Valg '09

Blir det fortsatt rødgrønn regjering?
Foto: Shiva

I natt hadde jeg et mareritt. Jeg drømte at Fremskrittspartiet (Frp) fikk 38% av stemmene ved Stortingsvalget.


Et mareritt


Jeg husker ikke så mye mer. Jeg tror Høyre (H) fikk 15% så de fikk dermed flertall sammen. Det hadde blitt interessant. Men egentlig mest skummelt. Arbeidstakernes rettigheter hadde vel skrumpet inn betraktelig kan jeg tenke meg, hvis ikke all streikingen hadde gjort at Norge stoppet helt opp og H-Frp-regjeringen måtte gi seg til slutt. Det hadde uansett blitt stygt.

Privatskolene hadde nok fått fritt spillerom etter amerikansk standard og nærmest overflødiggjort den offentlige skolen. Dette alene fører til økt forskjell mellom folk. I tillegg hadde vel også kontanstøtten blitt videreført og kanskje til og med styrket. Igjen ført til økte forskjeller og samtidig vært anti-integrerende.

De rike hadde selvfølgelig fått mer å rutte med siden skattesystemet ville blitt totalforandret. Antall nullskatteytere hadde vel eksplodert. Rimi-Hagen kunne endelig sove om natten stakkars.

Individualismen og egoismen kunne endelig bli en del av den førende politikk igjen. "Mer til meg! Mer til meg!"


Men...


Jeg håper imidlertid det ikke blir slik. Norge er et land hvor innbyggerne nyter en relativt meget høy velstand (i hvert fall sammenlignet med den store majoriteten av verdens befolkning), hvor alle kan bortimot gjøre det de vil og nyte livet i trygge omgivelser langt fra krig og elendighet, hvor absolutt alle, uansett hudfarge, kjønn, seksuell legning eller økonomi, kan utdanne seg til høyeste nivå, og hvor alle, bare fordi de er statsborgere i dette riket, kan få gratis umiddelbar behandling for livstruende skader og også gratis behandling for mindre alvorlige skader eller sykdommer selv om man da må finne seg i å vente litt.

Jeg kan ikke forstå at innbyggerne i et land som Norge stemmer på et syteparti som det Frp er. "Huff, det er så fælt i Norge," sier Frp. Veiene er fæle, skatten er fæl, staten er dum, markedet er bra, etc. Men klarer ikke disse menneskene å se at vi er der vi er i dag, vi har det så bra som vi har det i Norge til tross for og ikke på grunn av Frp-politikk? Hadde Frp fått bestemme så hadde vi ikke engang hatt oljerikdommen vi nå besitter. For det er det markedstenkningen går ut på; kortsiktige løsninger.

Jeg kan ikke fordra den egoismen som Frp og til en viss grad de andre høyrepartiene farer med. Hva skjedde med ord som "samfunnet" og "solidaritet"? Er det så vanskelig å forstå at vi ved å stå sammen og skape et trygt grunnlag for alle borgere øker tryggheten for oss selv? Det er trist at folk må bli syke, skadet eller dårlige for å skjønne at det å ha en velferdsstat (som innebærer høye skatter og avgifter) er utrolig viktig for oss alle.

Det mest medmenneskelige vi kan gjøre er å betale skatter og avgifter i Norge. What goes around comes around. Vi nyter godt av det norske systemet. Hvorfor rasere det hele for å "se hva som skjer"? Bruk i hvert fall stemmeretten. Det er det minste jeg krever av oppegående mennsker :)

Godt valg.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, db, db, db, db, db, db, db, db, tv2, tv2, tv2, vl, vl, vl, vl,

Kristelig Fremskrittsparti støtter Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen støttes av KrF og Frp

Saken: Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords pris etter hennes deltakelse i debatten rundt ny ekteskapslov. Nå viser det seg at fremtidige Kristelig Fremskrittsparti (KrFrp) er enig med Monsen.



Filosof og moralvokter Nina Karin Monsen har høstet mye kritikk etter hennes mildt sagt nedsettende utsagn om homofile og barn som vokser opp med et homofilt foreldrepar. Men det finnes enkelte grupper som støtter henne. Det er selvsagt ikke overraskende at Kristelig Folkeparti (KrF), morfarbarn.no eller andre kristenkonservative kretser støtter henne. Det som derimot er interessant er at det nå blir mer og mer innlysende at KrF og Frp kan tenke på å slå seg sammen.


Mor, far og biologisk opphav


For i KrFs partiprogram som skal vedtas nå til helgen kommer det til å stå at alle barn skal ha rett til en mor og en far, i tillegg til å ha rett til å "kjenne sitt biologiske opphav." Det interessante her er at Frp har et nesten identisk punkt i sitt program som ønsker en evaluering av homofiles rett til kunstig befruktning. Familiepolitisk talsmann for Frp, Ulf Erik Knudsen, sier til VG at partiet i praksis er "en sterk motstander av denne typen inseminering" og han legger til at han er glad for at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords pris. "I lovverket er mannens rolle i dette redusert til noen sædceller som man kan hente i en bank," sier han.



KrF + Frp = Sant?


Bortimot én av tre KrF-medlemmer vil at KrF skal regjere sammen med Frp og flere i partiet har i lang tid engasjert seg for å få til et borgerlig samarbeid med det mørkeblå partiet. Man kan i tillegg se ut fra en meningsmåling på den kristne avisa Vårt Lands hjemmesider at godt over halvparten av de som har svart der vil at KrF skal samarbeide med Frp (merk at det er en uvitenskapelig meningsmåling, men til tross for dette viser den en tydelig trend blant de kristne). Dette bekymrer derimot ikke Høybråten som mener dette er en marginal gruppe.

På det såkalte grunnfjellet i KrF er det kjernesaker som abort, privatskoler og den nye ekteskapsloven det fokuseres på. Dette er saker som Frp også har et tilnærmet likt syn i og Frp har i flere valgkamper fridd til KrF-velgere. Den siste tiden har KrF hatt en kraftig tilbakegang mens Frp har opplevd det totalt motsatte. Det er ikke utenkelig at KrF, for å overleve, bestemmer seg for å muligens samarbeide med Frp i en fremtidig regjering, eller at de rett og slett slår seg sammen med det store partiet og danner Kristelig Fremskrittsparti (KrFrp). For selv om de to partiene står milevis fra hverandre i mange saker, så er de veldig like når det kommer til verdisakene, saker som KrF er veldig opptatt av.


Sammen for Monsen


Nå fikk Frp og KrF enda en sak å enes om. Sammen med Nina Karin Monsen fokuserer Frp og KrF bare på den barneproduserende delen av et ekteskap, og ignorerer totalt kjærligheten.

For hva med heterofile par som ikke kan eller vil ha barn. Er de ikke verdige ektefeller i Frps og KrFs øyne? Eller hva med alle barna som vokser opp i hjem med bare én forelder, hjem uten foreldre, fosterhjem, alkoholiserte hjem, barnehjem, osv.? Det å få et barn til verden når to heterofile personer koser seg i senga er verdens mest tilfeldige ting og som oftest veldig enkelt. Det er langt i fra slik at alle barn som kommer til verden via heterofile foreldre er planlagte, og dessverre langt i fra alle som er elsket. Jeg vil faktisk tørre å påstå at flertallet av barn som blir født på denne jord ikke er planlagt i det hele tatt! "Det som skjer, det skjer."

Det er aldri en tilfeldighet når et homofilt par får barn. Når de planlegger å få barn så må de gå gjennom en uhyrlig lang prosess. Et heterofilt par trenger bare å enten være "uheldig" med prevensjonen eller enda "verre"; to totalt ukjente kan ha en hyrdestund en kveld, aldri se hverandre igjen, før plutselig kvinnen finner ut hun er gravid. De homofile parene må faktisk planlegge alle sine barn i motsetning til de heterofile. For meg er det da logisk at et barn har minst like stor sjans for å vokse opp i et kjærlig hjem når paret er homofilt enn heterofilt nettopp på grunn av at paret umulig kan ha blitt foreldre ved en tilfeldighet. (Vel, man kan alltids finne unntak...)


Kjærlighet, trygghet og ansvarlig oppdragelse


Det viktigste for meg er at et barn vokser opp i et hjem hvor han/hun vil oppleve kjærlighet, trygghet og ansvarlig oppdragelse. Om dette skjer i et hjem hvor foreldrene er et heterofilt eller homofilt par har ingenting med saken å gjøre. Det er ingenting som tyder på at homofile par er noe dårligere enn de heterofile når det kommer til å gi barna en kjærlig og trygg oppvekst med faste rammer og ansvarlig oppdragelse, eller at barna tar skade av oppveksten i hjem med homofile par som foreldre.





. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Moralvokter Monsen

Nina Karin Monsen - filosof og motstander av den nye ekteskapsloven

Saken: Filosof og moralvokter Nina Karin Monsen har blitt tildelt Fritt Ord-prisen etter hennes deltakelse i debatten om ny ekteskapslov.


16. april kunne NTB melde om at Nina Karin Monsen får Fritt Ords pris for 2009. Denne prisen er blant annet basert på hennes bok Kampen om ekteskapet og barnet og hennes deltakelse i debatten om den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Prisen, 400.000 kroner og en statuett, blir utdelt 5. mai i Den Norske Opera & Ballett i Oslo. I kjølvannet har flere ytret seg negativt til denne avgjørelsen.


Til rettssak for ekteskapet


At Monsen fikk prisen fra Fritt Ord er i og for seg "helt greit". Det er mange gråsoner når man skal gi priser for ytringsfrihet og det frie ord. Hvem som helst kan egentlig få en slik pris siden veldig mange av oss bruker retten til det frie ord hver bidige dag. Det er imidlertid ikke begrunnelsen for prisutdelingen jeg skriver dette innlegget. Jeg setter derimot spørsmålstegn ved Monsens mildt sagt utdaterte synspunkter.

Etter at den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven kom, en lov hun var og er veldig sterkt imot, følte hun seg krenket og skrev boken Kampen om ekteskapet og barnet (les forordet til boken her). Til Dagsavisen den 17. april sier Monsen i et intervju på side 35 at hun planlegger å bruke pengene fra Fritt Ord-prisen til å finansiere en rettssak. "Vi er en gruppe på 20 ektepar som vil gå til retten for å få befestet om vårt ekteskap nå er gyldig. Vi har ikke samtykket til den nye, likekjønnede ekteskapsloven. Vi vil ha vårt ekteskap i henhold til den gamle loven, og ikke bli betraktet som noen sauer," sier Monsen. Videre sier hun i samme intervju at det hun er mest opptatt av akkurat nå er å reversere ekteskapsloven. "Loven likestiller heterofile, kristne ektepar med homofile par - ikke omvendt - og fratar barn rett til far, arv og navn," mener Monsen, som setter ting på spissen ved å hevde at "en ny regjering, sterkt preget av innvandrere, vil kunne innføre shariaekteskapet."

Gå rettens vei for å vite om ekteskapet hennes er gyldig? Ekteskap i henhold til "den gamle loven"? Sauer? Fratar barn rett til far, arv og navn? Innvandrere og sharialover? Nei, dette her høres ikke bra ut.


Kampen for den barneproduserende institusjon


Monsens ekteskap er like gyldig nå som før. Selv om hun prøver å skyve det over på motsatt side, ved å hevde at det er "den gamle ekteskapstypen" som har blitt likestilt med det homofile ekteskapet, og ikke omvendt. Jeg kan umulig forstå hvordan hun kan se det på den måten. Poenget med den nye ekteskapsloven er jo nettopp det motsatte; at homofile par skal bli likestilt med heterofile par. Den "gamle" ekteskapsloven har ikke blitt degradert som Monsen vil ha det til. Heterofile par har de samme rettighetene som før. Det er bare slik at det finnes nå grupper som har fått rettigheter som er helt like de Monsen og andre heterofile personer har hatt i en god stund. Og er ikke det bra da? Er det ikke bra at folk får like rettigheter? Nei, tydeligvis ikke når de går mot ens religiøse verdensbilde.

Hvordan kan den nye loven "frata barn rett til far, arv og navn"? Det blir bare aktuelt hvis meningen med ekteskapet er barn. Det er igjen et religiøst synspunkt. Folk får i dag barn både i og utenfor ekteskapet uten at flertallet av befolkningen bryr seg noe om dette. Og det finnes par som aldri får barn, gift eller ikke gift, både av naturlige grunner (ufruktbare e.l.) eller av personlige synspunkter (vil ikke ha barn). Man fratar ikke barn retten til noe som helst. Man gir en ny gruppe par de samme rettighetene som heterofile par har nytt godt av i lang, lang tid.

Dette viser bare at Monsen og hennes moralvoktende (les: religiøse) meningsfeller ikke ser på ekteskapet som en institusjon bygget på kjærlighet, den er redusert til barneproduksjon. Dette får vi bekreftet i Aftenposten 24. april hvor hun sier at hun ikke har noe imot homofile men at hun protesterer mot "at vi har lover som tillater staten å lage farløse og morløse barn." (Satt i kursiv av meg.)

Men uttalelsene om innvandrere og sharialover tar kaka. Å i det hele tatt vinkle dette inn på innvandrere og shariaekteskap viser at denne dama har en utpreget frykt for innvandrere, så på denne måten passer hun godt inn i det gode selskap i Fremmskrittspartiet (Frp); der er de heller ikke så begeistret for innvandrere og homofile. Det virker som hun bevisst vil skape fronter og diskriminering. Ikke bare angriper hun altså homofile, men nå prøver hun også å stigmatisere innvandrere?

Det må være forferdelig å være så preget av å være sur, grinete og redd hele tiden. Ikke mye toleranse å finne i den leiren nei...


Friele leverer tilbake sin Fritt Ord-pris


I kjølvannet av denne saken og prisutdelingen har det altså vært ytret en del negativitet fra andre profilerte personer, og det har blitt opprettet en Facebook-gruppe til støtte for homoaktivist Kim Friele som nå har bestemt å levere tilbake sin Fritt Ord-pris fra 1978 i protest mot at Nina Karin Monsen har blitt tildelt prisen. Håkon Haugli i Arbeiderpartiet (Ap) spør i Dagsavisen 20. april om Monsen har blitt "priset for sin skamløshet" og lederen i samme avis 25. april mener at Frieles reaksjon er forståelig.




Jeg synes det er skummelt med slike "moralvoktere" som skal diktere hva som er riktig og galt ut fra religiøse hensyn. Monsen sier ikke nødvendigvis rett ut at det er religiøse hensyn som styrer hennes tanker, men det er veldig lett å se at det er det som ligger i bunn. Man ser at i stedet for å fokusere på at en ny gruppe blir likestilt med en allerede eksisterende gruppe, at kjærligheten til homofile par også endelig kan likestilles med kjærligheten til heterofile par, så fokuserer Monsen og hennes meningsfeller bare på den barneproduserende delen av ekteskapet. Det er desperate forsøk på å få fokuset vekk fra sakens egentlige kjerne; at homofile ekteskap er mot ens guds ord.

Det er synd at slike tanker fremdeles skal styre samfunnsdebatten. Vi burde ha kommet lenger. Og det har vi på sett og vis. Monsen og hennes meningsfeller var tidligere i flertall. Nå har heldigvis opinionen snudd. Folket har blitt opplyst. La det fortsette slik.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nordmenn verdens beste muslimer?

Ghufoor Butt, leder av ILP

Saken: Ghufoor Butt intervjues i Dagbladet 19. april om det nystiftede politiske partiet han er leder av; Independent Labour Party (ILP).




Alkohol, sex og svin

"Hvis nordmenn ikke hadde drukket alkohol, hatt sex før ekteskap og spist svin ville de vært verdens beste muslimer," hevder Butt i intervjuet med Dagbladet 19. april. "De er ærlige, ikke kriminelle og elsker fred," fortsetter han.

Verdens beste muslimer? Vi? Tja... Vi er kanskje ærlige, lite kriminelle og fredselskende, men hvis det å avstå fra sex før ekteskapet, alkohol og svin hadde vært det eneste som skiller etnisk ikke-muslimske nordmenn fra muslimer så hadde jeg kanskje skjønt utsagnet fra Butt. Men han vet godt at dette ikke er tilfellet. Det er så mye, mye mer som innebærer å være muslim enn bare å avstå fra disse tre tingene og samtidig elske fred og ærlighet.

Det er et langt steg fra det til å be flere ganger om dagen og faktisk tro på dogmene i religionen islam. Butt viser her at islam på veldig mange måter er en religion opptatt av religiøs praksis mer enn religiøs tro. Så lenge man gjør de "rette" tingene så er man muslim. Hva man tror innerst inne er ikke så farlig.

Nå er det faktisk slik at det er mangelen på religiøs innflytelse i Norge, den såkalte sekulariseringen, som har gjort det norske samfunnet til det vi ser i dag. Det Butt observerer er faktisk et resultat av fravær av religion. Hvis han mener at det har gjort oss til "ærlige, fredselskende og lite kriminelle" så sier jeg, som ateist, takk for at du ser det jeg ser; et samfunn med flertall av agnostikere og ateister er ganske fredelig. Jeg er helt enig med deg, Butt! Det gjør oss dessverre ikke til muslimer, det gjør oss til rasjonelle mennesker som vil gjøre det beste ut av dette livet, fordi vi ikke gidder å gå rundt og kverulere over og bekymre oss over et hypotetisk neste liv.


Pakistansk konservativt parti


Ghufoor Butt er leder for det nye politiske partiet med navnet Independent Labour Party (ILP) og man kan for så vidt kalle det for innvandrernes Fremskrittsparti. Kanskje et paradoks siden Fremskrittspartiet ofte blir sett på som innvandrerfiendtlig? Vel, de er ikke så like på akkurat det med innvandring, men ellers kan man liste opp lavere bensinpris og skattenivå samt at bompengeordningen skal bort.

Partiet har i tillegg et ganske konservativt preg siden de vil forby homofil praksis og likekjønnede ekteskap og at "hån mot religioner" bør kriminaliseres. På denne måten vil de tilbake til den glade europeiske middelalder. Ikke mye toleranse å finne her altså.


Norskpakistansk ordfører i Oslo


Butt sier helt til slutt i intervjuet med Dagbladet at han tror ordføreren i Oslo vil være en norskpakistaner om tre år. Det er fullt mulig, og det har jeg ingenting imot, men jeg håper inderlig at vedkommende ikke representerer ILP...



. .

Kristelig Fremskrittsparti

Fremtidig leder og nestleder av KrFrp?

Saken: Leder i Kristelig Folkeparti (KrF), Dagfinn Høybråten, sier han ikke frykter for at det skal bli et opprør i KrF for å få partiet til å samarbeide med Fremskrittspartiet (Frp).



Én av tre KrF-medlemmer for samarbeid med Frp


Ifølge en medlemsundersøkelse utført av KrFs partikontor tidligere i år sa nesten én av tre medlemmer i KrF at de ønsker et regjeringssamarbeid mellom sitt parti og Frp, og tidligere stortingsrepresentant for KrF, Kjell Furnes, har i flere år engasjert seg for å få til et borgerlig samarbeid som inkluderer partiet på ytterste høyre fløy i Stortinget. Bedehuspredikanten mener partiledelsen i partiet oppleves som "fjern" og at den ikke har kontakt med grunnfjellet i partiet, som han mener er bedehusfolk på Vestlandet og Nord-Norge.

I tillegg skriver den kristne avisa Vårt Land at en gruppering i KrF anført av tidligere Oslo-byråd Ann Kathrine Skjørshammer jobber for at "partiet skal si ja til regjeringssamarbeid med Frp" og man kan se ut fra en uvitenskapelig spørreundersøkelse på nettsidene til den samme avisa at nesten to av tre mener KrF skal samarbeide med Frp.


Bekymrer ikke Høybråten


Men dette bekymrer ikke KrF-leder Høybråten som mener at dette bare er en marginal gruppe og at han ikke opplever at det er noe sterkt ønske i partiet om regjeringssamarbeid med Frp. "Det er selvfølgelig de som mener det, men jeg tror de er i mindretall," sier han til Vårt Land.


Kristelig Fremskrittsparti?


På de fleste områder av politikken er KrF og Frp milevis fra hverandre så det hadde på mange måter vært overraskende om de hadde vært i regjering sammen, men på det såkalte grunnfjellet i KrF, som Furnes referer til, så er det mest fokus på kjernesaker som abort, ekteskapslov og privatskoler. Og Frp har fridd til KrF-velgere flere ganger i tidligere valgkamper så det er tydelig at det er en kobling på gang der.

Med tanke på at Frp har hatt stor fremgang de siste årene, mens pila har pekt kraftig nedover for KrF, så kan man ikke se bort ifra at det med tiden vil bli enten et regjeringssamarbeid mellom de to partiene eller at de to partiene i en desperasjonshandling (da fra KrFs side) rett og slett slås sammen til et mulig "Kristelig Fremskrittsparti". Det kan virke fjernt for mange, men det er ikke helt utenkelig, særlig ikke hvis man tar det såkalte grunnfjellets synspunkter alvorlig. Selv om KrF vil profilere seg som et sentrumsparti, noe som forsåvidt er riktig på veldig mange områder av politikken, så er det umulig å unngå å se at begge partiene står for et konservativt synspunkt når det kommer til verdier, og verdier er noe KrF liker å snakke mye om.



. . . . . . .

Tid for besinnelse og selvkritikk

Saken: 41 av 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere.


Det har nok engang kommet medieoppslag som mildt sagt ikke setter ikke-europeiske eller ikke-vestlige personer i Norge i et godt lys. Denne gangen gjelder det overfallsvoldtekter og at samtlige av anmeldte voldtekter av denne typen de siste tre årene i Oslo er begått av personer med opphav et annet sted enn den vestlige kulturkrets. Som vanlig skaper dette het debatt blant innbyggerne i dette landet og Frp får beklageligvis enda mer skyts i sin valgkamp.


Besinnelse


Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at voldtekter blir utført og jeg kan ikke engang begynne å uttrykke min dypeste medfølelse overfor de fornærmede i voldtektssakene. Ingen har selvfølgelig rett til å forgripe seg på andre personer og de som utfører disse handlingene må få kjenne konsekvensene av sine handlinger så fort som overhodet mulig.

Men det er likevel viktig for oss på utsiden av saken(e) å besinne oss. De aller, aller fleste av oss vil selvfølgelig ha et samfunn uten voldtekter. Men dessverre er et slikt samfunn langt unna ennå. Årlig utføres det rundt 16 000 voldtekter i Norge (!) og ekstremt få av disse er såkalte overfallsvoldtekter. Nå viser det seg at alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo er utført av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Og det som er i kursiv inneholder tre variabler; anmeldt, overfallsvoldtekt og Oslo.

Veldig mange voldtekter anmeldes ikke fordi vedkommende enten kjenner personen eller ikke tør å anmelde på generelt grunnlag, ikke alle voldtekter er overfallvoldtekter av den typen det omtales om i denne saken, og Oslo har en langt større andel ikke-vestlige innbyggere enn resten av landet. Man kan lett finne et mønster hvis man setter sammen de og de variablene, akkurat som det er mulig man finner en sterk overrepresentasjon av etnisk norske i andre typer voldtekter og andre steder i landet.

Voldtekter skjer og det er noe man må gjøre alt man kan for å bli kvitt, men problemet er ikke nødvendigvis ikke-vestlige personer i Norge.

Vi må også huske på at personene som utfører disse handlingene ofte har opplevt svært traumatiske ting i sitt liv. Det er derfor viktig at man følger opp de som kommer inn i landet på en skikkelig måte og tilby psykiatrisk hjelp om nødvendig.


Selvkritikk


Men det er likevel nødvendig og viktig at de såkalte talspersonene for folkegrupper hvor voldtektstallene er dominerende, i dette tilfellet kurdere og "afrikanere", kommer på banen. Jeg skriver "afrikanere" med hermetegn fordi det er et så vidt begrep at man like godt kunne ha sagt "europeere" om etnisk norske og det hadde vært en like god beskrivelse. Man må huske på at det er over 50 land i Afrika og DR Kongo er for eksempel like stort som hele Vest-Europa. Å skjære alle afrikanere under én kam er selvfølgelig en grov generalisering og bør unngås for enhver pris. Men hvis man kan finne et mønster på dette, at for eksempel alle er fra et spesifikt land eller område som for eksempel Somalia/Vest-Afrika eller "Kurdistan"-området, så burde talspersonene for folkegruppene som har opphav i disse områdene utøve en viss selvkritikk og prøve å se på saken "fra utsiden" og se om det er mulig å bli klok på det som skjer.

Derfor er det gledelig at Bashe Musse, lederen av Somalisk Nettverk, sier at "somaliere tar selvkritikk i saken og at dette er et tema de diskuterer mye internt" og at de ønsker sterkere straffer for voldtekt. Dette er bra, da er vi på rett spor.


Kvinnesyn


Musse er derimot ikke enig i uttalelsene om at kvinnesynet i de ulike landene eller områdene har noe å si for grunnen til at disse handlingene utøves. "Hva betyr det å ha et annet kvinnesyn? I Somalia så betyr det at vi har en veldig respekt for kvinner. Som vår mor eller søster," sier Musse. Dette er en helt annen debatt og her blir man vel kanskje aldri enige. Det er mulig at Musse selv og veldig mange andre i somalisk nettverk har disse holdningene og meningene, men når man ser på de faktiske forhold i landene hvor disse kommer fra og de faktiske forhold blant de norsksomaliske kvinnene i gata her i Oslo for eksempel, så har de etter min personlige mening et kvinnesyn jeg aldri ville stått for. Jeg har diskutert med muslimer og lest mye om dette temaet før og man blir vel aldri enig, men i mine øyne er kvinnene langt fra likestilt i de aller fleste kulturer med islamsk opphav sammenlignet med "den norske kulturen" (hva nå enn det er). Men det skal jeg ikke gå altfor mye inn på nå.


Tallenes klare tale


Når samtlige overfallvoldtekter i et spesifikt område utføres av personer med ikke-vestlig bakgrunn så er det helt naturlig at det ringer noen alarmklokker. Dette er nok ikke en tilfeldighet og noe må selvsagt gjøres. Det er likevel viktig å huske på at dette tallet er ganske "beskjedent" når man ser på det totale antallet voldtekter som utføres i Norge (og husk det er nok sikkert et stort mørketall i tillegg til de gitte tallene), og det er viktig å huske på at de aller fleste voldtekter er utført av en person som kjenner offeret, såkalte relasjonsvoldtekter. Hovedtyngden av de seksuelle overgrepene finner sted i private boliger og forblir på denne måten skjult, ved at de ofte ikke anmeldes eller omtales i mediene.

Men før Frp-hylerne begynner å skrike for høyt så er det viktig å huske på at samfunnet er mye bedre i dag enn det har vært. Det er mer urbanisering og sentralisering overalt i verden, Norge inkludert. Vi har langt flere personer med ulike opphav (både opphav ellers i Norge og den store verden) samlet sammen på steder det aldri har vært så mange samlet før. Dette burde tilsi en økning i volden, men det er faktisk ikke slik. Forskning viser at volden ikke har økt de siste 25 årene "på tross av urbanisering, økende arbeidsdeling og stadig flere upersonlige forbindelser mellom mennesker." Voldtektssakene kan godt gå under denne kategorien.


Som leder ved Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, sier til VG: "Voldtekten kom ikke til Norge med innvandring." Dette er veldig kloke ord i en unyansert debatt.





Ord

Overfallsvoldtekt - Voldtekt begått av ukjent person, oftest på åpen gate eller lignende. De aller fleste voldtekter er relasjonsvoldtekter hvor offeret kjenner personen som utfører handlingene.




Les mer her om voldtektsmyter.




. . . . . . . . . . . .

Forutsigbarhetspartiet

De økonomiske urolighetene den siste tiden har vist at markedet ikke kan styre seg selv, men er avhengig av en viss styring. Frps populistiske karakter har blitt godt synlig i denne prosessen. Så istedenfor å mase om et fritt marked (de har faktisk begynt å snakke for statlig styring i samme setning som de snakker om et fritt marked!) fokuserer de på det andre de er kjent for å fronte; skattekutt.

Aina Stenersen, formann (ja, Frp bruker fremdeles det gamle ordet og lite likestillingsvennlige ordet "formann" om lederen) i Oslo Fremskrittspartis Ungdom (FpU), skriver i Dagsavisen 11.12.08 at skattekutt er løsningen på problemene vi står overfor i økonomien, noe Ulf Leirstein (Frp) også sa i november. (Ikke noe nytt dette selvfølgelig.)

Fremskrittspartiets forutsigbarhet når det kommer til det økonomiske har nå gått i det kjedsommelige: "Økonomien går bra? FRIGJØR MARKEDET! SKATTEKUTT!"; "Økonomien går dårlig? FRIGJØR MARKEDET! Statlig styring... men... SKATTEKUTT!!!" Jepp...

Norge er et av de landene som har blitt minst rammet av den negative økonomiske situasjonen som herjer over hele verden for tiden. Dette er fordi vi ikke har et fritt marked og ikke utfører skattekutt. Det er fordi vi har en sterk, solid stat med en haug med penger som kan fordeles ut til alle på en rettferdig måte. Hvis det ikke hadde vært for det høye skattetrykket så hadde ikke Norges økonomi vært så bunnsolid som den er nå (som Stenersen tydeligvis har fått med seg).

Hadde Frps politikk vært den styrende politikken de siste 10-20 årene så hadde vi vært på samme nivå som USA nå. En haug med bedrifter hadde gått konkurs som igjen hadde resultert i en arbeidsledighet som hadde skutt i været. Vi hadde ikke hatt noe oljefond, vi hadde ikke hatt gode sosialsatser og trygdeordninger som fungerer som et sikkerhetsnett for de som (beklageligvis) mister jobben. Vi hadde hatt et kaldt samfunn som bare tenkte profitt, profitt, profitt og som hadde gått nedenom og hjem hvis vi hadde opplevd en slik økonomisk krise som vi er oppe i nå.

Det er skummelt at Frp selv ikke nå kan innse at deres politikk har spilt fallitt. Men det har jo vist seg flere ganger at når tilhengere av en ideologi/teologi/tro, slik som dommedagskulter hvor dommedagen ikke kom likevel, opplever at idéene feiler blir enda sterkere i sin tillit til disse, til tross for hva man skulle tro. Tilhengerne av Frp illustrerer dette ganske godt.

Stenersen, lave skatter har blitt prøvd gang på gang i USA og er den dominerende politikken der. Vi ser hvordan det har gått. Kanskje folk endelig begynner å innse dette? Dessuten vil "folk flest" (som Frp liker å identifisere seg med) sette pengene fra skattelettelser inn i banken og dermed ville ikke det få opp farten i norsk økonomi.