Paven fordømmer

Paven fordømmer blant annet intoleranse,
men står bak mye intoleranse selv.
Bilde: guardian.co.uk

Saken: Paven fordømmer litt av hvert for tiden; Vestens 'åndelige avfall', religiøs fundamentalisme og ekstremisme. Hva med å fordømme sine egne uttalelser om kondombruk i Afrika?


Vårt Land har i dag en artikkel om paven. Og paven slenger fra seg noen interessante fraser denne gangen. (Vel, nå er det ikke så lenge siden samme avis hadde en sak om at paven "kjempet mot ateisme", men...) Det som får gjennomgå er det han kaller "Vestens 'åndelige avfall', religiøs fundamentalisme og ekstremisme." Når han snakker om Vestens åndelige avfall så er det i følge Vårt Land nykolonialisme og utnytting av det afrikanske kontinentet han sikter til. Men jeg hadde ikke vært forbauset om han også tenker på ateismen i dette tilfellet, for når han bruker begrepet "åndelig avfall" så klarer jeg ikke helt å forstå hvordan det "bare" skal være nykolonialismen. Er det noe åndelig involvert i det da?

Jeg undrer meg derimot over at han er mot religiøs fundamentalisme og ekstremisme. Altså, det er bra han er mot intoleranse og vold som han mener disse gruppene står for. Men når den katolske kirken står bak mye av det som spres av intoleranse på dette kontinentet (og verden generelt) så blir det litt hyklersk å være mot andre grupper som gjør akkurat det samme."Min intoleranse er bedre enn din, liksom." For det er mye av det den katolske kirken driver med utenfor Vesten som lett kan bli tolket som fundamentalisme og ekstremisme, så det blir litt steinkasting i glasshus av det hele.

Og den katolske kirken står også bak en del elendighet på det afrikanske kontinentet ved at de aktivt motarbeider utlevering og bruk av kondomer, som fører til spredning av HIV og AIDS og andre kjønnssykdommer, samtidig som det fører til en babyboom uten like blant de fattige (som dessverre ikke nødvendigvis er en bra ting). Men det siste punktet er vel ikke den katolske kirken så bekymret for, ettersom befolkningsøkning i Afrika for dem betyr flere troende.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 33)

Er en Ganesha-statue som drikker melk
bevis for at denne guden eksisterer?
Foto: madasafish.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens

Religiøse mennesker tror kanskje ikke på meg og mange andre ikke-troende når vi sier at vi skulle ønske vi kunne oppleve et virkelig mirakel, en utrolig hendelse som bare kan forklares ved at for eksempel en gud sto bak den. Jeg tror de aller fleste agnostikere og ateister verden over ville vært glad for å være vitne til en slik hendelse. Men etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring. Hvis miraklene var så frekvente som de troende har hevdet i så lang tid nå burde det vel være minst ett som vitenskapen kunne bekrefte som en handling utført av en gud? Men det er dessverre ikke ett eneste eksempel på dette.

Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor miraklene alltid skjer med folk som ser ut til å mangle skepsis og kritisk vinkling på ting. Har ikke skeptikerne og forskerne rett til å oppleve et lite mirakel i ny og ne? Og de som burde trenge mirakler mest, hvis de religiøse har rett, er jo ateistene. Hvorfor ser gudene ut til å "bruke opp" mirakelkvoten på de som allerede tror?

Men jeg kjører rett på sak: Hvis mirakler faktisk skjedde og man ved bønn kunne kurere folk fra AIDS og kreft (noe som blir hevdet bortimot daglig), hvorfor ansetter ikke regjeringen disse for å lette på sykehuskøene rundt om i landet og verden? For å si det slik, hvis helbrederne faktisk kunne gjøre mye av det de hevder å kunne gjøre så hadde vi egentlig ikke treng så mange sykehus. I hvert fall ikke for noe annet enn akutte ting som bilulykker osv. Og de eneste som hadde dødd av sykdommer som kreft og AIDS etter dette ville være ateister eller de som var tilhengerne av "feil" religioner.

Siden det er null vitenskapelig backing for mirakler og siden vi finner påstander om slike hendelser i så å si alle religioner, er dette et dårlig argument for en gudstro. For hvis en "gråtende" statue av Jomfru Maria er bevis på den kristne guds eksistens så er en "melkedrikkende" statue av Ganesha-guden et bevis på at hinduismen er veien å gå. Skal man da tro på begge gudene?

Det er også viktig å påpeke at de ulike miraklene som folk hevder skjer rundt om i verden ikke er nok til å overbevise folk flest om at en spesifikk gud eksisterer. Som regel forsterker disse hendelsene bare troen til de som tror på den guden som blir kreditert for hendelsen. De på utsiden, enten ikke-troende eller annerledestroende, lener seg heller på forklaringer som misforståelser av naturlige hendelser eller svindel. Det ser rett og slett ut som om man allerede må være en troende innen en religion for å bli imponert av et mirakel utført av en gud i denne religionen. Dette sier seg kanskje selv, men det virker som om ikke så mange tenker over det.

Dette er grunnen til at vi ikke ser millioner av muslimer som konverterer til kristendommen hver gang en katolikk hevder å ha blitt helbredet i Lourdes, Frankrike. Dette er også grunnen til at vi ikke ser millioner av kristne som konverterer til hinduismen fordi det rapporteres om en melkdrikkende statue i India.

Det er veldig lite trolig at Ganesha ville ha gjort det slik at en statue av Jomfru Maria begynte å gråte. Det er også tvilsomt at Jesus ville ha drukket melk via en statue av en annen guddom. Det er nok heller mer menneskelige og naturlige forklaringer vi burde ty til, som for eksempel svindel, hallusinasjoner eller naturlige prosesser vi ikke helt skjønner ennå.

Neste del:

34. Religion er vakkert


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

vg.no

Prest: - De homofile har skylda for HIV

Kirken har hatt et turbulent forhold til homofili
i løpet av historien.
Ill.: lutherforlag.no

Saken: Nyeste diskrimineringssak på grunn av religion er en sogneprest i Opplands uttalelser om homofile.


Det er ikke akkurat noe nytt at religionene angriper de homofile og beskylder de for alt mulig rart. Som Espen skriver i en kommentar i et annet innlegg på bloggen min:

Homofili er en populær ting å være imot i religiøse kretser da de fleste som hetrofile har lite vansker med å oprettholde denne loven.

De religiøse er flinke til å snakke om at religionene fører til toleranse og kjærlighet mellom medmennesker, men klarer av en eller annen grunn ikke å se at de samme religionene i veldig mange tilfeller fører til det totalt motsatte.


- De homofile grunnen til HIV/AIDS


Denne gangen er det Helge Hartberg, sogneprest i Sør-Aurdal i Oppland fylke, som står for denne negative siden av religion. I en gudstjeneste i slutten av forrige måned sa Hartberg rett ut at de homofile har skyld i HIV og AIDS:

Hadde det ikke vært for de homofile, hadde hiv og aids vært unngått.

Han mener videre at ved å følge Bibelen så hadde ikke mennesker hatt homofilt samvær og siden (i følge ham selv) HIV og AIDS "oppsto i det homofile miljøet", så kunne det dermed vært unngått.

Nå er jeg ikke ekspert på Bibelen og homofili dessverre, men jeg har i hvert fall registrert prester og biskoper som lever i homofile samlivsforhold. Av en eller annen grunn klarer disse å kombinere homofili med sin religion. Så dette ser ut til å være et tolkningsspørsmål (som alt annet innen religion). Er det da lurt å komme med slike utspill i en gudstjeneste hvor en liten prosentandel av de fremmøtte mest sannsynlig er homofile? Vil man da ikke heller føre til mer skam, diskriminering og hat?


- HIV og AIDS oppsto i det homofile miljøet


Men tilbake til hans påstand om at HIV og AIDS "oppsto i det homofile miljøet". Jeg skulle gjerne ha sett hans vitenskapelige bevis for dette. Sannheten er at vi faktisk ikke vet helt sikkert hva som skjedde da dette viruset begynte å spre seg blant mennesker, akkurat som at vi ikke vet helt sikkert hvor andre sykdommer, bakterier og virus helt nøyaktig oppstår. Man kan komme med godt kalkulerte beregninger og meget sannsynlige og godt bevisbare påstander, men å si at "slik skjedde det" uten å ha satt seg godt nok inn i saken er lite vitenskapelig. Men så har selvfølgelig ikke religionene et godt forhold til den vitenskapelige metode fra før av så det burde ikke være en overraskelse...

Den ledende vitenskapelige forklaringen på HIV-virusets opprinnelse er den såkalte "ape-teorien". Viruset (kalt SIV) oppsto blant aper i Afrika og ble etter hvert overført til mennesker og muterte til HIV-1 som det egentlig kalles. Det er ikke bare via sex dette viruset spres, men også via åpne sår. Et menneske i kontakt med en ape som har HIV-viruset i seg kan ha fått smitten og så spredt den videre til andre mennesker. Som Store Norske Leksikon skriver:

Det er nå rimelig sikkert at hiv-1 utviklet seg fra "Simian immunodeficiency virus" (SIV) hos sjimpanser. Hvor og hvordan smitte til mennesker første gang skjedde, vet man ikke.

Som Vårt Land og VG skriver så har (ikke overraskende) presten ikke hørt om denne teorien. Han vil heller ikke beklage uttalelsen sin siden han mener dette er "den rette bibeltro". Så fint. Så lenge man diskriminerer i religionens navn så er det greit.


Hva med de heterofile og narkomane?


Som Espen sier i kommentaren jeg refererer til lenger oppe så er de homofile "et lett mål" siden det store flertallet i befolkningen og blant de troende er heterofile. Men når man ser på det vi med stor sannsynlighet kan si vi vet så oppsto ikke HIV-smitten på grunn av sex i det hele tatt. Slike virus og sykdommer spres mellom arter og innad mellom artsmedlemmer hele tiden. Hovedgrunnen til smitten verden over i dag er i følge Store Norske Leksikon ikke homofilt samliv selv om den er det i vår del av verden. "Synderen" er ubeskyttet sex mellom heterofile, skitne sprøyter delt av flere narkomane, smitte i blod og blodprodukter, blødere og barn smittet av HIV-positive mødre. Dette er fakta. Jeg skulle likt å se sognepresten kommentere disse folkegruppenes atferd på samme måte.

Selv om han i en bisetning sier at i dagens samfunn så "har jo de heterofile et like stort ansvar for å hindre smittespredning," er dette ikke bra nok. Han har vist oss hva han egentlig mener. Denne frykten for homofili, den såkalte homofobien, ser man også i saken om homovigsel i kirken og ikke minst når det kommer til Arnfinn Nordbøs opplevelser som jeg har skrevet om tidligere.

. . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 16)

Kan man helbrede syke mennesker

ved bønn til en gud?
Ill.: desertpastor.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 16: Min gud helbreder folk

Kan guder virkelig gjøre oss friske når vi er syke hvis vi ber dem om dette? For mange troende er det ingen tvil om at deres gud kan gjøre nettopp dette. Det finnes sikkert flere millioner historier om folk som ber for å gjøre folk friske og så blir de friske. Det store flertallet av eksemplene hvor folk ber og personen ikke blir frisk blir selvfølgelig ikke nevnt.

Det er derimot viktig å påpeke at hvis historiene om helbredelse via bønn er bevis for én bestemt guds eksistens så betyr det at utallige guder folk har bedd til for å bli friske eksisterer, siden så å si alle religioner siden den første sivilisasjonens begynnelse har hevdet at guddommelig helbredelse finner sted.

Men selv om et menneske blir frisk uten at legene vet hvorfor, så betyr ikke det at en gud automatisk har hatt en finger med i spillet. Av og til så helbreder kroppen seg selv uten at noen kan forklare hvorfor. Det er fremdeles mye man har å lære om immunforsvaret for eksempel, og det er derfor lite heldig å konkludere med at en gud står bak ens bedrede helse hvis man ikke har et klart svar på hvorfor det har skjedd. Folk blir friske hele tiden uten å bli bedt for, selv av sykdommer som blir sett på som potensielt dødelige.

Og hvis helbredelse via bønn var så effektivt som man vil ha det til, hvorfor er ikke sykehusene fulle av sjamaner og predikanter istedenfor leger og sykepleiere? Hvis noen har skadet seg stygt på foten og blør kraftig, så vil de aller fleste av oss velge å dra til sykehuset for å få legeassistanse. Man vil heller gjøre det enn å sette seg ned og be til en gud om hjelp til å få såret til å gro igjen uten infeksjoner. Hvorfor ikke? Hvis guden deres kan kurere AIDS og kreft, slik mange hevder, hvorfor da ikke et simpelt kutt i foten?

Eller hva med amputerte lemmer? Nettsiden whywontgod- healamputees.com er en glimrende side som tar for seg denne problemstillingen. Hadde en gud helbredet et ben uten en fot eller lignende hadde mange skeptikere blitt troende på dagen. Jeg kan ikke snakke for andre, men i mitt tilfelle tror jeg det hadde vært nok.

Det som derimot mest sannsynlig skjer når man føler at bønnens kraft gjør en frisk er nok heller det berømte fenoménet hvor placebo-effekten er involvert. Placebo-effekten er godt kjent og egentlig veldig godt dokumentert også, men det er fremdeles mye man ikke helt forstår. Det skjer når en person blir bedre av en medisin som egentlig ikke er en medisin. Det viser seg at det å gå gjennom en prosess hvor man tror og føler man blir behandlet gjør at kroppen faktisk helbreder seg selv. Det er helt klart en del placebo inne i bildet når det kommer til helbredelse via bønn.

Selv når en person har blitt behandlet av leger og medisiner og blitt frisk via disse akkrediterer mange troende sin gud for sin helbredelse, fordi de også har bedt til sin gud i løpet av den tiden man ble behandlet. Det er altså en vinn-vinn situasjon for guden til de troende når det kommer til å bli frisk.

Det er også liten tvil om at det på mange helbredelsesmøter eller vekkelsesmøter foregår god gammeldags lurendreieri. Både ren svindel og lurerier i form av ulike effekter og mindre opplagt "screening" foregår på veldig mange av disse møtene. Med "screening" menes det at man i forkant av opptredenen filtrerer ut hvem som skal opp på scenen, dette være seg personer som er litt syk men ikke for syk, en person som er sterkt troende, osv. På nesten samtlige slike møter blir også folk systematisk plassert i rullestoler selv om de ikke har problemer med å gå. Det er fordi de "ser sykere ut" på denne måten.

Alt dette har blitt påvist flere ganger, men de troende har ikke blitt mer tvilende av den grunn. Snarere tvert imot. At folk blir friske uten at legene vet hvorfor er ikke noe bevis for en gud.

Neste del:

17. Alt er bedre enn å være ateist

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . .