"For gode" koblinger i hjernen årsak til falske minner

Ikke vær redd, det er ikke demoner eller djevler som tuller med hodet ditt
når du opplever å ha falske minner.
Som alt annet ser også dette ut til å ha en naturlig forklaring.
Ill.: skeptic.com

Saken: Flere mener å huske ting de umulig kan ha opplevd. Forskere kan omsider ha funnet ut hva grunnen til dette er.


Folk husker enten den samme hendelsen på ulik måte eller "husker" hendelser de umulig kan ha opplevd. Lluis Fuentemilla og kollegene ved Universitetet i Barcelona, Spania, mener de har funnet en mulig årsak til dette.


"Lokkeord"


De hadde 48 studenter til rådighet da de utførte undersøkelsen, som gikk ut på å lese lister med forskjellige ord som var relatert til hverandre. I hver liste var det et manglende "lokkeord". I listen med ord som "sete", "sofa", "bord" og "krakk" var det "stol" som var lokkeordet. Mens studentene skrev ned de ordene de husket fra listen scannet forskerne hjernene til forsøkspersonene samtidig som de registrerte hvilke studenter som skrev ned lokkeordene. Det de fant ut var at de som husket flest lokkeord hadde en høyere kvalitet på koblingene mellom nevronene, også kjent som aksonene, i et område av hjernestammen.



Les mer hos New Scientist.

Enda en "missing link"?

Møt Anoiapithecus brevirostris,
vår 12 millioner år gamle forfar.
Ill.: National Geographic

Saken: Enda et primatfunn fra vårt evolusjonære tre kan vise at vår gren på treet delte seg fra de primitive apene i Europa og ikke Afrika som man tidligere har regnet med.


Bare uker etter lanseringen av det utrolige 47 millioner år gamle "Ida"-fossilet kommer nå nyheten om enda et primatfossil. Det bortimot 12 millioner år gamle Anoiapithecus brevirostris-fossilet som har blitt funnet i Spania har mange likhetstrekk med det moderne mennesket, men også enkelte trekk fra de primitive apene.


Enda et mellomledd


Vi graver og graver og finner kontinuerlig fossiler av våre forfedre. Mens "Ida" viser vårt slektskap til blant annet halvapene er den yngre Anoiapithecus brevirostris mye "nærmere" oss på det evolusjonære treet og en art som ser ut til å være forfar til både oss, sjimpansene, gorillaene og de andre store apene. Et annet viktig element ved dette funnet er at det tyder på at vår gren på evolusjonstreet delte seg fra de primitive apene i Europa istedenfor Afrika, i hvert fall rundt Middelhavet et sted. Som lederen for forskningsgruppen Salvador Moyà-Solà ved Catalan Institute of Paleontology i Barcelona sier til National Geographic:

With this fossil, our opinion is that the origin of our family very probably took place in the Mediterranean region

Krysse et tørt Middelhav


Det ser ut til at den primitive apearten Kenyapithecus migrerte fra Afrika over det området som i dag er Middelhavet og til Europa rundt 15 millioner år siden. På denne tiden var det ikke noe hav der. Etter å ha "delt oss" fra de primitive apene, ser det ut til at forfedrene til oss og de andre nålevende apene dro tilbake til Afrika for så å gi opphav til vår art. "Europa-oppholdet" ser dermed ut til å ha vært midlertidig.

I selveste Darwin-året er nyheten om "Ida" og Anoiapithecus brevirostris gledelige nyheter. Vi får håpe det blir flere interessante fossilfunn fremover.




. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .