Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)

Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer

Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:

I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.

Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:

A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).

Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:

Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.

Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".

Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg,

Snåsamannen vs The Baloney Detection Kit

Joralf Gjerstad aka. "Snåsamannen"

Ill.: calleclown.wordpress.com

Saken: Hvordan skal vi forholde oss til påstandene som kommer fra "Snåsamannen" og de som hevder blir hjulpet av ham? Med et hav av informasjon som strømmer mot oss fra alle retninger, hvordan kan vi sile vekk det som er tull og tøys og komme frem til sannheten? "The Baloney Detection Kit" kan hjelpe oss.



Michael Shermer snakker i denne videoen om "The Baloney Detection Kit" som jeg har skrevet om tidligere. Jeg skal prøve å bruke de ti spørsmålene presentert av Shermer i forhold til "Snåsamannens" såkalte evner.


1. Hvor troverdig er kilden til påstanden?


De som mener å ha blitt hjulpet av Joralf Gjerstad kommer ofte til ham etter å ha prøvd "alt" legene kan gjøre for å hjelpe dem. De har ikke blitt bedre og ber Gjerstad om å gjøre sitt for at de skal bli bedre. I ettertid har flere tusen mennesker hevdet å ha blitt hjulpet. Nå vet man jo at folk kan bli friske helt av seg selv uten å bli bedt for eller hjulpet av noen som Snåsamannen, så det at folk føler seg friskere etter å ha besøkt Gjerstad er ikke noe bevis i seg selv at han har evner. Det er mye vi ennå ikke vet om immunsystemet og placebo-effekten.

Men så lenge man ikke kommer med noe som kan bringe oss nærmere en vitenskapelig forklaring på hvorfor Snåsamannen klarer å gjøre disse friskere mens legene ikke har klart det, så er det grunn til skepsis. For det man gjør da er å ignorere alle de gangene det ikke gikk den rette veien med helbredelsene. Og hvis man ser nærmere etter er det som regel de som allerede er åpen for at helbredelse virker som oftest blir bedre.

Nå er riktignok Gjerstad flink til å sende folk til legen hvis han mener de burde gå dit og han tar ikke betalt, så dette er ikke noe vondt ment overfor ham. Men hvis jeg husker riktig så ville ikke Gjerstad være med på en vitenskapelig undersøkelse av hans evner tidligere i vinter/vår.


2. Kommer kilden med lignende påstander?


De som hevder å ha blitt hjulpet av Gjerstad, har de kommet med lignende påstander før? For det er ofte slik at de som oppsøker slike mennesker gjerne er meget interessert i slikt fra før. Det kan være New Age, akupunktur, alternativ medisin, helbredelse generelt eller rett og slett generell religiøsitet. Gjerstad selv har jo for eksempel arbeidet hele sitt liv som klokker i en kirke og betegner seg selv som religiøs.


3. Har påstandene blitt bekreftet av noen andre?


Når en person kommer med en påstand må det være mulig for andre å teste valideten til den. Når man kommer til disse overnaturlige evnene blir de selvsagt aldri bekreftet uavhengig såvidt meg bekjent. Så lenge ikke Gjerstad vil være med på vitenskapelige undersøkelser av hans evner hvor man kan repetere helbredelsene må man være skeptisk til påstandene.


4. Stemmer dette overens med hvordan verden fungerer?


Enkelt og greit: Nei, selvfølgelig ikke. Det er ikke slik at alle kan gå rundt og helbrede hverandre med håndspåleggelse. Det er rett og slett (dessverre) ikke slik verden fungerer.


5. Har noen prøvd å motbevise påstanden?


Det femte punktet er kanskje det viktigste. For at en påstand skal virke troverdig sett med vitenskapens øyne må man ha forsøkt å motbevise sine egne påstander. Jeg tviler på at Snåsamannen og hans "tilhengere" ikke har forsøkt å motbevise sine påstander.


6. I hvilken retning peker de fleste bevisene?


Den her er litt mer tricky. Siden folk normalt sett ikke kan helbrede andre på overnaturlig vis så vil jeg si at bevisene ikke peker i den retningen sånn generelt. Men når det kommer til Snåsamannen spesielt så er det jo utrolig mange som mener han har hjulpet det. Tusenvis av mennesker opp gjennom årene. Det som hadde vært interessant er å fått noen tall på hvor mange som har oppsøkt en person for å bli helbredet og hvor det ikke gikk som man hadde håp om, og så sammenlignet disse tallene med hvor mange som mener de har fått hjelp.

Bare ved å gjøre dette kan man få svar på dette spørsmålet. Men alle vitenskapelige undersøkelser som har blitt utført for å finne ut om det ligger noe i disse påstandene om helbreding via håndspåleggelse eller bønn, viser visstnok at det ikke er noen større sjans for å bli frisk via slik praksis enn ved ren tilfeldighet.


7. Spiller vedkommende etter de vitenskapelige reglene?


Her kan man vel trygt si at Snåsamann-fenoménet ikke følger de vitenskapelige reglene. For den vitenskapelige metode er neppe involvert her. Det er selvsagt forståelig siden dette handler om det man kaller "det overnaturlige." Det er derfor grunn til å være skeptisk.


8. Kan vedkommende vise til positive bevis for sin påstand?


Så vidt jeg vet har ikke Snåsamannen eller andre helbredere kommet med noen bevis som kan støtte opp om sine påstander.


9. Forklarer den nye teorien de samme fenoménene som den gamle?


Dette er mest ment på vitenskapelige teorier som skal erstatte de etablerte, noe for eksempel kreasjonistene og alternativ medisin er flinke til å tale for. Jeg tror ikke Gjerstad prøver å "erstatte" etablert medisin men "legge til" den. Men man burde likevel være skeptisk når denne behandlingen som Gjerstad og andre helbredere ikke klarer å utføre enkle medisinske oppgaver som leger lett kan gjøre, mens de visstnok kan fikse ting legene ikke klarer. Da er det noe som burde skurre...


10. Er det en personlig tro som gjør at man kommer med påstanden?


I denne sammenhengen er dette ganske likt punkt 2. Hadde det vært om en vitenskapsmann som fremmet en alternativ teori til Big Bang-teorien for eksempel så hadde dette punktet vært veldig viktig. Men uansett, når Snåsamannen hevder å ha helbredet folk og "pasientene" hevder å ha blitt friske, er de kanskje en smule styrt av egen tro og overbevisning? Det er alltid viktigere å følge bevisene enn egen personlig tro hvis man skal finne sannhetsverdien i noe, og som jeg har nevnt tidligere er det ikke noe bevis i favør helbredelse via håndspåleggelse eller bønn.


--

Alt i alt virker Gjerstad som en fyr som virkelig tror på det han gjør og det ser ikke ut som om han prøver å lure eller svindle folk så da er det forsåvidt "helt greit." Det jeg derimot er redd for er at vi kan ende opp med folk som nekter å ta imot legehjelp fordi de heller vil ha hjelp fra en eller annen gud eller helbredere slik som Gjerstad. Derfor er Snåsamannen med på å legitimere noe som kan være helsefarlig, selv om ikke han personlig vil dette.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

. . . . . . . . . . .

The Baloney Detection Kit

Scientologenes stresstest.
Vitenskap eller pseudovitenskap?
Ill.: stuffunemployedpeoplelike.com

Saken: Med et hav av informasjon som strømmer mot oss fra alle retninger, hvordan kan vi sile vekk det som er tull og tøys og komme frem til sannheten? Michael Shermer ved bladet Skeptic Magazine forklarer hvordan vi kan gjøre dette via det han kaller "The Baloney Detection Kit."


Jeg hadde tenkt å oversette det Michael Shermer kaller "The Baloney Detection Kit," men klarte ikke å komme frem til noe som hørtes bra ut på norsk. Kanskje "Tøvdeteksjonsutstyr" hadde vært noe? Et veldig tungvint ord i så fall. Nei, jeg forholder meg til det engelske ordet for ordens skyld :)

Uansett, hvordan skal man klare å sile ut alt tøvet som befinner seg der ute og vite hva som er virkelig vitenskapelig? Michael Shermer som er redaktør ved bladet Skeptic Magazine gir oss ti spørsmål vi burde stille når vi møter på en påstand (inspirert av Carl Sagan):


1. Hvor troverdig er kilden til påstanden?


Enkelte som ikke godtar vitenskapens generelle syn på ting vil prøve å motbevise teoriene som blir fremsatt, noe som i seg selv er bra og viktig hvis det gjøres på riktig måte. Problemet med de som ikke liker det de vitenskapelige funnene tilsier prøver å vise til enkelte små feil her og der og angriper disse. De fokuserer bare på disse enkeltfeilene (som i seg selv som regel ikke er utslagsgivende for hele hypotesen, teorien, loven) uten å svare på hvorfor det store flertallet av observasjoner som støtter opp om teorien.

Hvis dette er alt de gjør og de ikke kommer med noe som kan bringe oss nærmere en vitenskapelig forklaring på feilmålingene eller noe som kan erstatte den gjeldende teorien, så er det grunn til skepsis overfor de som kommer med påstandene.

Det samme gjelder hvis noen bare bruker data som støtter opp om sin nye hypotese og ignorerer alle de data som ikke gjør det.


2. Kommer kilden med lignende påstander?


Vedkommende som kommer med en påstand, bruker personen å komme med lignende påstander ellers? Ta for eksempel New Age-tilhengere eller andre spirituelle mennesker som tror på spøkelser osv. Disse tror som regel på alt som har med dette feltet (eller rettere sagt disse feltene) å gjøre. De er som regel mer mottakelige for "magiske tanker" og spiritisme, eller de er kjettere for kjetteriets skyld, ikke fordi observasjoner og data peker i den retningen. Da må man være skeptisk.

Man må alltid følge den retningen observasjonen og dataene peker, ikke den retningen man vil gå ut fra religiøse eller ideologiske hensyn.


3. Har påstandene blitt bekreftet av noen andre?


Når man kommer med en påstand så må det være mulig for en annen person å teste validiteten til denne påstanden. Hvis ingen klarer å repetere forsøket påstanden er bygget på eller at observasjonen ikke gjentas er det veldig sannsynlig at det er en feil eller direkte tøv.

Hvis man ikke har data til å backe opp om påstanden sin, data som andre kan gå tilbake og verifisere, repetere og/eller teste, hvis andre ikke klarer å få de samme resultatene som vedkommende gjorde, så er det noe som er feil. I vitenskapen kreves dette.


4. Stemmer dette overens med hvordan verden fungerer?


Flere av oss har vel fått e-poster fra en eller annen i Nigeria eller lignende som lover å sende oss en haug med penger hvis vi bidrar med en sum til en viss konto. Er det virkelig slik verden fungerer? Man får masse penger fra ingenting? Nei, selvfølgelig ikke. (Bortsett fra lotterier og lignende, hvor det er fastsatte regler og alle "vet" hvor stor (eller egentlig liten) sjanse de har for å vinne, osv.)

Et annet eksempel er det med pyramidene i Egypt. "Hvem bygde pyramidene?! Det må ha vært romvesener eller folk fra Atlantis!" Nei... Egypterne bygget pyramidene selvfølgelig. Alt tyder på det. Det er en haug med steiner bygget over lang tid av billig arbeidskraft av folk som hadde "god tid" og som jobbet for gudemennesker (faraoene). "Alt" er mulig da. Hvis romvesener eller atlantere bygget pyramidene burde vi finne tegn til dette. Det eneste vi derimot finner er at de ble bygget på den tiden faraoene regjerte (ikke 20 000 år siden som enkelte "teoretikere" hevder) og alt utstyret, søppelet, materialet og husene de bodde i som man finner når man utfører arkeologiske utgravninger er av helt vanlig egyptisk opphav. Ingen tegn til romvesener eller supersmarte mennesker fra Atlantis.


5. Har noen prøvd å motbevise påstanden?


Det er én ting å komme med en påstand eller ny teori som har en mengde bevis som støtter opp om den. Da har man kommet langt på vei. Men hva med å prøve å motbevise eller falsifisere den? Hva er motargumentene til dette? Er det noe annet som kan forklare dette? Hvis ikke personen som kommer med påstandene gjør dette så kommer noen andre til å gjøre det for vedkommende.

Man må alltid se for seg hva kritikerne vil komme til å si om det man fremlegger. Dette er fordi det kan være at disse kommer på noe du ikke har kommet på. Derfor må man alltid prøve å motbevise sin egen påstand før man går ut med den.


6. I hvilken retning peker de fleste bevisene?


Alle kan komme frem til en eller annen påstand hvor man har noen få bevis som peker i sin retning, men spørsmålet er da hva man skal gjøre med alle de andre bevisene. Peker de mot denne teorien/påstanden eller peker de heller i retning av den allerede etablerte teorien/påstanden? Man kan ikke bare bygge en ny teori på de få stedene bevisene ikke ser ut til å støtte opp om den etablerte teorien man prøver å utfordre. Den nye teorien må ha støtte av alle bevisene som støtter opp om den etablerte også.

Det er alltid mange idéer innen de ulike vitenskapelige feltene om hvordan alt fungerer, men man må alltid spørre seg om hvilken retning de fleste bevisene peker.


7. Spiller vedkommende etter de vitenskapelige reglene?


Bruker den som kommer med påstanden den vitenskapelige metode, testing, logikk, fornuft og empiriske bevis for å støtte opp om det vedkommende sier? Eller prøver han/hun bare å fremme en sak?

Et eksempel er ufologer vs SETI-forskere. Begge er interesserte i romvesener, men det er en radikal forskjell mellom de to gruppene. Den ene, ufologene, er som regel "helt vanlige folk" uten noen form for høyere utdannelse og ikke trent etter den vitenskapelige metode. De utfører ingen eksperimenter og forsøker ikke å motbevise sine påstander eller se etter andre forklaringer på sine data. SETI-forskerne gjør derimot alt de kan for å finne feil ved sine funn og teorier. De utfører kontinuerlige tester på det de finner og er profesjonelle forskere med en lang utdannelse innen vitenskapelige felt.

Dette er grunnen til at SETI-forskernes arbeid kalles vitenskap, mens ufologene utfører pseudovitenskap.


8. Kan vedkommende vise til positive bevis for sin påstand?


Her har vi kreasjonistene og scientologene i et nøtteskall. De hakker på etablerte vitenskapelige metoder, funn, idéer, hypoteser, teorier og lover, men kommer enten med et alternativ som ikke holder stand vitenskapelig eller rett og slett ikke gidder å komme met et alternativ i det hele tatt.

Det er for så vidt "enkelt" å finne og påpeke feil ved en annen persons teori og angripe den deretter, men man må ha bevis som støtter opp om sin alternative teori før man kan bli tatt alvorlig.

Man kan for eksempel spørre ufologene hvor bevisene for påstandene deres er og de kommer med svar som "Det er gjemt på en Air Force-base i ørkenen! Area 51 har den!" Det er ikke bra nok. Man må som sagt ha positive bevis (bevis som støtter opp om sin teori) for å ha en skikkelig sak.


9. Forklarer den nye teorien de samme fenoménene som den gamle?


De som fremmer pseudovitenskap bruker ofte å legge stor vekt på de stedene vitenskapen ennå ikke har et definitivt svar. Mange av dem utformer så en ny "teori" ut fra disse mellomrommene i kunnskapen. Det disse ikke skjønner er at de kan ikke bare lage en teori ut fra de elementene her og der vi ikke har helt peiling ennå.

Hvis de skal lansere en ny teori må denne også forklare den eksisterende teorien og i tillegg forklare de feltene hvor vi er usikre. Man kan ikke velge. Å forklare en liten del av et vitenskapelig felt er ganske meningsløst hvis man ikke får passet det inn med det andre man har en god forklaring på.


10. Er det en personlig tro som gjør at man kommer med påstanden?


Det er viktig å spørre seg om vedkommendes tro eller ideologi styrer forskningen? Enkelte forskere kan være skeptisk til global oppvarming fordi de stemmer på høyresiden i USA for eksempel. Vitenskapsmenn er mennesker som alle andre og har sine ideologiske og livssynsmessige tanker. Men når det kommer til vitenskap vil det egentlig være rart å være styrt av politikk eller religion. Hva med å bare følge hva observasjonene sier? Burde ikke dataene og ikke politisk tilhørighet være utslagsgivende?


---

Disse spørsmålene er viktig å ha med seg når man skal prøve å sortere ut hva som er vitenskapelig og hva som ikke er det.

---

Dette var en kortversjon og oversettelse av denne videoen.


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .