Hvorfor ble Jesus korsfestet?

Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m² stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.


Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.

Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon


Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

Les også:
De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009
En vitenskapelig søken etter Jesus


Kilder

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.

Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .