Norsk for nordmenn

Norsk er tydeligvis et vanskelig språk. For nordmenn.

SAKEN: En utlending påpeker nordmenns utfordringer rundt det å skrive riktig norsk. 


Bakgrunn

Jeg vet ikke under hvilken stein jeg har vært skvisa i 2014, men jeg fikk først i går med meg at det var en debatt i media om nordmenns skriftspråk i fjor. Det har sin bakgrunn i at finske Sanna Sarromaa poengterte noe jeg og mange med meg har registrert over lang tid: Veldig mange (altfor mange) nordmenn skriver rett og slett dårlig norsk. Og Sanna har helt rett i å påpeke at det verste med dette er at mange lærere og journalister også gjør grove feil når de skriver. Dette mener hun er skuffende, ettersom de på mange måter er bærere av språket. Hun har helt rett!

Det er ikke så farlig...

Vi kan le godt av bildene som bl.a. "Bilder i kampen mot særskrivingsfeil" legger ut på sin Facebook-side. Men særskrivingsfeil (også kjent som "orddelingsfeil") er et symptom på så mye mer. Det er et resultat av "alle er flinke"-kulturen og "det er ikke så farlig"-tankegangen. Man har blitt så fokusert på at ingen skal bli såret i dette samfunnet, at vi ser ut til å ha glemt å stille krav til folk!

Jeg deler Sannas bekymring. Det blir feil at en finsk voksen person som har bodd i Norge i noen få år, skal bedrive voksenopplæring i det norske språk til bl.a. pedagoger! Jeg ser det samme selv blant journalister og pedagoger jeg møter på. Disse lever av å skrive det norske språket, men klarer å lire av seg grove språklige feil i det de skriver. Jeg synes det blir feil å skylde på at det har vært nedskjæringer i korrekturavdelinger o.l. Det skulle ikke være nødvendig med en korrekturavdeing når man er utdannet til å skrive norsk!

Norskfagets fokus i skolen

Jeg tenkte på disse tingene allerede på videregående. Jeg husker at jeg ikke kunne forstå hvorfor vi skulle bruke så mye tid på sidemål og å lære å tolke dikt etc., når veldig mange i klassen skrev ord og setninger feil hele tiden. Burde vi ikke heller fokusere på å lære barn å skrive ETT språk (hovedmålet) riktig, før man begynner med språkhistorie, tolkning, sidemål, etc...?

Korrektur

Alle skriver feil til tider. Også undertegnede. Men det er derfor viktig at man leser gjennom det man har skrevet og korrigerer der man ser at det er feil. Men det virker som om flere journalister ikke gjør dette, selv ikke etter gjentatte tilbakemeldinger i kommentarfeltene fra bekymrede "språknazister" om språklige feil eller faktafeil.

Jeg leste for eksempel en artikkel på VG i natt om Maya-indianerne. Der var det mange feil, både språklige og ift. fakta. Artikkelforfatteren redigerte heldigvis på feilene som ble påpekt i kommentarfeltet, men jeg synes likevel at de følgende feilene ikke skal være mulig å begå når man jobber som journalist i Norges mest leste (nett)avis:

1. Forfatteren skrev flere ganger "Yucan-halvøya" istedenfor å faktisk sjekke opp hva navnet er: Yucatán.
2. Forfatteren skrev også at det la seg "segmenter" istedenfor sedimenter.
3. Forfatterens kanskje aller største brøler er at han klarte å skrive at Lars Kirkhusmo Pharo er research associate ved "Harvey-universitetet". Det kunne selvsagt være tilfelle ettersom det universitetet faktisk eksisterer. Men jeg følte likevel at dette ikke kunne være riktig. Og selvfølgelig, etter et enkelt Google-søk på ca. 0,8 sekunder, kunne jeg finne ut at min antagelse var riktig: Pharo er selvsagt research associate ved Harvard University! Hvordan er det mulig å bomme på noe sånt? Det mest kjente universitetsnavnet i verden forveksles med et helt ukjent universitetsnavn? (Og per nå står det "Harvard Universitet". Jeg mener det enten må stå "Harvard University" eller "Harvard-universitet" o.l.? Jaja.)

Skriv det du vil...?

Noen mener hun gikk for langt i kronikken sin i å henge ut folk, men jeg mener det er på tide at man kaller en spade for en spade. Man trenger ikke lese gjennom Facebook-feeden sin, nyhetsartikler og kommentarfelt rundt omkring på det store Internett, veldig lenge for å se en haug med skrivefeil blant folk. Vil vi virkelig ha det sånn? At vårt eget språk ikke tas alvorlig? Til slutt kan alle skrive nøyaktig det de vil og ingen kan si noe på det.

For det er jo ikke så nøye... er det vel?