Jorden sett fra Månen. Ill.: nasa.gov
Saken: I dag, 20. juli 2009, er det nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine bein på Månen, som de første menneskene i historien.
Månen har fascinert meg siden jeg var en veldig liten gutt. Da jeg var veldig liten "måtte" jeg se den før jeg la meg. Ikke vet jeg hvorfor det var slik, men interessen for verdensrommet og romfart var der definitivt og har fulgt meg helt til den dag i dag i en alder av 26 år. Jeg var så heldig å se Edwin "Buzz" Aldrin, menneske nr. to på Månen, i levende live i 2007 da han besøkte Astrofestivalen ved Universitetet i Oslo. Det var utrolig spennende å høre han fortelle om sine opplevelser fra måneferden.
Apollo-programmet
Neil Armstrong satte sine ben på månen 20. juli 1969 (norsk tid: 21. juli klokken 03:56) og forandret alt. Det var månelandingsfartøyet "Eagle" på Apollo 11 som landet på vår måne denne dagen. Jeg husker veldig godt da Apollo 13-filmen kom hvor Tom Hanks hadde hovedrollen. Jeg kjøpte CD-en som kom ut i etterkant av filmen som hadde lydklipp fra filmen i tillegg til musikken. Der var det et spor som hadde lyden fra TV-sendingen hvor de sendte månelandingen direkte. Jeg fikk frysninger hver eneste gang jeg hørte på det lydklippet hvor Neil Armstrong, første menneske på månen, sa de berømte ordene:
It's one small step for a man, one giant leap for mankind.
(En god tv-serie/dokumentar som omhandler Apollo-programmet og romkappløpet generelt er From the Earth to the Moon. En meget bra produksjon hvor blant annet Tom Hanks er involvert.)
Astronautene blir ønsket velkommen etter en vellykket måneferd. Ill.: nasa.gov
Viktig
Mange vil spørre seg om de milliardene som ble brukt på dette romfartsprogrammet var "verdt det" med tanke på all fattigdommen og elendigheten i verden. Jeg skal innrømme at dette er et godt poeng, men romforskning og romfart er viktig på så mange forskjellige nivåer at penger burde egentlig ikke være noen hindring.
For det første er det viktig for vitenskapen. Romforsknings- og romfartsprogrammene er noen av de største fredelige vitenskapelige satsingene som finnes. For vi lærer mye teknikk og vitenskap av å krige (det er faktisk via kriging vi hadde mest teknologisk og også noe vitenskapelig fremgang tidligere). Denne fredelige måten å forske og utvikle teknologien på, dog i dette eksakte tilfellet med Apollo-programmet styrt av politiske mål om å være bedre enn Sovjet, burde omfavnes av oss alle.
For det andre er det viktig for mennesket å få vitenskapelige svar på spørsmål vi sitter inne med. Vitenskapen er den beste mekanismen vi har for å få tak i så objektiv kunnskap som overhode mulig. Forskning generelt er derfor utrolig viktig og å bruke penger på dette er derfor også viktig. For å finne ut hvem vi er og hvor vi kommer fra, hvordan alt henger sammen og hva som skal og kan skje videre, så er romforskningen utrolig viktig.
For det tredje må vi tenke på menneskehetens overlevelse i et stort perspektiv. Denne kloden er ikke stor nok for uendelig mange mennesker og den er ikke her til evig tid - det er heller ikke solsystemet vårt. Og før alt "dør ut" kommer vi nok også til å oppleve flere store naturkatastrofer fra verdensrommet, som for eksempel kometer og meteorer/asteroider. Derfor er det viktig å a) drive med romforskning for å finne ut hvor reell trusselen er i nærmeste fremtid og b) drive med romfart slik at vi til slutt kan finne gode løsninger på hvordan vi kan bevege oss bort fra Jorden den dagen det blir nødvendig. Som Stephen Hawking sa til New Scientist i april i fjor:
If the human race is to continue for another million years, we will have to boldly go where no one has gone before.
Sist men ikke minst er det viktig å påpeke at hvis det er et sted vi burde kutte pengebruken i første omgang for å omdirigere penger til hjelp til de fattige her i verden, så er det i hvert fall ikke forskningen og romfart det første stedet man burde begynne. Verdens militærbudsjetter ligger på 1.100 trillioner amerikanske dollar i året, i følge globalsecurity.org. Dette er penger som ikke går til noe annet enn å pønske ut måter å drepe mennesker på, eller holde status quo i maktblansen, osv. NASAs årlige budsjett ligger nå på rundt 17 trillioner amerikanske dollar og dette er penger til et godt formål i motsetning til det militære. (Nå bruker selvsagt det militære å bruke mye penger på forskning som også får gode sivile fordeler i ettertid, men hensikten med det meste av forskningen militæret har bruk for er selvfølgelig ikke god.)
Astronomiens år
I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far. I tillegg er det altså i år 40 år siden mennesket for første gang gikk på et annet himmellegeme.
På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.
Veien videre
Jeg skulle ønske jeg var i live da Neil Armstrong gikk på Jordens eneste naturlige satellitt. Jeg kunne gitt alt jeg eide for å være der i det øyeblikket og fange den atmosfæren som måtte vært til stede rundt om i verden da dette pågikk. I min levetid håper jeg derimot at jeg kan oppleve første menneske på Mars og kanskje på en asteroide. Det hadde vært utrolig.
. . . . . . . . . . .
