Hvorfor har noen mennesker blitt hvite?

Forskere er usikre på hvorfor noen mennesker har blitt hvite.
Foto: impactlab.com

Saken: Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor enkelte menneskegrupper har blitt hvite, men det finnes en del idéer. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet i Oslo har sett på de ulike vinklingene på saken.


Menneskearten kommer i mange ulike hudfarger, alt fra kritthvitt til bekmørkt, fra gult til rødt. Forskerne har ikke kunnet enes om én enkel faktor som har ført til at noen mennesker har blitt hvite, men det florerer med idéer rundt om i fagmiljøet. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet har sett nærmere på dette temaet.


D-vitamin


Den sterkeste hypotesen er den som omhandler D-vitamin. Ettersom menneskene emigrerte ut av Afrika og i alle retninger, så ble det slik at de som reiste til Europa fikk mindre sol og dermed mindre D-vitamin. Dette vitaminet spiller en viktig rolle i benveksten og kroppens naturlige motstand mot enkelte sykdommer. Lysere hud kan motta mer D-vitamin enn mørk hud og naturlig utvalg favoriserte så de med lysest hud jo lenger nord man reiste.

Dette har vært den forklaringen flest forskere har støttet seg opp om, men det finnes flere andre forklaringsmodeller.


Seksuell seleksjon


I tillegg til naturlig utvalg, hvor den organismen som er best tilpasset sitt miljø lever lengst og får spredd flest gener, har vi den seksuelle utvelgelsen (eller seksuell selekson) hvor valg av sexpartner bestemmer den videre utviklingen av en art. Man ser for seg at kanskje mennene valgte de lyse kvinnene fremfor de mørke siden lysere hud kunne være "et tegn på ungdommelighet og fruktbarhet." Det er derimot vanskelig å teste denne hypotesen.


Kulde


En annen interessant observasjon er at de med mørk hud har lettere for å få forfrysning enn de med lys hud fordi mørk hud gir fra seg mer varme. I et kaldere klima kan evolusjon ha favorisert de med lysest hud siden de tålte mer kulde. Men det er heller ikke nok bevis for at dette kan ha bidratt nok til at populasjonen i f.eks. Europa fikk lysere hud.


Dyrket mark


En fjerde mulighet er en variant av den første. For rundt 10.000 år siden begynte med menneskene med jordbruk. Det gjorde at kostholdet ble mindre rikt på D-vitamin. I de områdene hvor man baserte kostholdet nesten utelukkende på jordbruk kunne dette kanskje føre til hvitere hud ettersom man ble mer avhengig av denne vitamintypen fra solen for å unngå sykdommer.

Hovedproblemet med denne hypotesen er at vi begynte med jordbruk ganske nylig og det settes spørsmålstegn ved om en slik prosess kunne ha skjedd så fort.


D-vitamin


Det ser ut til at det er D-vitaminet som er hovedfaktoren her og at det i tillegg var mange andre faktorer som spilte inn. Som Asta Juzeniene sier til LiveScience.com:

In our opinion the vitamin D hypothesis is one of the most likely hypotheses responsible for skin lightening, although there still is no consensus about it. (...) [H]ighly pigmented people will need to stay in the sun around 6 times longer than light people in order to synthesize the same amount of vitamin D.

Les mer hos LiveScience.com.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Er hjernen rasistisk?

Er hjernen rasistisk?
Ill.: ucdmc.ucdavis.edu

Saken: En studie ser ut til å indikere at hjernen diskriminerer. Det virker som om hjernen ikke reagerer like sterkt når en person av en annen hudfarge lider sammenlignet med når en person av samme hudfarge gjør det.


En studie av hjernene til hvite og kinesiske forsøkspersoner viser at menneskehjernen ikke bryr seg like mye om at en person av en annen hudfarge enn seg selv er i nød enn om en av samme hudfarge er det. Professor Shihui Han og hans kolleger ved Peking University i Beijing viste 17 kinesiske og 16 hvite frivillige videoer av mennesker som ble påført smerte. Samtidig ble hjernen scannet med en MRI-maskin.

Både de kinesiske og hvite (som var fra Europa, USA og Israel) reagerte sterkere på synet av en person med samme hudfarge som fikk vondt sammenlignet med en person av en annen hudfarge enn sin egen.


Betyr ikke at vi er rasister


Martha Farah, som forsker på kognitiv nevrologi ved University of Pennsylvania i Philadelphia, sier derimot at vi ikke må være redd for at alle dermed er "dømt til" å oppføre oss rasistisk:

Just because there is difference in [anterior cingulate cortex] response it doesn't mean that we are inevitably going to behave less empathically toward the other group.

Og studien til Han viste også at de kinesiske og hvite forsøkspersonene mente de følte smertene til personene på videoen helt likt, uansett hudfarge. Dette er nok bare en rest fra vår evolusjonære historie hvor "tribalisme" og avstand til andre folkegrupper var vanlig og ofte helt nødvendig for ens overlevelse.

. . . . . . . . . . . . .