Hvorfor tror du på en gud? (Del 48)

Ill.: cartoonstock.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 48: En gudstro er naturlig så min gud må finnes

Mange troende ser til antall troende som bevis for at guder eksisterer. Så å si hvert eneste samfunn som noen gang har eksistert har hatt folk med en gudstro. "Dette må bety at det ligger noe i det," konkluderer de, "for gudstroen kunne aldri ha overlevd så lenge hvis gudene ikke faktisk eksisterte."

Vel, hvis det er noe den historiske og geografiske oversikten over troende er "bevis" for så er det heller det motsatte av det de troende hevder. Det at det finnes så mange forskjellige religioner er i all hovedsak en god grunn til å se på gudstro som noe menneskelig og at vi alle har et talent for å "finne opp" guder (for å si det mildt).

Så å si ingen religioner fra fortiden eller i nåtiden komplementerer eller støtter hverandre. Den eneste likheten er troen på noe eller noen som er overnaturlig. De tusener av religioner som har eksistert opp gjennom menneskets historie motsier hverandre på så mange punkter at de kansellerer hverandres troverdighet. De greske gudene støtter ikke akkurat mormonernes tro på Joseph Smiths samtale med en engel på 1800-tallet.

Hvis troen på guder rundt om i verden er grunn nok til å tro på en gud i det hele tatt, så må det nesten ligge noe i troen på hekser som stod sterkt i Europa for noen århundrer siden (og som fremdeles gjør det i Afrika i dag). Siden "alle" trodde på hekser, så må vel hekser ha eksistert?

Og hvis det er slik at gudstro er så naturlig (vel, jeg er til en viss grad enig i at vi er født teleologiske, men det betyr ikke at den gudstroen mange folk lever i i dag er "naturlig"), hvorfor trenger da religiøse foreldre å indoktrinere barna sine i "den rette troen" (som tilfeldigvis er foreldrenes tro)? Misjonering ville vel vært unødvendig hvis for eksempel den kristne troen var "naturlig"?

Og det burde vel strengt tatt ikke være så mange ateister i verden heller om det å tro på en gud var naturlig. Det er i følge The Cambridge Companion to Atheism (s. 61) bortimot 750 millioner mennesker uten gudstro rundt om i verden (de undertrykkende kommunistiske regimene er ikke tatt med), det er så mange mennesker at de er den fjerde største "blokken" av mennesker i hele verden, bak kristne, muslimer og hinduer.

Det er nok heller kulturelle, sosiologiske, politiske, økonomiske og historiske faktorer som har spilt inn på antallet religiøse og ikke-religiøse rundt om i verden. I følge The Cambridge Companion to Atheism har Storbritannia 31-44 prosent ateister, mens Irland har 4-5 prosent. Tsjekkia ligger på 54-61 prosent, mens Polen bare har 3-6 prosent ateister. Sør-Korea har mellom 30 og 52 prosent ikke-religiøse, mens Indonesia har mindre enn én prosent...


Les også: Medfødt gudstro?

Neste del:

49. Enden er nær


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

"Oh My God" på NRK1 i kveld

"Oh My God" vises på NRK1 i kveld.
Foto: Dagbladet

Saken: NRK1 sender i kveld programmet "Oh My God" som omhandler åtte unge menneskers helgebesøk hos personer med et annet livssyn.


Et program jeg definitivt skal se i kveld er NRK1s "Oh My God" som begynner kl 22:30. I denne serien blir åtte unge mennesker "satt på prøve" som se.no skriver:

Åtte unge mennesker får satt sine egne fordommer på prøve. I løpet av en helg lever de tett på et helt annet livssyn enn sitt eget. De deltar på bønnemøter, dåp, ritualer og motefotografering.

Dette er et program som virker veldig interessant. Dagbladets anmelder gir serien terningkast fire og har blant annet følgende kommentar:

"Oh my God" er som sjanger en undergruppe av infotainment — vi kan kalle den "info-reality". Her finnes ingen premier, annet enn viktig kunnskap om våre medmennesker i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Stemningen er preget av latter og lett sjenanse: 'Ja, så, her har du religionen min, liksom, hihi.'

Vi kommer blant annet til å møte en pinsevenn, en hindu, en mormoner og en humanetiker som utveksler sin tro til en av en annen tro i løpet av en helg. I alt åtte religioner er det som får vise seg frem. Det kan bli interessant. I kveld er det visstnok en pinsevenn som skal besøke en hindu.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 39)

Fører religionene folk sammen eller fra hverandre?

Foto: blogs.discovermagazine.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 39: Religion fører folk sammen

En av de merkeligste argumentene folk kommer med når man spør hvorfor de tror på sin gud er at guden forener folk, at religionene fører folk sammen. Denne påstanden er så feil som det går an å være. Religionene lykkes nok i å føre en del folk sammen, men det er jo ingen tvil om at de gjør en mye bedre jobb i å føre dem fra hverandre. Harrison hadde egentlig ikke tenkt å ha med dette argumentet i boken sin fordi det virker for enkelt å angripe, men sier samtidig på side 273 at det er slik et vanlig argument han møter på at han ikke kan ignorere det.

Det er ikke noe på denne planeten som mennesker er mer uenig i enn religion. Nasjonalisme er vel kanskje en sterk utfordrer, men det er mange flere religioner enn nasjoner. Og til tross for kriger mellom nasjoner klarer de aller fleste av disse å møtes i FN-bygningen i New York og snakke sammen. Det ser ikke ut til at religionene klarer å utføre den samme bragden. Hvem skulle vært generalsekretæren i "Forente Religioner"? En kristen? En muslim? Men hvilken kristen eller muslim? For det finnes mange ulike retninger også innenfor disse religionene.

Enkelte katolikker har sagt til Harrison at protestanter kommer til å slite på dommedagen for å ha forlatt "den sanne kirke" og for ikke å respektere paven. Protestantene slår tilbake med samme mynt og mange protestantiske pastorer har sagt til Harrison at katolikkene kommer til å bli dømt til evig pine i helvete for å ha tilbedt helgener og nettopp paven. Og dette er innenfor samme religion. Kristendommen er ikke alene her, det samme foregår i andre religioner.

Det eneste religioner trenger for å dele seg opp i mindre deler er tid. Mormoner-religionen er mindre enn to hundre år gammel, men har allerede klart å dele seg opp i ulike sekter. Det er nok ikke lenge før vi får den første store splittelsen hos scientologene heller.

Hovedgrunnen til at de deles opp er egentlig ganske klar: Det er ikke noe bevis tilgjengelig og de beskjedene som er i de "perfekte" hellige skriftene for eksempel, er så vage at det over tid nesten må forekomme uenigheter over tolkningen av disse over tid. Fraværet av bevis gjør at ingen trenger å vinne eller tape et argument. For hvordan kan man fra et objektivt synspunkt si at det protestantiske religiøse systemet er mer korrekt når det kommer til tro enn det katolisismen er? Når man ikke har noe bevis for de to religiøse retningenes hovedpåstander så er det umulig å ta en slik beslutning.

Vi har så mange utfordringer foran oss som art at det beste er om vi lar disse uenighetene i religiøs tro ligge og jobbe sammen for en bedre fremtid for oss alle. Og forresten, selv om religionene faktisk førte folk sammen så er ikke det noe tegn på at noen av disse religionenes guder eksisterer.

Neste del:

40. Min gud inspirerer folk


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 23)

Er du redd for å ende opp i helvete?
Ill.: reclaimingthemind.org

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 23: Jeg vil ikke komme til helvete

Forbløffende mange har sagt til Harrison at grunnen til at de tror på sin gud er at de er redd for å ende opp i et helvete om de ikke gjør det. Dette er meget merkelig da det er like lite bevis for et helvete som det er for gudene. Vi som ikke tror på guder tror heller ikke på noe helvete og derfor lever vi uten frykt for å havne der. Det kan være gudene og helvetene eksisterer, men det er bare veldig lite sannsynlig. Det er bare enda en historie som fortjener å havne på historiens skraphaug på samme måte som eventyrene om troll og hekser. (Dessverre er det fremdeles mange steder i verden hvor folk tror på hekser og noe á là troll. Flere kvinner blir drept i en eller annen form for heksejakt hvert eneste år rundt om i verden.)

Man kan begynne å lure på hvorfor en gud ville ha laget et forferdelig sted for avstraffelse for så å gjøre dens eksistens virke så lite sannsynlig at hundrevis av millioner av oppegående og velmenende mennesker rett og slett ikke tror på det. En god og rettferdig gud ville vel ikke lure folk til å ende opp i helvete?

Og å bli straffet "til evig tid" er vel ikke særlig rettferdig? En person gjør én liten feil i sitt liv eller er skeptisk til ting som ikke kan bevises og så må vedkommende straffes der til evig tid? Til alle tider har de ulike religiøse retningene (ikke absolutt alle, men de fleste) fortalt til folket at alle de som ikke tror på guden(e) som er representert i den respektive religionen vil ende opp i et helvete. Bare fordi noen tviler, tenker eller vokser opp et sted med en "feil" tro så fortjener de evig straff for dette?

Særlig det siste punktet hvor barn vokser opp i en familie med en spesifikk gudstro er forferdelig når man ser nærmere på det. For de aller fleste barn rundt om i verden ender opp med samme religiøse overbevisning som sine foreldre og det er mildt sagt urettferdig at man skal straffes for noe de aller fleste i verden ikke har valgt, men vokst opp i. Hadde jeg blitt født i Pakistan ville jeg mest sannsynlig i dag være en muslim og kanskje vært på vei til et kristent helvete, hvis India hadde jeg kanskje vært hindu hadde jeg vært på vei til et muslimsk helvete, hvis staten Utah i USA så hadde jeg kanskje vært mormoner og muligens endt opp i et av de mange buddhistiske helvetene, og så videre...

Nå er det enkelte som hevder at helvete ikke nødvendigvis er et sted med evig pine, men en tilstand hvor man er "borte fra gudens kjærlighet" til evig tid. Hvordan disse menneskene har fått tilgang til denne informasjonen er uvisst. Så istedenfor å pines til evig tid får du ikke se venne dine mer eller leke i himmelen sammen med "de heldige." Man må stå i en slags skammekrok til evig tid, bare fordi man stolte på sine foreldre og samfunnet man vokste opp i og endte opp med feil religiøs tro.

Helvetekonseptet er en religiøs idé som må finne seg i å ligge i samme hylle som alle andre idéer som ennå ikke er bevist. Det som er spesielt ved denne er derimot at det er den mest barbariske og umoralske av dem alle. En god og tilgivende gud kan da ikke dømme noen til evig lidelse bare fordi de helt ærlig trodde på noe helt annet enn det guden så for seg. Det er ikke rettferdig. Jeg kunne aldri tenkt meg å straffe noen til evig tid bare fordi de gikk meg imot. Hvorfor er det så vanskelig for en gud?

Neste del:

24. Jeg føler at min gud er der når jeg ber


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 12)

Er en hellig bok bevis nok
for at en gud finnes?
Ill.: The Frame Problem

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 12: En hellig bok har bevis for at min gud finnes

Hvor ville jødedommen vært uten Toraen, kristendommen uten Bibelen eller hinduismen uten Bhagavadgita? Koranen er uunnværlig for muslimene og Mormons Bok var katalysatoren til en ny religion i Nord-Amerika på 1800-tallet. Religiøse bøker er det ikke få av. De troende mener at disse bøkene forklarer vårt opphav, forteller hvordan vi skal leve på Jorda og sier noe om hva som skjer når vi dør. Mange troende ser på sin hellige bok som et definitivt bevis for sin guds eksistens, og i en diskusjon med mange troende tar det sjelden lang tid før en hellig bok blir sitert som den ultimate autoritet. Noen av disse hevder også at deres hellige bok kan motstå alle utfordringer fra skeptikere og til og med vitenskapen, at boken er ufeilbarlig og uten selvmotsigelser, og at den inneholder så mye kunnskap og korrekte spådommer at den må være et produkt av en gud.

Men den gang ei. Det finnes ikke én eneste hellig bok som inneholder noe så spesielt at det ikke kan forklares som produktet av helt vanlige, dødelige mennesker. Og ikke én av disse bøkene ser ut til å vinne frem blant flertallet av verdens befolkning. De to mest suksessrike hellige bøkene, Koranen og Bibelen, har ikke klart å danke ut alle de andre hellige bøkene der ute, og de har ikke engang blitt godtatt av halvparten av verdens befolkning som sanne. Og hvis vi setter disse to opp mot hverandre så må én av de ta feil. Begge kan ikke ha rett. Den ene sier for eksempel at Jesus er sønnen til en gud, den andre benekter dette. Dette betyr at enten har én milliard blitt lurt, eller så har to milliarder blitt lurt (hvis en av bøkene inneholder sannheten). Ikke veldig lovende med andre ord.

Det faktum at en av bøkene må ta feil og at begge bøkene overbeviser så mange mennesker om at den er sann, viser hvordan folk kan bli ekstatiske over bøker som bare er bøker. Hvis dette gjelder for én bok, så kan det også gjelde for dem alle.

Hvis tre milliarder kristne, muslimer og jøder faktisk hadde lest hvert eneste ord i sine hellige bøker og levd etter dem, så hadde vår verden vært verre enn den er i dag. Millioner av kristne siterer Bibelen for å rettferdiggjøre sine fordommer mot homofile. Heldigvis for de homofile har de fleste kristne ikke lest de delene av Bibelen hvor man oppfordres til å drepe de som praktiserer homofili. Selv ikke de aller fleste som tar Bibelen bokstavelig ville gjøre dette, og dermed gå imot sin egen gud og vise at de har en bedre moral enn vedkommende.

På den positive siden er det bra at Jesus oppfordret folk til å selge sine eiendeler og gi penger til de fattige. Tenk hvor mye bedre verden hadde vært om de kristne i de høyeste samfunnslagene faktisk hadde gjort dette. Koranen sier at det å ta et liv er som å drepe alle mennesker og å redde et liv er som å redde alle. Hvis alle muslimer (eller alle mennesker) hadde fulgt dette punktet hadde verden vært et mye bedre sted. Det er klart det er mye bra som står i disse hellige bøkene også, men det ser ut til at de alle er menneskeskapte og langt ifra guddommelig inspirerte.

De hellige bøkene klarer ikke engang å gi en klar beskjed til sine troende. En kristen leser Bibelen og hjelper en homofil som har AIDS, en annen kristen leser samme bok og velger å bruke tiden på å skrike "Gud hater homser!" ved begravelser hvor avdøde er homofil. En muslim kan lese Koranen og melde seg som frivillig hos en klinikk som hjelper syke mennesker, mens en annen muslim blir med i al-Qaida og dreper folk. Enkelte jøder godtar ikke evolusjon, mens andre støtter opp om alle vitenskapelige teorier og ønsker dem velkommen. Noen mormonere mener guden deres støtter polygyni, mens andre av samme tro mener guden forbyr nettopp dette. Glem kranglingen mellom ulike religioner, bare se på uenighetene innen hver eneste religion og du ser hvor lite effektive disse hellige bøkene er.

Hvis en hellig bok er et bevis for at en gud eksisterer, så eksisterer alle guder som blir nevnt i hellige bøker. Jeg tviler på at verdens troende mener dette, men det er det som er den logiske konklusjonen av dette argumentet.

Neste del:

13. Guddommelig rettferdighet er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 4)

Er likkledet i Torino et arkeologisk bevis for en guds eksistens?
Foto: David Gibsons blogg

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 4: Arkeologiske funn bekrefter min guds eksistens

Arkeologi er en viktig vitenskap for å finne ut hva som skjedde før i tiden. Hvis vi bare hadde hatt gamle dokumenter å gå etter hadde vi ikke hatt like nøyaktige data over fortiden som vi har fått ved hjelp av arkeologiske utgravninger, og vi hadde ikke visst like mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Man kan nesten si at arkeologien graver frem sannheten.

Enkelte troende hevder at arkeologiske funn bekrefter deres guds eksistens. Det er en dristig påstand, men det er ikke sjelden det blir sagt. Dessverre for de troende tar de feil. Det finnes ikke ett eneste arkeologisk bevis for en eller flere guder, bare at menneskene har trodd på guder i lang, lang tid. Mormonere, kristne, muslimer, jøder, hinduer og buddhister verden over kommer med påstander om at arkeologiske funn bekrefter eksistensen av deres påstander om guder eller religiøse helter, men ingen av disse har noensinne blitt bekreftet.

Når man spør de troende hvilke bevis som faktisk er funnet av arkeologene blir de aller fleste stille, men enkelte kommer med argumenter. Enkelte jøder og kristne vil kanskje nevne Dødehavsrullene. Men disse rullene beviser ikke at det finnes noen gud. De ser ut som alle andre ruller på denne tiden; de er ord på et pergament og viser bare at mennesker på denne tiden kunne skrive. De innehar ingen overnaturlige egenskaper. De svever for eksempel ikke i løse luften eller gløder på et magisk vis. Et annet argument de religiøse da kan komme med er at tekstene innehar profetier som har blitt bekreftet. Men det fører ingensteds heller (del 36 vil ta for seg profetier).

Tingen er at hvis det faktisk hadde vært ett eneste funn som bekreftet, eller i det minste hintet i retning av, at det finnes en eller flere guder, så hadde dette funnet vært en verdenssensasjon og ikke en nyhet som forsvant over natten. Arkeologen som fant dette ville blitt verdenskjent. Men ingenting av dette har skjedd.

Likkledet i Torino er en favoritt blant de kristne som hevder at arkeologien bekrefter deres tro. Likkledet ble aldri gravd frem på arkeologisk vis, men det ble analysert ved arkeologiske metoder i moderne tid. Det man fant ut da (dessverre for de troende) er at likkledet ikke er eldre enn middelalderen. Kledet stammer fra den tiden da kirken gjorde alt den kunne for å tjene penger og det er ikke utenkelig at det hele er en forfalsking iscenesatt av kirken i middelalderen for å få pilegrimer til å valfarte til Torino. Pilegrimsferdene var en stor økonomi på denne tiden.

Selv om kledet hadde hatt Jesu navn på seg, hadde blitt datert til den tiden da Jesus levde og ble funnet bevart og urørt i en hule i fjellet, så hadde selv ikke dette vært et bevis for at den bibelske Jesus noensinne har eksistert og at vedkommende har vært eller er sønnen til en gitt gud. For hvis det var alt som skulle til så burde alle arkeologiske utgravninger i Egypt og de kolossale pyramidene som befinner seg der, være bevis nok for alle at faraoene var menneskeguder som styrte for flere tusen år siden. For historiene forteller jo at de var guder. Men ingen tror vel det?

Pyramidene og utgravninger i Egypt viser oss at mennesker styrte over mennesker som trodde at de som styrte var guder, og det er alt. Det samme kan man si for alle utgravningene i Hellas hvor man finner templer for Zevs. Det er ikke noe bevis for Zevs' eksistens, bare at folk har trodd iherdig på denne guden.

Neste del:

5. Guden min gir meg følelsen av å være viktig


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 2)

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 2: Nesten alle på jorda er religiøse

Mer enn åtti prosent av verdens befolkning tilhører en eller annen form for religion og/eller har en gudetro. Mange troende tar dette som et tegn på at det må ligge noe i det. Alt dette kan vel ikke være forgjeves? Fem milliarder troende kan vel ikke ta feil? Enkelte troende tar det enda lenger og sier at "siden nesten alle på jorda er religiøse så må min gud eksistere!"

Hadde det bare vært så lett. Men det er det ikke. Man kan ikke basere en sannhetsverdi på hvor mange som tror på noe. Hvis to milliarder mennesker trodde på alver eller nisser, og ingen av dem hadde noe bevis for å bygge opp under sine påstander, så er ikke antall troende i seg selv et grunnlag for å si at alver eller nisser eksisterer. Det samme hadde vært om det var to tusen troende eller bare to. Når det kommer til påstander om eksistensen av noe, så må man telle bevisene og ikke antall troende.

Et annet viktig poeng er at gudene ikke blir oppdaget, men lært. Når foreldre deler sin tro med barna er dette alene mest sannsynlig hovedgrunnen til at religionene fremdeles overlever. Et høyt antall religiøse betyr bare at et høyt antall foreldre lærer bort religionen til sine barn. Det er i hvert fall ikke et bevis for at guder eksisterer.

Men hele argumentet er egentlig meningsløst når man ser nærmere på saken. For hva er det egentlig de troende i de ulike religionene er enige om? Veldig lite. Verdens religiøse mennesker er ikke engang enige om de mest grunnleggende prinsippene. Det er ingen enighet om hvilke guder som eksisterer, ingen enighet om hvordan disse skal bli tilbedt, ingen enighet om hvordan vi skal kle eller oppføre oss, og så videre... Uenighet på disse punktene er regelen snarere enn unntaket, så hvordan kan "nesten alle på jorda er religiøse" være et argument for å tro på sin gud? Det høye antallet religiøse er ikke noe annet enn et bevis på at vår art er "glad i" religion. (Og husk at enkelte religiøse retninger innen taoisme og buddhisme ikke er avhengige av en gudetro i det hele tatt...)

En mormoners tro kan aldri være til støtte for en hindu som ofrer til Vishnu og tilbedelsen av Buddha på Sri Lanka kan umulig være til støtte for muslimene som går rundt Kabaen hvert år. Hvis det er noe argumentet "nesten alle på jorda er religiøse" gjør så er det å oppheve de ulike religionenes tro og vise at menneskene har lett for å tro på guder uten håndfaste bevis som alle kan enes om.

Religion is as universal as language, which hints at a biological basis. Why did our ancestors evolve an attraction to the supernatural? The fuindamental question is not whether this attraction is rational or not - which is the subject of a dozent recent provocative books - but what exactlyfaith delivers to those who possess it. The present book treats this question respectfully, listening to the answer of the believers themselves, which seems an excellent place to start.
- Frans de Waal, leading primatologist, author of Our Inner Ape

Neste del:

3. Religiøs tro er bra


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . .