Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)

Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer

Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:

I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.

Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:

A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).

Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:

Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.

Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".

Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 6)

Kan religiøse mennesker automatisk kreve respekt
for sine religiøse påstander?
Ill.: boards.ie

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 6: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and Existential Status of God
av John Harris

Harris skriver at det mest logiske utgangspunktet for ham er å være ateist og han siterer Jonathan Miller som svarte følgende da han ble spurt om han var agnostiker eller ateist når det kom til spørsmålet om en gud:

If I am asked whether I think there are fairies at the bottom of my garden, I do not respond that I am agnostic on the question.

Når det ikke finnes noen gode grunner til å tro på noe, så mener Harris det er like greit å ha som utgangspunkt å ikke tro på dette "noe", ikke at dette "noe" muligens eksisterer og at vi burde avvente situasjonen. For det er mange ting vi kunne trodd på som vi rett og slett ikke gjør fordi det virker absurd å tro på det.

Ingen rasjonelle mennesker vil for eksempel være agnostiske med tanke på om Jordas alder er 6000 år eller ikke, om Jorda er i midten av universet/solsystemet, etc. Det må komme veldig sterke bevis for at dette er sant for at vi skal skifte mening når det kommer til disse eksemplene. Harris mener dette også gjelder for guder.

Men de troende sier ofte at det ikke handler om bevis, men tro. Men det handler selvfølgelig om en tro på at det man tror faktisk er sant og ikke bare om at noe er sant fordi mennesker tror på det.

Harris spør om det å være ateist er noe mer radikalt enn å være kristen, fordi de kristne benekter også alle andre teistiske gudstradisjoner enn sin egen. "Atheists," som Richard Dawkins sier det, "just go one god further."

Essayforfatteren mener det ikke finnes noen gode grunner til å tro at noe eksisterer bare basert på tro og ingen bevis. Man kan likevel selvfølgelig stole på noen når hvis man føler de har meget gode grunner for å hevde det de hevder. Dvs. at grunnene må være forståelige, fornuftige og åpne for videre undersøking av andre mennesker, og at andre (i prinsippet) kan ha muligheten til å få tak i den samme kunnskapen, forstå den og bli overbevist av den.

Han kommer også inn på dette med respekt for religiøs tro og siterer den kjente setningen fra Voltaire som går noe slikt som; "jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det." Forsvare noens rett til å si det vedkommende sier er én ting, men må man dermed respektere vedkommendes standpunkt? Harris skriver:

Persons, respectable beings, have moral claims on our respect, but what persons do and indeed what they believe may or may not be respectable, worthy of respect. Certainly, beliefs are not respectable in this sense simply because they are the beliefs of persons (...). In order to command respect for themselves, so to speak, beliefs must be respectable, worthy of respect...

For å være helt ærlig så forstår jeg ikke helt. Tittelen til dette essayet passer ikke helt med det som står i teksten. Men det var likevel interessant lesning, selv om det var en del oppstykket.

Jeg er heller ikke helt enig med hans distinksjon på agnostisisme og ateisme. Agnostisisme handler om å vite om noe eksisterer, og siden ingen kan vite om det finnes guder er vi alle i teorien agnostiske overfor dem. Så kommer det til om vi tror de eksisterer eller ikke, og da er man enten teist eller ateist (eller andre ting). Så enten er man i mitt syn agnostisk teist eller agnostisk ateist, derfor er hele betegnelsen agnostisisme egentlig overflødig. (Det finnes riktignok enkelte som vil eksplisitt si at det finnes/ikke finnes guder og disse vil nok da være teister og ateister uten agnostisisme-fortegnet.) Det er riktignok ikke et definitivt svar på dette og folk er uenige, men det er mitt ståsted.

Men uansett, håper på et bedre essay neste gang ;p



Kort om forfatteren (fra boken):

Direktør ved The Institute for Science, Ethics and Innovation og samtidig Lord Alliance Professor of Bioethics, School of Law. ved University of Manchester. Han er sjefredaktør i The Journal of Medical Ethics og har skrevet bøkene On Cloning og Enhancing Evolution.


Neste del:

7. Adèle Mercier: Religious Belief and Self-Deception


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2, tv2,

Lite oppmøte i kirken

Besøkstallene i Den norske kirke
er ikke akkurat så veldig positive for kirken selv.
Foto: visitnorway.com

Saken: Nordmenn er lite aktive kirkegjengere. Nye tall viser at bare to prosent av oss møter opp til gudstjeneste ukentlig.


Ca. 80 prosent av norske statsborgere er medlemmer i Den norske kirke (også kjent som Statskirken), men ikke så mange av disse velger å være aktive medlemmer. Nye tall fra en undersøkelse utført i Europa viser at bare to prosent av nordmenn går i kirken jevnlig (én gang i uken), og ti prosent av de spurte går i kirken én gang i måneden eller oftere. Det eneste landet som ligger under oss på det sistnevnte punktet er Estland med 8,8 prosent. Sverige og Danmark er på linje med oss med sine 10,3 og 10,4 prosent.


Ateister for statskirken?


Jeg er glad tallet på aktive religiøse i Norge er lavt, men er samtidig bekymret for det som ser ut til å være en vekst i de frikirkelige og muslimske miljøene, samt den folkereligiøsiteten man finner i slikt som spøkelser, Snåsamannen og lignende. Det er fremdeles en lang vei å gå, men jeg er glad at flertallet i den norske befolkning enten er agnostikere eller ateister.

Spørsmålet er heller om vi som er agnostikere og ateister kanskje burde være for statskirken, for alle land med slike ordninger har et mye lavere antall religiøse enn i f.eks. USA som ikke har en statskirke. Men det er mange andre ting med USA som kan føre til en sterkere religiøsitet, som store forskjeller mellom folk, dårlig utbygd sosialt sikkerhetsnett og ikke minst det at en stor del av befolkningen er etterkommere av utvandrere fra andre land enn USA.

Den sistnevnte faktoren er veldig interessant; mennesker er veldig glade i tradisjoner og når man flytter til et annet land viser det seg at man har større sjans for å bli aktivt religiøs innen den tradisjonen man kommer fra. Og når man samtidig vet at veldig mange av de som kom til USA først var religiøse flyktninger som flyktet fra religiøs undertrykkelse i Europa så var det vel ekstra viktig å fokusere på sin religiøsitet i dette tilfellet.


Les også hva Frank Aarebrot har å si om kirkevalget som nettopp ble gjennomført.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 42)

Samfunnet blir ikke nødvendigvis bedre
av å ha mange religiøse mennesker.

Foto.: ectomo.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 42: Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

Et av de mest uttalte grunnene Harrison har blitt møtt med for hvorfor folk tror på sin gud, er at religion er bra for et samfunn eller en nasjon. "Samfunnet 'trenger' religion," sies det. Jo flere mennesker som tror på og tilber en spesifikk gud, jo bedre vil det visstnok gå med landet. Mer religion fører til mer glede, mer sikkerhet og mer vellykkethet. Ateisme derimot, det er fælt det. (Se for eksempel Vårt Lands "Paven kjemper mot ateisme".)

Men hvis man ser på verden i dag vil man se at det nærmest er det motsatte som er tilfelle. Det kan være tilfeldig, men religion ser faktisk ut til å bremse den sosiale utviklingen og gi grobunn for barbarisk oppførsel verden over. Det er nok mange grunner til at et samfunn går i en negativ retning, men påstanden om at religion innehar en nøkkelrolle for å sikre samfunnets suksess blir kraftig tilbakevist hvis man ser på de faktiske data.

For som jeg har skrevet i tidligere deler i denne bloggserien så ser det faktisk ut som om det er det totalt motsatte som er tilfelle; de landene i verden med flest ateister og agnostikere er blant de mest stabile, fredelige, frie, rike og sunne samfunnene i hele verden. De landene med flest religiøse innbyggere er blant de mest ustabile, voldelige, undertrykkende og fattige. Jeg prøver ikke å si at religion fører til elendighet, men argumentet om at religion er nødvendig for et samfunns suksess (noe veldig mange troende verden over hevder) er ikke helt representativt for det virkeligheten viser oss.

Religion is clearly not the simple and single path to righteous societies that religious fundamentalists seem to think it is. (...) Belief in God may provide comfort to the individual believer, but, at the societal level, its results do not compare at all favorably with that of the more secular societies. When seeking a more civil, just, safe, humane, and healthy society, one is more likely to find it among those nations ranking low in religious faith - contrary to the preaching of religious folks.
-Phil Zuckerman

Les også:
Phil Zuckerman - "Is Faith Good for Us?"

Samfunnsforhold og religiøsitet

Neste del:

43. Min religion er så gammel at den må være sann


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 33)

Er en Ganesha-statue som drikker melk
bevis for at denne guden eksisterer?
Foto: madasafish.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens

Religiøse mennesker tror kanskje ikke på meg og mange andre ikke-troende når vi sier at vi skulle ønske vi kunne oppleve et virkelig mirakel, en utrolig hendelse som bare kan forklares ved at for eksempel en gud sto bak den. Jeg tror de aller fleste agnostikere og ateister verden over ville vært glad for å være vitne til en slik hendelse. Men etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring. Hvis miraklene var så frekvente som de troende har hevdet i så lang tid nå burde det vel være minst ett som vitenskapen kunne bekrefte som en handling utført av en gud? Men det er dessverre ikke ett eneste eksempel på dette.

Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor miraklene alltid skjer med folk som ser ut til å mangle skepsis og kritisk vinkling på ting. Har ikke skeptikerne og forskerne rett til å oppleve et lite mirakel i ny og ne? Og de som burde trenge mirakler mest, hvis de religiøse har rett, er jo ateistene. Hvorfor ser gudene ut til å "bruke opp" mirakelkvoten på de som allerede tror?

Men jeg kjører rett på sak: Hvis mirakler faktisk skjedde og man ved bønn kunne kurere folk fra AIDS og kreft (noe som blir hevdet bortimot daglig), hvorfor ansetter ikke regjeringen disse for å lette på sykehuskøene rundt om i landet og verden? For å si det slik, hvis helbrederne faktisk kunne gjøre mye av det de hevder å kunne gjøre så hadde vi egentlig ikke treng så mange sykehus. I hvert fall ikke for noe annet enn akutte ting som bilulykker osv. Og de eneste som hadde dødd av sykdommer som kreft og AIDS etter dette ville være ateister eller de som var tilhengerne av "feil" religioner.

Siden det er null vitenskapelig backing for mirakler og siden vi finner påstander om slike hendelser i så å si alle religioner, er dette et dårlig argument for en gudstro. For hvis en "gråtende" statue av Jomfru Maria er bevis på den kristne guds eksistens så er en "melkedrikkende" statue av Ganesha-guden et bevis på at hinduismen er veien å gå. Skal man da tro på begge gudene?

Det er også viktig å påpeke at de ulike miraklene som folk hevder skjer rundt om i verden ikke er nok til å overbevise folk flest om at en spesifikk gud eksisterer. Som regel forsterker disse hendelsene bare troen til de som tror på den guden som blir kreditert for hendelsen. De på utsiden, enten ikke-troende eller annerledestroende, lener seg heller på forklaringer som misforståelser av naturlige hendelser eller svindel. Det ser rett og slett ut som om man allerede må være en troende innen en religion for å bli imponert av et mirakel utført av en gud i denne religionen. Dette sier seg kanskje selv, men det virker som om ikke så mange tenker over det.

Dette er grunnen til at vi ikke ser millioner av muslimer som konverterer til kristendommen hver gang en katolikk hevder å ha blitt helbredet i Lourdes, Frankrike. Dette er også grunnen til at vi ikke ser millioner av kristne som konverterer til hinduismen fordi det rapporteres om en melkdrikkende statue i India.

Det er veldig lite trolig at Ganesha ville ha gjort det slik at en statue av Jomfru Maria begynte å gråte. Det er også tvilsomt at Jesus ville ha drukket melk via en statue av en annen guddom. Det er nok heller mer menneskelige og naturlige forklaringer vi burde ty til, som for eksempel svindel, hallusinasjoner eller naturlige prosesser vi ikke helt skjønner ennå.

Neste del:

34. Religion er vakkert


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

vg.no

Profetene har talt: Norge blir frelst på én dag

"Profetene" Bob og Bob
Ill.: idag.no

Saken: På den religiøse "festivalen" Oase i Skien nå i sommer hadde de såkalte profetene Bob Hartley og Bob Fraser et seminar hvor de fortalte at Norge skulle bli frelst på én dag.


Fra 7. til 12. juli i år ble det arrangert SommerOase i Skien. Én av seminarene (eller vekkelsesmøtene?) som ble holdt under denne religiøse "festivalen" ble holdt av Bob Hartley og Bob Fraser som kommer fra International House of Prayer i Kansas City, USA. Temaet var profetier og de kunne fortelle om en telefonsamtale med en annen "Bob-profet", Bob Jones*, i 1989 hvor Jones fortalte at hans gud fortalte ham om en nasjon som skulle frelses på én dag "slik det er beskrevet om Israel i Jesaia 66," forteller de til avisen Norge IDAG.


Tre bølger


"Alle kan høre Guds stemme," hevdet Fraser på møtet i Skien, "det er ikke bare for noen få utvalgte." Det han sikter til er dette med profeter og at de kan kommunisere med eller i hvert fall motta beskjeder direkte fra sin gud.** Fraser ser for seg at alle skal få denne "evnen" og at hele Norge skal bli frelst... på én dag! Utrolig, men sant.

Men kanskje ikke så sant likevel. For like etterpå forteller han til avisen at det skal skje i tre bølger.*** "Men den største delen av den norske befolkningen tror jeg vil bli frelst på én dag," forteller Hartley. Det er litt interessant å lese dette like etter nyhetsoppslagene om at Norsk Luthersk Misjonssamband nå har "gitt opp" de etnisk norske og velger å fokusere på misjon blant våre nye landsmenn i stedet. De skal heller omvende de som allerede har en gudstro til "den rette" troen istedenfor å fokusere på den store majoriteten i dette landet som er agnostiske eller ateistiske. Så jeg ser ikke helt for meg at denne "Bob-profetien" kommer til å skje med det første.

Til slutt, et annet interessant punkt som avisen skriver:

Norge IDAG fikk et 28 siders dokument med detaljerte beskrivelser om drømmer og åpenbaringer Hartley har fått for Norge. I dokumentet er det også listet opp mange navn over nøkkelpersoner som skal stå i bresjen for reformasjonen. Navn som Hartley ikke skulle ha kjent til fra før, men som han har fått fra Gud.

Dette dokumentet skulle jeg gjerne ha bladd litt i.

* De sier ikke hvilken Bob Jones det er. Det finnes flere, men jeg regner med at det enten var Bob Jones, Jr. eller Bob Jones III som er sønn og sønnesønn til Bob Jones, Sr.
** Jeg har omtalt det med at folk sanser sine guder i dette innlegget.
*** Disse "tre bølgene" minner meg veldig om TV-serien First Wave hvor Jorden blir invadert av romvesener "in three terrifying waves", hehe... Kanskje vi blir invadert av kristne korsfarere i tre bølger? :p

.