Tilbake til hverdagen

Tilbake på skolebenken igjen...

Foto: educatednation.com

Saken: Jeg er tilbake og det er hektiske dager!

Etter en fantastisk lærerik tur til en liten landsby i USA for å utføre feltarbeid er det godt å være tilbake i Norge igjen :) Det er derimot hektiske dager. Mastergradsstudiet krever sitt og det å arbeide fulltid gjør sitt til at jeg ikke har mye ledig tid. I tillegg driver jeg med flytting. Men jeg lover å lage innlegg så ofte jeg kan, selv om jeg må innse at det ikke kan forekomme like ofte som før.

Uansett så hadde jeg det bra i Statene og møtte mange ulike mennesker. Jeg snakked med fem pastorer og ca. 30 "vanlige" kirkegjengere om deres tro og menighet, samt litt om deres lokalsamfunn. Jeg prøvde da å komme frem til et godt bilde på den religiøse situasjonen i byen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, men også se om det jeg har lest i faglitteraturen om amerikansk religion kan være å finne i min såkalte "case study." 

Jeg møtte på meninger som "min kirke bør godta homofile," "helvete eksisterer her og nå og er i bakken under oss (bokstavelig talt)" og "bare kristne mennesker burde være statsborgere i USA" for å nevne noen. Jeg snakket med rike, jeg snakket med fattige, jeg snakket med høyt utdannede og med enkelte som ikke har mer utdannelse etter high school (om de i det hele tatt fullførte det også). Interessen for å snakke med meg var enorm og jeg er dypt takknemlig for muligheten jeg fikk til å slå av en prat med disse menneskene. Faktisk så rakk jeg ikke over alle som ville bli intervjuet av meg.

Jeg stilte alle intervjuobjektene de samme spørsmålene. Noen hadde lite å si, andre hadde mye. Jeg tror det korteste intervjuet jeg hadde var på 15-20 minutter, mens det lengste var på over tre timer... Gudstjenestene i kirkene var også forskjellige. Mens det i den episkopalske kirken var sterk fokus på ritualene og hvor gudstjenesten "bare" varte i 57 minutter, så var det i den fundamentalistiske Zion-kirken så å si ingen ritualistisk oppbygning av gudstjenesten i det hele tatt og den kunne ingen ende da (tror den jeg var på varte i ca 2,5 time). Sistnevnte gudstjeneste var veldig emosjonell og alt gled bare over i hverandre; sanger som gled over i hverandre, to eller tre prekener, flere sanger som gled over i hverandre, spørsmål og svar, tungetale, spontan halleluja-stemning, osv.

I denne byen bor det under 700 mennesker. Likevel har de seks kirker hvorav fem av disse ble besøkt av undertegnede. Den sjette kirken svarte aldri på mine henvendelser så jeg fikk aldri stukket innom der. Jeg så kirkebygningen fra utsiden og flere av de jeg intervjuet kunne fortelle meg om menigheten så jeg tror jeg fikk et godt bilde av hvordan denne kirken var til tross for at jeg aldri fikk snakket med de som går der.

Dette semesteret skal jeg jobbe med bakgrunnskapittelet på masteroppgaven (hva faglitteraturen har å si om amerikansk protestantisk kristendom) i tillegg til å gjennomgå de uendelige timene med intervju og obsevasjon som er samlet via min diktafon. Underveis i dette arbeidet kan jeg komme med noen blogginnlegg som omtaler arbeidet mitt.

Ha en fin uke!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Feltarbeid i USA

Ill.: realtybs.wordpress.com

Saken: Jeg drar til USA i en måneds tid for å utføre feltarbeid.

Nå er det ikke lenge igjen til jeg tar turen til "the land of the free and the home of the brave." 13. juli drar jeg til en liten landsby i Pennsylvania i USA for å utføre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven jeg skal levere neste høst. Jeg skal skrive om amerikansk protestantisme (dvs. protestantisk kristendom) og se på forholdene i byen hvor jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden.

Jeg har kommet i kontakt med seks kirker; én episkopalsk og én fundamentalistisk kirke, og to baptist- og to metodistkirker. Det ser ut til at alle disse er villige til å være med i min religionssosiologiske studie av det såkalte "amerikanske religiøse markedet." (Den religiøse lederen for den fundamentalistiske kirken understreket selv at kirken hadde nettopp et fundamentalistisk ståsted så det er ikke mine ord :p)

I tiden frem til jeg reiser blir det en del forberedelser samt en liten tur til Stavanger grunnet bryllup. Dette vil derfor være mitt siste blogginnlegg på en god stund. Det kan være jeg får skrevet noen innlegg mens jeg er i USA, men der jeg skal bo er det visstnok ikke bredbånd (bare dial-up modem, heh) så tilkobling til internett vil nok bare skje via internettcaféer og lignende. Derfor tror jeg det blir minimalt med blogging under oppholdet. Men hvis sjansen byr seg skal jeg nok gi lyd fra meg.

Ønsker alle en riktig god sommer!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Ekstremist eller bare "veldig" religiøs?

Var Abraham en ekrstremist eller "bare" religiøst hengiven?

Ill.: beingbob.wordpress.com

Saken: Hvor går egentlig grensen mellom ekstremisme/fanatisme og det å bare være "veldig" religiøs?

Jeg leste en forferdelig nyhetssak for et par uker siden om en seks uker gammel baby som døde etter å ha blitt mishandlet av moren sin. Jeg skal spare dere for beskrivelsen av hva som faktisk skjedde da barnet døde. Det kan dere lese selv i artikkelen. Jeg skal heller ta opp "resten." Dagbladet skriver blant annet:

I retten kom det frem at [moren] er fanatisk kristen, og skal ha vært psykotisk hun drepte datteren.


(...)


Da de ankom huset, fant de [ektemannen] som trampet med føttene, ba høyt og skrek: "Ta djevelen ut av Julia", i følge BBC.


(...)


Allerede i 2006 [var] barnevernet bekymret for situasjonen i hjemmet på grunn av Julias psykiske helse og hennes ekstreme religiøse holdninger, som hun delte [med] mannen.

Jula er navnet til det drepte barnets mor.

Ekstremisme og fanatisme en del av religiøs tro

Retten har i dette tilfellet kommet over noe som ikke er overraskende for meg og det er koblingen mellom ekstremisme (eller fanatisme om du vil) og religion/religiøsitet. Ta for eksempel et av de viktigste eksemplene på blind religiøs tro innen de abrahamske religionene: Abrahams villighet til å ofre sin sønn rett og slett fordi han tror hans gud ønsker det. Abraham kaster til side alt som er av humanisme, etikk og moral og utfører en handling "bare" på grunnlag av sin religiøse overbevisning.

Ville ikke den samme i retten i England erklære en person som Abraham for å være religiøs ekstremist eller fanatiker? Ville ikke personens psykiske helse bli grundig sjekket? Og dette er en handling som blir sett opp til av milliarder av mennesker?  Når en person tror han eller hun handler i en guds navn kan vedkommende rettferdiggjøre nesten alt. Dette har vi sett med hellige krigere opp gjennom årtusenene.

De aller fleste religiøse mennesker er heldigvis moderate og skikkelige mennesker som ikke ville skadet et annet menneske. Men det de aller fleste moderate religiøse mennesker ikke ser ut til å forstå er at denne moderate majoriteten er med på å holde ekstremistene "i gang." Og dessverre er det ekstremistene (eller de "veldig religiøse" om du vil) som setter dagsorden. Det er de som "blir sett" og det er dessverre de som ofte av resten blir oppfattet som representanter for de respektive religionene.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Amerikansk 'civil religion'

Bilde: mommylife.net

Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.

Rousseau og Durkheim om civil religion

Rousseau

Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i The Social Contract på midten av 1700-tallet om civil religion. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og nasjonalstaten, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)

Civil religion hadde i Roussaus øyne en funksjon; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte påført ovenfra av den politiske eliten som igjen ville bruke den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)

Durkheim

Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv nedenfra. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)

Civil religion i USA

Historie

Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)

Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)

Samfunn

Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et pluralistisk samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, denominasjoner, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere valgmuligheter når det kommer til den religiøse sfæren.

Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et religiøst marked i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)

Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må reflektere over sin tro og en valgt religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)

I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)

Bellahs amerikanske civil religion

I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)

Den amerikanske nasjonen og USA som land er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)

I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."

Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne må følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion.

Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i Religion and Politics in the United States (1992):

By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs. (Wald, 1992:58)

Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)

Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i Uavhengighetserklæringen. (Bellah, 1967)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen.

Kilder:

Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i Dædalus: Religion in America, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)

Lokalisert sted: http://www.robertbellah.com/articles_5.htm 

Lokalisert dato: 04.02.2010

Bellah, Robert N. Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (2008, University of California Press, Los Angeles)

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) Democracy and the New Religious Pluralism (2007, Oxford University Press, Oxford)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Furseth, Inger & Repstad, Pål Innføring i religionssosiologi (2003, Universitetsforlaget, Oslo)

Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. Civil Religion and the Presidency (1988, Academie Books, Grand Rapids)

Rousseau, Jean-Jacques The Social Contract and other later political writings (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)

Wald, Kenneth D. Religion and Politics in the United States (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)

Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) Religion Today: A Reader (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

______________

Dette er et utdrag av min semesteroppgave i REL4210 - Religion i USA (10sp) ved Universitetet i Oslo, våren 2010.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Antall gudstroende minker

Ill.: gospelgifs.com

Saken: Det er færre og færre som kaller seg gudstroende i Norge.

Vårt Land hadde en sak her forleden om at troen på en gud langsomt dør ut. I 1985 var det ca. halvparten av nordmennene som hevdet de hadde en gudstro, mens det i dag har sunket med ti prosentpoeng og det er rundt 43 prosent gudstroende her i landet. Det er blant de eldre vi finner de mest religiøse og etter hvert som denne gruppen dør ut ser det ut til at troen på gud følger etter.

Mange tenker derimot at antallet mennesker som tyr til såkalt "alternativ tro" som New Age, Märthas engler og Snåsamannen øker, men det ser altså ut som om dette ikke stemmer. I 1985 var det 44 prosent som trodde på at det fantes mennesker som kunne se inn i fremtiden. Dette tallet har nå sunket til 32 prosent. "Og andelen som tror på astrologi har sunket fra 48 prosent til 39 prosent," i følge statsviter Ottar Hellevik.

Jeg synes selvfølgelig at dette er et godt tegn. Forhåpentligvis stemmer dette og samfunnet går mot en generell rasjonalisering etter hvert som årene går. Alt er derimot åpent, for antall "personlig kristne" øker. I samme tidsperiode som de øvrige tallene jeg kommer med i innlegget øker antall "personlig kristne" fra 20 prosent til dagens 26 prosent. Hellevik konkluderer slik:

Dette betyr at ytterfløyene styrker seg; det er flere som ikke tror på Gud, og det er flere som har en sterk tro.

Kanskje er det siste tiåret med "nyateistisk" litteratur en bidragsyter her? Sjekk også ut serien om hvorfor folk tror på en gud.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 19)

Ill.: rationalwiki.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 19: Beyond Faith and Opinion
av Damien Broderick

Broderick poengterer innledningsvis at han er en nonbeliever; en ikke-troende. Det er ikke det samme som en disbeliever som rett ut nekter å tro på guder  eller avviser guder uansett hva. Han synes det er viktig å vektlegge forskjellen av disse to begrepene ettersom de lett blir brukt om hverandre. 

Men han er derimot en disbeliever når det kommer til den abrahamske gud. Dette fordi han for det første ikke har møtt noen gode argumenter eller bevis for denne gudetypen, men også fordi han for det andre mener en slik guds eksistens er direkte "logisk umulig og selv-motsigende" som han selv skriver. Han er derimot åpen for at han kan ta feil. Derfor har han landet på det å være en nonbeliever og ikke en disbeliever. 

Han vokste opp i en familie med katolske foreldre som tok sin religion veldig alvorlig. Han valgte etter hvert å studere til å bli prest, men ble etter en stund i tvil om både yrkesvalget og sin religiøse tro: Hvordan kunne man vite at den troen man vokste opp i var noe mer riktig enn troen til mennesker i helt andre religiøse tradisjoner? 

Og ettersom tiden gikk og disse tankene fikk vandre fritt så ble den troen han hele livet hadde sett på som sannheten ikke noe annerledes enn det han leste i science-fiction-litteraturen:

...month by month and year after year, what had seemed to me entirely self-evident, true, rewarding, uplifting, the very purpose and pith of life was, at best, irrelevant, a set of fairytales less interesting than the science fiction I loved to read, no more likely to be true, and, at worst, actively malign, manipulative, cruel, and vicious.

Han kommer også inn på dette med hvordan religiøse mennesker opp gjennom tidene og selv i dag har behandlet de som har tvilt på sannhetsverdien til religiøse idéer. For hvem kan vel tvile på trepinner som blir til slanger, en sjø som deler seg på kommando, at Jordas rotasjon stopper en hel dag, jomfrufødsler, magisk gjenopplivning fra de døde, vann som blir gjort om til vin, brød som blir til en gud, folk som blir til fugler, gullplater åpenbart av engler, guder med elefanthoder eller hva med snakkende dyr?


Og essayforfatteren har ikke mye til overs for bevisførselen til de troende heller:

Pointing to any book that asserts its own indubitable truth as sufficient evidence that its revelation is true (as many Jews, Christians, and Muslims do) is insufficient grounds for belief. In fact, it's ridiculous, even perverse - but saying so is likely to get nonbelievers into serious trouble.

Og da svarer de troende ofte tilbake med samme mynt: "Ja, men din tro på vitenskapen er jo akkurat som min tro på religiøse sannheter! Du må bare stole på at det som blir sagt er sant!" Men Broderick kommer også med et genialt svar på dette (min utheving):

In practice, the knowledge avaiable to most of us from science has much the same self-validating character; we read it in school books, or see it on television. The crucial difference is that the scientific claims can be put to the test by anyone who wishes to learn the appropriate techniques.

Religiøs tro er nettopp et trossystem og ikke noe vi kan gå til for å få tak i kunnskap som vi kan stole på. Det er en samling av meninger og gammel gjetning og that's it. Vi kan stole på vitenskapen nettopp fordi "den" endrer mening etter hvert som nye observasjoner og data kommer inn. Derfor får vi hele tiden den kunnskapen som passer best inn med det vi observerer.

Kort om forfatteren (fra boken):

Damien Broderick, bosatt i Texas, er en australsk forfatter innen sjangrene science-fiction og populærvitenskap. Han er en såkalt "Senior Fellow" ved The School of Culture and Communication ved Universitetet i Melbourne.

Neste del:

20. Stephen Law: Could It Be Pretty Obvious There's No God? (kommer snart)

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Religion og moral

Ill.: thisiswhatiwoulddo.files.wordpress.com 

Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.

Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:

Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!

Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:

Jihadister

Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?

Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral

Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.

-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vg, vl, vl, vl, vl,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

Ill.: nccg.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, 

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Bob Marshall
Foto: tpmlivewire.talkingpointsmemo.com

Saken: Republikaneren Bob Marshall mener den kristne gud, via naturen, straffer mødre som har tatt abort tidligere ved å gi dem utviklingshemmede barn "neste gang."

Har du tatt abort noen gang? Da kommer naturen til å hevne seg på deg. Hvordan? Ved å gi deg utviklingshemmede barn neste gang. Dette er ikke min mening (så langt der i fra), men en som mener dette er en republikansk politiker i delstaten Virginia i USA. Bob Marshall forklarer hvordan dette henger sammen:

The number of children who are born subsequent to a first abortion with handicaps has increased dramatically. Why? Because when you abort the first born of any, nature takes its vengeance on the subsequent children.

Enkelt og greit. Marshall mener Bibelen sier hvorfor det er slik:

In the Old Testament, the first born of every being, animal and man, was dedicated to the Lord, (...) There's a special punishment Christians would suggest.

Han har tydeligvis ikke fått med seg at hans gud terminerer bortimot halvparten av alle svangerskap og står derfor for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst.

Marshall har i hele sin politiske karriere vært en sterk motstander av abort og prøver hvert år å kutte budsjettstøtten til Planned Parenthood. Han har også foreslått at alle statsstøttede universiteter må kutte ut seksualundervisningen (akkurat som om de som går på universitetet i det hele tatt trenger seksualundervisning...).

Les også:
Drap i livets navn
Gudene utfører flest aborter


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Religiøse skoler hemmer integrering

Ill.: sitemaker.umich.edu

Saken: Regjeringen vurderer å forby religiøse privatskoler. På tide ;)


Jeg er enig med regjeringen i at religiøse privatskoler er en uting. Det sier seg selv at det fører til fragmentering og gruppedannelser. "Nei, vi går til den skolen for vi er slik og slik. De andre går til den andre skolen fordi de er ikke som oss." Og det å sende barna til religiøse skoler er egentlig et overgrep etter min mening. Barna har ikke spurt om å bli indoktrinert i en spesifikk religiøs tro på skolen. Derfor mener jeg at skolen bør være livssynsnøytral og i tillegg ha et fag som RLE som gir barna et innblikk i ulike religioner slik at de kan se at folk rundt om i verden tenker ulikt når det kommer til det overnaturlige.

Regjeringen vil forby skolene fordi de er redd for at de hemmer integreringen og det tviler jeg ikke et sekund på at de religiøse privatskolene gjør. Et av de beste tiltakene for integrering er nettopp den offentlige barnehagen og skolen, hvor man møter mennesker av ulik bakgrunn.

Jeg er klar over at den offentlige skolen også har enkelte "integreringsproblemer" noen steder grunnet for mange innvandrerelever, men det betyr ikke at vi derfor også kan godta religiøse privatskoler (som Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund insinuerer). Da må vi heller prøve å ordne den floken også, for eksempel ved bussing av elever eller andre tiltak.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vg,

Protestantiske kirkers "rankingsystem" i USA

Ill.: whitestonebaptistchurch.net

Saken: Blant de protestantiske kirkene i USA er det en slags ranking med Episcopalians "på topp" og Baptists og andre evangelicals "på bunnen." Jeg vurderer å se nærmere på dette i mastergradsstudiet mitt.


Jeg går på mastergradsstudiet i Religionshistorie ved UiO og et av emnene jeg tar dette semesteret er REL4210 - Religion i USA. Blant pensumbøkene i dette emnet har vi Religious America, Secular Europe?, som jeg ga en kjapp beskrivelse av i forrige blogginnlegg, og Habits of the Heart som jeg også har fullført. To gode bøker som jeg anbefaler på det sterkeste for de som er interessert i religion generelt og forholdet mellom amerikansk og europeisk religiøsitet spesielt.

Det er selvsagt mange interessante punkter som kommer opp i disse bøkene, men et fenomén i amerikansk religiøsitet som særlig har fanget min interesse er dette med den religiøse mobiliteten blant amerikanere, og da særlig innen den protestantiske delen av kristendommen. Jeg siterer fra Religious America, Secular Europe? (s. 20 - min utheving):

...churches [in the U.S.] are markers of class. The pluralism of American denominations combined with the high geographical mobility of Americans [have produced] a unique system of class symbolism. Thus in every American community there developed (...) a ranking of Protestant churches in terms of status. (...) ...usually with the Episcopalians on the top, followed by Presbyterians and Methodists, down to Baptists and other Evangelicals.

Og på neste side kommer forfatteren med et eksempel på dette:

A colleague told me that he grew up as a Baptist but that now, having become a professor, he had joined a Methodist church. I already had some sense of the denominational status system, so I asked him: "Why not Episcopalian?" He replied: "No, that would be pushing it."

For meg er dette utrolig fascinerende og noe jeg vurderer å fordype meg i på mastergradsstudiet. Ingenting er sikkert ennå, men jeg skal til USA i sommer for å besøke småbyen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, og lurer på om jeg skal kombinere dette med en aldri så liten religionssosiologisk forskning i byen.

Vi får se ;)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Katastrofer, elendighet og misjonering

Situasjonen på Haiti er håpløs og tragisk.
Bilde: wtnh.com

Saken: Man kan nesten få inntrykket av at kristne "fråtser" i nød, elendighet og katastrofer. Der kan de få vise hvor gode de er og samtidig utnytte (bevisst eller ikke) mennesker som dessverre ligger langt nede psykisk og fysisk.


Sangeren Carola tok seg en tur til Haiti for å se hvordan hennes fadderbarn har det. Hun ble selvsagt forferdet over forholdene i Port-au-Prince. Men midt blant ruinene kommer hun med de mest ugjennomtenkte gloser der hun sier at det ikke overrasker henne at det skjer katastrofer og krig, for vi lever jo tross alt i "de siste tider"!

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær


Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp støtter Carolas utsagn og sier til Vårt Land at "Gud var til stades":

Jesus møter oss i menneskeleg liding og ber oss omvende oss. Jesus møter naturkatastrofar som rammar uskuldige med oppfordring til at vi som ser dei som lir, skal omvende oss.

Men ingen spør seg det viktigste spørsmålet, om hvorfor Jesus (som jo også er gud i følge treenighetslæren?) lar naturkatastrofen skje i det hele tatt.. Han er jo "til stades" eller hva? Kommer han først etter katastrofen har inntruffet? Hva er da vitsen? Og hvorfor velger guden å la over 200.000 mennesker dø hvis han har muligheten til å stanse hendelsen? For han er vel allmektig? Jaja, Bjørn Eidvåg liker derimot ikke at Carola og Atle Sommerfeldt blander teologi og katastrofer:

Det å blande inn begreper som endetid og frelse ved en katastrofe som den på Haiti, finner jeg særdeles taktløst og svært umusikalsk.

Og inntrykk jeg har fått gjennom livet er at kristne ser ut til å "fråtse" i katastrofer, nød og elendighet. Det kan virke brutalt når jeg skriver det slik, men det er altså det inntrykket jeg har fått gjennom snart to tiår med observering av religiøse menneskers atferd (ja, jeg har vært interessert i dette emnet siden jeg var veldig liten).

For å eksemplifisere dette vil jeg gjerne vise til en blogg av en kristen person; Kristenmanns blogg. Jeg er støtt og stadig innom denne bloggen og andre blogger skrevet av religiøse mennesker og får et innblikk i hvordan mange kristne tenker om saker og ting. I hans innlegg om "Carola i Haiti"-saken er det viktig for bloggskriveren å poengtere hvor utrygt det er i verden (standardtaktikken for å "trykke oss ned" og gjøre oss klare til å rope etter hjelp) og bruker katastrofen i Haiti til å spre sitt budskap om Jesus (hjelpen) og for å vise hvor snille og greie de kristne misjonærene er som beveger seg i utrygge nabolag for å hjelpe mennesker. Han avslutter med å fortelle om en ikke-religiøs venns betraktninger etter å ha vært i Haiti for noen år siden:

...det eneste lyspunktet han så, midt i et kaos av fattigdom og forfall, var de kristne kirkene. Fordi de ga håp, fordi de tilbød mennesker et liv som fungerte på tross av håpløsheten som omga dem. Og skal man bygge et samfunn, er det faktisk ikke det samme hva man tror på. Man kan ikke tilby ateisme eller selvhjelpskurs til mennesker som har mistet alt håp. Og selv om nordmenn tror vi kan kjøpe oss ut av håpløsheten og tomheten, så kan man ikke det i andre deler av verden.

Og dette digger de kristne. Elendigheten gjør at folk blir avhengige av hjelp (selvsagt), og de kristne er raske inn for å hjelpe, men ikke helt uten å spre litt av "det gode budskap" i samme slengen. Og jo, kjære bloggskriver, man kan så visst bygge et samfunn uten å ty til religiøse idéer (Frankrike er vel det mest ekstreme eksempelet). Faktisk så er det slik at de landene med de beste levekårene og tryggeste samfunnene samtidig er de mest sekulære, og omvendt... Nå ble ikke Norge bygget på dette, men samfunnet ble gradvis bedre etter hvert som sekulariseringen gjorde seg gjeldende. Ved å skille religion fra politikk har samfunnene forbedret seg betraktelig for alle sammen.

Men tilbake til hovedpoenget: De kristne er til stede der det er katastrofer for å tilby hjelp og samtidig spre sitt budskap blant de menneskene som er lengst nede psykisk og fysisk. Om det er bevisst eller ikke så blir disse menneskene faktisk utnyttet.

All ære til hjelpearbeidet misjonærene driver med. Jeg er glad for at mennesker får hjelp uansett hvem som gir hjelpen, men jeg synes det er betenkelig at man har "en baktanke" med denne hjelpen (tilfredsstille sin gud, spre deres guds ord, osv.) og ikke å hjelpe for å hjelpe. Det er mye bedre å være good for goodness' sake enn å være good for God's sake. For de kristne som er good for goodness' sake så sier jeg "kjør på," men pass på slik at dere ikke utnytter situasjonen til å spre deres religiøse tro.

For mennesker er mer mottakelige for slikt når man er langt nede psykisk og fysisk og da er det vel slik for misjonærene at det er "om å gjøre å være først" slik at de kan "så frøene" før andre tanker og idéer skulle klare å trenge seg inn i sinnene til disse menneskene i nød.

Jeg foreslår at kristne som vil endre på situasjonen til mennesker i nød i første omgang oppfordrer religiøse krigere til å legge ned våpnene, religiøse ledere å slutte undertrykkingen, eller i hvert fall engasjere seg politisk for å utøve press på nasjoner som kriger og undertrykker. Det vil hjelpe mange flere mennesker samtidig som man slipper å "være like redd for" å spre den kristne tro med en "feiltakelse" ;)

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 25) - Jeg trenger min gud til å beskytte meg


(I et annet innlegg bedriver Kristenmanns blogg en oppvisning i hvor mye penger kristne gir i forhold til ateister og godter seg betraktelig. Jeg skal se om jeg får kommentert det i et eget innlegg.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl, vl, tv2, vl, vg, vl, vl, vg, tv2,