Hvorfor tror du på en gud? (Del 29)

Med så mange religioner,
hvordan kan man vite hvilken som er "best"?
Ill.: purplemoon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 29: Min religion gir mer mening enn alle de andre

Det er overraskende hvor lite de troende verden over vet om sin egen religion eller de andre religionene rundt om på Jorda. De fleste kristne, muslimer og hinduer har faktisk ikke lest sine hellige bøker fra perm til perm og vet så å si ingenting om andre religioner enn sin egen. Denne "religiøse uvitenheten" gjør at få troende er klar over at de bruker de same begrunnelsene for å tro på sin gud som andre bruker for å legitimere sin tro på en helt annen gud. De vet mest sannsynligvis heller ikke at de aller fleste religioner så å si følger et likt mønster; autoritetspersoner, eldgamle historier, tidlig opplæring hos barn og tro i fravær av bevis. Det er veldig få religiøse mennesker som innser hvor like alle religioner er og hvor lite "unik" den religionen de følger egentlig er.

Mange kristne elsker å nevne at Bibelen er den mest solgte bok i menneskets historie, som om dette var en popularitetskonkurranse, og at den er fylt av inspirerende historier, moralsk veiledning og visdom, men til tross for dette er det veldig få kristne som bryr seg nok til å faktisk lese i sin hellige bok. Det er utrolig at de aller fleste innen en gitt religion vil forsvare denne uten å ha lest boken den er bygget på. Men ikke bare leser de ikke sin egen religions hellige bok, å lese en annen religions hellige bok eller bøker har ytterst få troende gjort. Hvordan kan så disse menneskene være så sikre på at det trossystemet de følger er så mye bedre enn alle de andre som eksisterer? Hvordan kan en muslim eller hindu si at deres religion gir mer mening enn for eksempel kristendommen hvis de ikke har lest Bibelen? Harrison har følgende kommentar til det (s. 215):

It's like a football team declaring themselves champions despite never having played against any other teams.

For burde ikke en person vite noe om andre religioner før man erklærer at de gir mindre mening enn sin egen? Ingen kan derimot vite mye om alle religionene som eksisterer selv om de vil det. Det er rett og slett for mange av dem. Det er sannsynligvis mer enn hundre tusen religioner og mer enn en million guder.

Rundt om i verden virker det som om at jo mindre en vet om andre religioner, jo mer sikker er folk på at den guden eller gudene de tilber er den/de riktige. Nå som vi har TV, radio og internett så skulle man tro at mye av dette problemet ble løst. For man har aldri hatt så mye tilgang til kunnskap om de ulike religionene som man har nå. Dessverre for oss alle så er det muligens enda verre nå enn før, for det ser ut til at de aller fleste får forsterket sine fordommer via disse mediene på grunn av mye negativ publisitet. "Muslimer er terrorister!", "De kristne elsker krig og vil ta over verden!", "Hinduer er besatt av satan og tilber demoniske statuer!", "Katolikker tilber avguder!", "Jøder er medlemmer av en hemmelig klubb som kontrollerer verden!", og så videre...

For en av de tingene som er verst med religion er at de klistrer på oss flere og unødvendige merkelapper. De har dessverre vært veldig gode til å lage og opprettholde grupper, og gitt folk grunner til å dele seg inn i lag slik at de kan frykte og hate hverandre.

Løsningen på arrogansen og uvitenheten overfor andre religioner enn sin egen er egentlig veldig enkel; å lære om religioner på skolen. That's it. Det løser det meste. I Norge har vi heldigvis hatt dette en god stund nå via religionsfagene KRL og nå RLE i grunnskolen, men i de aller fleste land rundt om i verden finnes det ikke slike ordninger. En av grunnene til at jeg ikke tror på noen guder er nettopp fordi jeg har satt meg veldig inn i dette med religion som fenomén og fordi jeg har lest om de ulike religionene med stor interesse siden jeg var veldig liten. (Og selvfølgelig fordi jeg har lest en del vitenskapelig litteratur.) Som Harrison skriver på side 218:

...one of the fastest ways to turn a believer into a nonbeliever is religious education.

Uvitenhet overfor andre religioner er troens beste venn, mens religionsutdanning er troens verste fiende. Det er større sjans for at man via religionsutddaning innser at det sannsynligvis er vi som har skapt gudene og ikke omvendt. Å påstå at ens religion gir mer mening enn andres er ingenting annet enn et bevis på uvitenhet.

Neste del:

30. Min gud forandrer liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 12)

Er en hellig bok bevis nok
for at en gud finnes?
Ill.: The Frame Problem

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 12: En hellig bok har bevis for at min gud finnes

Hvor ville jødedommen vært uten Toraen, kristendommen uten Bibelen eller hinduismen uten Bhagavadgita? Koranen er uunnværlig for muslimene og Mormons Bok var katalysatoren til en ny religion i Nord-Amerika på 1800-tallet. Religiøse bøker er det ikke få av. De troende mener at disse bøkene forklarer vårt opphav, forteller hvordan vi skal leve på Jorda og sier noe om hva som skjer når vi dør. Mange troende ser på sin hellige bok som et definitivt bevis for sin guds eksistens, og i en diskusjon med mange troende tar det sjelden lang tid før en hellig bok blir sitert som den ultimate autoritet. Noen av disse hevder også at deres hellige bok kan motstå alle utfordringer fra skeptikere og til og med vitenskapen, at boken er ufeilbarlig og uten selvmotsigelser, og at den inneholder så mye kunnskap og korrekte spådommer at den må være et produkt av en gud.

Men den gang ei. Det finnes ikke én eneste hellig bok som inneholder noe så spesielt at det ikke kan forklares som produktet av helt vanlige, dødelige mennesker. Og ikke én av disse bøkene ser ut til å vinne frem blant flertallet av verdens befolkning. De to mest suksessrike hellige bøkene, Koranen og Bibelen, har ikke klart å danke ut alle de andre hellige bøkene der ute, og de har ikke engang blitt godtatt av halvparten av verdens befolkning som sanne. Og hvis vi setter disse to opp mot hverandre så må én av de ta feil. Begge kan ikke ha rett. Den ene sier for eksempel at Jesus er sønnen til en gud, den andre benekter dette. Dette betyr at enten har én milliard blitt lurt, eller så har to milliarder blitt lurt (hvis en av bøkene inneholder sannheten). Ikke veldig lovende med andre ord.

Det faktum at en av bøkene må ta feil og at begge bøkene overbeviser så mange mennesker om at den er sann, viser hvordan folk kan bli ekstatiske over bøker som bare er bøker. Hvis dette gjelder for én bok, så kan det også gjelde for dem alle.

Hvis tre milliarder kristne, muslimer og jøder faktisk hadde lest hvert eneste ord i sine hellige bøker og levd etter dem, så hadde vår verden vært verre enn den er i dag. Millioner av kristne siterer Bibelen for å rettferdiggjøre sine fordommer mot homofile. Heldigvis for de homofile har de fleste kristne ikke lest de delene av Bibelen hvor man oppfordres til å drepe de som praktiserer homofili. Selv ikke de aller fleste som tar Bibelen bokstavelig ville gjøre dette, og dermed gå imot sin egen gud og vise at de har en bedre moral enn vedkommende.

På den positive siden er det bra at Jesus oppfordret folk til å selge sine eiendeler og gi penger til de fattige. Tenk hvor mye bedre verden hadde vært om de kristne i de høyeste samfunnslagene faktisk hadde gjort dette. Koranen sier at det å ta et liv er som å drepe alle mennesker og å redde et liv er som å redde alle. Hvis alle muslimer (eller alle mennesker) hadde fulgt dette punktet hadde verden vært et mye bedre sted. Det er klart det er mye bra som står i disse hellige bøkene også, men det ser ut til at de alle er menneskeskapte og langt ifra guddommelig inspirerte.

De hellige bøkene klarer ikke engang å gi en klar beskjed til sine troende. En kristen leser Bibelen og hjelper en homofil som har AIDS, en annen kristen leser samme bok og velger å bruke tiden på å skrike "Gud hater homser!" ved begravelser hvor avdøde er homofil. En muslim kan lese Koranen og melde seg som frivillig hos en klinikk som hjelper syke mennesker, mens en annen muslim blir med i al-Qaida og dreper folk. Enkelte jøder godtar ikke evolusjon, mens andre støtter opp om alle vitenskapelige teorier og ønsker dem velkommen. Noen mormonere mener guden deres støtter polygyni, mens andre av samme tro mener guden forbyr nettopp dette. Glem kranglingen mellom ulike religioner, bare se på uenighetene innen hver eneste religion og du ser hvor lite effektive disse hellige bøkene er.

Hvis en hellig bok er et bevis for at en gud eksisterer, så eksisterer alle guder som blir nevnt i hellige bøker. Jeg tviler på at verdens troende mener dette, men det er det som er den logiske konklusjonen av dette argumentet.

Neste del:

13. Guddommelig rettferdighet er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 11)

Er man egentlig på den sikre siden
når man er religiøs?
Ill.: wikimedia.org

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 11: Det er best å være på den sikre siden

Når man sier til en troende at guden vedkommende tror på kanskje ikke eksisterer, så har mange av de en kjapp replikk som de synes er hendig. De mener at å tro på og tilbe guden sin er et smart trekk, det sikre valget. Ateisme er på den andre siden både lite lurt og farlig, hevder de. Det er tryggere å gamble på at guden eksisterer enn at den ikke gjør det. "Det er best å være på den sikre siden!" For hvis de troende har rett vil gevinsten være enorm (guddommelig beskyttelse, himmel, osv.) mens ateistene tar en enorm risiko. Worst case scenario: Man havner i et helvete! Så hvorfor ikke bare satse på at guden eksisterer og tilbe den?

For det første trenger man ikke være redd for en viss guds vrede da det ikke finnes et fnugg av bevis for en eneste gud som har blitt hevdet å eksistere. For det andre er det viktig for de troende å skjønne at ateister ser på deres helvete i akkurat det samme lys som den enkelte troende ser på helvetestruslene ved andre religioner enn sin egen. Hvor mange kristne frykter muslimenes helvete for ikke å ha godtatt Koranen som "Guds ord"? Hvor mange muslimer frykter de kristnes helvete for ikke å ha godtatt Jesus som guds sønn? Svaret er tilnærmet lik null. Dette kan gjentas for alle religioner. Ingen troende mister noe nattesøvn over andre religioners helvete rett og slett fordi de ser på de andre religionenes påstander som ubegrunnede, lite gjennomtenkt, totalt blottet for bevis og rett og slett feilaktige. Dette er en ateists syn på absolutt alle religioners helveter.

Et tredje problem med "better safe than sorry"-argumentet er at de troende tar feil når de hevder de ikke taper noe hvis guden deres ikke eksisterer. Bare tenk på hvor mye tid mange troende bruker på å lese i sin hellige bok, å be til sin gud, pilegrimsferder, være redd for ikke å tilfredsstille sin gud og snakke om sin gud til andre mennesker. Tiden man bruker på enveissamtaler med en gud som man ikke kan være helt sikker på om eksisterer kunne heller for eksempel ha blitt brukt på å være med familie, skrive brev til sine venner, trene eller gjøre positive ting for samfunnet.

Den fjerde og største feilaktigheten med dette argumentet er at det er umulig å være "på den sikre siden." Hvordan kan man vite hvilken gud som er den riktige å tilbe? Hvis en troende frister med tanken om at alle religioner er "ulike stier til den samme sannhet" er det viktig å huske på at de fleste religioner motsier hverandre så mye at alle umulig kan være sanne. Islam, scientologi og Jehovas vitner kan umulig representere samme "sannhet."

Og hvordan velger noen som vil "være på den sikre siden" den riktige guden? Å følge dine foreldres eller naboers religion er vel litt risikabelt? Det er i det minste ikke mulig å forsvare intellektuelt. Det er en tilfeldighet via fødsel, ikke en rasjonell avgjørelse. Men selv om du til formodning skulle klare å velge riktig gud, hvordan bestemmer man seg for den riktige måten å tilbe guden på? Med mer enn 30.000 versjoner av kristendommen er det ikke lett å vite. Og hva med islam? Skal man være sufist, shia eller sunni?

Det er bare å innse at det ikke er så enkelt som de troende skal ha det til. Det er mye mer komplisert enn et valg mellom tro og ikke-tro. Det tryggeste er nok å være en ateist og sette pris på hver eneste sekund man har på denne kloden, for det ser ut som om det er det eneste vi får. Det at milliarder av troende rundt om i verden i dag ikke klarer å enes om hvilke guder vi skal tilbe og hva som skjer med oss når vi dør, burde være grunn nok til å ta en time-out og tenke seg nøye om før man gambler med de få og dyrebare timene og årene vi har til rådighet.

Suppose we've chosen the wrong god. Every time we go to church we're just making him madder and madder.
-Homer Simpson

Neste del:

12. En hellig bok har bevis for at min gud finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . . . . .