For noen få dager siden kom endelig boka jeg har ventet lenge på; 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Etter å ha fullført en bloggserie om femti grunner folk gir for å tro på en gud, følte jeg det var på tide å balansere vektskåla med femti grunner folk gir for ikke å tro på en gud. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayene disse femti ateistene har skrevet som er samlet i denne boka.
Når det kommer til forfatterne så er Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.
Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:
Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."
Vi begynner med del 1:
Kapittel 1: Unbelievable!
av Russel Blackford
Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.
Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.
Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:
Han mener også at selv om det er logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?
En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.
Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.
Kort om forfatteren (fra boken):
Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.
Neste del:
2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story
Tidligere deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
Når det kommer til forfatterne så er Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.
Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:
It seemed worth asking thoughtful people, like the contributors to this book: "Why is it that you are an atheist today? What is it that convinced you that there is no loving, all-powerful, all-knowing God who has created the universe and still spends his time watching over us, his less than perfect creation?" In response to our challenge, we received an amazing collection of original, often very personal answers.
Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."
Vi begynner med del 1:
Kapittel 1: Unbelievable!
av Russel Blackford
Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.
Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.
Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:
...we are not self-creators, and we never possess free will all the way down below the events that shaped how we are (such as our genetic potentials and early childhood experiences).
Han mener også at selv om det er logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?
En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.
Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.
Kort om forfatteren (fra boken):
Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.
Neste del:
2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story
Tidligere deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg, tv2, vl,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar