Norsk 'civil religion'?

Er velferdsstaten Norges svar på 'civil religion'?

Bilde: aftenposten.no

Saken: Jeg spør meg selv; har Norge noe tilsvarende USAs civil religion?

(Det kan være greit å lese innlegget om amerikansk civil religion før man leser dette.)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen. Hva så med et annet land med en helt annen historie? Finner man civil religion i Norge?

I motsetning til USA har vi lenge hatt en statskirke og den er der fremdeles. Samfunnet vårt har riktignok gått i en pluralistisk retning de siste tiårene, men er fremdeles betydelig homogent sammenlignet med det amerikanske. Likevel finnes det enkelte nordiske religionssosiologer som mener at "folkekirkemodellen" man finner i Norden har likhetstrekk med Robert N. Bellahs amerikanske civil religion.

Statskirken, eller rettere sagt Den norske kirke (DNK), kan ha fungert som et viktig integrerende nasjonalt symbol. Det norske statsoverhodet, kongen, er også overhode i DNK og blir kronet i Nidarosdomen, i tillegg til at biskopene blir utnevnt av regjeringen. DNK benyttes fremdeles av en betydelig del av befolkningen ved viktige overgangsriter og store katastrofer, og folkekirken-kulturen har blitt det Pål Botvar kaller "et møtepunkt for nasjonal og religiøs identitet." (Botvar, 2006:124)

I tillegg har staten og kirken blandet seg så mye at statskirken blir sett på som en offentlig institusjon man forventer skal være der, tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av institusjonens tilbud. (Davie, 2007:142) Enkelte har til og med tatt til orde for at kirken skal bli en del av velferdssystemet og som sikrer alle borgere tilgang til "den religiøse sfæren." (Botvar, 2006:142; Fougner, 1984:133)

Mens civil religion i USA er konfesjonsløs og vag, er den her til lands i så fall spesifikt evangelisk-luthersk. Selv om DNK binder en stor del av befolkningen sammen kan kirken samtidig gjøre det vanskelig å få til en god integrering av livssynsminoriteter. En inkluderende og tolerant folkekirke-kultur gjør likevel sitt til at kirken omfavner og integrerer den store majoriteten av befolkningen og kan fungere som et nasjonalt symbol for veldig mange. (Botvar, 2006:124; Skjelsbæk, 1984:136)

En annen vesentlig forskjell mellom Norge og USA er graden av uttrykt religiøsitet i befolkningen i de to landene. For i motsetning til USA ser Norge ut til å være veldig lite religiøs som nasjon både når det kommer til religiøs tro og deltakelse. (Davie, 2007:141) Statskirketradisjonen og mangelen på et fullskala religiøst marked som vi finner i USA kan være noen av årsakene til dette. (Berger m.fl., 2008:27) Hvis vi skal finne et fenomén i Norge som ligner på eller har samme funksjon som civil religion har i USA, må vi muligens se til noe annet enn religion. N.J. Demerath III skriver blant annet:

...the Turkish and Chinese cases alert us to the possibility of a civil religion that is not "religious" at all in the conventional sense. Instead they illustrate what I earlier termed a "religion of the civil" or a broader "civil sacred." Communism in China, Westernism in Turkey, or a national commitment to a welfare state in, say, Sweden all are basically nonreligious but have many of the same hopes as religion for a culturally binding nation and its citizens. (Demerath III, 2003:356f)

En nøytral fellesnevner i Norge som de aller fleste innbyggerne støtter seg til, er konseptet om velferdsstaten. På dette området kan det herske en oppfatning om at Norge er som et "fyrtårn" i verden på grunn av våre velferdsordninger og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. (Botvar, 2006:124)

Derfor er kanskje Demerath IIIs begrep "civil sacred" et bedre begrep å bruke om denne "samfunnslimen" med en opphøyelseskarakter av nasjonen. I land hvor befolkningen uttrykker mye religiøsitet vil denne "civil sacred" være fokusert på nettopp religiøse symboler, mens det i mindre religiøse samfunn vil være andre hellige elementer ved staten å opphøye, en opphøyelse som ikke nødvendigvis er forankret i religion.

Og når Robert N. Bellah og Phillip E. Hammond skriver at ethvert samfunn må på en eller annen måte koble religion og politikk (Bellah & Hammond, 1980:28), så har Norge på sett og vis ordnet dette gjennom statskirken. I USA, som mangler en slik institusjon, har det derimot oppstått en annen type kobling; amerikansk civil religion.

Kilder:

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

 

Davie, Grace The Sociology of Religion (2007, SAGE Publications Ltd., London)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

 

Fougner, Even "The Church and Civil Religion in Norway, Part II: Church and State," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

 

Skjelsbæk, Kjell "The Church and Civil Religion in Norway, Part III: Church and Nation," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

 

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

På vei mot nasjonal læreplan i USA?

Skal alle barn i USA endelig lære det samme fra stat til stat?
Ill.: cleansafeenergy.org

Saken: Amerikanske medier kunne denne måneden rapportere om første steg i retning av en nasjonal læreplan i grunnskolen i USA.


46 stater pluss District of Columbia hvor hovedstaden Washington ligger gikk denne måneden ut med en pressemelding om at de kom til å samarbeide om å lage "en felles visjon" for hva barn skal lære hvert år i grunnskolen. I Norge har vi hatt nasjonale læreplaner i lang tid, men i USA er det nytt med et system som dette. Der har det til nå vært slik at hver stat og hvert skoledistrikt styrer læreplanene og undervisningen så å si som de vil, uten å tenke på andre stater og/eller skoledistrikt.


Forskjell fra stat til stat


Det systemet som råder nå har vært veldig hemmende for barnas utvikling siden ingen nasjonale mål har ført til at barn i én stat eller skoledistrikt har lært noe helt annet eller mye mer/mindre enn de i andre stater/skoledistrikter før de går ut av grunnskolen. Dette mener man har ført til økte forskjeller blant barns ferdigheter i landet.

Dette har også gjort det slik at sammensetningen av de ulike utdanningsstyrene rundt om i USA har ført til ulik tolkning av undervisningen av vitenskapelige fakta, som igjen har ført til flere "kamper" mellom vitenskapsmenn og skolestyrene på grunn av for eksempel undervisningen av evolusjon i skolen. Hvis det blir nasjonale standarder må de ulike skolestyrene føye seg etter disse og organisasjonene som støtter undervisningen av vitenskap trenger bare å forholde seg til denne ene standarden hvis de skal klage på noe, og slipper å reise landet rundt og påvirke hvert eneste utdanningsstyre i de ulike statene.

Det blir altså ryddigere for alle sammen. Heldigvis har vi skjønt dette for lengst i Norge. Kanskje får USA endelig en skikkelig nasjonal læreplan felles for alle som blir undervist i grunnskolen? Vi ser i hvert fall konturene av dette.



. . .

Politiuniformen må være nøytral!

Først var det "blasfemisaken" og nå er det altså "hijabsaken". Hvorfor skal regjeringen rote det til så mye for seg selv? Etter en elendig håndtering av saken med blasfemiparagrafen så klarer de å ødelegge for seg selv nå som det ble snakk om mulighetene for politiuniformer med hijabmuligheter.

La det være helt klart, folk må få lov til å gå med det de vil. Hvis noen føler at religionen deres krever at de må dekke til hodet, ansiktet, hendene eller hva det enn nå måtte være så skal folk gjerne få gjøre det så mye de vil. Men polititjenestemennene og deres uniformer må være nøytrale både når det kommer til livvsyn, religion og politikk.

Hvis man tillater politiuniformer med hijab bare fordi en persons livssyn sier det, så kan vi etter hvert få en del krav fra folk fra alle mulige religioner eller livssyn som mener at folk må gå med all slags rare greier, satirisk satt på spissen i denne bloggen. Eller hva med samelua i politiuniformen? Det her stopper aldri. Tillater man ett unntak fra nøytraliteten så har man åpnet en eske man helst ikke vil åpne.

La for all del politiuniformen være nøytral og representere staten.





. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forutsigbarhetspartiet

De økonomiske urolighetene den siste tiden har vist at markedet ikke kan styre seg selv, men er avhengig av en viss styring. Frps populistiske karakter har blitt godt synlig i denne prosessen. Så istedenfor å mase om et fritt marked (de har faktisk begynt å snakke for statlig styring i samme setning som de snakker om et fritt marked!) fokuserer de på det andre de er kjent for å fronte; skattekutt.

Aina Stenersen, formann (ja, Frp bruker fremdeles det gamle ordet og lite likestillingsvennlige ordet "formann" om lederen) i Oslo Fremskrittspartis Ungdom (FpU), skriver i Dagsavisen 11.12.08 at skattekutt er løsningen på problemene vi står overfor i økonomien, noe Ulf Leirstein (Frp) også sa i november. (Ikke noe nytt dette selvfølgelig.)

Fremskrittspartiets forutsigbarhet når det kommer til det økonomiske har nå gått i det kjedsommelige: "Økonomien går bra? FRIGJØR MARKEDET! SKATTEKUTT!"; "Økonomien går dårlig? FRIGJØR MARKEDET! Statlig styring... men... SKATTEKUTT!!!" Jepp...

Norge er et av de landene som har blitt minst rammet av den negative økonomiske situasjonen som herjer over hele verden for tiden. Dette er fordi vi ikke har et fritt marked og ikke utfører skattekutt. Det er fordi vi har en sterk, solid stat med en haug med penger som kan fordeles ut til alle på en rettferdig måte. Hvis det ikke hadde vært for det høye skattetrykket så hadde ikke Norges økonomi vært så bunnsolid som den er nå (som Stenersen tydeligvis har fått med seg).

Hadde Frps politikk vært den styrende politikken de siste 10-20 årene så hadde vi vært på samme nivå som USA nå. En haug med bedrifter hadde gått konkurs som igjen hadde resultert i en arbeidsledighet som hadde skutt i været. Vi hadde ikke hatt noe oljefond, vi hadde ikke hatt gode sosialsatser og trygdeordninger som fungerer som et sikkerhetsnett for de som (beklageligvis) mister jobben. Vi hadde hatt et kaldt samfunn som bare tenkte profitt, profitt, profitt og som hadde gått nedenom og hjem hvis vi hadde opplevd en slik økonomisk krise som vi er oppe i nå.

Det er skummelt at Frp selv ikke nå kan innse at deres politikk har spilt fallitt. Men det har jo vist seg flere ganger at når tilhengere av en ideologi/teologi/tro, slik som dommedagskulter hvor dommedagen ikke kom likevel, opplever at idéene feiler blir enda sterkere i sin tillit til disse, til tross for hva man skulle tro. Tilhengerne av Frp illustrerer dette ganske godt.

Stenersen, lave skatter har blitt prøvd gang på gang i USA og er den dominerende politikken der. Vi ser hvordan det har gått. Kanskje folk endelig begynner å innse dette? Dessuten vil "folk flest" (som Frp liker å identifisere seg med) sette pengene fra skattelettelser inn i banken og dermed ville ikke det få opp farten i norsk økonomi.