Esuritio: naturalisme

Viser innlegg med etiketten naturalisme. Vis alle innlegg

fredag 26. februar 2010

The Brights Movement

Saken: Har du et naturalistisk syn på verden? Tror du ikke det eksisterer noe overnaturlig eller "mystisk"? Er ikke din etikk og moral styrt av religiøse eller andre overnaturlige forutsetninger, men heller basert ut fra et naturalistisk ståsted? Da er du en bright.

Jeg har lenge hørt om The Brights Movement, eller Brights-bevegelsen om du vil. I løpet av de utallige radiointervjuer, forelesninger, artikler og bøker jeg har pløyd gjennom i min interesse for alt som har med ateisme vs. teisme å gjøre, så har dette med The Brights blitt nevnt opptil flere ganger. Men først nå for noen dager siden tok jeg meg faktisk tid til å stikke innom the-brights.net for å sjekke ut hva det egentlig gikk ut på.

For er det noe jeg ikke er noe særlig tilhenger av, så er det å bli med i en "ateist-klubb" eller lignende. Jeg synes egentlig ikke det har noe for seg at ateister skal gjøre som de religiøse og danne grupper og hierarkier. Men det ene er prinsippet, det andre er de faktiske forhold. I vestlige demokrati er det nettopp lobbygrupper som ser ut til å være det viktigste for å få samfunnet i den retningen man ønsker.

Derfor har jeg den siste tiden gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre; jeg meldte meg inn i Human-Etisk Forbund (HEF). Jeg har ikke noe imot forbundet, for all del, det var bare det at jeg ville egentlig bare ikke være medlem av noe som helst. Men kanskje er det viktig å få opp medlemstallet i HEF nettopp for å skape en slags motvekt til alle de religiøse institusjonene vi har i dette landet, og i verden for øvrig.

I tillegg tenkte jeg litt på dette med The Brights Movement som jeg hadde hørt så mye om, da spesielt de forelesningene jeg har lastet ned hvor blant annet Daniel Dennett taler. Jeg tok turen innom og fant ut at det ikke var så "skummelt" likevel. Bevegelsen legger faktisk vekt på at den ikke er en medlemsorganisasjon.

Har man et naturalistisk verdensbilde fri for alt som har med det overnaturlige eller det mystiske å gjøre, og hvis ens etikk og handlinger er basert på dette verdensbildet, så er man en bright med liten b. Hvis man velger å være med i The Brights Movement er man i tillegg en Bright med en stor B. I følge the-brights.net har bevegelsen følgende mål:

Promote the civic understanding and acknowledgment of the naturalistic worldview, which is free of supernatural and mystical elements.
Gain public recognition that persons who hold such a worldview can bring principled actions to bear on matters of civic importance.
Educate society toward accepting the full and equitable civic participation of all such individuals.

Sympatiserer man med dette er det altså viktig å melde seg inn i nettverket slik at bevegelsen får litt "tyngde" om du vil. Les mer på nettsiden deres :)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

fredag 5. februar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 16)

Sean Carroll skriver om The Big Bang.
Bilde: scienceblogs.com/startswithabang

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.

Kapittel 16: Why Not
av Sean M. Carroll

Carroll begynner essayet med å skrive at den jevne kirkegjenger tror på en gud som (selv om han bor "utenfor universet" eller lignende) er en aktør i verden, en person som har tanker, intensjoner og motiver. Han tror selvsagt ikke på en slik gud. Det irriterer ham derimot at han ofte blir forsøkt satt på plass av teologer som mener de selv ikke tror på en slik gud og at det hele er en stråmann. Carroll mener derimot at det er så mange som tror på en slik type gud at man burde kommentere også et slikt ståsted, og at det ikke er et stråmannsargument i det hele tatt.

Essayforfatteren tar videre for seg teologenes gudsbegrep og deler "den teologiske gud" inn i to kategorier:

God as a label of some feature in the world, or the universe itself;
God as a logically necessary idea to make sense of the world

Den første er ren og skjær panteisme. Gud er fysikkens lover, kjærlighet osv. Da kan man i følge Carroll bare kalle seg ateist med én gang. Man kan selvfølgelig bruke begrepet gud om naturen (hva nå enn poenget med det er), men det vil i all hovedsak være irrelevant for hvordan man vil forme samfunnet og hvordan man forholder seg til verden. Siden de fleste ateister er pragmatikere vil nok disse ikke bry seg med å diskutere med noen som bare har et annet begrep på fysikkens lover. Det er ikke noe overnaturlig involvert.

Som eksempel for den andre kategorien "teologisk gud" henviser Carroll til det kosmologiske argument eller "The Argument from First Cause" som lyder som følger:

Contingent things have a cause other than themselves. That cause is either another contingent being, or a necessary being. The chain of causes cannot simply be infinite; some ultimate cause must be found in a necessary being. That necessary being is God.

Ikke særlig overbevisende med andre ord, men fenger lett hos de som er klar til å tro på en gud, men som ser på den gode gamle inngripende gud som en utdatert eller simpel idé. Det passer dessverre ikke helt inn med dagens vitenskap heller.

Da Newton formet sine fysiske lover var The Argument from First Cause et ganske godt et, men i dag er fysikken sentrert rundt relativitet og kvantemekanikk. Og da blir det ikke så enkelt som å si at alle hendelser må ha en årsak. Det teologene gjør er da å hevde at slik ting foregår i vår verden er også slik ting må ha foregått for at verden skal eksistere/bli til. Carroll skriver:

In general relativity, the universe is a four-dimensional curved space-time manifold. In quantum mechanics, the universe is an element of a complex Hilbert space evolving through time. Perhaps someday, when a theory of everything is on our hands, we will understand that the truth is some other kind of mathematical structure. The specific choice doesn't matter; the point is, once we know what that mathematical structure is and how it corresponds to our empirical experience, we are done.

Jeg skulle sett at han forklarte litt mer om akkurat dette. Jeg tror i at han prøver å få frem at kausalitet ikke nødvendigvis passer inn i hvordan universet "ble til" ettersom det mest sannsynlig var andre "fysiske lover" som spilte inn før tid og rom eksisterte slik vi kjenner det i dag. Jeg liker uansett det han skriver helt til slutt om det å leve i et gudløst univers:

The universe is, and part of our job is to discover exactly what it is. Another part of our job is to live in it, and to construct meaning and depth from the shape of our lives. Once we adopt that point of view, the arguments for God seem like little more than excess baggage, to be discarded without regret.

It's a big, cold, pointless universe. And we wouldn't have it any other way.

Kort om forfatteren (fra boken):

Sean M. Carroll er en Senior Research Associate ved the Department of Physics hos California Institute of Technology. Hans arbeid har blant annet blitt publisert i journaler og tidsskrifter som Nature, New Scientist, Seed og Sky & Telescope. Han har også skrevet en bok med tittelen Spacetime and Geometry.

Neste del:

17. Victor J. Stenger: Godless Cosmology

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

onsdag 3. februar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 15)

Én av grunnene til at Taner Edis er ateist
er vitenskapelige funn..
Bilde: flascience.org

Edis er ikke begeistret over organisert religion og ser på seg selv som en naturalist ettersom han ikke tror det finnes noe overnaturlig i det hele tatt. Han tror rett og slett at han ikke har anlegg for spiritualitet.

Artikkelforfatteren mener at vitenskap gir oss en meget god grunn til å tvile på overnaturlige påstander. Forskning ved hjelp av den vitenskapelige metode har vist oss at vi lever i "a vast unanthropomorphic universe" som ikke viser noe tegn til at en guddom sitter ved roret. I tillegg har denne forskningen vist oss at vi må "avlære" (unlearn) saker og ting; verden opererer ikke nødvendigvis slik vår intuisjon eller forventninger skulle tilsi. Edis skriver:

Science has not just come down against wood sprites and the evil eye. It has also cast doubt on immortal souls, designing and creating gods, and transcendent surces of meaning. In the present broadly scientific picture of reality, all supernatural agents seem out of place.

Artikkelforfatteren støtter den vitenskapelige metode rett og slett fordi den fungerer best. Han vil heller stole på "double-blind studies" enn å ty til et ouiija-brett for å få svar på et spørsmål. Han kommer også med et viktig poeng; at vitenskapen faktisk kunne ha støttet overnaturlige idéer. I vitenskapens spede begynnelse så mange forskere for seg at vitenskapen ville gi oss svar på hvordan gudens skaperverk fungerte. Man kunne ha funnet noe magisk eller et guddommelig design i naturen, men i stedet har overnaturlige entiteter blitt irrelevante.

Helt til slutt i artikkelen skriver Edis litt om forskning på religion og hvordan den moderne vitenskapen viser peiler mer og mer inn på hjerneforskning for å forstå hvorfor folk er religiøse. Han er selvfølgelig tilhenger av et slikt prosjekt ettersom det er en naturalistisk tilnærmingsmåte til spørsmålene rundt religion og religiøsitet.

Kort om forfatteren (fra boken):

Taner Edis er professor i fysikk ved Truman State University. Han har blant annet skrevet bøkene The Ghost in the Universe: God in Light of Modern Science, og Science and Nonbelief og An Illusion of Harmony: Science and Religion in Islam.

Neste del:

16. Sean M. Carroll: Why Not?

torsdag 31. desember 2009

Ukens sitat (2009, uke 53)

...the absence of God and the supernatural simply highlights the presence of nature. For the naturalist, nature is all there is, and therefore it's enough.
-Thomas W. Clark

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

mandag 28. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)

Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com

Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:

I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.

Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:

A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).

Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:

Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.

Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".

Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion

tirsdag 22. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 10)

Essayforfatteren ser ikke på virkeligheten som
delt i to "verdener" - en naturlig og en overnaturlig.
Ill.: thesecondeclectic.blogspot.com

Clark er ikke "bare" ateist, han er også naturalist. Det vil si at han ikke ser på virkeligheten som delt opp i "det naturlige" og "det overnaturlige". Alt er en del av den naturlige verden. Som han skriver i innledningen:

Disbelief in God, therefore, is a corollary of the rationally defensible claim that nature is all there is, the basis for the worldview known as naturalism.

Så egentlig kunne vi ha endt blogginnlegget der, for det forklarer egentlig hvorfor Clark er ateist. Det er en naturlig følge av at han er naturalist. Men jeg skal selvfølgelig skrive mer ;)

Clark skriver at naturalistene søker ting vi kan tro på men som samtidig er en tro vi kan stole på. Den er forankret i det observerbare og det vitenskapelige. "The naturalist wants not to be deceived," skriver han på side 58, og fortsetter; "not to make errors of logic or method or assumptions when understanding the world." Vitenskapen, mener Clark, er den beste måten å oppnå dette han beskriver som "reliable explanations".

Det er også viktig for essayforfatteren å påpeke at naturalister er klar over at de kan ta feil og at når ny kunnskap kommer inn så er de villige til å skifte på sine standpunkt. Med andre ord; det er ingen skam å ta feil.

Når det kommer til "det overnaturlige" derimot er det ikke mye "kunnskap" man kan stole på: "The supernatural, after all, is just that which cannot find a place in an empirically well-supported theory. If it did, it would cease to be supernatural (...)." Så hvis man er ute etter kunnskap eller forklaringer man kan stole på, så er det ikke mye å hente hos "det overnaturlige" i følge Clark: Den abrahamske gud er en unexplained explainer.

Det er viktig for essayforfatteren at vi i vår søken etter objektivitet skiller mellom hvordan vi skulle ønske ting skal være og hvordan de faktisk er. Han mener at gudstro viser til førstnevnte, altså ønsketenkning. Siden vitenskapen ofte peker i en retning av ting de aller fleste mennesker ikke ser ut til å like (ikke noe bevis for noen guder, en himmel, sjelen eller udødelighet) så ser det ut til at den ikke representerer vår ønsketenkning angående tingenes tilstand. Gudstro ser derimot ut til å spesialisere seg i å "forsvare våre søteste drømmer" som han skriver på s. 62. Og teologi er ikke annet enn en apologi i favør av en ønsket konklusjon; at guden eksisterer.

Jeg avslutter med et sitat fra essayforfatteren (s. 60):

...naturalists are happy to admit that in some cases - many cases actually, including the origins of existence itself - we don't understand what's going on. Far better an honest admission of naturalistic unknowing than a premature claim to knowledge that invokes the supernatural. Belief in God, a cognitive cul-de-sac, is ruled out by the naturalist's desire for explanatory transparency, a transparency exemplified by science.

Jeg begynner å lure på om ikke jeg også er en naturalist :p

Kort om forfatteren (fra boken):

Thomas W. Clark leder The Center for Naturalism og er forfatter av Encountering Naturalism: A Worldview and Its Uses.

Neste del:

11. Michael Shermer: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science