Religiøse ledere som ikke tror på det de preker

Hva skal en pastor gjøre
når han mister troen på denne karen?

Ill.: hisvorpal.wordpress.com

Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre hvis han mister sin tro? En ny studie tar for seg såkalte "ikke-troende religiøse ledere."

Daniel Dennett og Linda LaScola hos The Center for Cognitive Studies ved Tufts University har nettopp publisert en studie hvor de tar for seg pastorer som har mer eller mindre mistet den religiøse troen de preker til sine respektive menigheter. (Last ned PDF-filen her.)

Studien er basert på personlige intervjuer med fem pastorer som har mistet troen. Det kommer frem at selv om de kom frem til at de ikke trodde lenger så er det vanskelig, om ikke umulig, å fortelle om sitt nye syn på tilværelsen. De vil skåne menighetens medlemmer for ubehag som ville bli resultatet av en slik offentliggjøring og i tillegg ville de selvsagt miste jobbene sine, noe som i dagens situasjon ikke er særlig bra. Og hva vil menigheten tenke om denne personen? Vedkommende har jo hatt en betydelig innflytelse på mange av de troendes liv. 

Det som er interessant er at flere av dem blant annet kom frem til sin ateisme via bøker av de såkalte "nyateistene" (Richard Dawkins, Sam Harris og Christopher Hitchens f.eks.).

Les gjennom studien til Dennett og LaScola og kommenter gjerne her om hva dere synes :)

Les også:
Daniel Dennett-forelesningen ute på nett!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

Ill.: nccg.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, 

Katastrofer, elendighet og misjonering

Situasjonen på Haiti er håpløs og tragisk.
Bilde: wtnh.com

Saken: Man kan nesten få inntrykket av at kristne "fråtser" i nød, elendighet og katastrofer. Der kan de få vise hvor gode de er og samtidig utnytte (bevisst eller ikke) mennesker som dessverre ligger langt nede psykisk og fysisk.


Sangeren Carola tok seg en tur til Haiti for å se hvordan hennes fadderbarn har det. Hun ble selvsagt forferdet over forholdene i Port-au-Prince. Men midt blant ruinene kommer hun med de mest ugjennomtenkte gloser der hun sier at det ikke overrasker henne at det skjer katastrofer og krig, for vi lever jo tross alt i "de siste tider"!

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær


Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp støtter Carolas utsagn og sier til Vårt Land at "Gud var til stades":

Jesus møter oss i menneskeleg liding og ber oss omvende oss. Jesus møter naturkatastrofar som rammar uskuldige med oppfordring til at vi som ser dei som lir, skal omvende oss.

Men ingen spør seg det viktigste spørsmålet, om hvorfor Jesus (som jo også er gud i følge treenighetslæren?) lar naturkatastrofen skje i det hele tatt.. Han er jo "til stades" eller hva? Kommer han først etter katastrofen har inntruffet? Hva er da vitsen? Og hvorfor velger guden å la over 200.000 mennesker dø hvis han har muligheten til å stanse hendelsen? For han er vel allmektig? Jaja, Bjørn Eidvåg liker derimot ikke at Carola og Atle Sommerfeldt blander teologi og katastrofer:

Det å blande inn begreper som endetid og frelse ved en katastrofe som den på Haiti, finner jeg særdeles taktløst og svært umusikalsk.

Og inntrykk jeg har fått gjennom livet er at kristne ser ut til å "fråtse" i katastrofer, nød og elendighet. Det kan virke brutalt når jeg skriver det slik, men det er altså det inntrykket jeg har fått gjennom snart to tiår med observering av religiøse menneskers atferd (ja, jeg har vært interessert i dette emnet siden jeg var veldig liten).

For å eksemplifisere dette vil jeg gjerne vise til en blogg av en kristen person; Kristenmanns blogg. Jeg er støtt og stadig innom denne bloggen og andre blogger skrevet av religiøse mennesker og får et innblikk i hvordan mange kristne tenker om saker og ting. I hans innlegg om "Carola i Haiti"-saken er det viktig for bloggskriveren å poengtere hvor utrygt det er i verden (standardtaktikken for å "trykke oss ned" og gjøre oss klare til å rope etter hjelp) og bruker katastrofen i Haiti til å spre sitt budskap om Jesus (hjelpen) og for å vise hvor snille og greie de kristne misjonærene er som beveger seg i utrygge nabolag for å hjelpe mennesker. Han avslutter med å fortelle om en ikke-religiøs venns betraktninger etter å ha vært i Haiti for noen år siden:

...det eneste lyspunktet han så, midt i et kaos av fattigdom og forfall, var de kristne kirkene. Fordi de ga håp, fordi de tilbød mennesker et liv som fungerte på tross av håpløsheten som omga dem. Og skal man bygge et samfunn, er det faktisk ikke det samme hva man tror på. Man kan ikke tilby ateisme eller selvhjelpskurs til mennesker som har mistet alt håp. Og selv om nordmenn tror vi kan kjøpe oss ut av håpløsheten og tomheten, så kan man ikke det i andre deler av verden.

Og dette digger de kristne. Elendigheten gjør at folk blir avhengige av hjelp (selvsagt), og de kristne er raske inn for å hjelpe, men ikke helt uten å spre litt av "det gode budskap" i samme slengen. Og jo, kjære bloggskriver, man kan så visst bygge et samfunn uten å ty til religiøse idéer (Frankrike er vel det mest ekstreme eksempelet). Faktisk så er det slik at de landene med de beste levekårene og tryggeste samfunnene samtidig er de mest sekulære, og omvendt... Nå ble ikke Norge bygget på dette, men samfunnet ble gradvis bedre etter hvert som sekulariseringen gjorde seg gjeldende. Ved å skille religion fra politikk har samfunnene forbedret seg betraktelig for alle sammen.

Men tilbake til hovedpoenget: De kristne er til stede der det er katastrofer for å tilby hjelp og samtidig spre sitt budskap blant de menneskene som er lengst nede psykisk og fysisk. Om det er bevisst eller ikke så blir disse menneskene faktisk utnyttet.

All ære til hjelpearbeidet misjonærene driver med. Jeg er glad for at mennesker får hjelp uansett hvem som gir hjelpen, men jeg synes det er betenkelig at man har "en baktanke" med denne hjelpen (tilfredsstille sin gud, spre deres guds ord, osv.) og ikke å hjelpe for å hjelpe. Det er mye bedre å være good for goodness' sake enn å være good for God's sake. For de kristne som er good for goodness' sake så sier jeg "kjør på," men pass på slik at dere ikke utnytter situasjonen til å spre deres religiøse tro.

For mennesker er mer mottakelige for slikt når man er langt nede psykisk og fysisk og da er det vel slik for misjonærene at det er "om å gjøre å være først" slik at de kan "så frøene" før andre tanker og idéer skulle klare å trenge seg inn i sinnene til disse menneskene i nød.

Jeg foreslår at kristne som vil endre på situasjonen til mennesker i nød i første omgang oppfordrer religiøse krigere til å legge ned våpnene, religiøse ledere å slutte undertrykkingen, eller i hvert fall engasjere seg politisk for å utøve press på nasjoner som kriger og undertrykker. Det vil hjelpe mange flere mennesker samtidig som man slipper å "være like redd for" å spre den kristne tro med en "feiltakelse" ;)

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 25) - Jeg trenger min gud til å beskytte meg


(I et annet innlegg bedriver Kristenmanns blogg en oppvisning i hvor mye penger kristne gir i forhold til ateister og godter seg betraktelig. Jeg skal se om jeg får kommentert det i et eget innlegg.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl, vl, tv2, vl, vg, vl, vl, vg, tv2,

Endetiden er nær: I 2011 er det slutt

Harold Camping
Foto: familyradio.com

Saken: Glem 2012, verden slik vi kjenner den tar slutt allerede neste år.


Godt nyttår, godtfolk! Det er ikke lenge siden filmen 2012 var å se i kinosalene her i landet, en film som i all hovedsak omhandlet en total ødeleggelse av den menneskelige sivilisasjon. Den var basert på Maya-kalenderen som visstnok "slutter" 21. desember 2012 etter vår egen tidsregning. Harold Camping, en sterkt troende kristen i Oakland, USA, tror ikke et sekund på at det filmen viser kommer til å skje om litt under tre år. Han sier følgende til San Francisco Chronicle:

That date has not one stitch of biblical authority. (...) It's like a fairy tale.

Derimot lanserer samme mann en annen dato for "slutten": 21. mai 2011. 88-åringen har saumfart Bibelen i over sytti år og mener å ha kommet frem til "et matematisk system" som gjør at han kan komme frem til profetier bygget på det som står i de kristnes hellige bok.

Ted Solomon er en av de som gleder seg til denne datoen da Jesus skal komme tilbake til Jorda:

I'm looking forward to it. (...) This world may have had an attraction to me at one time, (...) [b]ut now it's definitely lost its appeal.

Dette er riktignok ikke første gangen Camping kommer med slike uttalelser. For over femten år siden, i september 1994, skulle også verden gå under i følge denne mannen. Det skjedde tydeligvis ikke, men det gjorde ikke at Camping ga opp. Han "innså" at han hadde gjort en regnefeil og etter noen år med nye kalkuleringer kom han frem til at det hele måtte skje i mai 2011. Rick LaCasse, en av tilhengerne til Camping, husker dette veldig godt:

Evidently, he was wrong, (...) but this time it is going to happen. There was some doubt last time, but we didn't have any proofs. This time we do.

Bevis altså? Interessant. Folk kan legge sammen, gange og dele tall så mye de vil, men det blir ikke noe bevis for at en bok av flere tusen år gamle myter og fortellinger videreført av ørkennomader inneholder tallkombinasjoner som vi i dag kan bruke til å spå fremtiden.

Det hadde vært utrolig interessant å se hva som skjer med denne gruppen hvis ingenting skjer 21. mai 2011. Det blir vel samme leksa som sist. "Vel, jeg gjorde en regnefeil igjen. Bare gi meg litt tid så skal jeg komme med en ny dato som er korrekt!" Joda, eller man kan innse at kanskje det er bedre å bare gjøre det beste ut av livet her og nå og så får apokalypsen komme når den kommer. Hvis verden går under får vi nok vite det via vitenskapelige metoder og ikke via profetier.

Les mer om denne saken hos San Francisco Chronicle.

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær
Hvorfor tror du på en gud? (Del 36) - Gamle profetier er bevis for at min gud eksisterer
Profetene har talt: Norge blir frelst på én dag

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor ble Jesus korsfestet?

Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m² stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.


Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.

Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon


Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

Les også:
De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009
En vitenskapelig søken etter Jesus


Kilder

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg,

Ukens sitat (2009, uke 51)

Den som ikke er med meg, er mot meg.
-Jesus (Matt 12:30)

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009

Saken: TimesOnline har samlet ti Jesus-observasjoner (manifestasjoner av Jesus-lignende karakter) fra 2009.

1. "Brennmerke-Jesus"

The Washington Post, November:
En kvinne fra Massachusetts fant et bilde av Jesus på strykejernet sitt.



2. "Fett-Jesus"

The Sun, Juli:
En mann ble forskrekket da han så Jesus i en bakebolle.



3. "Kitkat Jesus"

The Metro, April:
En sjokoladespiser "fant Jesus" i sjokoladen sin.





4. "Marmite-Jesus"

BBC News, Mai:
En kvinne mener Jesus var å finne under lokket på Marmite-glasset hennes.




5. "Cheesus"

En cheetos hadde form som Jesus i følge en familie i Texas.







6. "Blad-Jesus"

The Metro West Daily News, April:
Jesus viser seg også i naturen ser det ut til.




7. "Dodør-Jesus"

The Sun, Oktober:
Jesus ser deg overalt, til og med hvis du må på do på IKEA.



8. "Jesus på Mars"

The Telegraph, September:
Jeg ser det ikke, men mange mener de ser Jesus på dette Mars-bildet.




9. "Toalettsete-Jesus"

En kvinne i Las Vegas "oppdaget" Jesus på toalettskåla. Dette er uten tvil min favoritt.






10. "Jesus på fabrikkveggen"

The Telegraph, September:
En ukarinsk fabrikk har tilsynelatende blitt inspisert av ingen ringere enn Jesus selv. Ingen vet om han likte det han så.

Les også:
En vitenskapelig søken etter Jesus

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 8)

J.J.C. Smart mener universets størrelse ikke passer inn med
kristendommens antroposentrisitet.
Ill.: gamespot.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 8: The Coming of Disbelief
av J.J.C. Smart

Denne gangen har vi med et meget kort essay å gjøre. Hele kapittelet er på bare én og en halv side (og egentlig er det bare én side hvis man bare tar med teksten)! Men jeg mener det er kvalitet i de få setningene som er der :)

Smart skriver at i hans tilfelle så kom ateismen sakte snikende innpå ham. Det var ikke lett å forlate troen ettersom han ikke ville skuffe sine foreldre, men også fordi han ikke ville bryte de følelsesmessige båndene han hadde til religionen han vokste opp med. Han var likevel ikke komfortabel med det han mener er kristendommens antroposentrisitet, dvs. å ha mennesket i sentrum, når det kan være intelligent liv og til og med sivilisasjoner andre steder i universet.

Han peker til den vitenskapelige metode og hvordan denne er den beste måten vi har til å opparbeide oss pålitelig kunnskap. Sett i lys av denne metoden mener Smart det er lett å forkaste mirakler som for eksempel Jesu oppstandelse. (Sjekk også ut En vitenskapelig søken etter Jesus.) "Mirakler er per definisjon noe som går mot vitenskapelig sannsynlighet," skriver han og avslutter med:

One should use the scientific method. Faith cannot do the job.

Litt vel kort kanskje, men godkjent likevel!

Kort om forfatteren (fra boken):

Smart er en filosof som i over femti år har arbeidet med metafysikk, vitenskapsfilosofi og filosofiske temaer innen temaer som menneskesinnet, religion, etikk og politikk. Han er professor emeritus i filosofi ved Monash University.

Neste del:

9. Graham Oppy: What I Believe


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 40)

Ble Martin Luther King, Jr. inspirert av den kristne gud
eller av sin tro på denne guden?

Foto: bymyart.wordpress.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 40: Min gud inspirerer folk

Enkelte troende ser på vakre kunstverk, sanger og bygninger som refererer til sin religion og viser til at de kunstnerne og arkitektene som sto bak disse må ha blitt guidet eller inspirert av deres gud.

Men hvis Michaelangelos Pietà og Kairos Muhammad Ali-moské er en god grunn til å tro på henholdsvis Jesus eller Allah, hva så med alle de vakre statuene av de romerske guddommene som man finner rundt om i Roma? Hva med pyramidene i Egypt inspirert av faraoene? Og hva med alle historiene om spøkelser og drager som har inspirert en haug med kunst, litteratur og musikk? Burde man tro på disse også?

Mange troende referer også til Martin Luther King, Jr. og Mahatma Gandhi og sier at disse menneskene er inspirert av sine guder og at man ikke kan ta disse gudenes kraft for gitt. Men er det ikke heller troen på disse gudene som har inspirert de nevnte personene, og ikke nødvendigvis gudene selv? Mennesker blir inspirert av ting hele tiden. Sport, kjærlighet og ambisjoner for eksempel. Det er utrolig hva mennesker kan få til når de er motivert. Og når man føler man har universets skaper på sin side er det ikke rart enkelte mennesker blir ekstra motivert.

Dette er uansett ikke noe argument for å tro på den guden den enkelte religiøse tror på. For etter en smule gjennomtenkning burde det være klart for enhver at folk gjennom hele historien har blitt inspirert av alle slags guder, og at hvis ens egen gud eksisterer fordi én eller annen person har blitt inspirert av den så betyr det at alle guder som har inspirert mennesker opp gjennom historien også eksisterer.

Da synes jeg det er bedre å kreditere menneskene for de gode handlingene som har blitt utført og de utrolige byggverkene, sangene og kunstverkene som har blitt laget og ikke kreditere gudene.

Neste del:

41. Vitenskapen kan ikke forklare alt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 35)

Er smarte religiøse mennesker en grunn til å tro på en gud?
Ill.: across.co.nz

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 35: Det finnes noen veldig smarte mennesker som tror på min gud

Alle mennesker, også de som er meget intelligente, har evnen til å leve et liv med både rasjonelle og irrasjonelle tanker og idéer side om side. Alle klarer også å behandle disse idéene forskjellig. Derfor er det nok mange studenter som tar for eksempel juristutdannelse som ser på astrologi som en ok måte å forutse fremtiden på samtidig som det for eksempel er mange medisinstudenter som tror på spøkelser. De er ikke svake tenkere, men inkonsistene tenkere. De beskytter de irrasjonelle idéene fra den typen analyse og utfordring som de ofte bruker i alle andre sammenhenger.

Det var en tid da de aller smarteste menneskene i enkelte land trodde på Zevs og Apollo, slik mange smarte mennesker i dag tror på Jesus og Krishna. Det som er interessant å spørre seg er hvorfor menneskene rundt om i verden ikke bruker de samme analytiske evnene og skepsisen overfor guder som de bruker ellers når de for eksempel skal kjøpe hus, bil eller en bærbar PC. Hvorfor spør ikke de troende like dyptgående spørsmål og hvorfor nekter de ikke å godta de mildt sagt hule svarene religionene kommer med når de oppfører seg slik ellers?

Hvis smarte religiøse mennesker er grunn til å tro på en gud så er smarte ateister grunn til å ikke godta disse påstandene om guder. Og er det ikke smarte gudstroende mennesker innen alle religioner? Vil det si at alle religioner har rett?

Guder eksisterer mest sannsynlig ikke rett og slett fordi det ikke finnes noen bevis som hentyder at én eller flere av dem eksisterer. Dette faktumet ville ikke endres selv om alle Mensa-medlemmene var religiøse og talte i tunger eller lignende. Hvis alle mennesker med en doktorgrad trodde på den afrikanske elveguden Mbongo ville ikke det være noen større grunn til å tro på denne guden. Bare bevis og overhveldende argumenter kan være gode grunner til å tro på denne guden. Man må alltid spør etter bevis.

Neste del:

36. Gamle profetier er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen til høyre eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å kontakte meg på shiva@inbox.com.

tv2

Hvorfor tror du på en gud? (Del 33)

Er en Ganesha-statue som drikker melk
bevis for at denne guden eksisterer?
Foto: madasafish.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens

Religiøse mennesker tror kanskje ikke på meg og mange andre ikke-troende når vi sier at vi skulle ønske vi kunne oppleve et virkelig mirakel, en utrolig hendelse som bare kan forklares ved at for eksempel en gud sto bak den. Jeg tror de aller fleste agnostikere og ateister verden over ville vært glad for å være vitne til en slik hendelse. Men etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring. Hvis miraklene var så frekvente som de troende har hevdet i så lang tid nå burde det vel være minst ett som vitenskapen kunne bekrefte som en handling utført av en gud? Men det er dessverre ikke ett eneste eksempel på dette.

Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor miraklene alltid skjer med folk som ser ut til å mangle skepsis og kritisk vinkling på ting. Har ikke skeptikerne og forskerne rett til å oppleve et lite mirakel i ny og ne? Og de som burde trenge mirakler mest, hvis de religiøse har rett, er jo ateistene. Hvorfor ser gudene ut til å "bruke opp" mirakelkvoten på de som allerede tror?

Men jeg kjører rett på sak: Hvis mirakler faktisk skjedde og man ved bønn kunne kurere folk fra AIDS og kreft (noe som blir hevdet bortimot daglig), hvorfor ansetter ikke regjeringen disse for å lette på sykehuskøene rundt om i landet og verden? For å si det slik, hvis helbrederne faktisk kunne gjøre mye av det de hevder å kunne gjøre så hadde vi egentlig ikke treng så mange sykehus. I hvert fall ikke for noe annet enn akutte ting som bilulykker osv. Og de eneste som hadde dødd av sykdommer som kreft og AIDS etter dette ville være ateister eller de som var tilhengerne av "feil" religioner.

Siden det er null vitenskapelig backing for mirakler og siden vi finner påstander om slike hendelser i så å si alle religioner, er dette et dårlig argument for en gudstro. For hvis en "gråtende" statue av Jomfru Maria er bevis på den kristne guds eksistens så er en "melkedrikkende" statue av Ganesha-guden et bevis på at hinduismen er veien å gå. Skal man da tro på begge gudene?

Det er også viktig å påpeke at de ulike miraklene som folk hevder skjer rundt om i verden ikke er nok til å overbevise folk flest om at en spesifikk gud eksisterer. Som regel forsterker disse hendelsene bare troen til de som tror på den guden som blir kreditert for hendelsen. De på utsiden, enten ikke-troende eller annerledestroende, lener seg heller på forklaringer som misforståelser av naturlige hendelser eller svindel. Det ser rett og slett ut som om man allerede må være en troende innen en religion for å bli imponert av et mirakel utført av en gud i denne religionen. Dette sier seg kanskje selv, men det virker som om ikke så mange tenker over det.

Dette er grunnen til at vi ikke ser millioner av muslimer som konverterer til kristendommen hver gang en katolikk hevder å ha blitt helbredet i Lourdes, Frankrike. Dette er også grunnen til at vi ikke ser millioner av kristne som konverterer til hinduismen fordi det rapporteres om en melkdrikkende statue i India.

Det er veldig lite trolig at Ganesha ville ha gjort det slik at en statue av Jomfru Maria begynte å gråte. Det er også tvilsomt at Jesus ville ha drukket melk via en statue av en annen guddom. Det er nok heller mer menneskelige og naturlige forklaringer vi burde ty til, som for eksempel svindel, hallusinasjoner eller naturlige prosesser vi ikke helt skjønner ennå.

Neste del:

34. Religion er vakkert


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

vg.no

Hvorfor tror du på en gud? (Del 32)

Når man ser på "religionskartet" så er det veldig tydelig at
de ulike religionene så å si går i arv.
(Klikk på bildet for å forstørre.)
Ill.: wadsworth.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 32: Millioner av mennesker kan ikke ta feil
når det kommer til min religion

En muslim som bor og ser seg rundt i Kairo vil se at så å si alle rundt ham er muslimer og at over én milliard mennesker tilhører samme religion som ham. En kristen i Rio de Janeiro vil også i løpet av sitt liv nærmest bare møte andre kristne og vite at hans religion er den mest tallrike på Jorden med over to milliarder troende. Det samme kan vi si for buddhistene på Sri Lanka og hinduene i New Delhi, det er mange hundre millioner mennesker som deler deres tro. Mange bruker faktisk dette som et argument for validiteten til sin religion når Harrison spør dem om hvorfor de tror på nettopp sin gud. "Alle disse menneskene kan da ikke ta feil om min religion?" sier de.

Det korte svaret er: Jo, så mange mennesker kan lett ta feil.

Et lengre svar vil være at verdensreligionene har gjort det bra opp gjennom historien fordi mennesker generelt rett og slett sjelden setter seg inn i andre kulturer enn sin egen og vet veldig lite om ting som skjer andre steder i verden enn akkurat der man selv bor. Så når et barn vokser opp i Mexico eller USA så kan den religiøse isolasjonen være ekstrem. Ikke nødvendigvis bevisst, men ofte er det også det. Dette fører til at de som vokser opp rundt om i verden ikke blir "utsatt" for andre religioner og kulturer enn sin egen (heldigvis har vi i det minste religionsfag i grunnskolen i Norge) og den troen man har rett og slett har blitt "tildelt" av foreldrene i barndommen blir dermed værende og ofte forsterket av samfunnet rundt.

Men hvis alle kristne hadde vært klar over at ca. 70 prosent av verdens befolkning ikke tror på Jesus eller alle buddhistene hadde vært klar over at at deres religion er en av de verdensreligionene osv., så hadde kanskje de som mener at "så og så mange millioner mennesker kan da ikke ta feil om min religion" tenkt seg litt mer om før de brukte dette som et argument for sin religiøse tro.

Som jeg har skrevet tidligere i denne serien så er det foreldrenes og majoritetssamfunnets religion som vanligvis bestemmer en persons religionstilhørighet. Dette mønsteret er akkurat det en ville forvente hvis gudene ikke eksisterer, men at det hele er et resultat av indoktrinering fra barndommen av. Sjelden blir en gud valgt på grunnlag av bevisets stilling eller hvilke religiøse skrifter som gir mest mening eller hvilken religion som har den beste menneskerettighetsprofilen, osv. I så å si alle tilfeller, med noen få unntak på verdensbasis, er "valget" man tar i forhold til guder et resultat av en oppvekst i en bestemt familie og kultur.

Antall troende er dermed ikke noe argument for eller mot en gud. Millioner og til og med milliarder av mennesker kan ta totalt feil. Mest sannsynlig tar det store flertallet feil siden de aller fleste religioner ikke er kompatible. Så selv om én av disse religionene eller religiøse retningene er riktig så betyr det at milliarder av mennesker faktisk tar feil.

Neste del:

33. Mirakler er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .