Religion og kjærlighet

Det er en mulig kobling mellom kjærlighet og religion.
Ill.: thesituationist.wordpress.com

Saken: Er det en kobling mellom religion og kjærlighet? En ny studie argumenterer for dette.


I følge en ny studie ved Arizona State University i USA er det en sammenheng mellom religiøsitet og forholdene på "kjærlighetens marked". Yexin Jessica Li ved universitetet sier følgende:

While we don't doubt there are many reasons people are religious, our current findings suggest that people do vary in religiosity depending on the perceived mating market.

Studien viser at folk ser ut til å være mer enig med utsagn som "Jeg tror på Gud" og "Det er bra hvis religion tar en større del av folks liv" hvis en ser på bilder av attraktive medlemmer av ens eget kjønn.

Det ser altså ut til at når en er konfrontert med rivaler på "kjærlighetens marked" så blir man mer religiøs. Kan det være at man "faker" å være religiøs for å tiltrekke seg en make? Nå må man jo huske på at dette er en studie utført i USA. I det landet er det meget sosialt akseptert å være religiøs så det er ikke sikkert man hadde fått det samme resultatet i for eksempel Norge. Og det var bare 269 forsøkspersoner med i studien, noe som jeg vil mene ikke nødvendigvis er nok. Det er uansett interessant.

Les mer hos TimesOnline.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Islamsk Råd Norge vs Anniken Huitfeldt

Leder i Islamsk Råd Norge mener det er intolerant å kreve
at man skal ta avstand fra dødsstraff mot homofili.
Foto: vg.no

Saken: Senaid Kobilica i Islamsk Råd Norge mener likestillingsminister Anniken Huitfeldt intolerant fordi hun krever at man skal akseptere at homofili er normalt.


På lørdag leste jeg i Dagsavisens helgeutgave på side 13 en artikkel som fikk meg til å humre litt for meg selv. Ja, jeg humret faktisk litt. Det er stygt å si det, men jeg gjorde det for jeg trodde ikke helt mine egne øyne da jeg leste artikkelen. Lederen i Islamsk Råd Norge (IRN), Senaid Kobilica, påstår helt seriøst at likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er intolerant siden hun mener det er "uakseptabelt ikke å ta avstand fra dødsstraff for homofile."

Kobilica sier videre:

Statsråd Anniken Huitfeldt har en pakke, og du må være en del av den. Det virker som om vi må mene det hun mener om homofile, nemlig at det er naturlig. Vi oppfatter det som et offisielt anerkjent syn som alle må slutte seg til. Uten kritisk tilnærming må vi altså følge hva statsråden har som rettesnor.

Ok, hvis Anniken Huitfelt er intolerant fordi hun mener IRN burde ta avstand fra dødsstraff for homofile så er det intolerant å være mot dødsstraff for jøder, muslimer, høye, lave, mørke, hvite, jenter, gutter, eller de som liker å samle på frimerker eller se på fotball, etc. Det er også intolerant å kreve at noen skal mene at det er normalt å være eller like disse tingene. At det går an...

Det burde være det enkleste i hele verden å ta avstand fra dødsstraff, uansett hva det var dødsstraff for! Dødsstraff er umenneskelig og barbarisk! Men noen diskusjon om dødsstraff generelt skal jeg styre unna i denne omgang. Men å kreve dødsstraff for noe som ikke er handling som krenker et annet individ er helt bak mål! Homofili handler om kjærlighet mellom to mennesker. Hvis det hadde vært dødsstraff for Kobilicas kjærlighet overfor sin hustru (hvis han er gift) eller hans religion (islam) og jeg hadde sagt at folk skulle ta avstand fra denne dødsstraffen, hadde han da ment at jeg var intolerant? Vel, i så fall er jeg veldig gjerne intolerant! Dette er helt utrolig...


Overdrevet


Ikke nok med det, han mener også at alle tallene som omhandler vold mot homofile er overdrevet:

...det er en del overdrivelser av vold mot homofile. Det blir særlig dramatisert i mediene.

Javel? Er det et argument? Hvorfor i det hele tatt nevne det? Det virker så utrolig usymapatisk. Men det er vel greit å være det når det "ifølge Koranen og islamsk teologi" er forbudt med homofile handlinger som Kobilica sier til Dagsavisen.


Religion og homofili


Dette føyer seg inn i rekken av saker som omhandler de ulike religionenes forhold til homofili. Forholdet mellom disse har vært meget anstrengt gjennom historien (med noen få unntak). Hvorfor er det slik? Det er et utrolig interessant tema som jeg vurderer å skrive om i min masteroppgave når jeg kommer så langt.

Kristelig Fremskrittsparti støtter Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen støttes av KrF og Frp

Saken: Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords pris etter hennes deltakelse i debatten rundt ny ekteskapslov. Nå viser det seg at fremtidige Kristelig Fremskrittsparti (KrFrp) er enig med Monsen.



Filosof og moralvokter Nina Karin Monsen har høstet mye kritikk etter hennes mildt sagt nedsettende utsagn om homofile og barn som vokser opp med et homofilt foreldrepar. Men det finnes enkelte grupper som støtter henne. Det er selvsagt ikke overraskende at Kristelig Folkeparti (KrF), morfarbarn.no eller andre kristenkonservative kretser støtter henne. Det som derimot er interessant er at det nå blir mer og mer innlysende at KrF og Frp kan tenke på å slå seg sammen.


Mor, far og biologisk opphav


For i KrFs partiprogram som skal vedtas nå til helgen kommer det til å stå at alle barn skal ha rett til en mor og en far, i tillegg til å ha rett til å "kjenne sitt biologiske opphav." Det interessante her er at Frp har et nesten identisk punkt i sitt program som ønsker en evaluering av homofiles rett til kunstig befruktning. Familiepolitisk talsmann for Frp, Ulf Erik Knudsen, sier til VG at partiet i praksis er "en sterk motstander av denne typen inseminering" og han legger til at han er glad for at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ords pris. "I lovverket er mannens rolle i dette redusert til noen sædceller som man kan hente i en bank," sier han.



KrF + Frp = Sant?


Bortimot én av tre KrF-medlemmer vil at KrF skal regjere sammen med Frp og flere i partiet har i lang tid engasjert seg for å få til et borgerlig samarbeid med det mørkeblå partiet. Man kan i tillegg se ut fra en meningsmåling på den kristne avisa Vårt Lands hjemmesider at godt over halvparten av de som har svart der vil at KrF skal samarbeide med Frp (merk at det er en uvitenskapelig meningsmåling, men til tross for dette viser den en tydelig trend blant de kristne). Dette bekymrer derimot ikke Høybråten som mener dette er en marginal gruppe.

På det såkalte grunnfjellet i KrF er det kjernesaker som abort, privatskoler og den nye ekteskapsloven det fokuseres på. Dette er saker som Frp også har et tilnærmet likt syn i og Frp har i flere valgkamper fridd til KrF-velgere. Den siste tiden har KrF hatt en kraftig tilbakegang mens Frp har opplevd det totalt motsatte. Det er ikke utenkelig at KrF, for å overleve, bestemmer seg for å muligens samarbeide med Frp i en fremtidig regjering, eller at de rett og slett slår seg sammen med det store partiet og danner Kristelig Fremskrittsparti (KrFrp). For selv om de to partiene står milevis fra hverandre i mange saker, så er de veldig like når det kommer til verdisakene, saker som KrF er veldig opptatt av.


Sammen for Monsen


Nå fikk Frp og KrF enda en sak å enes om. Sammen med Nina Karin Monsen fokuserer Frp og KrF bare på den barneproduserende delen av et ekteskap, og ignorerer totalt kjærligheten.

For hva med heterofile par som ikke kan eller vil ha barn. Er de ikke verdige ektefeller i Frps og KrFs øyne? Eller hva med alle barna som vokser opp i hjem med bare én forelder, hjem uten foreldre, fosterhjem, alkoholiserte hjem, barnehjem, osv.? Det å få et barn til verden når to heterofile personer koser seg i senga er verdens mest tilfeldige ting og som oftest veldig enkelt. Det er langt i fra slik at alle barn som kommer til verden via heterofile foreldre er planlagte, og dessverre langt i fra alle som er elsket. Jeg vil faktisk tørre å påstå at flertallet av barn som blir født på denne jord ikke er planlagt i det hele tatt! "Det som skjer, det skjer."

Det er aldri en tilfeldighet når et homofilt par får barn. Når de planlegger å få barn så må de gå gjennom en uhyrlig lang prosess. Et heterofilt par trenger bare å enten være "uheldig" med prevensjonen eller enda "verre"; to totalt ukjente kan ha en hyrdestund en kveld, aldri se hverandre igjen, før plutselig kvinnen finner ut hun er gravid. De homofile parene må faktisk planlegge alle sine barn i motsetning til de heterofile. For meg er det da logisk at et barn har minst like stor sjans for å vokse opp i et kjærlig hjem når paret er homofilt enn heterofilt nettopp på grunn av at paret umulig kan ha blitt foreldre ved en tilfeldighet. (Vel, man kan alltids finne unntak...)


Kjærlighet, trygghet og ansvarlig oppdragelse


Det viktigste for meg er at et barn vokser opp i et hjem hvor han/hun vil oppleve kjærlighet, trygghet og ansvarlig oppdragelse. Om dette skjer i et hjem hvor foreldrene er et heterofilt eller homofilt par har ingenting med saken å gjøre. Det er ingenting som tyder på at homofile par er noe dårligere enn de heterofile når det kommer til å gi barna en kjærlig og trygg oppvekst med faste rammer og ansvarlig oppdragelse, eller at barna tar skade av oppveksten i hjem med homofile par som foreldre.





. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foreldre til sønn: - Lettere om du var død enn homo

Arnfinn Nordbø: Homofil og kristen

Saken: Arnfinn Nordbø har skrevet en bok om hvordan det er å stå frem som homofil i bedehusmiljøet.



Dagbladet skrev i gårsdagens nettutgave om Arnfinn Nordbøs bok med tittelen Betre død enn homofil? hvor han skriver om sine opplevelser da han kom ut av skapet i bedehusmiljøet. Som flere av oss kan tenke oss var dette ikke en hyggelig opplevelse for den unge mannen.


Årets homofile mann 2009


Nettstedet Gaysir kåret Nordbø til årets homofile mann 2009. Det vil si at han var øverst på en Topp 10-liste over de homofile mennene som har hatt "størst vilje og mot til å påvirke homofiles levekår det siste året." Nummer to og tre på listen var henholdsvis håndballspiller Are Grongstad og politiker og byrådsleder i Oslo Erling Lae.

Gaysir mener Nordbø kan ha "satt i gang prosesser i de kristne konservative miljøene som på sikt kan "flytte fjell"." I tillegg skriver de at han gir inspirasjon til unge kristne homofile.


Better dead than gay


Mottakelsen blant de han omgikk i bedehusmiljøet, og ikke minst hos sin egen familie, var mildt sagt mindre positiv. Tittelen på boka han gir ut i dag, Betre død enn homofil?, er ikke tilfeldig. Dette er nærmest et direkte sitat fra foreldrene og bekjente omformulert til en boktittel. Som han sier til Dagbladet:

Mor og far har sagt at det ville vært lettere om jeg var død enn homofil. (...) Det var veldig tøft for meg å høre.

Dette er i første omgang trist, i andre omgang forferdelig, i tredje omgang skremmende! Nordbø har så å si mistet hele sitt tidligere miljø, verv og oppgaver i Misjonssambandet, og på mange måter også mistet sin familie. Og han er ikke alene. I følge ham selv har han blitt kontaktet av mer 30 personer med lignende erfaringer. Nordbø sier han kjenner tankegangen i bedehusmiljøene, men han kan likevel ikke forstå at de tenker slik. "...jeg tror ikke Gud er sånn. Og jeg tror ikke at homofili er synd. Derfor blir det helt fjernt for meg," sier han.


Kristen og homofil


Etter dokumentaren om forbudt kjærlighet på NRK-programmet Migrapolis hvor Nordbø fortalte om sine opplevelser spurte Samlaget ham om han ville skrive en bok om dette og han takket da ja. "Jeg tenkte at det trengs en forandring i kristne konservative miljøer, at jeg kunne bidra til debatt, og kanskje være med på å forandre måten de omtaler og behandler homofile. Også håper jeg at jeg kan være til hjelp for andre, kristne homofile," sier han til Dagbladet. For ved å fortelle om sine opplevelser i boka vil han også argumentere for hvorfor det går an å være både homofil og kristen.


Hjelpe andre


Både ham selv og de over 30 personene som har kontaktet ham med lignende opplevelser har opplevd depresjon og selvmordstanker/-forsøk. "Det var perioder av livet da jeg bare ville dø, og jeg vurderte det," sier han til Dagbladet.

Han sier til Gaysir at han føler han har et ansvar for å hjelpe andre. "Jeg har fått kontakt med mange homofile, særlig kristne som sliter med depresjoner og andre problemer og deres tårer vant over hensynet til mine foreldre og meg selv. Jeg føler jeg har en mulighet og et ansvar for å hjelpe andre i samme situasjon," sier han og håper at boka kan gjøre kristne i bedehusmiljøene mer ydmyke overfor homofile.


Jesus kommer først


Det er ingen tvil at hvis man skal følge Bibelen slavisk så kommer Jesus og Gud foran alt annet, dessverre også familien. Et eksempel på dette er da Jesus forteller en av disiplene i Matt 8,21-22 at han skal heller følge Jesus enn å begrave sin egen far. Ved flere anledninger viser Bibelen at det er Jesus og Gud som er viktigst, alt annet kommer etter.

Så på sett og vis kan man forstå, men ikke respektere, foreldrenes, vennenes og de andre i bedehusmijøets reaksjoner og oppførsel da Nordbø kom ut av skapet. Det er synd når de religiøse går så langt at religionen kommer foran alt det verdslige. Istedenfor å forbedre situasjonen og livet her og nå, bekymrer man seg over et hypotetisk neste liv og en hypotetisk Skyberts meninger og tanker.

For hvem kan som foreldre si til sitt barn at det er bedre at vedkommende er død enn at det er som det er? Hvis mine fremtidige barn har tanker, meninger, ideologier, lyster og legninger som ikke er lik mine så gir det meg ingen rett til å si at det er bedre at de er døde enn at de er som de er. Det er direkte hårreisende at noen kan behandle sitt barn på denne måten, bare (og jeg sier bare) på grunn av sine religiøse overbevisninger! Hva hendte med den berømte "toleransen" de kristne er så glade i å preke om?

Foreldrene sier til Dagbladet at de er glade i sønnen sin. Likevel har de opprettet en talsmann for familien? Dette er Hans Edvard Bø som er sentral i menigheten deres i Randaberg. Bø sier at familien er "gode folk, høyt aktet av alle som kjenner dem." Sorry, Mac, men det hjelper ikke saken så mye når vi skjønner hvilke folk familien er "høyt aktet" av.




Det er direkte skremmende opplysninger som kommer fra Randaberg i disse dager. Det er synd at en sønn og person skal være redd for å stå frem som den man er. Vi lever tross alt i 2009. Dessverre lever enkelte i 1509...



. . . . . . .