onsdag 23. desember 2009

Hvorfor ble Jesus korsfestet?


Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.


For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (
Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m2 stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.



Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.


Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon



Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tv2, vg,

Ingen kommentarer: