Hvorfor tror du på en gud? (Del 38)

Stairway to Heaven.

Ill.: iasos.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 38: Folk har vært i himmelen og kommet tilbake

Det er så mye som går tapt når et menneske dør. All den oppsamlede kunnskapen, alle minnene og drømmene forsvinner som røyk i vinden. Religiøse mennesker verden over mener selvfølgelig at dette er helt feil. Døden er ikke slutten på alt, sier de. "Det er begynnelsen på en annen eksistens." Det kan være himmel og helvete, åndetilværelse eller reinkarnasjon. Noe kommer i hvert fall etter døden, hevder de.

Jeg tror ikke på dette ettersom det ikke er noe bevis for det, men for all del, det kan være at noe "skjer" når vi dør. Jeg ser bare på det som veldig lite sannsynlig. Men enkelte hevder at vi faktisk har bevis for at noe skjer etter døden. Vi har de såkalte "nær døden"-opplevelser (som har sine vitenskapelige forklaringer) og så har vi til og med folk som har vært i himmelen og kommet tilbake. Ingen av disse har noe håndfaste bevis selvfølgelig. De har sine historier å fortelle, men de forblir bare det; historier.

Når det ikke kreves bevis for å "backe opp" påstandene sine så kan folk egentlig si hva som helst. Når det kommer til å fortelle historier er det lett for folk å lyve, rett og slett å ta feil eller å ha hallusinert eller drømt hele episoden. Det er derfor vi har utallige fortellinger om guder, UFOer, spøkelser, Elvis-observasjoner osv., som det selvfølgelig er ingen bevis for. Det er derfor vi ikke tror på de aller fleste av historiene.

Som Carl Sagan skriver i The Demon-Haunted World:

Extraordinary claims require extraordinary evidence.

Enkelt og greit. Jo mer uvanlig, utrolig og lite sannsynlig en påstand er, jo viktigere er det med skikkelige bevis. Det er den eneste måten å bevege seg sikkert i vår "skrudde" verden. Derfor er det viktig at de som hevder at de har "vært i himmelen" har med seg ekstraordinære bevis som kan tyde på at dette faktisk er sant.

Neste del:

39. Religion fører folk sammen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 19)

Ofret den kristne gud seg for menneskeheten
da Jesus døde på korset?
Ill.: dalefincher.blogspot.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 19: Min gud ofret sin eneste sønn for meg

Den kristne fortellingen om guden som sendte sitt eneste barn på et oppdrag for å redde verden, men som i den prosessen godtok at han ble drept slik at alle menneskene på Jorden kunne leve i fred og frelse, er en av de mest populære hittil i menneskets historie. Kristendommen er den største religionen i verden i dag med sine rundt to milliarder troende og mange av de kristne Harrison har snakket med begrunner sin tro med at Jesus døde for oss på korset.

(Kristendommens størrelse er en av grunnene til at det blir et eget innlegg bare for denne ene spesifikke religionen, noe de andre innleggene hittil ikke har vært. Det derimot viktig å påpeke at lignende historier har eksistert og eksisterer i andre religioner, men dette blogginnlegget skal bare ta for seg den kristne versjonen.)

Men hvilket offer var det egentlig den kristne gud gjorde? Det kan ikke sammenlignes med et menneske og en far som ofrer og mister sin sønn, for guden i denne religionen skal visstnok vite hva som skjer i fremtiden. Hvordan kan en som vet at Jesus kommer til å stå opp fra de døde og komme til himmelen og være hos ham ha "ofret sin egen sønn?" Hvilket offer er egentlig dette?

For hvem ville vel ikke ofret sitt barn hvis det var en vinn-vinn-situasjon? Man får reddet menneskene og så kommer barnet tilbake etter en liten stund. I tillegg ville han ha blitt reddet fra dødsriket! Kan ikke bli bedre enn det.

Hvor mye ofret egentlig Jesus seg selv også, siden han visste han kom til å overleve? For Jesus er jo en del av gud i følge den kristne læren? Gud er jo tre og én på samme tid visstnok... Treenigheten; Den hellige ånd, Gud og Jesus. De kristne kaller seg monoteistiske selv om de meget ofte forholder seg til disse tre delene av guden sin som forskjellige guder, og alle helgenene som for utenforstående lett kan ses på som ekstra guder hvis man ikke har lest nok om religionen. Poenget er at dette ikke kunne vært noen overraskelse hverken på Jesus eller hans "far" i himmelen siden den kristne gud er allvitende og allmektig.

Det er mye større offer når vanlig dødelige mennesker dør for sine medmennesker. Polititjenestemenn, brannmenn og militære som dør hver eneste dag for å redde andre mennesker fortjener egentlig mye mer respekt enn Jesus siden de ikke vet om de kommer til å leve videre eller ikke når dagen er omme. Jeg vil si det offeret er større enn det den kristne gud "ofret."

Og hvorfor måtte det egentlig skje på denne måten? Var dette det beste guden i kristendommen klarte å "finne på?" Hvis planen var å redde menneskeheten kunne han vel ha gjort det på et enklere vis? Kunne vi ikke bare sagt "sorry" og så hadde alt vært ok? Gud kan jo bare tilgi oss hvis han er så barmhjertig? Og hvordan kan vi være født som syndere som trenger Jesus for å bli frelst? Vi må lide for våre fiktive forfedres handlinger. Ikke noe særlig rettferdig. Som Dan Barker sa i et radiointervju jeg hørte en gang: "The concept of sin is an insult to mankind."

Hvis en konge i et lite land et sted plutselig en dag sa at han skulle la sin sønn bli slått, pisket, spikret til et tre og så stukket med et spyd for at befolkningen skulle bli tilgitt og få tilgang til grunnleggende helsetjenester og andre goder, så hadde vi alle fordømt dette. Men når det kommer til guder er alt lov...

Neste del:

20. Ateister er duster som tror de vet alt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 13)

Finnes det en guddommelig makt som
dømmer oss etter rettferdighetens prinsipper?
Ill.: cartoonstock.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 13: Guddommelig rettferdighet er bevis for
min guds eksistens

Mange troende sier de er takknemlige fordi guden deres passer på oss og er rettferdig overfor alle til syvende og sist. Enkelte mener også at guden deres følger med på det vi gjør hvert eneste sekund av våre liv, noterer ned alt vi tenker, sier og gjør. Til slutt mener også mange troende at det vil være en form for endelig domfellelse hvor vi enten blir sendt til en slags himmel eller et helvete til evig tid. En verden uten denne formen for guddommelig overvåkning ville være urettferdig, mener troende.

Hovedproblemet med disse påstandene er at verden er langt ifra rettferdig, og det ser ikke ut til at det er noen guddommelig overvåkning i det hele tatt. Gode og uskyldige mennesker lider og dør hvert minutt hver eneste dag. Folk som har gjort forferdelige ting lever lange liv luksus og komfort og dør på fredfullt vis, mens andre nærmest uten noe skyld lider og dør på grunn av sykdommer og naturkatastrofer. Pol Pot for eksempel levde et mye lenger og adskillig mer komfortabelt liv enn de millioner av barna som dør i utviklingsland hvert år. Josef Stalin ble 75 år gammel og var ansvarlig for dødsfallet til flere millioner landsmenn før han gikk bort, men ingen guder så sitt snitt til å sette en stopper for ham eller noen av de andre diktatorene verden har sett.

"Dårlige mennesker får som fortjent i det neste liv," vil mange troende da si. Vi kan selvfølgelig ikke sjekke dette opp. Vi må bare "tro på det," sier de. En slik påstand er ikke bare umulig å bevise, den er også hjerteløs. Selv om denne overnaturlige forklaringen er riktig så lider disse barna noe enormt og dør ofte på grusomt vis og altfor tidlig, mens andre (mordere og diktatorer inkludert) opplever det stikk motsatte. Hvis en gud virkelig ser over og dømmer oss så kan vi konkludere med at de mest skyldige personene blant oss er småbarn i den tredje verden.

Men så er det jo ikke i følge mange religioner slik at det bare er våre handlinger som bestemmer hva som skjer etter vi dør. Hva vi tror på har egentlig mest å si. Det er greit nok en del debatt om dette i teologikretsene, men den kristne dogmen sier helt klart at Jesus er "den eneste vei" til himmelen. Hvilken rettferdighet er det at en liten pike som dør av sult i Afghanistan skal komme til et kristent helvete fordi hun aldri godtok Jesus som sin frelser?

Viktige spørsmål til troende som mener verden er rettferdig på grunn av deres gud: Hvorfor rister de på jorden, rører i havene og blåser luften med slik en voldsom kraft? Hvorfor dreper vedkommende så mange barn med virus og bakterier? Krig og fattigdom er som regel menneskets skyld, men vi har da aldri forårsaket jordskjelv og tyfoner? Vi fant ikke opp malariaviruset, kometene og tsunamiene. Hvor er rettferdigheten?

Det mest populære svaret er fri vilje. "Ikke skyld på vår gud," sier de, "menneskene ødela en engang så perfekt verden og høster nå konsekvensene av dette." Hvordan kan fri vilje være en unnskyldning for hvorfor spedbarn dør uten å ha tatt et eneste bevisst valg i sitt liv? Hvordan kan det være rettferdig å straffe alle mennesker i dag for hva enkeltpersoner visstnok gjorde for mange tusen år siden? Hvis en rettssak i Norge anno 2009 dømte en person til 21 års fengsel for en handling hans tippoldefar gjorde, hadde det vært rettferdig?

Er ikke en bedre konklusjon ut fra det vi observerer at folk dør i naturkatastrofer, av sult, fattigdom og krig, fordi naturen er en ikke-intelligent og likegyldig prosess? Er det ikke en mye enklere forklaring at guder ikke eksisterer, istedenfor å finne på en haug med unnskyldninger og upresise forklaringer på hvorfor tingene er som de er hvis en gud passer på oss?

Den eneste rettferdigheten vi har og får er den vi skaper selv.

Neste del:

14. Min gud besvarer bønnene mine


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .