torsdag 31. desember 2009

Ukens sitat (2009, uke 53)





...the absence of God and the supernatural simply highlights the presence of nature. For the naturalist, nature is all there is, and therefore it's enough.
-Thomas W. Clark





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


mandag 28. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)




Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.

Foto: pearsonhighered.com




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer


Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:


I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.



Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:


A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).



Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:


Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.



Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)


Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".


Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg,

lørdag 26. desember 2009

Religion og kjærlighet

Det er en mulig kobling mellom kjærlighet og religion.
Ill.:
thesituationist.wordpress.com



Saken: Er det en kobling mellom religion og kjærlighet? En ny studie argumenterer for dette.


I følge en ny studie ved Arizona State University i USA er det en sammenheng mellom religiøsitet og forholdene på "kjærlighetens marked". Yexin Jessica Li ved universitetet sier følgende:


While we don't doubt there are many reasons people are religious, our current findings suggest that people do vary in religiosity depending on the perceived mating market.


Studien viser at folk ser ut til å være mer enig med utsagn som "Jeg tror på Gud" og "Det er bra hvis religion tar en større del av folks liv" hvis en ser på bilder av attraktive medlemmer av ens eget kjønn.

Det ser altså ut til at når en er konfrontert med rivaler på "kjærlighetens marked" så blir man
mer religiøs. Kan det være at man "faker" å være religiøs for å tiltrekke seg en make? Nå må man jo huske på at dette er en studie utført i USA. I det landet er det meget sosialt akseptert å være religiøs så det er ikke sikkert man hadde fått det samme resultatet i for eksempel Norge. Og det var bare 269 forsøkspersoner med i studien, noe som jeg vil mene ikke nødvendigvis er nok. Det er uansett interessant.

Les mer hos TimesOnline.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

torsdag 24. desember 2009

En ateist feirer jul




Saken: Mange spør seg om ateister også feirer jul, om de i det hele tatt kan eller bør gjøre det, og i så fall hvorfor de tar del i denne feiringen hvis de ikke er religiøse.


Vintersolverv



I lange tider var vinteren en utfordring for menneskene som levde på de nordlige breddegrader. Man måtte som regel klare seg med veldig lite, helst det man hadde spart på fra sommeren av, i tillegg til diverse jakt og fiske. Etter hvert fant man ut at sola "snudde" på omtrent samme tid hvert år og at dagene stadig ble lengre. Det gikk dermed mot sommer. Det vokste etter hvert frem i de aller fleste kulturer en feiring av begivenheten man i dag kaller vintersolverv. Død og (gjen)fødsel ble raskt assosiert med hendelsen.

Religiøse ritualer knyttet til vintersolverv har lange tradisjoner. Den egyptiske mytologien koblet for eksempel
Osiris til denne hendelsen og grekerne feiret at Dinysos ble gjenfødt når solen "snudde". Romerne feiret noe de kalte Saturnalia fra 17.-23. desember som ble assosiert med nettopp vintersolverv. Julius Cæsar bestemte at 25. desember skulle være den offisielle datoen for vintersolverv. Det var riktignok etter den julianske kalenderen.

I dag bruker vi
den gregorianske kalenderen og da lander vintersolverv på enten 21. eller 22. desember, men i slike kalendertransformasjoner følger ikke alltid feiringen etter. Man knyttet 25. desember til en stor feiring og man fortsatte å bruke denne dagen selv om man benyttet en ny kalender. Slik er det med mange andre feiringer også, blant annet Santa Lucia som også er begrunnet i den julianske kalenderen.


Vår kulturelle tradisjon



Etter hvert som Romerrikets offisielle religion ble kristendom gjorde de kristne lederne alt de kunne for å gi alle de hedenske festivalene, markeringene og feiringene i Europa en kristen forankring. Vår egen vinterfeiring, jul, ble også etter hvert koblet til kristendommen og da Jesu fødsel, her i landet skjedde transformasjonen mest sannsynlig rundt den tiden Norge ble kristnet (for ca tusen år siden). Frem til i dag har vi dermed feiret Jesu fødsel i jula.

Så til det blogginnlegget egentlig handler om: "Hvordan kan en ateist feire jul? Man tror da ikke på Jesus!" Ulike versjoner av dette utsagnet har jeg faktisk fått slengt mot meg flere ganger.


Det enkle svaret er som Richard Dawkins sa i et intervju en gang (husker ikke hvilket): "I can celebrate every dopey festival I want." Eller noe sånt. Hvis jeg vil feire jul så kan jeg jo selvfølgelig gjøre som jeg vil. Jeg er oppvokst i en vestlig kultur med en lang kristen tradisjon. Derfor er det mange ting vi i Vesten gjør som er koblet opp mot en kultur som har en religiøs tradisjon vi ikke nødvendigvis automatisk godtar alle deler av.

Tradisjonen med å gi hverandre gaver, å tilbringe tid sammen med sine kjære venner og/eller familie og spise god mat... alt dette er utrolig flott! De aller fleste av oss gjør dette uansett hva vi egentlig tror på. Vi synes det er en flott tradisjon og bringer den videre fordi det gjør oss glad, ikke fordi vi absolutt må huske på at Jesus (eller Osiris) ble født. (Nå ble jo Jesus mest sannsynlig aldri født denne datoen hvis han i det hele tatt eksisterte, men det er en annen sak.)

Jeg går til og med i kirka på julaften (kom nettopp derfra nå). Det er det mange som stusser på. "Du er jo ateist! Hva har du i kirka å gjøre?" Hehe... Vel, hovedgrunnen er at jeg har gjort det siden jeg var lite gutt og det gir meg faktisk en følelse av julestemning å høre de fine sangene i den settingen. Fortellingen om Jesus som blir født inn i en turbulent verden er også en fin historie. For meg er det egentlig som et eventyr, men det er et fint eventyr.


Mennesket og ritualer



Mennesker er glade i ritualer og rutiner. Vi liker å ha noe å gjøre av og til som vi ikke gjør hver eneste dag. Vel, kanskje ikke alle, men de fleste (tydeligvis). I sammenheng med julefeiringen gjør vi en mengde ting vi ikke gjør i hverdagen (kjøpe gaver, pynte trær, gå i kirka, pynte seg, være sammen med familie man ikke ser som ofte, etc.) og det er "et anker" som man liker å repetere. Hvert år er annerledes enn de forrige, da er det greit å ha en tradisjon - noe som er tilnærmet likt. Det tror jeg de aller fleste kan si seg enig i, uansett religiøsitet eller ikke-religiøsitet.

For meg er det en del av julaften å være med på gudstjeneste. Det gjør at jeg blant annet har blitt kalt en hykler. Jeg kan godt innrømme at det virker hyklersk å være en ateist i kirka på julaften. Men vi er alle mennesker formet av en kultur og en tradisjon. Vi oppstår ikke i et vakuum. Så lenge man er klar over hvorfor man gjør det man gjør (jeg går for eksempel i kirka fordi det gir meg en følelse av at jula er i gang - ikke fordi jeg nødvendigvis tror på det som blir sagt der), er man nødvendigvis da en hykler?

Da er ribba og pinnekjøttet klart. Jeg vil med dette ønske alle en riktig god jul :)


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, tv2, tv2,

onsdag 23. desember 2009

Hvorfor ble Jesus korsfestet?


Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.


For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (
Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m2 stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.



Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.


Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon



Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tv2, vg,

Ukens sitat (2009, uke 52)





After sleeping through a hundred million centuries we have finally opened our eyes on a sumptuous planet, sparkling with color, bountiful with life. Within decades we must close our eyes again.
Isn’t it a noble, an enlightened way of spending our brief time in the sun, to work at understanding the universe and how we have come to wake up in it?

This is how I answer when I am asked — as I am surprisingly often — why I bother to get up in the mornings.
-Richard Dawkins





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


Universet på 6 minutter



Video link: http://www.youtube.com/watch?v=17jymDn0W6U


Saken: Her har dere en flott videosekvens på litt over seks minutter som kjapt viser en modell av universet bygget på de observasjonene astronomer har gjort. Den setter tingene litt i perspektiv og anbefales på det sterkeste :)


Og i følge Bad Astronomy-bloggen kan man laste ned atlaset til The American Museum of Natural History (som denne videoen er bygget på), og på den måten "bevege seg rundt" i universet på egenhånd! Tror jeg skal teste det ut.


Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue
2009 - Vitenskapens år?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

tirsdag 22. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 10)



Essayforfatteren ser ikke på virkeligheten som
delt i to "verdener" - en naturlig og en overnaturlig.
Ill.: thesecondeclectic.blogspot.com



Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 10: Too Good to Be True, Too Obscure to Explain: The Cognitive Shortcomings of Belief in God
av Thomas W. Clark


Clark er ikke "bare" ateist, han er også naturalist. Det vil si at han ikke ser på virkeligheten som delt opp i "det naturlige" og "det overnaturlige". Alt er en del av den naturlige verden. Som han skriver i innledningen:


Disbelief in God, therefore, is a corollary of the rationally defensible claim that nature is all there is, the basis for the worldview known as naturalism.



Så egentlig kunne vi ha endt blogginnlegget der, for det forklarer egentlig hvorfor Clark er ateist. Det er en naturlig følge av at han er naturalist. Men jeg skal selvfølgelig skrive mer ;)

Clark skriver at naturalistene søker ting vi kan tro på men som samtidig er en tro vi kan stole . Den er forankret i det observerbare og det vitenskapelige. "The naturalist wants not to be deceived," skriver han på side 58, og fortsetter; "not to make errors of logic or method or assumptions when understanding the world." Vitenskapen, mener Clark, er den beste måten å oppnå dette han beskriver som "reliable explanations".

Det er også viktig for essayforfatteren å påpeke at naturalister er klar over at de kan ta feil og at når ny kunnskap kommer inn så er de villige til å skifte på sine standpunkt. Med andre ord; det er ingen skam å ta feil.

Når det kommer til "det overnaturlige" derimot er det ikke mye "kunnskap" man kan stole på: "The supernatural, after all, is just that which cannot find a place in an empirically well-supported theory. If it did, it would cease to be supernatural (...)." Så hvis man er ute etter kunnskap eller forklaringer man kan stole på, så er det ikke mye å hente hos "det overnaturlige" i følge Clark: Den abrahamske gud er en unexplained explainer.

Det er viktig for essayforfatteren at vi i vår søken etter objektivitet skiller mellom hvordan vi skulle ønske ting skal være og hvordan de faktisk er. Han mener at gudstro viser til førstnevnte, altså ønsketenkning. Siden vitenskapen ofte peker i en retning av ting de aller fleste mennesker ikke ser ut til å like (ikke noe bevis for noen guder, en himmel, sjelen eller udødelighet) så ser det ut til at den ikke representerer vår ønsketenkning angående tingenes tilstand. Gudstro ser derimot ut til å spesialisere seg i å "forsvare våre søteste drømmer" som han skriver på s. 62. Og teologi er ikke annet enn en apologi i favør av en ønsket konklusjon; at guden eksisterer.

Jeg avslutter med et sitat fra essayforfatteren (s. 60):


...naturalists are happy to admit that in some cases - many cases actually, including the origins of existence itself - we don't understand what's going on. Far better an honest admission of naturalistic unknowing than a premature claim to knowledge that invokes the supernatural. Belief in God, a cognitive cul-de-sac, is ruled out by the naturalist's desire for explanatory transparency, a transparency exemplified by science.



Jeg begynner å lure på om ikke jeg også er en naturalist :p


Kort om forfatteren (fra boken):

Thomas W. Clark leder The Center for Naturalism og er forfatter av Encountering Naturalism: A Worldview and Its Uses.




Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tv2, tv2, tv2, vg, vg, tv2, tv2, vl, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg, tv2, vg, vg,

søndag 20. desember 2009

Kunsten å se sammenhenger


Glad i bowling?
Pass deg, du kan bli drapsmann.
Foto: collegebowling.tripod.com


Saken: Det er fint å ha noe(n) å skylde på når noen begår en negativ handling. Men av og til kan vår søken etter sammenhenger gå litt for langt.


Menneskehjernen søker alltid etter sammenhenger, mønstre og årsaker. Dette er nedfelt i vår hjerne etter millioner av år med evolusjon. Dessverre kan denne funksjonen i enkelte tilfeller ta litt av, som for eksempel i dagens artikkel på VG Nett om saken rundt drapet på Lars Erik Flem Andersen.

Det viser seg nemlig at drapsmannen holdt på med dataspill samme dag som han bestemte seg for å drepe et annet menneske. VG Nett skriver:


Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.



Jeg synes dette er å gå for langt. Folk bedriver da aktiviteter hele tiden og selv om drapsmannen tydeligvis hadde en enorm interesse for World of Warcraft så er det millioner av mennesker som spiller dette daglig uten at det ser ut til å føre til nedslakting av mennesker i hopetall.

Det er altfor enkelt å hoppe til konklusjonen om at: "Ok, vedkommende gjorde dette denne dagen, og han gjorde denne andre tingen samme dagen, derfor er de to koblet sammen." De som sto for skolemassakren i Columbine dro på bowling samme dag som de drepte flere av sine skolekamerater. Kanskje vi bør diskutere en mulig sammenheng mellom bowling og drap?

Nei, dette blir for dumt. Det finnes nok en årsak til at drapsmannen i Andersen-saken gjorde det han gjorde. Det kan være psykologiske eller nevrologiske årsaker. Kanskje gjorde Andersen noe mot drapsmannen også for alt vi vet. I det hele tatt å ta opp World of Warcraft-spillingen virker for meg noe søkt, men det er ikke første gangen vi ser et slikt forsøk på å finne sammenhenger som egentlig ikke er der, og det blir vel heller ikke den siste.

Jeg kverker folk on-line på Halo 3XBOX Live hele tiden, men det får meg ikke til å ha lyst til å faktisk ta livet av et levende menneske. Snarere tvert imot. Jeg er egentlig motstander av skytevåpen for "mannen i gata". Jeg har derimot kollidert med en annen persons bil etter å ha spilt Halo en gang. Kanskje er det en sammenheng...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, vg,

lørdag 19. desember 2009

Ukens sitat (2009, uke 51)





Den som ikke er med meg, er mot meg.
-Jesus (Matt 12:30)





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


fredag 18. desember 2009

Radiointervju med Russell Blackford 2



Russell Blackford
Foto: pointofinquiry.org


Saken: Russell Blackford har nok engang vært i et radiointervju for å snakke om ateisme og boken
50 Voices of Disbelief.


Som nevnt tidligere holder jeg på med en bloggserie med navnet Hvorfor tror du ikke på en gud? som er basert på boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russell Blackford og Udo Schüklenk. Blackford var nylig hos D.J. Grothe som er vert i radioprogrammet Point of Inquiry som har mange spennende program om religioner, religiøsitet, politikk og vitenskap. Nå har han vært hos ABC Radio National for å snakke om "the disbelievers":


Almost 70 per cent of Australians claim to have some kind of religious affiliation - many fewer are regular church goers.

In our final talk back of the year we hear from 'the disbelievers' - the people who don't believe in a single, monotheistic, all powerful god.

What was it that influenced them not to believe in god? Was it a single event or a series of implausibilities and absurdities? And how do disbelievers create meaning in their lives without god in their lives?



Radioprogrammet kan lastes ned (helt lovlig) her.
(Høyreklikk -> "Lagre som...")


Les også: Radiointervju med Russell Blackford

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

torsdag 17. desember 2009

Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue


Et skjermbilde fra SETI@Home i aksjon
(vises som regel bare i skjermsparermodus).
Ill.: setileague.org


Saken: Alle kan med sin hjemme-PC være med på å hjelpe vitenskapen. Et enkelt program bruker datamaskinen din til å analysere vitenskapelige data når du selv ikke bruker PCen aktivt.


Jeg har i mange år brukt applikasjonen
SETI@Home. SETI står for Search for Extraterrestrial Intelligence og prosjektet har som mål å fange opp signaler fra andre potensielle intelligente sivilisasjoner rundt om i universet. Antennene til SETI og deres partnere mottar en del data som må analyseres, men analysering av så mye data krever mye av datamaskinene som brukes i prosjektet.

Derfor lanserte de applikasjonen SETI@Home i 1999. Tanken var at mange hjemme-PCer koblet sammen via Internett ville fungere som en virtuell supercomputer. I løpet av de ti årene som har gått har bruken av denne applikasjonen eksplodert og SETI ser på den som en suksess.

Alt foregår automatisk. Din utgave av SETI@Home mottar en datapakke som den skal analysere. Etter at den er ferdig med å analysere den sier den fra til serveren og sender informasjon tilbake dit. Du trenger ikke å være redd for at den skal bruke opp alt minnet ditt for den tar for det første veldig liten plass og kjører bare når du ikke er aktiv på maskinen. Men man kan også velge at den skal kjøre hele tiden, hvis datamaskinen har kapasitet til det (noe de fleste i dag har).


Den siste tiden så har SETI@Home slått seg sammen med mange andre typer applikasjoner bygget på det samme prinsippet og kjører nå via et program som heter BOINC. (Jeg tror det har vært slik et par år nå.) Det fine med BOINC er at nå kan man velge mange forskjellige prosjekt man vil hjelpe. Jeg er for eksempel nå i tillegg til SETI-prosjektet også medlem av Cosmology@Home som skal prøve å utforme en perfekt modell av universet, Docking@Home som jobber med å forbedre medisiner, Einstein@Home som blant annet leter etter pulsarer, og også MilkyWay@Home som prøver å lage en 3D-modell av vår egen galakse.

Følger du installasjonsforklaringen på denne siden
vil du få BOINC-programmet på datamaskinen din. Dermed kan du velge og vrake mellom flere titalls prosjekter du kan hjelpe til med. Man vet aldri, kanskje er det en datapakke fra din datamaskin som er utslagsgivende for et vitenskapelig gjennombrudd?

Selv om min PC bare er som en dråpe i havet i det store systemet får jeg likevel følelsen av at jeg bidrar. Jeg håper så mange som mulig kan gjøre det samme!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 16. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 9)




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 9: What I Believe
av Graham Oppy


Forfatteren av dette essayet begynner med å liste opp en del "egenskaper" ved universet, som for eksempel hva som "skjer" og eksisterer her: Årsaker, fysiske kvantiteter, bevegelse, energi, masse, spenning, tid, rom osv. er en del av universet. Objekter som enten selv påvirker eller som blir påvirket av andre elementer (objekter, energi osv.) har helt og holdent en fysisk forfatning. Alle disse har også et tidsmessig og romlig forhold. De har alle sitt eget unike tidsmessige og romlige "tilholdssted".

Oppy fortsetter så med å skrive at hvis det finnes en allvitende, allmektig og fullkomment god gud som styrer universet vårt, så må vedkommende eksistere innen dette universet og okkupere et sted i her. Videre kan man slutte at hvis Einsteins relativitetsteori bare er noenlunde sann så kan det ikke eksistere et allvitende eller allmektig vesen i vårt univers, ettersom ingenting kan reise raskere enn lysets hastighet.

Han referer også til nevrologisk forskning, kognitiv psykologi og studier innen språk, sosialpsykologi og kunstig intelligens. Han skriver at det er ingenting innen denne "science of the mind" som er i konflikt med påstanden om at alle mentale tilstander, inkludert bevisstheten, utelukkende har en fysisk forfatning. Det samme går for alle "aktører" (agents), og ut fra det vitenskapen i dag kan fortelle oss så finnes det i følge Oppy ingen grunn til å benekte at universet helt og holdent har en fysisk forfatning. (Dvs. at det ikke er noen grunn til å tro at det er noe "overnaturlig" eller "metafysisk" i tillegg til det fysiske.)

Flere teister liker å komme med argumentet om at "alt som skjer må ha en årsak, og universet ble til og eksisterer, derfor er det en grunn til at universet eksisterer." Essayforfatteren hevder derimot at universet ut fra hans tankegang umulig kan ha hatt en årsak, ettersom årsaker skje innen et fysisk univers ut fra det vi vet i dag. Og siden tid og rom ikke eksisterte "før" Big Bang så har altså universet ingen "årsak" slik vi kjenner det. Intelligent design (ID) er dermed ikke forenlig med det vi vet om universet, mener han, akkurat som den ikke er forenlig med det vi vet om biologi.

Til slutt presiserer han at det å være klar over et "meningsløst univers" ikke automatisk fører til at man ser på livet som meningsløst. I tillegg vektlegger han at selv om folk føler at det eksisterer noe overnaturlig så er ikke det noe bevis for at det overnaturlige faktisk eksisterer. Alt dette kan forklares uten å ty til overnaturlige forklaringer.

Han minner oss også om at menneskenes rasjonalitet er feilbarlig og at vi alle kan "falle for" rasjonaliteter som ikke nødvendigvis er forsvarbare. Vi er også flinke til å bygge på disse antagelsene og utvikle omfattende teorier på et totalt feil grunnlag. Refleksjon rundt dette mener Oppy er viktig.

Dette essayet var veldig komplisert skrevet og det er tydelig at det er en filosof som står bak det. Han har nummerert "argumentene" i løpet av essayet, slik at hvert avsnitt har sitt nummer. Og så referer han til de ulike tallene utover i essayet hvis han viser tilbake på noe. Det var tungt å lese, men vel verdt det :)


Kort om forfatteren (fra boken):

Oppy er professor i filosofi ved Monash University og har blant annet nettopp fullført en studie om teisme og ateisme med tittelen Arguing About Gods.


Neste del:

10. Thomas W. Clark: Too Good to Be True, Too Obscure to Explain: The Cognitive Shortcomings of Belief in God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, tv2, tv2, vg, tv2,

lørdag 12. desember 2009

Ukens sitat (2009, uke 50)





Hvorfor plantet du begjæret i mitt hjerte og sa:
'Tilfredsstiller du det, dør du.'
Det er jo som å be meg om å vende begeret når det er fullt,
uten å spille vinen.

-Omar Khayyám





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


torsdag 10. desember 2009

De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009

Saken: TimesOnline har samlet ti Jesus-observasjoner (manifestasjoner av Jesus-lignende karakter) fra 2009.


1. "Brennmerke-Jesus"

The Washington Post, November:
En kvinne fra Massachusetts fant et bilde av Jesus på strykejernet sitt.



2. "Fett-Jesus"

The Sun, Juli:
En mann ble forskrekket da han så Jesus i en bakebolle.



3. "Kitkat Jesus"

The Metro, April:
En sjokoladespiser "fant Jesus" i sjokoladen sin.





4. "Marmite-Jesus"

BBC News, Mai:
En kvinne mener Jesus var å finne under lokket på Marmite-glasset hennes.




5. "Cheesus"

En cheetos hadde form som Jesus i følge en familie i Texas.







6. "Blad-Jesus"

The Metro West Daily News, April:
Jesus viser seg også i naturen ser det ut til.




7. "Dodør-Jesus"

The Sun, Oktober:
Jesus ser deg overalt, til og med hvis du må på do på IKEA.



8. "Jesus på Mars"

The Telegraph, September:
Jeg ser det ikke, men mange mener de ser Jesus på dette Mars-bildet.




9. "Toalettsete-Jesus"

En kvinne i Las Vegas "oppdaget" Jesus på toalettskåla. Dette er uten tvil min favoritt.






10. "Jesus på fabrikkveggen"

The Telegraph, September:
En ukarinsk fabrikk har tilsynelatende blitt inspisert av ingen ringere enn Jesus selv. Ingen vet om han likte det han så.



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 9. desember 2009

Samfunnsforhold og religiøsitet



En stressende og hektisk hverdag i et samfunn med store sosiale forskjeller
er en mulig grunn til religiøsitet, i følge en ny forskningsrapport.
Foto: adamjcopeland.com


Saken: Det er kanskje ikke så overraskende for enkelte, men nå har man i det minste noe vitenskapelig å vise til; religion ser ut til å komme fra dysfunksjonelle sosiale forhold.


En nylig publisert forskningsrapport (pdf) innen sosiologi ledet av Gregory Paul konkluderer med at religion slett ikke er bra for samfunnet. Religion ser derimot ut til å være en psykologisk mekanisme som aktiveres for å takle ekstrem angst og stress, i følge denne rapporten.


Moral fra gud


Det er ikke sjelden jeg hører fra religiøse mennesker jeg debatterer og diskuterer med at det umulig kan finnes moral uten religion. "Vi har fått moralen fra vår gud!" sier mange. "Uten religion ville samfunnet falt sammen!" sier andre. Ikke-troende prøver da å slå tilbake med å vise til at millioner av mennesker faktisk lever moralske liv sammen med mange mennesker i samfunn verden over.


Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion


Religion og samfunn


Men nå har det altså kommet en rapport som viser til at bevisene ser ut til å gå i favør av de ikke-troende som hevder at religion ikke nødvendigvis er så bra for samfunnet; religion er muligens et symptom på snarere enn en kur mot et dysfunksjonelt samfunn. Paul har tidligere kommet med en annen studie som viser til at det er en betydelig sammenheng mellom et samfunns religiøsitet og en rekke negative samfunnsfaktorer som for eksempel mord og narkotikamisbruk. Den nye rapporten bygger opp om dette.

Han sammenligner "religiøsiteten til mannen/kvinnen i gata" (popular religiosity) med en skala som allerede finnes som heter "the successful societies scale" eller SSS. Denne skalaen måler slikt som mord, antall innsatte i fengsler, barnedødelighet, lønnsforskjeller osv. Det perfekte eksempelet er USA; landet kommer verst ut på SSS' målinger i den industrielle verden og er i tillegg det mest religiøse blant alle "I-landene". Dette går igjen med alle landene han undersøker og det viser seg at de industrielle landene med en høy prosentandel gudstroende er også de samfunnene som er mest "dysfunksjonelle" om du vil.

Overraskende? Er det tilfeldigheter kanskje? Muligens, men studien ser ut til å vise til at det er sterke krefter i sving her når det kommer til religion. Men hvorfor er det slik? Han prøver å se på om det kan forklares med innvandring, pluralisme, voldelig fortid eller media osv., men konkluderer med at det er religiøsiteten som er den sterkeste faktoren:


Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-s. 1 og 22 (pdf)


Religion er noe folk kan støtte seg til når ting ikke går så bra i livet, særlig i sammenheng med stress. Paul skriver at religion er "a natural invention of human minds in response to a defective habitat". (s. 28, pdf) I USA har de for eksempel ikke universell helseforsikring og han mener at på grunn av dette og mange andre faktorer som "konkurransesamfunnet" og store lønnsforskjeller, gjør at religiøs tro tilbyr en slags lettelse i den hektiske hverdagen. I de landene som har en godt utbygd velferdsstat ser man samtidig det motsatte; at antall religiøse er mye lavere.

Det er nok mye mer forskning som må til før man kan si ting sikkert, men dette ser ut til å være sterke indikatorer på at et vellykket samfunn (eller det han kaller et "sunt samfunn" [healthy society]) gjør at antall religiøse går ned.


(Sjekk forresten ut Andy Thomsons forelesning "From the Heavens or From Nature: The Origins of Morality"; YouTube eller last ned [Høyreklikk -> "Lagre som..."], for å få en evolusjonspsykologisk begrunnelse for hvor vi mest sannsynlig har fått moral fra.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2,