Religion og moral

Ill.: thisiswhatiwoulddo.files.wordpress.com 

Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.

Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:

Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!

Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:

Jihadister

Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?

Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral

Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.

-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vg, vl, vl, vl, vl,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

Ill.: nccg.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, 

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Bob Marshall
Foto: tpmlivewire.talkingpointsmemo.com

Saken: Republikaneren Bob Marshall mener den kristne gud, via naturen, straffer mødre som har tatt abort tidligere ved å gi dem utviklingshemmede barn "neste gang."

Har du tatt abort noen gang? Da kommer naturen til å hevne seg på deg. Hvordan? Ved å gi deg utviklingshemmede barn neste gang. Dette er ikke min mening (så langt der i fra), men en som mener dette er en republikansk politiker i delstaten Virginia i USA. Bob Marshall forklarer hvordan dette henger sammen:

The number of children who are born subsequent to a first abortion with handicaps has increased dramatically. Why? Because when you abort the first born of any, nature takes its vengeance on the subsequent children.

Enkelt og greit. Marshall mener Bibelen sier hvorfor det er slik:

In the Old Testament, the first born of every being, animal and man, was dedicated to the Lord, (...) There's a special punishment Christians would suggest.

Han har tydeligvis ikke fått med seg at hans gud terminerer bortimot halvparten av alle svangerskap og står derfor for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst.

Marshall har i hele sin politiske karriere vært en sterk motstander av abort og prøver hvert år å kutte budsjettstøtten til Planned Parenthood. Han har også foreslått at alle statsstøttede universiteter må kutte ut seksualundervisningen (akkurat som om de som går på universitetet i det hele tatt trenger seksualundervisning...).

Les også:
Drap i livets navn
Gudene utfører flest aborter


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 17)

En kunstnerisk gjengivelse av singularitet.
Ill.: mactheory.wordpress.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 17: Godless Cosmology
av Victor J. Stenger

Som tittelen antyder så handler dette essayet om kosmologi og hvordan moderne vitenskap innen astronomi, kosmologi og fysikk viser at det ikke er nødvendig med en "gudsforklaring" når man observerer universet. Stenger begynner essayet med å kommentere feilaktige (og til tider direkte løgnaktige) påstander fra kristne apologeter. Han har for eksempel følgende kommentar til Dinesh D'Souza som hevder at Bibelen harmoniserer med det vitenskapelige synet på universets tilblivelse og tilstand:

...the story in Genesis bears no resemblance to that of modern cosmology. It has Earth created before the Sun, Moon and stars. Actually, Earth formed eight billion years after the first stars. The Bible can hardly be credited with predicting the expanding universe described by the Big Bang when it depicts the universe as a firmament with Earth fixed and immobile at its center.

D'Souza og en annen apologet, William Lane Craig, henviser også støtt og stadig til Stephen Hawking og Roger Penroses matematiske bevis fra 1970 om at universet startet i en singularitet. De mener at dette er bevis på at universet hadde en begynnelse og en årsak. De mener (åpenbart nok) at det er deres gud som er årsak til alt dette. De ignorerer derimot at disse to vitenskapsmennene for rundt 20 år siden trakk tilbake sine konklusjoner og begrunnet ut fra kvantemekanikken at det aldri forekom noen singularitet.

Stenger har konfrontert Craig med dette, men han har likevel fortsatt å bruke singularitet som et argument for sin guds eksistens. D'Souza har til og med referert til Stephen Hawkings bok A Brief History of Time og at det på "side 53" skal stå at singularitet må ha oppstått ved universets begynnelse. Dette til tross for at det for det første ikke eksisterer en slik påstand på side 53 i denne boken, og for det andre så skriver Hawking et par sider før at han synes det er ironisk at han, etter å ha endret mening, fortsatt må overbevise andre fysikere om at det ikke var noen singularitet ved universets begynnelse.

Stenger skriver at vi ikke lenger trenger noen gud for å forklare universets tilblivelse og tilstand. Han nevner flere ulike naturlige og vitenskapelige forklaringer, blant annet denne:

...our universe appeared by a process of quantum tunneling from an earlier universe that extended back into our past without limit. That tunneling passes through a region of total chaos.

(...)

Cosmological models such as that of Hartle and Hawking (...) indicate that our universe at the earliest moment was a black hole of maximum entropy - that is, total chaos and minimal or no coherent information. This means that the early universe contained no information from any prior state. If a creator existed, our universe has no memory of him.

Det var ingen "speiell informasjon" som ble tilført universet for at Big Bang skulle "skje" og ingen av fysikkens lover ble overkjørt. Den totale energien i universet i dag er null og det var den også ved Big Bang. Alle observasjoner og målinger utført de senere årene bekrefter dette. Ingen gud var nødvendig for å forklare universets tilblivelse.

Essayforfatteren kommer også inn på det med det antropiske prinsipp. Det går ut på at universet er "fine-tuned" slik at mennesket kan eksistere i det. For det første så har jo vi, via naturlige prosesser, tilpasset oss vårt miljø her på Jorda så hvis det er bevis på at universet er til for mennesket, så er det også til for løver, pandaer, Jupiter, solen, virus, osv. Det er å snu hele virkeligheten på hodet å hevde at universet er til for oss fordi vi eksisterer i det.

For det andre så er det også ganske absurd å hevde at universet er til for at vi skal leve der, for når man observerer universet ser det heller ut som det motsatte. Det eneste stedet i universet vi vet om mennesker (og liv) kan eksistere er (dessverre) bare på Jorden. Det er utrolig sløsing med plass hvis alt dette er til bare for at menneskene skal få eksistere på en uendelig liten del av helheten.

Dette og mange andre (gode) argumenter for at universet er "gudløst" og mot påstander fremmet av kristne apologeter finner man også i en strålende bok av Stenger jeg leste for et par år siden; God: The Failed Hypothesis. Anbefaler denne boken på det sterkeste :) Essayet han skrev i denne boken er på mange måter en oppsummering av enkelte av argumentene i God: The Failed Hypothesis.

Kort om forfatteren (fra boken):

Victor Stenger er professor i fysikk og astronomi ved Universitetet i Hawai'i og professor i filosofi ved Universitetet i Colorado. Han har blant annet skrevet bøkene Has Science Found God? og God: The Failed Hypothesis.

Neste del:

18. Christine Overall: Unanswered Prayers

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2. tv2, vg, vg,

Endetiden er nær: I 2011 er det slutt

Harold Camping
Foto: familyradio.com

Saken: Glem 2012, verden slik vi kjenner den tar slutt allerede neste år.


Godt nyttår, godtfolk! Det er ikke lenge siden filmen 2012 var å se i kinosalene her i landet, en film som i all hovedsak omhandlet en total ødeleggelse av den menneskelige sivilisasjon. Den var basert på Maya-kalenderen som visstnok "slutter" 21. desember 2012 etter vår egen tidsregning. Harold Camping, en sterkt troende kristen i Oakland, USA, tror ikke et sekund på at det filmen viser kommer til å skje om litt under tre år. Han sier følgende til San Francisco Chronicle:

That date has not one stitch of biblical authority. (...) It's like a fairy tale.

Derimot lanserer samme mann en annen dato for "slutten": 21. mai 2011. 88-åringen har saumfart Bibelen i over sytti år og mener å ha kommet frem til "et matematisk system" som gjør at han kan komme frem til profetier bygget på det som står i de kristnes hellige bok.

Ted Solomon er en av de som gleder seg til denne datoen da Jesus skal komme tilbake til Jorda:

I'm looking forward to it. (...) This world may have had an attraction to me at one time, (...) [b]ut now it's definitely lost its appeal.

Dette er riktignok ikke første gangen Camping kommer med slike uttalelser. For over femten år siden, i september 1994, skulle også verden gå under i følge denne mannen. Det skjedde tydeligvis ikke, men det gjorde ikke at Camping ga opp. Han "innså" at han hadde gjort en regnefeil og etter noen år med nye kalkuleringer kom han frem til at det hele måtte skje i mai 2011. Rick LaCasse, en av tilhengerne til Camping, husker dette veldig godt:

Evidently, he was wrong, (...) but this time it is going to happen. There was some doubt last time, but we didn't have any proofs. This time we do.

Bevis altså? Interessant. Folk kan legge sammen, gange og dele tall så mye de vil, men det blir ikke noe bevis for at en bok av flere tusen år gamle myter og fortellinger videreført av ørkennomader inneholder tallkombinasjoner som vi i dag kan bruke til å spå fremtiden.

Det hadde vært utrolig interessant å se hva som skjer med denne gruppen hvis ingenting skjer 21. mai 2011. Det blir vel samme leksa som sist. "Vel, jeg gjorde en regnefeil igjen. Bare gi meg litt tid så skal jeg komme med en ny dato som er korrekt!" Joda, eller man kan innse at kanskje det er bedre å bare gjøre det beste ut av livet her og nå og så får apokalypsen komme når den kommer. Hvis verden går under får vi nok vite det via vitenskapelige metoder og ikke via profetier.

Les mer om denne saken hos San Francisco Chronicle.

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær
Hvorfor tror du på en gud? (Del 36) - Gamle profetier er bevis for at min gud eksisterer
Profetene har talt: Norge blir frelst på én dag

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor ble Jesus korsfestet?

Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m² stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.


Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.

Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon


Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

Les også:
De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009
En vitenskapelig søken etter Jesus


Kilder

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 5)

Hvorfor gjemmer gud seg?
Det lurer J.L. Schellenberg på.
Ill.: oneyearbibleblog.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 5: Why Am I a Nonbeliever? - I wonder...
av J.L. Schellenberg

Schellenberg forteller oss at han som barn var kristen og beholdt barnetroen en stund, takket være en meget religiøs far. Det var først da han beveget seg bort fra hjembygden sin og inn mot storbyene og høyere utdannelse det begynte å skje ting. Han fant blant annet ut at mye av det som for ham var sentrale kristne doktriner i realiteten ikke kunne forsvares av et direkte utsagn i Bibelen, men som helt tydelig var noe som hadde blitt til via intrikate historiske og jordiske prosesser.

I tillegg fant han ut at religion og religiøse opplevelser var å finne i hele den menneskelige historie og rundt om i verden den dag i dag, og i så mange ulike former som aldri kunne vært kompatibelt med kristendommen. Og de aller fleste av disse ulike tradisjonene fostret også gode etiske leveregler og moralske troende mennesker, og i tillegg kommer mange av de med interessante nye idéer som faktisk ikke var så verst, men som heller ikke passet inn med den kristne lære slik han kjente den.

Han skriver også at han muligens ikke hadde kommet til disse tankene hvis han hadde holdt seg til et lukket kristent miljø. Da hadde han nok klart å ignorere slike tanker:

Had I remained enclosed within a Christian community, feeling a loyalty to religious kith and kin or my former self alone, I might have turned a blind eye to all of this. I might never have explored these new facets of itself that the world was seeking to reveal. But instead, walking through row after row of library books which beckoned me, seeking my imagination and on the street the faces of honest and sincere souls fro around the globe, I moved further and further from my Christian beliefs, discovering (...) a new loyalty to intellectual integrity...

Men det var ikke lett for ham. Det gjorde vondt å få hele sitt komfortable verdensbilde revet i stykker. Men han mener (selvfølgelig) likevel at det var verdt det. Det var også nå han for første gang innså at Det ondes problem faktisk var et problem, og "gjemselsproblematikken" gjorde ikke og det var ikke lenge før han mistet sin gudstro. Med gjemselsproblematikken så mener jeg det Ophelia Benson tok opp i forrige del; for hvorfor skal egentlig en allmektig gud gjemme seg? Schellenberg spør:

...why would God permit his or her own existence to be hidden even from those who are willing to see it (...)? Indeed, wouldn't a loving personal God have good reason to prevent such obscurity?

Han viser videre til vitenskapelige funn, observasjoner og teorier som for eksempel at vår planet blir her i ca. én milliard år til før den blir slukt av Solen, og leker med tanken om vår videre evolusjonære utvikling og om muligheten for å danne en ny skeptisk form for religion; "a religion without belief" som han skriver helt til slutt, hva enn han nå mener med det.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Mount Saint Vincent University i Canada, og forfatter av flere bøker om religionsfilosofi, blant annet Divine Hiddenness and Human Reason.


Neste del:

6. John Harris: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and existensial Status of God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 2)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 2: My "Bye Bull" Story
av Margaret Downey


Downey refererer til Matteusevangeliet 19:26 i Bibelen hvor det står at "...for Gud er alt mulig." På engelsk står det tydeligvis "...with God all things are possible" som hun tar utgangspunkt i helt først i kapittelet. For hun mener at det såvisst ikke er slik. Hun konkluderte i meget ung alder med at det ikke var noen guder som gjør ting mulig: "Bare hardt arbeid og besluttsomhet gjør ting mulig," skriver hun. Å jobbe gav mye bedre resultater enn å sitte å be etter penger og hun begynte i en alder av ti år å sy for å tjene litt penger.

Hun forteller om sine meget religiøse og overtroiske førstegenerasjons innvandrerforeldre. Dette gjald særlig på morens side. Moren brukte å ha "spirituelle seanser" hver uke hjemme hos familien og Downey brukte å tulle med de godtroende. Mest for at hun syntes det var artig, men også fordi hun ikke ville skuffe moren. Eksempler på ting hun gjorde var å leke med sikringsskapet, kaste stener på vinduet og slå i taket på kjelleren med en kost slik at man hørte det godt på stuen rett over.

Venninnen til Downey da hun vokste opp hadde en far som var pastor og baptist. Dansing var en av mange ting som ble sett på som synd så Downey måtte "smugle" venninnen med seg på festiviteter slik at hun fikk danse uten at faren fikk vite om det. Til gjengjeld ble Downey med venninnen til kirken hvor faren var pastor.

Downey likte å bli med i kirken fordi det, som hun skriver det, hjalp henne å "tilfredsstille trangen til å lære mer om religiøs tro." Og det er noe jeg legger merke til hos mange ateister, vi er utrolig interessert i religion til tross for at vi ikke er religiøse! Hun skriver videre at hun hadde en enorm trang etter kunnskap og tryglet sin mor om å kjøpe inn noen leksikon, noe moren til slutt gjorde. Og etter hvert som hun leste gjennom leksikonet fra A til Å (vel, A til Z på engelsk) så ble hun mer og mer sikker i sin konklusjon om at det ikke fantes noen gud:

Religion, after all, is based on superstitious nonsense and people sitting in church pews praying to a god are no different from people sitting in a circle conducting a séance.

Hun forteller videre hvor viktig hennes onkel Floyd var i oppveksten. Han var på en måte hennes "rasjonelle anker" i en verden full av irrasjonalitet. Med ham kunne hun diskutere vitenskap og religion, og han gav henne en mengde bøker hvor hun kunne lese seg opp om ting hun lurte på. Blant annet fikk hun boken Why I Am Not a Christian av Bertrand Russell som helt klart falt i god jord hos Downey.

Dette kapittelet argumenterte egentlig ikke så mye mot en gud, men var for det meste en kort livsfortelling om hvordan det var å vokse opp som skeptiker og ateist i et religiøst samfunn og en religiøs familie. Det beste med kapittelet kommer egentlig helt til slutt og jeg vil veldig gjerne sitere alt som står fra midten av nest siste side og ut, men det blir nok litt for langt. Jeg gir dere heller et lite utdrag i sitatform (min utheving):

If you want to know how the world came to be, don't consult the Bible. Read about geology, evolution, physics, chemistry and biology. If you want to know more about morals and ethics (...). Read about sociology, psychology, law and history. (...)
Do you want something to believe in? Look around you. The world is a beautiful and fascinating place. (...) Your heaven can be made in the here and the now with good life choices.
Do you want life after death? Create a legacy worth remembering. When people speak of you, you will live again. (...)
The scientists and atheists I have come to know are in agreement with me when I say that with knowledge all things are possible.

Kort om forfatteren (fra boken):

Stifter av The Freethought Society of Greater Philadelphia og har vært president for Atheist Alliance International.


Neste del:

3. Nicholas Everitt: How Benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 1)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

For noen få dager siden kom endelig boka jeg har ventet lenge på; 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Etter å ha fullført en bloggserie om femti grunner folk gir for å tro på en gud, følte jeg det var på tide å balansere vektskåla med femti grunner folk gir for ikke å tro på en gud. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayene disse femti ateistene har skrevet som er samlet i denne boka.

Når det kommer til forfatterne så er Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.

Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:

It seemed worth asking thoughtful people, like the contributors to this book: "Why is it that you are an atheist today? What is it that convinced you that there is no loving, all-powerful, all-knowing God who has created the universe and still spends his time watching over us, his less than perfect creation?" In response to our challenge, we received an amazing collection of original, often very personal answers.

Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."

Vi begynner med del 1:


Kapittel 1: Unbelievable!
av Russel Blackford


Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.

Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.

Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:

...we are not self-creators, and we never possess free will all the way down below the events that shaped how we are (such as our genetic potentials and early childhood experiences).

Han mener også at selv om det er logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?

En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.

Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.


Kort om forfatteren (fra boken):

Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.


Neste del:

2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, vl,

Mine homofile venner

Espen Ottosen har kommet med ny bok om homofili.
Foto: NRK

Saken: Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband har kommet med en ny bok om forholdet mellom kristendommen og homofili. Den inneholder intervjuer med syv kristne homofile som er mot homofilt samliv. Tro det eller ei.


Boka til Espen Ottosen heter Mine homofile venner og karakteriseres av forlaget som en bok med "[s]terke historier om modige mennesker som stoler på at alle Guds bud er gode." Og tro det eller ei, boka handler faktisk om mennesker som ser på seg selv som homofile og som samtidig er mot homofilt samliv!


Sviktet av kirken


Bjørn Helge Sandvei, tidligere førstelektor i nytestamentlig gresk på Det teologiske Menighetsfakultet og i følge avisen Vårt Land "et kjent navn i Israelsmisjonen." Han er en av de syv som blir portrettert i Ottosens bok og mener at Paulus ikke "tullet" når han skrev det han skrev om homofili (se lenger nede) og at man ikke kan leve i et homofilt samliv og samtidig leve etter den kristne guds ord. Sandvei har valgt å leve enslig istedenfor å leve ut sin legning.

Han føler seg derfor sviktet av Den norske kirke i denne saken. Statskirkens ståsted er positiv for de homofile kristne som ønsker å leve ut sin legning, men kan være det totalt motsatte for de som velger å overholde det Bibelen sier og ikke utføre "homofile aktiviteter", mener han. Sandvei sier derfor i boka til Ottosen at "ikke så få kristne homofile kan føle seg falt i ryggen av kirken i dag."


- Ikke noe nytt


Lederen for Åpen Kirkegruppe, Gard Realf Sandaker-Nilsen, sier derimot at det "ikke kommer frem noe ny argumentasjon" i denne boka, og han sier videre:

Både forordet og de to siste kapitlene formidler tydelig at forfatteren mener å ha funnet sannheten. Boka hadde stått seg på å inneholde rene historier og ikke pakkes inn i forfatterens eget bibelsyn.

Støtte fra Rana


Ikke uventet kommer det støtte fra en verdikonservativ muslim som det Mohammad Usman Rana er. Og la meg si med én gang, jeg støtter ikke hetsen Rana har mottatt i forbindelse med hans artikkel i Aftenposten for noen dager siden. Alle i Norge (og verden for øvrig) må få komme med akkurat de meningene og ytringene de bare vil, så lenge de ikke fysisk går til angrep på noen. Derfor synes jeg selvfølgelig at folk må få lov til å opponere mot Ranas synspunkter som blir fremført i artikkelen i Aftenposten, men å gå til slike personangrep som blir skildret i artikkelen til Vårt Land er direkte uhørt!

Jeg skal ikke skrive så mye om det Rana kommer med i Aftenposten siden det ikke er annet å vente enn at han vil støtte en bok fra en verdikonservativ kristen i en slik debatt. Jeg vil bare kommentere følgende:

Et fellestrekk ved flere av Ottosens homofile venners beretninger er problematisk oppvekst og svekkede maskulinitetsidealer. (...) Dessuten siterer Ottosen forskere som mener at seksuell identitet er en kulturell konstruksjon og ikke biologisk. Til sammen sår dette kanskje frøet til en fornyet debatt om seksuell legning er medfødt eller ikke.

Nå har jeg ikke lest boken til Ottosen selv (ennå), men hvis Ranas skildring av boken er riktig så vil jeg bare kommentere det jeg har sitert over:

1) De syv personene som er omtalt i boken har altså hatt en problematisk oppvekst med svekkede maskulinitetsidealer. Disse syv personene skal altså representere alle homofile personer eller i det minste alle homofile kristne? Siden Ottosen har klart å "finne" syv personer som passer inn i hans bilde av hvordan de med homofil legning skal "oppføre seg" så er det et tegn på at alle homofile personer/kristne har hatt en tilsvarende oppvekst? Det er i hvert fall det Rana insinuerer her.

2) Ottosen siterer altså forskere som mener at "seksuell identitet er en kulturell konstruksjon og ikke biologisk." Ok? Man finner jo også forskere som mener at menneskeskapt global oppvarming er tull og tøys! Og forskere som mener at vår planet er mindre enn 10.000 år gammel... Kanskje Ottosen referer til NARTH (National Association for Research & Therapy of Homosexuality)? Jeg vet ikke om det er den mest troverdige kilden...

Men hva mener majoriteten av de som egentlig har peiling innen dette feltet? Vel, det er et tema som ennå ikke er helt klarlagt så Rana skal få det til sin fordel, men alle profesjonelle organisasjoner innen feltet sier at homofili "is a normal, natural, and fixed sexual orientation." Les mer her om hva ulike profesjonelle grupper sier om homofili. De aller fleste psykologiorganisasjoner mener i hvert fall at det ikke er et valg. Men jeg må nesten se kildene til Ottosen før jeg kommenterer dette nærmere. Det får bli en av bøkene jeg må kjøpe i nærmeste fremtid.


Paulus om homofili


Bjørn Helge Sandvei henviser til det Paulus sier om homofili. Paulus nevner homofili et par-tre ganger og alle uttalelsene handler om at han tar avstsand fra det. Her er noen eksempler:

1 Kor 6,9-10
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

1 Tim 1,8-10
Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære.

Religion og homofili


Dette er enda et "bidrag" i debatten rundt religionenes forhold til homofili, et tema som opptar meg veldig og som jeg vurderer å skrive om i min fremtidige masteroppgave. Jeg må nok få lest en del bøker før jeg bestemmer meg for innsnevringer og en oppgaveformulering.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

TV2,