Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Det er lett å forstå de religiøses tanker på dette området. For det er klart at et slikt system kan virke overveldende. Uten en grunnleggende forståelse for evolusjon, noe folk flest rundt om i verden ikke har, er det ofte bare en gud som kan forklare disse utrolige maskinene som de ulike dyrekroppene er. Et stort flertall av barn rundt om i verden som vokser opp i dag har aldri hørt og kommer mest sannsynlig aldri til å høre om evolusjon. Derfor er det ikke vanskelig å skjønne at folk ikke kan se for seg noen annen forklaring enn en gud når man ser på naturen.
Disse barna kommer mest sannsynlig aldri til å lære om Jordas og livets svimlende høye alder, heller ikke om genmutasjoner eller naturlig utvalg. Få lærer om Australopithecus, Homo erectus, Homo ergaster eller Homo neanderthalensis, og det er heller ikke mange som har hørt om menneskehetens vandring ut av Afrika og utover hele verden.
Når disse så blir konfrontert med tanken om evolusjon i voksen alder er det ikke rart at de aller fleste avviser denne vitenskapelige teorien som absurd. Det man ikke vet så mye om er enkelt å avvise.
Vitenskapen har gitt oss mange svar på vår kropps utvikling, men det er fremdeles uavklarte spørsmål slik det mest sannsynlig alltid kommer til å være i vitenskapen. Men selv om vi ikke vet alt så betyr ikke det at en gud automatisk har hatt en finger med i spillet. Det blir et såkalt "god of the gaps"-argument. "Vel, jeg vet ikke hvordan akkurat denne lille operasjonen foregikk så derfor må gud ha gjort det!" Sorry, men det er ikke et skikkelig argument.
Jeg leser for tiden boken Why Evolution Is True av biologen Jerry Coyne, og der tar han opp mange eksempler på hvordan de ulike delene i vår kropp har utviklet seg og hvor "lite perfekte" vi egentlig er. Det vil si, vi er utrolige maskiner, ingen tvil om det, men det er ingen tegn til såkalt "intelligent design." Antropologen Scott Atran skriver også om dette temaet i sin essay kalt "Unintelligent Design" hvor han skriver:
Why did [God] invert the retina and give humans (but not the octopus) a blind spot? Why, in making us upright, did he render us so liable to back problems? Why did he give us just one head, heart, and liver, instead of two, like the lungs and kidneys?
Menneskekroppen er egentlig ikke noe mer spesiell enn den til en hund eller rotte. Vi er alle pattedyr. Størrelse og proporsjon varierer og vi har en mye større og kompleks hjerne, men i det store og det hele er vi mer like enn forskjellige. At vi er formet av en evolusjonær prosess over millioner og milliarder av år mangler kanskje den tilfredsstillende simplisiteten det er, og spesielle følelsen vi kan få av å tenke, at en gud har skapt oss slik vi er, men med nåværende kunnskap er forklaringen via evolusjon den beste og mest vitenskapelige vi har.
Neste del:
19. Min gud ofret sin eneste sønn for meg
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar