Er du redd for å ende opp i helvete?
Ill.: reclaimingthemind.org
Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Kapittel 23: Jeg vil ikke komme til helvete
Forbløffende mange har sagt til Harrison at grunnen til at de tror på sin gud er at de er redd for å ende opp i et helvete om de ikke gjør det. Dette er meget merkelig da det er like lite bevis for et helvete som det er for gudene. Vi som ikke tror på guder tror heller ikke på noe helvete og derfor lever vi uten frykt for å havne der. Det kan være gudene og helvetene eksisterer, men det er bare veldig lite sannsynlig. Det er bare enda en historie som fortjener å havne på historiens skraphaug på samme måte som eventyrene om troll og hekser. (Dessverre er det fremdeles mange steder i verden hvor folk tror på hekser og noe á là troll. Flere kvinner blir drept i en eller annen form for heksejakt hvert eneste år rundt om i verden.)
Man kan begynne å lure på hvorfor en gud ville ha laget et forferdelig sted for avstraffelse for så å gjøre dens eksistens virke så lite sannsynlig at hundrevis av millioner av oppegående og velmenende mennesker rett og slett ikke tror på det. En god og rettferdig gud ville vel ikke lure folk til å ende opp i helvete?
Og å bli straffet "til evig tid" er vel ikke særlig rettferdig? En person gjør én liten feil i sitt liv eller er skeptisk til ting som ikke kan bevises og så må vedkommende straffes der til evig tid? Til alle tider har de ulike religiøse retningene (ikke absolutt alle, men de fleste) fortalt til folket at alle de som ikke tror på guden(e) som er representert i den respektive religionen vil ende opp i et helvete. Bare fordi noen tviler, tenker eller vokser opp et sted med en "feil" tro så fortjener de evig straff for dette?
Særlig det siste punktet hvor barn vokser opp i en familie med en spesifikk gudstro er forferdelig når man ser nærmere på det. For de aller fleste barn rundt om i verden ender opp med samme religiøse overbevisning som sine foreldre og det er mildt sagt urettferdig at man skal straffes for noe de aller fleste i verden ikke har valgt, men vokst opp i. Hadde jeg blitt født i Pakistan ville jeg mest sannsynlig i dag være en muslim og kanskje vært på vei til et kristent helvete, hvis India hadde jeg kanskje vært hindu hadde jeg vært på vei til et muslimsk helvete, hvis staten Utah i USA så hadde jeg kanskje vært mormoner og muligens endt opp i et av de mange buddhistiske helvetene, og så videre...
Nå er det enkelte som hevder at helvete ikke nødvendigvis er et sted med evig pine, men en tilstand hvor man er "borte fra gudens kjærlighet" til evig tid. Hvordan disse menneskene har fått tilgang til denne informasjonen er uvisst. Så istedenfor å pines til evig tid får du ikke se venne dine mer eller leke i himmelen sammen med "de heldige." Man må stå i en slags skammekrok til evig tid, bare fordi man stolte på sine foreldre og samfunnet man vokste opp i og endte opp med feil religiøs tro.
Helvetekonseptet er en religiøs idé som må finne seg i å ligge i samme hylle som alle andre idéer som ennå ikke er bevist. Det som er spesielt ved denne er derimot at det er den mest barbariske og umoralske av dem alle. En god og tilgivende gud kan da ikke dømme noen til evig lidelse bare fordi de helt ærlig trodde på noe helt annet enn det guden så for seg. Det er ikke rettferdig. Jeg kunne aldri tenkt meg å straffe noen til evig tid bare fordi de gikk meg imot. Hvorfor er det så vanskelig for en gud?
Neste del:
24. Jeg føler at min gud er der når jeg ber
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
