Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 7)

Adèle Mercier mener selvmordsbombere er
gode eksempler på "ekte" religiøse mennesker.
Foto: papundits.wordpress.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 7: Religious belief and Self-Deception
av Adèle Mercier

Mercier skriver at hun ikke har noen religiøs tro og mener at de fleste religiøse egentlig ikke har mer tro enn henne. Hun er for eksempel sikker på at de aller fleste av oss tror at livet faktisk slutter med døden, hvis man ser på hvordan folk handler: "If you really believed that life goes on after death, you wouldn't put such care as you do in avoiding death," skriver hun, noe som for så vidt er et veldig godt poeng.

For hvis det å dø er som å gå til sengs og sove litt så kan man jo alltids ha det kjekt "i morgen" hvis livet ikke slutter når man dør. Ikke noe å bekymre seg for. Kanskje ville man også ønske (og oppfordre til) en snarlig død for de som er fattige, syke og deprimerte? Og hva med å drepe sine egne barn før det er "for sent"? Som Mercier skriver:

...every day you go on living increases the risk of your doing something bad for which you would spend an eternity in hell, what loving parent would not self-sacrificially wring your neck the moment you were born, to save you from eternal damnation?

Vel, jeg kan tenke meg at læren om arvesynden spiller inn her. Kanskje konseptet "ble til" fordi man var redd for at nettopp noe slikt som Mercier beskriver kunne skje og at man begynte massedrap av spedbarn? :p

Mercier forteller videre at den som tror på et liv etter døden egentlig burde være de som tok flest sjanser og ikke var redd for risiko, siden det var om å gjøre å dø før man ble fristet til noe som kunne føre en rett til helvete. Så hvorfor se seg for før man går over veien? Den tragiske konklusjonen essayforfatteren kommer med er:

The best example of true believers in life after death and eternal bliss (...) is suicide bombers - just in case you thought such beliefs [are] harmless.

Hun kommer også inn på det med at selv om noen tror på noe så behøver ikke det å være bevis for at dette "noe" faktisk eksisterer. Barnas tro på Julenissen er et gjentagende (men godt) eksempel på dette. Og Mercier skriver om problematikken med at konseptet om gud er meningsløst siden det munner ut i flere "ikke-svar" hvis man spør en teist om guden vedkommende tror på. Alle spørsmål vil ende opp med svar man ikke kan forstå og konsepter som "ikke bare er bortenfor forståelse men helt og holdent mystiske," som hun skriver. Så egentlig er argumentene tomme.

Nok en gang kan vi lese om Det ondes problem som har blitt omtalt før av andre essayforfattere i denne boken. Mercier mener det er helt absurd at man godtar at grunnen til at det er ondskap i verden er fordi mennesket har fått "fri vilje". Er det altså slik at en allmektig og god gud sliter med å hjelpe rettferdige og uskyldige mennesker fra for eksempel voldtekt eller død, bare fordi brutale og mentalt syke mennesker skal få "fri vilje"? Er det derfor han tillater at uskyldige barn (uansett art) dør uten skyld i utallige naturkatastrofer hvert år, når guden kunne ha tatt affære for å unngå at slikt skjedde?

Til slutt kommer hun med noen interessante bemerkninger, som for eksempel at religiøse mennesker bare tror på de irrasjonelle historiene fra sin egen kultur, ikke de fra andre kulturer, og at mennesker generelt har lett for å tro på spesifikke typer irrasjonelle historier og fortellinger, ikke et tilfeldig sett av dem.

En helt grei essay av Mercier det her.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Queen's University, Ontario, i Canada. Hun jobber med språkfilosofi, filosofi rundt menneskesinnet og relaterte saker rundt metafysikk og epistemologi.

Neste del:

8. J.J.C. Smart: The Coming of Disbelief


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2, tv2, vg, vg, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 5)

Hvorfor gjemmer gud seg?
Det lurer J.L. Schellenberg på.
Ill.: oneyearbibleblog.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 5: Why Am I a Nonbeliever? - I wonder...
av J.L. Schellenberg

Schellenberg forteller oss at han som barn var kristen og beholdt barnetroen en stund, takket være en meget religiøs far. Det var først da han beveget seg bort fra hjembygden sin og inn mot storbyene og høyere utdannelse det begynte å skje ting. Han fant blant annet ut at mye av det som for ham var sentrale kristne doktriner i realiteten ikke kunne forsvares av et direkte utsagn i Bibelen, men som helt tydelig var noe som hadde blitt til via intrikate historiske og jordiske prosesser.

I tillegg fant han ut at religion og religiøse opplevelser var å finne i hele den menneskelige historie og rundt om i verden den dag i dag, og i så mange ulike former som aldri kunne vært kompatibelt med kristendommen. Og de aller fleste av disse ulike tradisjonene fostret også gode etiske leveregler og moralske troende mennesker, og i tillegg kommer mange av de med interessante nye idéer som faktisk ikke var så verst, men som heller ikke passet inn med den kristne lære slik han kjente den.

Han skriver også at han muligens ikke hadde kommet til disse tankene hvis han hadde holdt seg til et lukket kristent miljø. Da hadde han nok klart å ignorere slike tanker:

Had I remained enclosed within a Christian community, feeling a loyalty to religious kith and kin or my former self alone, I might have turned a blind eye to all of this. I might never have explored these new facets of itself that the world was seeking to reveal. But instead, walking through row after row of library books which beckoned me, seeking my imagination and on the street the faces of honest and sincere souls fro around the globe, I moved further and further from my Christian beliefs, discovering (...) a new loyalty to intellectual integrity...

Men det var ikke lett for ham. Det gjorde vondt å få hele sitt komfortable verdensbilde revet i stykker. Men han mener (selvfølgelig) likevel at det var verdt det. Det var også nå han for første gang innså at Det ondes problem faktisk var et problem, og "gjemselsproblematikken" gjorde ikke og det var ikke lenge før han mistet sin gudstro. Med gjemselsproblematikken så mener jeg det Ophelia Benson tok opp i forrige del; for hvorfor skal egentlig en allmektig gud gjemme seg? Schellenberg spør:

...why would God permit his or her own existence to be hidden even from those who are willing to see it (...)? Indeed, wouldn't a loving personal God have good reason to prevent such obscurity?

Han viser videre til vitenskapelige funn, observasjoner og teorier som for eksempel at vår planet blir her i ca. én milliard år til før den blir slukt av Solen, og leker med tanken om vår videre evolusjonære utvikling og om muligheten for å danne en ny skeptisk form for religion; "a religion without belief" som han skriver helt til slutt, hva enn han nå mener med det.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Mount Saint Vincent University i Canada, og forfatter av flere bøker om religionsfilosofi, blant annet Divine Hiddenness and Human Reason.


Neste del:

6. John Harris: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and existensial Status of God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 3)

En tsunami kan forårsake mye lidelse
og er ikke et resultat av menneskers frie vilje.
Hvorfor blir ikke slike naturkatastrofer
stanset av en god, allmektig og allvitende gud?
Foto.: wikiwak.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 3: How benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism
av Nicholas Everitt

Når det kommer til hvilken type gud Everitt er ateist overfor, så definerer han denne guden som en entitet som er allvitende, allmektig, helt og holdent god, evig, tilstede overalt, skaper og opprettholder av universet, osv.

Everitt mener at det kan "bevises utover enhver tvil" at en slik gud ikke finnes. For det første har det ikke kommet noen argumenter som er overbevisende nok for at en slik gud i det hele tatt eksisterer. Det burde i seg selv være bevis nok, men for de som ikke synes det er nok, mener Everitt at hvis det finnes ett eneste argument mot en slik guds eksistens så burde det også være nok for å kunne si at den ikke eksisterer. Og et slikt argument vil Everitt komme med i sin essay.

Han mener at et godt argument mot den definerte guds eksistens er hvis man kan vise at det er en selvmotsigelse i guds definerte egenskaper, som for eksempel å si at guden finnes er det samme som at det finnes et triangel med fire sider. Et annet godt argument vil være at gudens eksistens ikke er kompatibelt med enkelte fakta om universet som alle er enige om.

Et eksempel på en selvmotsigelse er for Everitt det velkjente "ondes problem" som sier at en gud som er allvitende, allmektig og god umulig kan eksistere ettersom det finnes ondskap i verden. Et motargument til dette er for eksempel at guden ikke kan fjerne ondskap fordi han da måtte fjerne andre ting som er gode. Ingen teister klarer derimot å komme med noen gode eksempler på hva guden i så fall må fjerne, og hevder heller at man ikke kan vite dette fordi det finnes begrensninger for vår fatteevne osv.

Enkelte kommer derimot med argumentet om fri vilje. "Gud har gitt oss fri vilje og det er pga. misbruk av denne frie viljen ondskap oppstår," sier de. "En verden hvor man har en fri vilje til å ta gode valg må også være en verden hvor man kan bruke denne frie viljen til å ta onde valg." Everett skriver videre (s. 19):

There cannot be compassion unless there's suffering, there cannot be forgiveness unless there is wrongdoing, there cannot be help unless there is need, and so on.

Man kan jo lure på hvordan vi egentlig kan ha fri vilje når en allvitende gud vet alle valgene vi kommer til å ta, men selv om man kunne vise til at vi faktisk hadde fri vilje så hadde dette argumentet likevel vært ganske dårlig.

Hvis en kvinne blir voldtatt er det selvsagt bra hvis det finnes en god person der som kan trøste henne, men verden ville jo vært mye bedre om det ikke fantes voldtektsmenn og vold generelt. Ofrene etter et misbruk av den frie vilje er som regel totalt uskyldige folk.

Og en stor del av lidelsene som forekommer rundt om i verden er ikke forårsaket av menneskers fri vilje, som for eksempel tsunamier, jordskjelv, orkaner og andre naturkatastrofer. Hvis det finnes en gud så velger den å la slike katastrofer forekomme, vel vitende om at det vil forårsake mye lidelse. Hvordan kan en god gud lage en verden som er slik? Hvis et menneske visste om at en katastrofe skulle skje og han kunne forhindre det, ville den personen så visst blitt sett på som et godt menneske hvis han forhindret hendelsen.

Og hva med alle dyrene som led før menneskene i det hele tatt eksisterte? Hvilken godhet i verden er en god nok motvekt til all den lidelse som forekommer på vår planet og muligens i universet for øvrig? Alt dette er derfor i følge Everitt gode grunner til å si at det ikke finnes en gud som er allvitende, allmektig og samtidig god.


Kort om forfatteren (fra boken):

Underviser filosofi ved The Open University og er interessert i mange områder innen filosofi, da særlig religionsfilosofi. Han har blant annet publisert The Non-Existence of God.

Neste del:

4. Ophelia Benson: A Deal-Breaker


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, tv2, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 1)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

For noen få dager siden kom endelig boka jeg har ventet lenge på; 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Etter å ha fullført en bloggserie om femti grunner folk gir for å tro på en gud, følte jeg det var på tide å balansere vektskåla med femti grunner folk gir for ikke å tro på en gud. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayene disse femti ateistene har skrevet som er samlet i denne boka.

Når det kommer til forfatterne så er Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.

Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:

It seemed worth asking thoughtful people, like the contributors to this book: "Why is it that you are an atheist today? What is it that convinced you that there is no loving, all-powerful, all-knowing God who has created the universe and still spends his time watching over us, his less than perfect creation?" In response to our challenge, we received an amazing collection of original, often very personal answers.

Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."

Vi begynner med del 1:


Kapittel 1: Unbelievable!
av Russel Blackford


Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.

Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.

Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:

...we are not self-creators, and we never possess free will all the way down below the events that shaped how we are (such as our genetic potentials and early childhood experiences).

Han mener også at selv om det er logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?

En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.

Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.


Kort om forfatteren (fra boken):

Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.


Neste del:

2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, vl,