Når de krenkede våkner (og tyr til vold)...

Et bilde krenker mer enn tusen ord.

Saken: Sinte religiøse menn ble krenket og drepte minst 12 mennesker i Paris i dag.


History repeating itself

Da var vi dessverre her igjen. Muhammedkarikaturstrid på nytt. Og denne gangen endte det meget tragisk, da tre menn stormet avisen Charlie Hebdo og drepte minst 12 mennesker på grunn av avisens satiriske omtale av islam.

Ytring vs krenkelse

Dette er nok engang en tragisk hendelse i den pågående striden mellom ytringsfriheten og de krenkede som tyr til vold (som regel muslimer). Det virker som om disse krenkede personene ikke klarer å skille mellom kritikk av religion/tro/ideologi/tanker/idéer/etc. og kritikk av personene som tror/følger/tenker dette. "Vi må respektere deres religion" har jeg lest og hørt flere ganger. Nei! Det er helt feil. Man kan respektere en persons rett til å tro på noe, men det betyr ikke at man må respektere troen i seg selv. Jeg respekterer at en nynazist skal få lov til å følge sin ideologi, og at en rasist skal få være rasist, men det betyr ikke at jeg respekterer nynazisme og rasisme! Jeg synes også synd på dem som følger slike ideologier/tankesett. Men jeg ville aldri hindret dem i å tenke det de tenker, og i hvert fall ikke tydd til vold for å stoppe dem i å ytre seg i det offentlige rom.

Jeg ønsker å ta for meg en kommentar fra Dagbladets Facebook-side som omhandler en artikkel i denne tragiske saken (vi ser bort fra språkfeil denne gangen): "Yteringsfriheten stopper der det krenker andre. Og hvis det er greit å krenke nesten 2 milliarder mennesker så ber du om det. Hvorfor ikke skape den freden vesten ber om istedenfor å provisere?"

1. Ytringsfrihet stopper der det krenker andre? Vi må aldri komme dit at det er den som blir krenket som skal sette standarden for hva som skal få lov til å bli ytret. For det vil alltid være noen som blir krenket av noe, og det som ikke krenker deg, kan krenke meg, osv. Poenget med ytringsfriheten er at den skal ikke stoppe noe sted! Det er derfor det heter ytringsfrihet! Hvis du blir krenket så bli krenket! Men du trenger ikke ty til vold fordi du blir krenket. 

2. Ber om det? Man ber om å bli drept fordi man tegner/skriver noe? Dette minner meg om tanken om at en lettkledd kvinne ber om å bli voldtatt. Feil! En dame skal kunne gå naken gjennom Oslo sentrum midt på natta, uten at det er å be om å bli voldtatt. Og en person skal kunne få si, skrive og tegne det han/hun vil, uten at det er å be om å bli drept. Hvis "de krenkede" skal bestemme hva som skal få lov til å bli ytret, så vil vi komme til å leve under et "krenkelsestyrrani". 

Få tegningene på trykk... NÅ!

Det beste som kan skje nå er om alle Europas (og verdens) aviser trykker de satiriske bildene på forsidene sine, for å vise solidaritet med de døde og samtidig vise at de ikke døde forgjeves. Det er bare én veil ut av dette, og det er ikke "respekt for religion" og unnvikenhet, men en mer "kjør hardt, kjør stil"-approach. Ved å gå for unnvikenheten vil man samtidig la terroristene vinne. 

Jeg håper for alles skyld at terroristene ikke vinner...

---

Én av de døde i terrorangrepet, Stephane Charbonnier (også kjent som "Charb") har tidligere sagt følgende:

"I am not afraid of retaliation. I have no kids, no wife, no car, no credit. It perhaps sounds a bit pompous, but I prefer to die standing than living on my knees."

Sterke ord. Og jeg lar sitatet snakke for seg selv.

---

Les også: Christopher Hitchens - The case for mocking religion

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 3)

En tsunami kan forårsake mye lidelse
og er ikke et resultat av menneskers frie vilje.
Hvorfor blir ikke slike naturkatastrofer
stanset av en god, allmektig og allvitende gud?
Foto.: wikiwak.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 3: How benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism
av Nicholas Everitt

Når det kommer til hvilken type gud Everitt er ateist overfor, så definerer han denne guden som en entitet som er allvitende, allmektig, helt og holdent god, evig, tilstede overalt, skaper og opprettholder av universet, osv.

Everitt mener at det kan "bevises utover enhver tvil" at en slik gud ikke finnes. For det første har det ikke kommet noen argumenter som er overbevisende nok for at en slik gud i det hele tatt eksisterer. Det burde i seg selv være bevis nok, men for de som ikke synes det er nok, mener Everitt at hvis det finnes ett eneste argument mot en slik guds eksistens så burde det også være nok for å kunne si at den ikke eksisterer. Og et slikt argument vil Everitt komme med i sin essay.

Han mener at et godt argument mot den definerte guds eksistens er hvis man kan vise at det er en selvmotsigelse i guds definerte egenskaper, som for eksempel å si at guden finnes er det samme som at det finnes et triangel med fire sider. Et annet godt argument vil være at gudens eksistens ikke er kompatibelt med enkelte fakta om universet som alle er enige om.

Et eksempel på en selvmotsigelse er for Everitt det velkjente "ondes problem" som sier at en gud som er allvitende, allmektig og god umulig kan eksistere ettersom det finnes ondskap i verden. Et motargument til dette er for eksempel at guden ikke kan fjerne ondskap fordi han da måtte fjerne andre ting som er gode. Ingen teister klarer derimot å komme med noen gode eksempler på hva guden i så fall må fjerne, og hevder heller at man ikke kan vite dette fordi det finnes begrensninger for vår fatteevne osv.

Enkelte kommer derimot med argumentet om fri vilje. "Gud har gitt oss fri vilje og det er pga. misbruk av denne frie viljen ondskap oppstår," sier de. "En verden hvor man har en fri vilje til å ta gode valg må også være en verden hvor man kan bruke denne frie viljen til å ta onde valg." Everett skriver videre (s. 19):

There cannot be compassion unless there's suffering, there cannot be forgiveness unless there is wrongdoing, there cannot be help unless there is need, and so on.

Man kan jo lure på hvordan vi egentlig kan ha fri vilje når en allvitende gud vet alle valgene vi kommer til å ta, men selv om man kunne vise til at vi faktisk hadde fri vilje så hadde dette argumentet likevel vært ganske dårlig.

Hvis en kvinne blir voldtatt er det selvsagt bra hvis det finnes en god person der som kan trøste henne, men verden ville jo vært mye bedre om det ikke fantes voldtektsmenn og vold generelt. Ofrene etter et misbruk av den frie vilje er som regel totalt uskyldige folk.

Og en stor del av lidelsene som forekommer rundt om i verden er ikke forårsaket av menneskers fri vilje, som for eksempel tsunamier, jordskjelv, orkaner og andre naturkatastrofer. Hvis det finnes en gud så velger den å la slike katastrofer forekomme, vel vitende om at det vil forårsake mye lidelse. Hvordan kan en god gud lage en verden som er slik? Hvis et menneske visste om at en katastrofe skulle skje og han kunne forhindre det, ville den personen så visst blitt sett på som et godt menneske hvis han forhindret hendelsen.

Og hva med alle dyrene som led før menneskene i det hele tatt eksisterte? Hvilken godhet i verden er en god nok motvekt til all den lidelse som forekommer på vår planet og muligens i universet for øvrig? Alt dette er derfor i følge Everitt gode grunner til å si at det ikke finnes en gud som er allvitende, allmektig og samtidig god.


Kort om forfatteren (fra boken):

Underviser filosofi ved The Open University og er interessert i mange områder innen filosofi, da særlig religionsfilosofi. Han har blant annet publisert The Non-Existence of God.

Neste del:

4. Ophelia Benson: A Deal-Breaker


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, tv2, vg,

Tid for besinnelse og selvkritikk

Saken: 41 av 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere.


Det har nok engang kommet medieoppslag som mildt sagt ikke setter ikke-europeiske eller ikke-vestlige personer i Norge i et godt lys. Denne gangen gjelder det overfallsvoldtekter og at samtlige av anmeldte voldtekter av denne typen de siste tre årene i Oslo er begått av personer med opphav et annet sted enn den vestlige kulturkrets. Som vanlig skaper dette het debatt blant innbyggerne i dette landet og Frp får beklageligvis enda mer skyts i sin valgkamp.


Besinnelse


Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at voldtekter blir utført og jeg kan ikke engang begynne å uttrykke min dypeste medfølelse overfor de fornærmede i voldtektssakene. Ingen har selvfølgelig rett til å forgripe seg på andre personer og de som utfører disse handlingene må få kjenne konsekvensene av sine handlinger så fort som overhodet mulig.

Men det er likevel viktig for oss på utsiden av saken(e) å besinne oss. De aller, aller fleste av oss vil selvfølgelig ha et samfunn uten voldtekter. Men dessverre er et slikt samfunn langt unna ennå. Årlig utføres det rundt 16 000 voldtekter i Norge (!) og ekstremt få av disse er såkalte overfallsvoldtekter. Nå viser det seg at alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo er utført av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Og det som er i kursiv inneholder tre variabler; anmeldt, overfallsvoldtekt og Oslo.

Veldig mange voldtekter anmeldes ikke fordi vedkommende enten kjenner personen eller ikke tør å anmelde på generelt grunnlag, ikke alle voldtekter er overfallvoldtekter av den typen det omtales om i denne saken, og Oslo har en langt større andel ikke-vestlige innbyggere enn resten av landet. Man kan lett finne et mønster hvis man setter sammen de og de variablene, akkurat som det er mulig man finner en sterk overrepresentasjon av etnisk norske i andre typer voldtekter og andre steder i landet.

Voldtekter skjer og det er noe man må gjøre alt man kan for å bli kvitt, men problemet er ikke nødvendigvis ikke-vestlige personer i Norge.

Vi må også huske på at personene som utfører disse handlingene ofte har opplevt svært traumatiske ting i sitt liv. Det er derfor viktig at man følger opp de som kommer inn i landet på en skikkelig måte og tilby psykiatrisk hjelp om nødvendig.


Selvkritikk


Men det er likevel nødvendig og viktig at de såkalte talspersonene for folkegrupper hvor voldtektstallene er dominerende, i dette tilfellet kurdere og "afrikanere", kommer på banen. Jeg skriver "afrikanere" med hermetegn fordi det er et så vidt begrep at man like godt kunne ha sagt "europeere" om etnisk norske og det hadde vært en like god beskrivelse. Man må huske på at det er over 50 land i Afrika og DR Kongo er for eksempel like stort som hele Vest-Europa. Å skjære alle afrikanere under én kam er selvfølgelig en grov generalisering og bør unngås for enhver pris. Men hvis man kan finne et mønster på dette, at for eksempel alle er fra et spesifikt land eller område som for eksempel Somalia/Vest-Afrika eller "Kurdistan"-området, så burde talspersonene for folkegruppene som har opphav i disse områdene utøve en viss selvkritikk og prøve å se på saken "fra utsiden" og se om det er mulig å bli klok på det som skjer.

Derfor er det gledelig at Bashe Musse, lederen av Somalisk Nettverk, sier at "somaliere tar selvkritikk i saken og at dette er et tema de diskuterer mye internt" og at de ønsker sterkere straffer for voldtekt. Dette er bra, da er vi på rett spor.


Kvinnesyn


Musse er derimot ikke enig i uttalelsene om at kvinnesynet i de ulike landene eller områdene har noe å si for grunnen til at disse handlingene utøves. "Hva betyr det å ha et annet kvinnesyn? I Somalia så betyr det at vi har en veldig respekt for kvinner. Som vår mor eller søster," sier Musse. Dette er en helt annen debatt og her blir man vel kanskje aldri enige. Det er mulig at Musse selv og veldig mange andre i somalisk nettverk har disse holdningene og meningene, men når man ser på de faktiske forhold i landene hvor disse kommer fra og de faktiske forhold blant de norsksomaliske kvinnene i gata her i Oslo for eksempel, så har de etter min personlige mening et kvinnesyn jeg aldri ville stått for. Jeg har diskutert med muslimer og lest mye om dette temaet før og man blir vel aldri enig, men i mine øyne er kvinnene langt fra likestilt i de aller fleste kulturer med islamsk opphav sammenlignet med "den norske kulturen" (hva nå enn det er). Men det skal jeg ikke gå altfor mye inn på nå.


Tallenes klare tale


Når samtlige overfallvoldtekter i et spesifikt område utføres av personer med ikke-vestlig bakgrunn så er det helt naturlig at det ringer noen alarmklokker. Dette er nok ikke en tilfeldighet og noe må selvsagt gjøres. Det er likevel viktig å huske på at dette tallet er ganske "beskjedent" når man ser på det totale antallet voldtekter som utføres i Norge (og husk det er nok sikkert et stort mørketall i tillegg til de gitte tallene), og det er viktig å huske på at de aller fleste voldtekter er utført av en person som kjenner offeret, såkalte relasjonsvoldtekter. Hovedtyngden av de seksuelle overgrepene finner sted i private boliger og forblir på denne måten skjult, ved at de ofte ikke anmeldes eller omtales i mediene.

Men før Frp-hylerne begynner å skrike for høyt så er det viktig å huske på at samfunnet er mye bedre i dag enn det har vært. Det er mer urbanisering og sentralisering overalt i verden, Norge inkludert. Vi har langt flere personer med ulike opphav (både opphav ellers i Norge og den store verden) samlet sammen på steder det aldri har vært så mange samlet før. Dette burde tilsi en økning i volden, men det er faktisk ikke slik. Forskning viser at volden ikke har økt de siste 25 årene "på tross av urbanisering, økende arbeidsdeling og stadig flere upersonlige forbindelser mellom mennesker." Voldtektssakene kan godt gå under denne kategorien.


Som leder ved Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, sier til VG: "Voldtekten kom ikke til Norge med innvandring." Dette er veldig kloke ord i en unyansert debatt.





Ord

Overfallsvoldtekt - Voldtekt begått av ukjent person, oftest på åpen gate eller lignende. De aller fleste voldtekter er relasjonsvoldtekter hvor offeret kjenner personen som utfører handlingene.




Les mer her om voldtektsmyter.




. . . . . . . . . . . .