Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Kapittel 21: Jeg taper ingenting ved å tro på min gud
Uansett hva de troende sier så er det fra en ateists perspektiv liten tvil om at religionene ser ut til å koste de troende mye. Det er selvfølgelig også fordeler ved å ha et nettverk av likesinnede rundt seg som kan hjelpe og trøste deg hvis det skulle være nødvendig. Det betyr ikke at det er en fordel å tro på en gud, men at det er en fordel å ha et nettverk rundt seg, som den sosiale arten vi er. Psykologer påpeker for eksempel at mennesker er meget avhengige av relasjoner til andre for å oppleve glede. At vi derfor føler glede når vi ber til en gud sammen med andre så kan det være nettopp det at man er sammen med andre som er kilden til gleden, ikke guden.
Det er trygt å si at gudstro lett kan føre til en stor byrde for mange. Man kan ikke nekte for dette fordi det er mange eksempler på troende som ødelegger familierelasjoner, mister jobber, bruker opp alle sparepengene sine og til og med dreper eller blir drept i en eller annen guds navn. Og de religiøse bevegelsene som krever ekstra mye av sine medlemmer har man klistret på merkelappen "kult" eller "sekt" for å distansere seg fra dem. Det de troende innenfor "mainstream-religionene" ofte lett glemmer da er at alle disse også har startet som enten kulter eller sekter.
Prisen man må betale for å tro på en gud er ikke bare penger, men det er et godt sted å begynne. Så mange ulike religioner rundt om i verden som ikke klarer å enes om de aller fleste ting er i hvert fall enige i én ting; gudene trenger mye penger. En gud kan lage en galakse for en slikk og ingenting, men for å få noe gjort her på Jorda trenger han kontanter.
De som hevder å snakke for gudene sier at det å gi penger til gud er en bra ting å gjøre, noen går også så langt at de advarer mot straff fra gudene hvis folk ikke gir penger. Andre ledere nøyer seg med å si at det er en investering hvor man "får igjen det dobbelte av det man gir til guden." For ateister virker alt dette suspekt. Hva skal gudene med alle disse pengene? Hvis man kan lage et helt univers burde det jo ikke være noen "big deal" å lage noen hundrelapper.
Og hvis man ser bort fra faraodyrkelsen i Egypt og andre menneskegudedyrkelser, så har menneskene aldri gitt pengene direkte til en gud. Det er alltid en mellommann, ofte i dyre klær og store hus, som får pengene. Det ville faktisk vært mer logisk å brenne pengene i en slags ofring til sin gud. (Noen kinesere gjør forresten dette med papirpenger.) Eller de kunne ha gitt pengene direkte til de som trenger mest. Det hadde nok imponert en god gud mye mer enn å slenge pengene etter en mann med et privat jetfly.
Men så til tallenes klare tale; med så mange ulike religioner som gir penger til sine respektive guder, så er det ingen tvil om at troende sløser milliarder av penger hvert år på sin gudstro. For selv om én av disse religionene er sann, så betyr det at alle de som er troende i de andre religionene sløser sine penger, og hvis ingen er sanne så sløser alle troende bort sine penger. Uansett så sløses det mye, altfor mye.
Mange vil hevde at det er bra å gi penger til sin gud fordi det bidrar til å bygge skoler og sykehus eller hjelpe de fattige. Hvis skoler, sykehus og fattige er ens bekymring så er det jo bare å gi penger direkte til dette formål, uten å måtte gå gjennom en gud eller dens representant. Det er klart at noe av pengene som blir gitt til de religiøse organisasjonene går til gode ting, men en god andel av pengene går til organisasjonens mål; å markedsføre sine påstander om en spesifikk gud som muligens eksisterer. Det verste er når folk gir bort penger som de selv trenger for seg og familien. Dette er ikke uvanlig, og mange religiøse ledere oppfordrer folk til å gi selv om de vet at folk ikke har så mye å rutte med.
Tid kan bli sett på som mer verdifullt enn penger og veldig få troende tenker egentlig gjennom hvor mye tid de ofrer i sin tro på en gud. Hvis en troende bruker fem timer i uka på gudstilbedelse så blir det etter femti år hele 13 000 timer. De fleste troende verden over setter av mye mer enn fem timer per uke til sin gud, men det var bare et eksempel. Det kan være ateistene tar feil, men hvis de har rett så sløser de troende bort utallige timer i løpet av livet på noe som ikke engang er bevist. De aller fleste troende verden over mener at alle de som tror på andre guder enn sin egen kaster bort tiden med å tilbe disse, ateistene mener som regel dette om alle religiøse.
En tredje ting man kan tape på å være religiøs er at religionene er meget gode til å holde folk fra hverandre. Diskriminering skjer verden over i de ulike guders navn. Det hender at religionene også får folk til å oppføre seg dumt overfor hverandre og på den mildere siden "bare" holde seg borte fra hverandre. Det er mye oppdeling, hat, fordom og vold som kommer ut av det at folk ulik gudstro. Det er ikke uvanlig at det er ulovlig å være venner og/eller gifte seg med noen fra en annen religion enn sin egen, og mange har blitt drept opp gjennom historien enkelt og greit fordi de var medlemmer av en eller annen religion. Man setter merkelapper på folk som gjør ellers så veldig like mennesker dypt ulike.
Vitenskapelig nysgjerrighet er en fjerde ting religiøse mennesker rundt om i verden kan tape på å være religiøse. Dette gjelder selvsagt ikke alle troende, men millioner av troende holder seg borte fra vitenskap nettopp på grunn av sin religion.
Selv om mange troende og ikke-troende mener det ikke er en konflikt mellom vitenskap og religion så er det egentlig ingen tvil om at det er nettopp det. Vitenskapen prøver å forklare ting ettersom vi finner dem. Dette blir gjort via oppdagelser, observasjoner og eksperimenter. Religion er totalt forskjellig. De ulike religiøse retningene prøver å forklare ting enkelt og greit ved å kalle dem magiske og så sitere ubeviste påstander om guddommelig åpenbaring. Å si at det ikke er noen konflikt mellom disse totalt forskjellige måtene å møte verden på er mildt sagt uærlig.
Neste del:
22. Jeg kom ikke fra en apekatt
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . .
