søndag 12. september 2010

Mangel på bakkekontakt





Saken: Märtha Louise vil kontakte de døde, men får ikke lov.


Ikke at det overrasker meg noe særlig, men det kommer særere og særere saker om Märtha Louise i nyhetene. Det er skremmende at engleskoler og snakking med de døde i det hele tatt tas alvorlig, men at det i tillegg blir tatt opp som et tema i Norges største nettavis at én vil ta en prat med folk som ikke er blant oss lenger mens en annen ikke vil at vedkommende skal gjøre dette, er direkte latterlig. For meg blir det som en diskusjon mellom to personer som tror at Jorda er flat, hvor den ene vil snakke om kanten ved verdens ende, mens den andre helst vil unngå snakk om det.

Hele saken er feil "from the get-go". Begge parter i saken mener det er noe slikt som "det overnaturlige" (som de beleilig nok aldri klarer å definere for å unngå vitenskapelig falsifisering) eksisterer og bruker termer som engler og sjeler osv., konsepter som ikke har et eneste fnugg av bevis for seg.

For jeg må bare beklage, en "personlig opplevelse" om noe såkalt overnaturlig er ikke bevis for noe som helst. Folk mente de opplevde å se havfruer på sjøen for en god stund siden, men selv om vi ikke kan motbevise havfruer så betyr ikke det at de eksisterer. Jeg tviler på at Märtha og/eller Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS) tror på havfruer, dette til tross for utallige observasjoner i løpet av skipsfartens historie, og til tross for at vi ikke har funnet bevis for at havfruer ikke eksisterer...

Jeg må bare be VG og Dagbladet om ikke å vinkle disse sakene på en så seriøs måte. Det irriterer meg at vi i 2010 hefter oss med engler og demoner som om det var faktiske eksisterende entiteter. Det er forståelig at mennesker før i tiden trodde på slikt. Det hadde jeg muligens selv gjort.

De burde heller begynne å spørre disse menneskene om hvorfor de i det hele tatt tror på disse tingene... Det hadde vært en interessant nyhetssak!



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, db, vg,

mandag 6. september 2010

Tilbake til hverdagen


Tilbake på skolebenken igjen...


Saken: Jeg er tilbake og det er hektiske dager!


Etter en fantastisk lærerik tur til en liten landsby i USA for å utføre feltarbeid er det godt å være tilbake i Norge igjen :) Det er derimot hektiske dager. Mastergradsstudiet krever sitt og det å arbeide fulltid gjør sitt til at jeg ikke har mye ledig tid. I tillegg driver jeg med flytting. Men jeg lover å lage innlegg så ofte jeg kan, selv om jeg må innse at det ikke kan forekomme like ofte som før.

Uansett så hadde jeg det bra i Statene og møtte mange ulike mennesker. Jeg snakked med fem pastorer og ca. 30 "vanlige" kirkegjengere om deres tro og menighet, samt litt om deres lokalsamfunn. Jeg prøvde da å komme frem til et godt bilde på den religiøse situasjonen i byen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, men også se om det jeg har lest i faglitteraturen om amerikansk religion kan være å finne i min såkalte "case study." 

Jeg møtte på meninger som "min kirke bør godta homofile," "helvete eksisterer her og nå og er i bakken under oss (bokstavelig talt)" og "bare kristne mennesker burde være statsborgere i USA" for å nevne noen. Jeg snakket med rike, jeg snakket med fattige, jeg snakket med høyt utdannede og med enkelte som ikke har mer utdannelse etter high school (om de i det hele tatt fullførte det også). Interessen for å snakke med meg var enorm og jeg er dypt takknemlig for muligheten jeg fikk til å slå av en prat med disse menneskene. Faktisk så rakk jeg ikke over alle som ville bli intervjuet av meg.

Jeg stilte alle intervjuobjektene de samme spørsmålene. Noen hadde lite å si, andre hadde mye. Jeg tror det korteste intervjuet jeg hadde var på 15-20 minutter, mens det lengste var på over tre timer... Gudstjenestene i kirkene var også forskjellige. Mens det i den episkopalske kirken var sterk fokus på ritualene og hvor gudstjenesten "bare" varte i 57 minutter, så var det i den fundamentalistiske Zion-kirken så å si ingen ritualistisk oppbygning av gudstjenesten i det hele tatt og den kunne ingen ende da (tror den jeg var på varte i ca 2,5 time). Sistnevnte gudstjeneste var veldig emosjonell og alt gled bare over i hverandre; sanger som gled over i hverandre, to eller tre prekener, flere sanger som gled over i hverandre, spørsmål og svar, tungetale, spontan halleluja-stemning, osv.

I denne byen bor det under 700 mennesker. Likevel har de seks kirker hvorav fem av disse ble besøkt av undertegnede. Den sjette kirken svarte aldri på mine henvendelser så jeg fikk aldri stukket innom der. Jeg så kirkebygningen fra utsiden og flere av de jeg intervjuet kunne fortelle meg om menigheten så jeg tror jeg fikk et godt bilde av hvordan denne kirken var til tross for at jeg aldri fikk snakket med de som går der.

Dette semesteret skal jeg jobbe med bakgrunnskapittelet på masteroppgaven (hva faglitteraturen har å si om amerikansk protestantisk kristendom) i tillegg til å gjennomgå de uendelige timene med intervju og obsevasjon som er samlet via min diktafon. Underveis i dette arbeidet kan jeg komme med noen blogginnlegg som omtaler arbeidet mitt.

Ha en fin uke!


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,