Viser innlegg med etiketten Kristiansand. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristiansand. Vis alle innlegg

fredag 1. mai 2009

KrFs sanne ansikt

Dagfinn Høybråten, leder i KrF


Saken: På landsmøtet til Kristelig Folkeparti (KrF) i dag var det, ikke uventet, stort fokus på den nye ekteskapsloven. KrF vil reversere denne loven og gå tilbake til diskrimineringen av en utsatt minoritet. Begrunnelsene har til nå som regel vært blottet for religiøst innhold, men nå viser de andre takter.


KrFs landsmøte er godt i gang i Kristiansand (plassering sikkert ikke helt tilfeldig) og folk får tydelig høre at det er en grunn til at det er en K i KrF. Den nye ekteskapsloven ble hett debattert heftig i dag og homofobien var nok til å ta og føle på.


- Trakassering av Gud


For det er nå KrFs sanne ansikt kommer til syne. Per Lebesby fra Østfold KrF sier til VG klart og tydelig det de fleste i KrF må tenke om den nye ekteskapsloven: "Den nye loven er et hån og en trakassering og latterliggjøring av en av Guds skaperordning." For det er der det ligger. De kommer med alle mulige slags mer eller mindre gjennomtenkte begrunnelser for hvorfor de mener den nye ekteskapsloven ikke er bra. Eksempler kan være at barn blir fratatt sin "rett til far, arv og navn" som Nina Karin Monsen ville sagt, at barna blir til "av hensyn til de voksne og ikke av hensyn til barna" som en person har skrevet i kommentarfeltet i et tidligere innlegg, at det "er unaturlig" som Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder KrF og veldig mange andre meningsfeller ville si, at "familien har mistet sin betydning" som for eksempel Steinar Kristiansen fra Vest-Agder KrF ville si seg enig i, osv...

De sier dette fordi de ikke vil si det de
egentlig mener; at det er mot Guds ord, det er mot det Bibelen sier, det er ikke en kristen ting å gjøre. Grunnen til at de sjelden tør å si eller skrive dette er at de er redd for å støte fra seg den meget store majoriteten i Norge som ikke vil blande religion og politikk, og som ikke er interessert i å høre om de gamle dogmene uansett.


Unaturlig?


Argumentet motstanderne av den nye ekteskapsloven (og homofili generelt) elsker å bruke er det såkalte "unaturlig-kortet". Homofili er visstnok unaturlig og derfor kan ikke de med homofil legning få de samme rettighetene som de heterofile. Logisk? Kanskje i et svart-hvitt verdenssyn basert på en bok skrevet av ørkennomader som hadde tenkt at en trillebåre hadde vært en fascinerende teknologisk nyvinning. Men før man stempler noe som unaturlig burde man kanskje se til naturen.

Det er dokumentert homofil aktivitet i over 1.500 dyrearter og hos mange av disse er det også observert lange (også livslange) homofile "partnerskap". I enkelte arter er det også normen snarere enn unntaket at homofile par oppfostrer de unge av sin art. Hvis homofili ikke er naturlig så er det ikke mye som er det.

Men det beste av alt er jo at de fleste motstandere av den nye ekteskapsloven er det av religiøse grunner, og hvis man tar de fleste religionene til grunn så er det jo slik at disse nesten utelukkende setter mennesket i en særstilling! Mennesket er
ikke en del av naturen i følge for eksempel de kristne. De har lært oss at dyr ikke har sjel, at mennesket er skapt i Guds bilde, osv., og så skal de minne oss på at noe vi finner hos mennesket (altså homofili) ikke er naturlig?

Derfor er dette det artigste paradokset av alle når man skal diskutere med motstandere av homofil aktivitet og den nye ekteskapsloven, og som samtidig er medlemmer av en av de store religionene vi har (og da særlig de monoteistiske). For det første sier de at homofili er unaturlig, samtidig som vi finner homofili i utallige dyrearter, og for det andre sier de at mennesket ikke er en del av naturen og da faller hele argumentet sammen. De kan ikke få begge deler.

Et bra sitat fra
Magnus Engquist, professor i etologi ved Stockholms Universitet;


There are things that are more contrary to nature than homosexuality,
things that humans alone do - like having a religion or sleeping in pyjamas.


Retten til far


Og så var det dette med "retten til far, arv og navn" o.l. Retten til en far? Hvordan kan noen ha en "rett til en far"? Hva legger man i det? Som Leisha Camden skriver i en kommentar under et tidligere blogginnlegg:


La oss si at en kvinne blir brutalt voldtatt og blir gravid. Hun velger å beholde barnet. Naturlig nok blir hun da alenemor. Barnet får aldri se sin far - han vil meget mulig ikke engang kjenne til barnets eksistens, og hvis han gjør det vil moren sannsynligvis nekte å ha kontakt med ham.

Vil KrF, FrP, Nina Karin Monsen og disse menneskene da ønske at myndighetene skal gripe inn mot denne kvinnen? Hun nekter jo barnet kontakt med sitt biologiske opphav. Er det gæernt, så er det gæernt, voldtekt eller ei.



Det er så mange ulike scenarioer man kan ta for seg, men dette fra Leisha er genialt. Det er ikke slik at noen har automatisk "rett til en far" (eller mor). Dette må presiseres mer og ikke bare bli sagt som om det er et mantra uten begrunnelse.

Dette med arv og navn er jeg også usikker på. Dette blir bare kastet ut som vedtatte sannheter uten begrunnelse og jeg etterlenger presiseringer også her.


Hensyn til seg selv?


Tar de homofile vordende foreldre bare hensyn til seg selv når de planlegger barn? Det er igjen et utrolig lite gjennomtenkt argument. Så å si
alle som planlegger å få et barn gjør dette ut fra sitt eget hensyn. Det betyr ikke at det ligger noe negativt i det. Det "fine" med homofile par som vil ha barn er at de nesten utelukkende alltid må planlegge å få barn og at de derfor ønsker å få barnet og må gå gjennom en uhyrlig lang prosess for å komme til det punktet. Et heterofilt får som regel alltid barn grunnet tilfeldigheter og det er sjelden planlagt. Et viktig spørsmål er da hva som er det beste, at et barn blir til via tilfeldigheter eller at det blir til via planlegging. For et heterofilt par er det å få barn ganske enkelt og er helt ærlig ikke den største bragden man kan få til.


Familiens betydning


Har så familiens betydning endret seg med den nye ekteskapsloven? Det kommer vel an på øyet som ser. Familie er jo et vagt uttrykk og som kan brukes om mer enn bare blodsbånd. Familie for meg handler om nære og personlige bånd mellom mennesker, gjerne over lang tid og gjennom oppveksten. For meg virker det som om KrF og motstanderne av ekteskapsloven vil redusere familien til noe som bare er betinget av blodsbånd, likheter i gener og rett og slett barneproduksjon. For meg virker det veldig kaldt. Så etter min mening vil ikke familiens bli noe svekket som institusjon etter den nye ekteskapsloven.

Som man kan lese på Store Norske Leksikons online-tjeneste:

...Selv om mors nye partner og fars samboers barn fra tidligere forhold ikke inngår som barns familie i familierettslig forstand, kan det for den enkelte være viktigere hvem man opplever å høre sammen med enn hvem som formelt tilhører ens familie. Betegnelsen familie kan i en del sammenhenger benyttes om mennesker som har valgt hverandre og lever som familie, uten hensyn til offisielle definisjoner...


Diskrimineringspartiet


KrF bryr seg ikke om de homofiles rettigheter. De bryr seg ikke om at flere personer i Norge hver dag tenker på å ta sitt eget liv på grunn av åpenlys diskriminering og trakassering av den personen de er. De vil ikke at de homofile skal ha de samme rettighetene som de heterofile og finner på utallige merkelige unnskyldninger for hvorfor de mener det de mener, når det til syvende og sist handler om ens religiøse overbevisning og ikke noe annet. De andre argumentene er bare avledningsmanøvrer for ikke å si rett ut at det handler om religion fordi de er redd for å miste de få som kanskje stemmer på KrF av andre grunner enn religiøs overbevisning. Men med slike saker som dette så viser KrF at de er styrte av utdaterte synspunkter som florerer i bedehusmiljøene rundt i landet. Heldigvis er antall mennesker i disse miljøene ganske få og oppslutningen til KrF gjenspeiler dette.

Det eneste lyspunktet er at Peter Walseth fra Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) mener at homofile skal få lov til å gifte seg. Dette ble ikke tatt vel imot av landsmøtet.



. .
. . . . . . . . . .