Amerikansk 'civil religion'

Bilde: mommylife.net

Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.

Rousseau og Durkheim om civil religion

Rousseau

Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i The Social Contract på midten av 1700-tallet om civil religion. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og nasjonalstaten, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)

Civil religion hadde i Roussaus øyne en funksjon; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte påført ovenfra av den politiske eliten som igjen ville bruke den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)

Durkheim

Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv nedenfra. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)

Civil religion i USA

Historie

Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)

Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)

Samfunn

Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et pluralistisk samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, denominasjoner, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere valgmuligheter når det kommer til den religiøse sfæren.

Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et religiøst marked i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)

Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må reflektere over sin tro og en valgt religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)

I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)

Bellahs amerikanske civil religion

I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)

Den amerikanske nasjonen og USA som land er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)

I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."

Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne må følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion.

Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i Religion and Politics in the United States (1992):

By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs. (Wald, 1992:58)

Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)

Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i Uavhengighetserklæringen. (Bellah, 1967)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen.

Kilder:

Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i Dædalus: Religion in America, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)

Lokalisert sted: http://www.robertbellah.com/articles_5.htm 

Lokalisert dato: 04.02.2010

Bellah, Robert N. Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (2008, University of California Press, Los Angeles)

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) Democracy and the New Religious Pluralism (2007, Oxford University Press, Oxford)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Furseth, Inger & Repstad, Pål Innføring i religionssosiologi (2003, Universitetsforlaget, Oslo)

Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. Civil Religion and the Presidency (1988, Academie Books, Grand Rapids)

Rousseau, Jean-Jacques The Social Contract and other later political writings (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)

Wald, Kenneth D. Religion and Politics in the United States (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)

Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) Religion Today: A Reader (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

______________

Dette er et utdrag av min semesteroppgave i REL4210 - Religion i USA (10sp) ved Universitetet i Oslo, våren 2010.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Gudene straffer... (Del 1)

24 mennesker døde i Nepal da et tilbygg til en kirke raste sammen.
Foto: VG

Jeg ser støtt og stadig folk som takker sin gud når det går dem bra. Jeg tenkte jeg skulle slå tilbake med samme mynt og skylde på gudene når det går dårlig med folk.


Så ja, dette blir en bloggserie som er negativt innstilt overfor de ulike gudene som mennesker tilber. Jeg beklager dette. Men det finnes nok av nettsider som hyller verdens guder så hvis man ikke takler kritikk er det bare å gå videre til neste blogg. Overnaturlige vesener har jo i lang tid fått skylden for sykdommer og ulykker så jeg kan jo like gjerne skylde på det jeg også ;)

Del 1: Gudene straffer kristne

Jeg har tidligere skrevet om katolske Günther Link som døde mens han ba til sin gud. Steinalteret i kirken falt over ham under bønnen. Man kan si at det var et uhell, noe det selvfølgelig var, men jeg skal tre på meg "de religiøse brillene" i noen få minutter og se det slik at det som skjer i verden er en del av "gudenes plan" med menneskene og verden.

I dag har vi i hvert fall minst to tilfeller av den kristne gud som straffer sine troende for et eller annet. Først ut har vi rundt 84 kristne i Nepal som ble straffet fordi de deltok på en kristen konferanse i byen Dhahran. Guden var tydeligvis ikke fornøyd med det de drev med under denne konferansen. "Så mange mennesker på ett sted for å tilbe meg?! Det må jeg få gjort noe med." Han fikk da et tilbygg til en kirke til å rase sammen og drepte 24, mens rundt 60 ble skadet.

Det andre tilfellet er 101 glade kristne som var på ferietur i Jordan og Israel. Disse var riktignok Smiths Venner. Kanskje er det derfor de ble straffet? "Smiths Venner i Det hellige land?! Nei, her må jeg gjøre noe." Så *poff* var de salmonellasmittet.


Det finnes nok flere tilfeller. Vi har jo de to jordskjelvene (som blant annet utløste en tsunami) i Stillehavsområdet som dessverre har drept en del mennesker... Men de to jeg har nevnt får holde for denne gang. Mest sannsynlig er alt dette tilfeldigheter, men man kan jo aldri vite...


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 36)

Nostradamus kom med mange profetier,
men de er alle ekstremt vage og kan tolkes i alle retninger.
Ill.: sfinx777.wordpress.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 36: Gamle profetier er bevis for at min gud eksisterer

For mange troende er profetier et av hovedbevisene for at deres religion er sann og hovedargumentet for å tro på nettopp sin gud. Opprettelsen av staten Israel i midten av forrige århundre var for mange jøder og kristne en profeti som gikk i oppfyllelse. Guden deres hadde jo tross alt lovt å opprette staten. Slike "oppfylte" profetier er en meget sterk motivasjon for mange troende.

Mange religioner har i løpet av flere tusen år gjort et stort nummer ut av deres guds eller guders evne til å se fremtiden og oppfylle profetier. De er alle selvfølgelig meget vage, fleksible eller umulig å bli bekreftet av troverdige kilder, og det ser ut til at man må allerede være en troende for å bli imponert. Jeg er ikke kristen eller jøde, derfor ser jeg ikke på Israel som noen oppfyllelse av en profeti, men heller en stat opprettet av mennesker av mange ulike menneskelige grunner. Jeg ser ingen gud i den prosessen, mens enkelte kristne og jøder kan gjøre det.

Hvis bare én profeti fra de ulike religionene ikke hadde vært tvetydig og kunne blitt bekreftet av en troverdig upartisk kilde så hadde så å si alle på Jorda blitt "omvendt" over natten. Det faktum at ingen profetier fra noen religioner noensinne har klart dette burde fortelle oss alt vi trenger å vite om den saken. Det er ingen tvil om at de aller fleste hadde strømmet til den religionen som hadde hatt en klar profeti som ikke lett kunne forklares bort. Det har ikke skjedd nettopp fordi ingen religion har en slik profeti.

Dette er heller et resultat av at folk ikke bruker skepsis og er kritiske nok til påstander som blir fremmet. Derfor lever Nostradamus-promotører, astrologer og synske i beste velgående den dag i dag.

Av en eller annen grunn blir derimot de troende innenfor én religion ekstremt skeptiske når en troende fra en annen religion kommer med sine profetipåstander. Bare profetiene som er beskrevet innenfor ens egen religion er bra nok.

Dan Barker, som gikk fra å være en kristen predikant til å bli ateist, sier følgende om profetier i sin bok Losing Faith in Faith på side 190:

The refutation of prophecies can be arranged into five general categories: vagueness, forced fulfillments, post-dated predictions, nonprophecies and chance fulfillments.
Some predictions are so vague or general that any number of situations might be able to fit. "For nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom; and there shall be famines, and pestilences, and earthquakes, in diverse places." (Matthew 24:7)
There have been twenty different centuries since Matthew that could have qualified as fulfillment of that situation. Christians for two thousand years have consistently considered that the world is ending. The world is "always ending." The imprecision of this "prophecy" makes it impossible to nail down.

Før man skal bruke profetier som argument for å tro på en gud må man nesten ha en skikkelig profeti å vise til.

Neste del:

37. Ingen har noensinne motbevist min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db.no, vg.no

Lær deg Photoshop og bli millionær!

Vil bystyret i Kiryat Yam gi meg én million dollar
for dette bildet av en havfrue?
Ill.: graphictutorials.net

Saken: Flere innbyggere i byen Kiryat Yam i Israel hevder å ha sett havfruer utenfor kysten.


I byen Kiryat Yam ikke langt fra Haifa i Israel hevder flere personer at de har sett havfruer og bystyret i denne byen har utlovet en dusør på én million dollar til den som kan få tak i håndfaste bevis som støtter opp om disse observasjonene.

I følge VG Nett skal det være nok å ha et bilde av en havfrue og man trenger da altså ikke å fange en for å kreve dusørpengene. Det vil i praksis si at alle som har litt peiling på Photoshop kan nå snart bli millonærer. Det blir nok ikke meg da jeg ikke klarer å skifte farge i det programmet engang, men kanskje min kjære samboer kan gjøre noe med den saken. Hadde vært fint med noen millioner kroner ;)

Men hvis noen andre vil prøve seg kan man følge disse tipsene.

Sannsynligvis er disse havfruene like virkelige som Loch Ness-monsteret, men man vet jo aldri. Synes likevel at dette var en morsom og interessant nyhetssak...

Profetene har talt: Norge blir frelst på én dag

"Profetene" Bob og Bob
Ill.: idag.no

Saken: På den religiøse "festivalen" Oase i Skien nå i sommer hadde de såkalte profetene Bob Hartley og Bob Fraser et seminar hvor de fortalte at Norge skulle bli frelst på én dag.


Fra 7. til 12. juli i år ble det arrangert SommerOase i Skien. Én av seminarene (eller vekkelsesmøtene?) som ble holdt under denne religiøse "festivalen" ble holdt av Bob Hartley og Bob Fraser som kommer fra International House of Prayer i Kansas City, USA. Temaet var profetier og de kunne fortelle om en telefonsamtale med en annen "Bob-profet", Bob Jones*, i 1989 hvor Jones fortalte at hans gud fortalte ham om en nasjon som skulle frelses på én dag "slik det er beskrevet om Israel i Jesaia 66," forteller de til avisen Norge IDAG.


Tre bølger


"Alle kan høre Guds stemme," hevdet Fraser på møtet i Skien, "det er ikke bare for noen få utvalgte." Det han sikter til er dette med profeter og at de kan kommunisere med eller i hvert fall motta beskjeder direkte fra sin gud.** Fraser ser for seg at alle skal få denne "evnen" og at hele Norge skal bli frelst... på én dag! Utrolig, men sant.

Men kanskje ikke så sant likevel. For like etterpå forteller han til avisen at det skal skje i tre bølger.*** "Men den største delen av den norske befolkningen tror jeg vil bli frelst på én dag," forteller Hartley. Det er litt interessant å lese dette like etter nyhetsoppslagene om at Norsk Luthersk Misjonssamband nå har "gitt opp" de etnisk norske og velger å fokusere på misjon blant våre nye landsmenn i stedet. De skal heller omvende de som allerede har en gudstro til "den rette" troen istedenfor å fokusere på den store majoriteten i dette landet som er agnostiske eller ateistiske. Så jeg ser ikke helt for meg at denne "Bob-profetien" kommer til å skje med det første.

Til slutt, et annet interessant punkt som avisen skriver:

Norge IDAG fikk et 28 siders dokument med detaljerte beskrivelser om drømmer og åpenbaringer Hartley har fått for Norge. I dokumentet er det også listet opp mange navn over nøkkelpersoner som skal stå i bresjen for reformasjonen. Navn som Hartley ikke skulle ha kjent til fra før, men som han har fått fra Gud.

Dette dokumentet skulle jeg gjerne ha bladd litt i.

* De sier ikke hvilken Bob Jones det er. Det finnes flere, men jeg regner med at det enten var Bob Jones, Jr. eller Bob Jones III som er sønn og sønnesønn til Bob Jones, Sr.
** Jeg har omtalt det med at folk sanser sine guder i dette innlegget.
*** Disse "tre bølgene" minner meg veldig om TV-serien First Wave hvor Jorden blir invadert av romvesener "in three terrifying waves", hehe... Kanskje vi blir invadert av kristne korsfarere i tre bølger? :p

.

Er hjernen rasistisk?

Er hjernen rasistisk?
Ill.: ucdmc.ucdavis.edu

Saken: En studie ser ut til å indikere at hjernen diskriminerer. Det virker som om hjernen ikke reagerer like sterkt når en person av en annen hudfarge lider sammenlignet med når en person av samme hudfarge gjør det.


En studie av hjernene til hvite og kinesiske forsøkspersoner viser at menneskehjernen ikke bryr seg like mye om at en person av en annen hudfarge enn seg selv er i nød enn om en av samme hudfarge er det. Professor Shihui Han og hans kolleger ved Peking University i Beijing viste 17 kinesiske og 16 hvite frivillige videoer av mennesker som ble påført smerte. Samtidig ble hjernen scannet med en MRI-maskin.

Både de kinesiske og hvite (som var fra Europa, USA og Israel) reagerte sterkere på synet av en person med samme hudfarge som fikk vondt sammenlignet med en person av en annen hudfarge enn sin egen.


Betyr ikke at vi er rasister


Martha Farah, som forsker på kognitiv nevrologi ved University of Pennsylvania i Philadelphia, sier derimot at vi ikke må være redd for at alle dermed er "dømt til" å oppføre oss rasistisk:

Just because there is difference in [anterior cingulate cortex] response it doesn't mean that we are inevitably going to behave less empathically toward the other group.

Og studien til Han viste også at de kinesiske og hvite forsøkspersonene mente de følte smertene til personene på videoen helt likt, uansett hudfarge. Dette er nok bare en rest fra vår evolusjonære historie hvor "tribalisme" og avstand til andre folkegrupper var vanlig og ofte helt nødvendig for ens overlevelse.

. . . . . . . . . . . . .