet har overnaturlige entiteter blitt irrelevante.

Helt til slutt i artikkelen skriver Edis litt om forskning på religion og hvordan den moderne vitenskapen viser peiler mer og mer inn på hjerneforskning for å forstå hvorfor folk er religiøse. Han er selvfølgelig tilhenger av et slikt prosjekt ettersom det er en naturalistisk tilnærmingsmåte til spørsmålene rundt religion og religiøsitet.

Kort om forfatteren (fra boken):

Taner Edis er professor i fysikk ved Truman State University. Han har blant annet skrevet bøkene The Ghost in the Universe: God in Light of Modern Science, og Science and Nonbelief og An Illusion of Harmony: Science and Religion in Islam.

Neste del:

16. Sean M. Carroll: Why Not?

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, tv2,

Ny barnebok: "Gud finns nog inte"

Ill.: bokengudfinnsnoginte.se

Saken: Svenske Patrik Lindenfors har kommet med en ny barnebok som omhandler guder - rettere sagt om det å ikke tro på guder.


Patrik Lindenfors er evolusjonsbiolog ved Stockholms Universitet og har kommet med en bok med tittelen Gud finns nog inte. Så vidt jeg har forstått skal den (om den ikke er det allerede) snart også være tilgjengelig på norsk. (Jeg har søkt på Bokkilden.no, men fant den ikke.) I den anledning har han lansert nettsiden gudfinnsnoginte.se og godprobablydoesntexist.com som et engelskspråklig alternativ.

I følge fritanke.se har det lenge vært savnet en bok for barn og ungdommer som på en enkel måte sammenfatter ikke-religiøse tanker. "Detta vill Patrik Lindenfors råda bot på med sin bok." Boken skal være resonnerende og ikke levere ferdige svar, og passer i følge fritanke.se for alle som noen gang har stilt spørsmålet: "Finnes gud?" Les mer om boken her. Bestill boken her.

Nå er jeg litt reservert når det kommer til barnebøker om religion og religiøsitet. Egentlig burde vel barna slippe å bli indoktrinert av det ene eller andre og heller velge selv når de blir gamle nok til å ta slike avgjørelser. Men nå har det jo seg slik at det nok finnes millioner av boktitler i favør av religion og religiøsitet for hver bok som er kritisk eller tvilende til det samme, så kanskje er det greit at det finnes slike bøker? Jeg er usikker på om jeg ville kjøpt en slik bok til min egen unge (når den eventuelt en dag kommer), men det er uansett bra at bøkene eksisterer :)


Patrik Lindenfors: Gud finns nog inte

Link: http://www.youtube.com/watch?v=QqHKkclU1l4

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Nok et alternativt legemiddel som ikke fungerer

Ill.: healthline.com

Saken: Planten ginkgo biloba hjelper ikke mot demens og Alzheimer som enkelte har hevdet.

Det er kanskje ikke så overraskende, men det har nok engang blitt påvist at et såkalt "alternativt legemiddel" ikke har noen dokumentert effekt. Denne gangen var det en vitenskapelig undersøkelse av planten ginkgo biloba som visstnok skulle ha en effekt på hjernen. Det har seg nemlig slik at de som driver med "alternativ medisin" hevdet at denne planten skulle forbedre hukommelsen og forhindre demens og Alzheimer.

Ginkgo biloba solgte for nesten $100 millioner i 2008 og er på topp ti-listen over de mest populære urtene og botaniske hjelpemidlene som man finner i Nutrition Business Journal.

Les mer hos USAToday.


Les også:
Apotekkjeden Boots bedriver kvakksalveri
I fakkeltog mot vitenskapen

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor ble Jesus korsfestet?

Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m² stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.


Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.

Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon


Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

Les også:
De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009
En vitenskapelig søken etter Jesus


Kilder

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg,

Samfunnsforhold og religiøsitet

En stressende og hektisk hverdag i et samfunn med store sosiale forskjeller
er en mulig grunn til religiøsitet, i følge en ny forskningsrapport.
Foto: adamjcopeland.com

Saken: Det er kanskje ikke så overraskende for enkelte, men nå har man i det minste noe vitenskapelig å vise til; religion ser ut til å komme fra dysfunksjonelle sosiale forhold.

En nylig publisert forskningsrapport (pdf) innen sosiologi ledet av Gregory Paul konkluderer med at religion slett ikke er bra for samfunnet. Religion ser derimot ut til å være en psykologisk mekanisme som aktiveres for å takle ekstrem angst og stress, i følge denne rapporten.

Moral fra gud

Det er ikke sjelden jeg hører fra religiøse mennesker jeg debatterer og diskuterer med at det umulig kan finnes moral uten religion. "Vi har fått moralen fra vår gud!" sier mange. "Uten religion ville samfunnet falt sammen!" sier andre. Ikke-troende prøver da å slå tilbake med å vise til at millioner av mennesker faktisk lever moralske liv sammen med mange mennesker i samfunn verden over.

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

Religion og samfunn

Men nå har det altså kommet en rapport som viser til at bevisene ser ut til å gå i favør av de ikke-troende som hevder at religion ikke nødvendigvis er så bra for samfunnet; religion er muligens et symptom på snarere enn en kur mot et dysfunksjonelt samfunn. Paul har tidligere kommet med en annen studie som viser til at det er en betydelig sammenheng mellom et samfunns religiøsitet og en rekke negative samfunnsfaktorer som for eksempel mord og narkotikamisbruk. Den nye rapporten bygger opp om dette.

Han sammenligner "religiøsiteten til mannen/kvinnen i gata" (popular religiosity) med en skala som allerede finnes som heter "the successful societies scale" eller SSS. Denne skalaen måler slikt som mord, antall innsatte i fengsler, barnedødelighet, lønnsforskjeller osv. Det perfekte eksempelet er USA; landet kommer verst ut på SSS' målinger i den industrielle verden og er i tillegg det mest religiøse blant alle "I-landene". Dette går igjen med alle landene han undersøker og det viser seg at de industrielle landene med en høy prosentandel gudstroende er også de samfunnene som er mest "dysfunksjonelle" om du vil.

Overraskende? Er det tilfeldigheter kanskje? Muligens, men studien ser ut til å vise til at det er sterke krefter i sving her når det kommer til religion. Men hvorfor er det slik? Han prøver å se på om det kan forklares med innvandring, pluralisme, voldelig fortid eller media osv., men konkluderer med at det er religiøsiteten som er den sterkeste faktoren:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-s. 1 og 22 (pdf)

Religion er noe folk kan støtte seg til når ting ikke går så bra i livet, særlig i sammenheng med stress. Paul skriver at religion er "a natural invention of human minds in response to a defective habitat". (s. 28, pdf) I USA har de for eksempel ikke universell helseforsikring og han mener at på grunn av dette og mange andre faktorer som "konkurransesamfunnet" og store lønnsforskjeller, gjør at religiøs tro tilbyr en slags lettelse i den hektiske hverdagen. I de landene som har en godt utbygd velferdsstat ser man samtidig det motsatte; at antall religiøse er mye lavere.

Det er nok mye mer forskning som må til før man kan si ting sikkert, men dette ser ut til å være sterke indikatorer på at et vellykket samfunn (eller det han kaller et "sunt samfunn" [healthy society]) gjør at antall religiøse går ned.

(Sjekk forresten ut Andy Thomsons forelesning "From the Heavens or From Nature: The Origins of Morality"; YouTube eller last ned [Høyreklikk -> "Lagre som..."], for å få en evolusjonspsykologisk begrunnelse for hvor vi mest sannsynlig har fått moral fra.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2,

Å lese informasjonen i DNA

Ill.: puesoccurrences.wordpress.com

Saken: Snart kan du kanskje få lest av all informasjonen i din genetiske kode for 600 kr.


Forskere ved IBM prøver nå å drille små hull helt nede på nanometernivå i mikrobrikker. Hensikten er å prøve å føre DNA-strenger gjennom dem for så å få "lest av" informasjonen som er inne i den genetiske koden.

Man ønsker å lage en DNA-transistor som kan lese det menneskelige DNA enkelt og hurtig, noe som igjen kan føre til store fremskritt innen diagnosesetting og behandling som igjen nok vil gagne vår helse betraktelig. Hvis de lykkes med dette prosjektet kan man redusere betraktelig kostnadene ved å lese av ens personlige genetiske kode. The Human Genome Project brukte 3 milliarder dollar for å få til dette, mens den nye metoden kan ligge på mellom 100 og 1.000 dollar.

Dette betyr at man for så lite som 600 kr i fremtiden kan få et visuelt bilde og god oversikt over sitt eget DNA. Dette gjør at leger lett kan identifisere hvem som vil ha størst fordel med en spesifikk medisin og man kan også forhindre uønskede reaksjoner fra kroppen grunnet allergier, sykdommer o.l. Spennende nyheter fra IBM altså!

Og tenk hva dette kan gjøre for politietterforskningen når man har med DNA-bevis å gjøre!

To YouTube Videoer om dette:





Link: http://www.youtube.com/watch?v=pKi30ai35mU







Link: http://www.youtube.com/watch?v=wvclP3GySUY


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor har noen mennesker blitt hvite?

Forskere er usikre på hvorfor noen mennesker har blitt hvite.
Foto: impactlab.com

Saken: Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor enkelte menneskegrupper har blitt hvite, men det finnes en del idéer. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet i Oslo har sett på de ulike vinklingene på saken.


Menneskearten kommer i mange ulike hudfarger, alt fra kritthvitt til bekmørkt, fra gult til rødt. Forskerne har ikke kunnet enes om én enkel faktor som har ført til at noen mennesker har blitt hvite, men det florerer med idéer rundt om i fagmiljøet. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet har sett nærmere på dette temaet.


D-vitamin


Den sterkeste hypotesen er den som omhandler D-vitamin. Ettersom menneskene emigrerte ut av Afrika og i alle retninger, så ble det slik at de som reiste til Europa fikk mindre sol og dermed mindre D-vitamin. Dette vitaminet spiller en viktig rolle i benveksten og kroppens naturlige motstand mot enkelte sykdommer. Lysere hud kan motta mer D-vitamin enn mørk hud og naturlig utvalg favoriserte så de med lysest hud jo lenger nord man reiste.

Dette har vært den forklaringen flest forskere har støttet seg opp om, men det finnes flere andre forklaringsmodeller.


Seksuell seleksjon


I tillegg til naturlig utvalg, hvor den organismen som er best tilpasset sitt miljø lever lengst og får spredd flest gener, har vi den seksuelle utvelgelsen (eller seksuell selekson) hvor valg av sexpartner bestemmer den videre utviklingen av en art. Man ser for seg at kanskje mennene valgte de lyse kvinnene fremfor de mørke siden lysere hud kunne være "et tegn på ungdommelighet og fruktbarhet." Det er derimot vanskelig å teste denne hypotesen.


Kulde


En annen interessant observasjon er at de med mørk hud har lettere for å få forfrysning enn de med lys hud fordi mørk hud gir fra seg mer varme. I et kaldere klima kan evolusjon ha favorisert de med lysest hud siden de tålte mer kulde. Men det er heller ikke nok bevis for at dette kan ha bidratt nok til at populasjonen i f.eks. Europa fikk lysere hud.


Dyrket mark


En fjerde mulighet er en variant av den første. For rundt 10.000 år siden begynte med menneskene med jordbruk. Det gjorde at kostholdet ble mindre rikt på D-vitamin. I de områdene hvor man baserte kostholdet nesten utelukkende på jordbruk kunne dette kanskje føre til hvitere hud ettersom man ble mer avhengig av denne vitamintypen fra solen for å unngå sykdommer.

Hovedproblemet med denne hypotesen er at vi begynte med jordbruk ganske nylig og det settes spørsmålstegn ved om en slik prosess kunne ha skjedd så fort.


D-vitamin


Det ser ut til at det er D-vitaminet som er hovedfaktoren her og at det i tillegg var mange andre faktorer som spilte inn. Som Asta Juzeniene sier til LiveScience.com:

In our opinion the vitamin D hypothesis is one of the most likely hypotheses responsible for skin lightening, although there still is no consensus about it. (...) [H]ighly pigmented people will need to stay in the sun around 6 times longer than light people in order to synthesize the same amount of vitamin D.

Les mer hos LiveScience.com.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Ny metode kan gi oss fargen på fossile fjær

Forskere har nå funnet en måte å sjekke fargen på
utdødde fuglearters fjær.

Photo: cosmosmagazine.com

Saken: Et team av forskere har nå funnet fargeproduserende molekyler i et 47 millioner år gammelt fossil av fjær.


Paleontologer som har studert utdødde fuglearter har måttet gjette seg frem til fargene disse artene hadde på fjærene. Man har funnet fossiler av fjær, men de har aldri hatt noen tegn på hvilke farger fjærene opprinnelig hadde. Forskere har nå funnet fargeproduserende molekyler i et fjærfossil som er 47 millioner år gammelt.

Melanosomer

Det er ved hjelp av små "pølseformede blekksekker", kalt melanosomer, som gir farge til fuglenes fjær man har funnet ut av dette. For når forskerne så nærmere etter på de fossile fjærene de fant, var det spor av disse melanosomene. Jakob Vinther ved Yale University, som er med i forskerteamet som studerer dette, forteller:

When I zoomed in on the fossils, it was nothing but these little
sausages.

Forskerne håper på å bruke denne og lignende metoder for å finne ut av fargene på andre forhistoriske dyr og ikke bare fugler.

Les mer om dette hos The New York Times.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Et bilde av et molekyl

Dette er et bilde av et molekyl.
Foto: BBC

Saken: Et detaljert bilde av de kjemiske strukturene i et molekyl er for første gang blitt tatt bilde av.


Spennende ting foregår på et av "de minste" forskningsnivåene. For første gang i historien har man nå klart å ta bilde av de kjemiske bindingene i et molekyl, melder BBC. IBM-forskerne publiserte funnet sitt i tidsskriftet Science. Dette er samme gruppe forskere som i juni kunne fortelle at de hadde klart å måle spenningen i ett enkelt atom. Ved hjelp av et AFM-mikroskop (Atomic Force Microscope) har gruppen fra IBM Research Zurich klarte altså forskerne nå også å få et bilde av bindingene i et helt molekyl.

Les mer hos BBC og IBM. (IBM-siden har til og med en video.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Et stort skritt for menneskeheten

Jorden sett fra Månen.
Ill.: nasa.gov

Saken: I dag, 20. juli 2009, er det nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine bein på Månen, som de første menneskene i historien.


Månen har fascinert meg siden jeg var en veldig liten gutt. Da jeg var veldig liten "måtte" jeg se den før jeg la meg. Ikke vet jeg hvorfor det var slik, men interessen for verdensrommet og romfart var der definitivt og har fulgt meg helt til den dag i dag i en alder av 26 år. Jeg var så heldig å se Edwin "Buzz" Aldrin, menneske nr. to på Månen, i levende live i 2007 da han besøkte Astrofestivalen ved Universitetet i Oslo. Det var utrolig spennende å høre han fortelle om sine opplevelser fra måneferden.


Apollo-programmet


Neil Armstrong satte sine ben på månen 20. juli 1969 (norsk tid: 21. juli klokken 03:56) og forandret alt. Det var månelandingsfartøyet "Eagle" på Apollo 11 som landet på vår måne denne dagen. Jeg husker veldig godt da Apollo 13-filmen kom hvor Tom Hanks hadde hovedrollen. Jeg kjøpte CD-en som kom ut i etterkant av filmen som hadde lydklipp fra filmen i tillegg til musikken. Der var det et spor som hadde lyden fra TV-sendingen hvor de sendte månelandingen direkte. Jeg fikk frysninger hver eneste gang jeg hørte på det lydklippet hvor Neil Armstrong, første menneske på månen, sa de berømte ordene:

It's one small step for a man, one giant leap for mankind.

(En god tv-serie/dokumentar som omhandler Apollo-programmet og romkappløpet generelt er From the Earth to the Moon. En meget bra produksjon hvor blant annet Tom Hanks er involvert.)

Astronautene blir ønsket velkommen etter en vellykket måneferd.
Ill.: nasa.gov

Viktig


Mange vil spørre seg om de milliardene som ble brukt på dette romfartsprogrammet var "verdt det" med tanke på all fattigdommen og elendigheten i verden. Jeg skal innrømme at dette er et godt poeng, men romforskning og romfart er viktig på så mange forskjellige nivåer at penger burde egentlig ikke være noen hindring.

For det første er det viktig for vitenskapen. Romforsknings- og romfartsprogrammene er noen av de største fredelige vitenskapelige satsingene som finnes. For vi lærer mye teknikk og vitenskap av å krige (det er faktisk via kriging vi hadde mest teknologisk og også noe vitenskapelig fremgang tidligere). Denne fredelige måten å forske og utvikle teknologien på, dog i dette eksakte tilfellet med Apollo-programmet styrt av politiske mål om å være bedre enn Sovjet, burde omfavnes av oss alle.

For det andre er det viktig for mennesket å få vitenskapelige svar på spørsmål vi sitter inne med. Vitenskapen er den beste mekanismen vi har for å få tak i så objektiv kunnskap som overhode mulig. Forskning generelt er derfor utrolig viktig og å bruke penger på dette er derfor også viktig. For å finne ut hvem vi er og hvor vi kommer fra, hvordan alt henger sammen og hva som skal og kan skje videre, så er romforskningen utrolig viktig.

For det tredje må vi tenke på menneskehetens overlevelse i et stort perspektiv. Denne kloden er ikke stor nok for uendelig mange mennesker og den er ikke her til evig tid - det er heller ikke solsystemet vårt. Og før alt "dør ut" kommer vi nok også til å oppleve flere store naturkatastrofer fra verdensrommet, som for eksempel kometer og meteorer/asteroider. Derfor er det viktig å a) drive med romforskning for å finne ut hvor reell trusselen er i nærmeste fremtid og b) drive med romfart slik at vi til slutt kan finne gode løsninger på hvordan vi kan bevege oss bort fra Jorden den dagen det blir nødvendig. Som Stephen Hawking sa til New Scientist i april i fjor:

If the human race is to continue for another million years, we will have to boldly go where no one has gone before.

Sist men ikke minst er det viktig å påpeke at hvis det er et sted vi burde kutte pengebruken i første omgang for å omdirigere penger til hjelp til de fattige her i verden, så er det i hvert fall ikke forskningen og romfart det første stedet man burde begynne. Verdens militærbudsjetter ligger på 1.100 trillioner amerikanske dollar i året, i følge globalsecurity.org. Dette er penger som ikke går til noe annet enn å pønske ut måter å drepe mennesker på, eller holde status quo i maktblansen, osv. NASAs årlige budsjett ligger nå på rundt 17 trillioner amerikanske dollar og dette er penger til et godt formål i motsetning til det militære. (Nå bruker selvsagt det militære å bruke mye penger på forskning som også får gode sivile fordeler i ettertid, men hensikten med det meste av forskningen militæret har bruk for er selvfølgelig ikke god.)


Astronomiens år


I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far. I tillegg er det altså i år 40 år siden mennesket for første gang gikk på et annet himmellegeme.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.


Veien videre


Jeg skulle ønske jeg var i live da Neil Armstrong gikk på Jordens eneste naturlige satellitt. Jeg kunne gitt alt jeg eide for å være der i det øyeblikket og fange den atmosfæren som måtte vært til stede rundt om i verden da dette pågikk. I min levetid håper jeg derimot at jeg kan oppleve første menneske på Mars og kanskje på en asteroide. Det hadde vært utrolig.

. . . . . . . . . . .

"For gode" koblinger i hjernen årsak til falske minner

Ikke vær redd, det er ikke demoner eller djevler som tuller med hodet ditt
når du opplever å ha falske minner.
Som alt annet ser også dette ut til å ha en naturlig forklaring.
Ill.: skeptic.com

Saken: Flere mener å huske ting de umulig kan ha opplevd. Forskere kan omsider ha funnet ut hva grunnen til dette er.


Folk husker enten den samme hendelsen på ulik måte eller "husker" hendelser de umulig kan ha opplevd. Lluis Fuentemilla og kollegene ved Universitetet i Barcelona, Spania, mener de har funnet en mulig årsak til dette.


"Lokkeord"


De hadde 48 studenter til rådighet da de utførte undersøkelsen, som gikk ut på å lese lister med forskjellige ord som var relatert til hverandre. I hver liste var det et manglende "lokkeord". I listen med ord som "sete", "sofa", "bord" og "krakk" var det "stol" som var lokkeordet. Mens studentene skrev ned de ordene de husket fra listen scannet forskerne hjernene til forsøkspersonene samtidig som de registrerte hvilke studenter som skrev ned lokkeordene. Det de fant ut var at de som husket flest lokkeord hadde en høyere kvalitet på koblingene mellom nevronene, også kjent som aksonene, i et område av hjernestammen.



Les mer hos New Scientist.