Et bilde krenker mer enn tusen ord.
Saken: Sinte religiøse menn ble krenket og drepte minst 12 mennesker i Paris i dag.
History repeating itself
Da var vi dessverre her igjen. Muhammedkarikaturstrid på nytt. Og denne gangen endte det meget tragisk, da tre menn stormet avisen Charlie Hebdo og drepte minst 12 mennesker på grunn av avisens satiriske omtale av islam.
Ytring vs krenkelse
Dette er nok engang en tragisk hendelse i den pågående striden mellom ytringsfriheten og de krenkede som tyr til vold (som regel muslimer). Det virker som om disse krenkede personene ikke klarer å skille mellom kritikk av religion/tro/ideologi/tanker/idéer/etc. og kritikk av personene som tror/følger/tenker dette. "Vi må respektere deres religion" har jeg lest og hørt flere ganger. Nei! Det er helt feil. Man kan respektere en persons rett til å tro på noe, men det betyr ikke at man må respektere troen i seg selv. Jeg respekterer at en nynazist skal få lov til å følge sin ideologi, og at en rasist skal få være rasist, men det betyr ikke at jeg respekterer nynazisme og rasisme! Jeg synes også synd på dem som følger slike ideologier/tankesett. Men jeg ville aldri hindret dem i å tenke det de tenker, og i hvert fall ikke tydd til vold for å stoppe dem i å ytre seg i det offentlige rom.
Jeg ønsker å ta for meg en kommentar fra Dagbladets Facebook-side som omhandler en artikkel i denne tragiske saken (vi ser bort fra språkfeil denne gangen): "Yteringsfriheten stopper der det krenker andre. Og hvis det er greit å krenke nesten 2 milliarder mennesker så ber du om det. Hvorfor ikke skape den freden vesten ber om istedenfor å provisere?"
1. Ytringsfrihet stopper der det krenker andre? Vi må aldri komme dit at det er den som blir krenket som skal sette standarden for hva som skal få lov til å bli ytret. For det vil alltid være noen som blir krenket av noe, og det som ikke krenker deg, kan krenke meg, osv. Poenget med ytringsfriheten er at den skal ikke stoppe noe sted! Det er derfor det heter ytringsfrihet! Hvis du blir krenket så bli krenket! Men du trenger ikke ty til vold fordi du blir krenket.
2. Ber om det? Man ber om å bli drept fordi man tegner/skriver noe? Dette minner meg om tanken om at en lettkledd kvinne ber om å bli voldtatt. Feil! En dame skal kunne gå naken gjennom Oslo sentrum midt på natta, uten at det er å be om å bli voldtatt. Og en person skal kunne få si, skrive og tegne det han/hun vil, uten at det er å be om å bli drept. Hvis "de krenkede" skal bestemme hva som skal få lov til å bli ytret, så vil vi komme til å leve under et "krenkelsestyrrani".
Få tegningene på trykk... NÅ!
Det beste som kan skje nå er om alle Europas (og verdens) aviser trykker de satiriske bildene på forsidene sine, for å vise solidaritet med de døde og samtidig vise at de ikke døde forgjeves. Det er bare én veil ut av dette, og det er ikke "respekt for religion" og unnvikenhet, men en mer "kjør hardt, kjør stil"-approach. Ved å gå for unnvikenheten vil man samtidig la terroristene vinne.
Jeg håper for alles skyld at terroristene ikke vinner...
---
Én av de døde i terrorangrepet, Stephane Charbonnier (også kjent som "Charb") har tidligere sagt følgende:
"I am not afraid of retaliation. I have no kids, no wife, no car, no credit. It perhaps sounds a bit pompous, but I prefer to die standing than living on my knees."
Sterke ord. Og jeg lar sitatet snakke for seg selv.
---
