Feltarbeid i USA

Ill.: realtybs.wordpress.com

Saken: Jeg drar til USA i en måneds tid for å utføre feltarbeid.

Nå er det ikke lenge igjen til jeg tar turen til "the land of the free and the home of the brave." 13. juli drar jeg til en liten landsby i Pennsylvania i USA for å utføre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven jeg skal levere neste høst. Jeg skal skrive om amerikansk protestantisme (dvs. protestantisk kristendom) og se på forholdene i byen hvor jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden.

Jeg har kommet i kontakt med seks kirker; én episkopalsk og én fundamentalistisk kirke, og to baptist- og to metodistkirker. Det ser ut til at alle disse er villige til å være med i min religionssosiologiske studie av det såkalte "amerikanske religiøse markedet." (Den religiøse lederen for den fundamentalistiske kirken understreket selv at kirken hadde nettopp et fundamentalistisk ståsted så det er ikke mine ord :p)

I tiden frem til jeg reiser blir det en del forberedelser samt en liten tur til Stavanger grunnet bryllup. Dette vil derfor være mitt siste blogginnlegg på en god stund. Det kan være jeg får skrevet noen innlegg mens jeg er i USA, men der jeg skal bo er det visstnok ikke bredbånd (bare dial-up modem, heh) så tilkobling til internett vil nok bare skje via internettcaféer og lignende. Derfor tror jeg det blir minimalt med blogging under oppholdet. Men hvis sjansen byr seg skal jeg nok gi lyd fra meg.

Ønsker alle en riktig god sommer!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Amerikansk 'civil religion'

Bilde: mommylife.net

Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.

Rousseau og Durkheim om civil religion

Rousseau

Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i The Social Contract på midten av 1700-tallet om civil religion. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og nasjonalstaten, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)

Civil religion hadde i Roussaus øyne en funksjon; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte påført ovenfra av den politiske eliten som igjen ville bruke den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)

Durkheim

Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv nedenfra. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)

Civil religion i USA

Historie

Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)

Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)

Samfunn

Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et pluralistisk samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, denominasjoner, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere valgmuligheter når det kommer til den religiøse sfæren.

Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et religiøst marked i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)

Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må reflektere over sin tro og en valgt religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)

I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)

Bellahs amerikanske civil religion

I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)

Den amerikanske nasjonen og USA som land er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)

I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."

Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne må følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion.

Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i Religion and Politics in the United States (1992):

By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs. (Wald, 1992:58)

Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)

Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i Uavhengighetserklæringen. (Bellah, 1967)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen.

Kilder:

Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i Dædalus: Religion in America, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)

Lokalisert sted: http://www.robertbellah.com/articles_5.htm 

Lokalisert dato: 04.02.2010

Bellah, Robert N. Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (2008, University of California Press, Los Angeles)

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) Democracy and the New Religious Pluralism (2007, Oxford University Press, Oxford)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Furseth, Inger & Repstad, Pål Innføring i religionssosiologi (2003, Universitetsforlaget, Oslo)

Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. Civil Religion and the Presidency (1988, Academie Books, Grand Rapids)

Rousseau, Jean-Jacques The Social Contract and other later political writings (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)

Wald, Kenneth D. Religion and Politics in the United States (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)

Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) Religion Today: A Reader (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

______________

Dette er et utdrag av min semesteroppgave i REL4210 - Religion i USA (10sp) ved Universitetet i Oslo, våren 2010.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Valg '09

Blir det fortsatt rødgrønn regjering?
Foto: Shiva

I natt hadde jeg et mareritt. Jeg drømte at Fremskrittspartiet (Frp) fikk 38% av stemmene ved Stortingsvalget.


Et mareritt


Jeg husker ikke så mye mer. Jeg tror Høyre (H) fikk 15% så de fikk dermed flertall sammen. Det hadde blitt interessant. Men egentlig mest skummelt. Arbeidstakernes rettigheter hadde vel skrumpet inn betraktelig kan jeg tenke meg, hvis ikke all streikingen hadde gjort at Norge stoppet helt opp og H-Frp-regjeringen måtte gi seg til slutt. Det hadde uansett blitt stygt.

Privatskolene hadde nok fått fritt spillerom etter amerikansk standard og nærmest overflødiggjort den offentlige skolen. Dette alene fører til økt forskjell mellom folk. I tillegg hadde vel også kontanstøtten blitt videreført og kanskje til og med styrket. Igjen ført til økte forskjeller og samtidig vært anti-integrerende.

De rike hadde selvfølgelig fått mer å rutte med siden skattesystemet ville blitt totalforandret. Antall nullskatteytere hadde vel eksplodert. Rimi-Hagen kunne endelig sove om natten stakkars.

Individualismen og egoismen kunne endelig bli en del av den førende politikk igjen. "Mer til meg! Mer til meg!"


Men...


Jeg håper imidlertid det ikke blir slik. Norge er et land hvor innbyggerne nyter en relativt meget høy velstand (i hvert fall sammenlignet med den store majoriteten av verdens befolkning), hvor alle kan bortimot gjøre det de vil og nyte livet i trygge omgivelser langt fra krig og elendighet, hvor absolutt alle, uansett hudfarge, kjønn, seksuell legning eller økonomi, kan utdanne seg til høyeste nivå, og hvor alle, bare fordi de er statsborgere i dette riket, kan få gratis umiddelbar behandling for livstruende skader og også gratis behandling for mindre alvorlige skader eller sykdommer selv om man da må finne seg i å vente litt.

Jeg kan ikke forstå at innbyggerne i et land som Norge stemmer på et syteparti som det Frp er. "Huff, det er så fælt i Norge," sier Frp. Veiene er fæle, skatten er fæl, staten er dum, markedet er bra, etc. Men klarer ikke disse menneskene å se at vi er der vi er i dag, vi har det så bra som vi har det i Norge til tross for og ikke på grunn av Frp-politikk? Hadde Frp fått bestemme så hadde vi ikke engang hatt oljerikdommen vi nå besitter. For det er det markedstenkningen går ut på; kortsiktige løsninger.

Jeg kan ikke fordra den egoismen som Frp og til en viss grad de andre høyrepartiene farer med. Hva skjedde med ord som "samfunnet" og "solidaritet"? Er det så vanskelig å forstå at vi ved å stå sammen og skape et trygt grunnlag for alle borgere øker tryggheten for oss selv? Det er trist at folk må bli syke, skadet eller dårlige for å skjønne at det å ha en velferdsstat (som innebærer høye skatter og avgifter) er utrolig viktig for oss alle.

Det mest medmenneskelige vi kan gjøre er å betale skatter og avgifter i Norge. What goes around comes around. Vi nyter godt av det norske systemet. Hvorfor rasere det hele for å "se hva som skjer"? Bruk i hvert fall stemmeretten. Det er det minste jeg krever av oppegående mennsker :)

Godt valg.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, db, db, db, db, db, db, db, db, tv2, tv2, tv2, vl, vl, vl, vl,

Høyresidens religion

Saken: Høyresiden klarer selv ikke etter finanskrisens inntog å innse at markedet ikke kan regulere seg selv og finner på alle mulige slags unnskyldninger på hva som er grunnen til krisen.


Det skjedde etter børskrakket i 1929 og det skjer etter nok en finanskrise; de markedstroende (les: mesteparten av høyresiden av norsk politikk) reagerer med å si at det ikke var markedets feil at alt kollapset, men statens. Dette bærer preg av kjente reaksjoner i religiøse grupper, da særlig sekter, når for eksempel profetier ikke går i oppfyllelse. Tilhengerne blir bare mer iherdig troende.


Profetene tar aldri feil


Et veldig godt eksempel fra religiøsitetens verden er millerismen. Den har sitt opphav i William Miller, en bonde som bodde i det nordøstlige USA på 1800-tallet. Miller mente at verden kom til å gå under og at Jesus ville komme tilbake i løpet av 1843-1844, nærmere bestemt 22. oktober dette året. Dette ble som vi alle vet selvsagt ikke tilfelle, men hva skjedde så med alle tilhengerne av Miller, de skalte "millerittene", når den store skuffelsen inntraff? Jo, det store flertallet av tilhengerne forble troende, og mange av de ble enda sterkere i sin tro! Dette er noe som er veldig interessant hos mennesket. Dette ser man igjen og igjen i alle mulige slags religiøse bevegelser og religioner i sin helhet, men også hos de ulike ideologiene som for eksempel kapitalisme og kommunisme.


Troen på markedet


For det har seg slik at veldig mange på høyresiden har en så innprentet mening om at markedet kan styre seg selv og at den ikke trenger reguleringer, at når det slår så feil som det har gjort flere ganger nå, så finner de andre steder å legge skylden automatisk. De blir samtidig enda mer troende på markedets magiske egenskaper. Fremskrittspartiet (Frp) er et prakteksempel på dette. Høyre har også vist sin "statsskrekk" senest nå på landsmøtet 2009, midt i den finansielle og økonomiske krisen.

Dette er ganske ironisk siden det er staten som har vært redningen for finansnæringen og banknæringen etter at systemet kollapset i fjor høst. Det er staten som har vært og som er garantist for at ikke hele systemet går under. Uten statlig innblanding og regulering så hadde disse krisene oppstått hele tiden. Markedet kan ikke styre seg selv.

Særlig i Norge kan vi være glade for at staten er aktiv og at vi har en stor offentlig sektor i tillegg til statlige reguleringer. Hadde det ikke vært for staten så hadde distriktene vært lagt ned for lenge siden og tusenvis av arbeidsplasser hadde aldri eksistert der de eksisterer i dag. Greit nok, arbeidsledigheten øker, men den hadde økt mange ganger mer hvis markedet hadde "regulert seg selv".


Norge


For er det ikke slik at Norge til tross for en finanskrise har Europas og kanskje verdens laveste arbeidsledighetstall? Dette er jo nettopp på grunn av at vi har en aktiv stat som ikke lar markedet styre på som det vil. "Markedets hjemland" USA er jo nede for telling på grunn av at markedet har styrt seg selv. At høyresiden ikke kan innrømme at deres ideologi i hvert fall på dette punktet er feilslått er mildt sagt skremmende. For da blir det jo slik at man ignorerer verden rundt seg og kjører på med sin ideologi til tross for at ideologien man forfekter har vist seg å ødelegge for alt og alle.

Selv om ledighetstallene i Norge kommer til å stige så vil vi fremdeles være i verdenstoppen når det gjelder lav arbeidsledighet. Dette er på grunn av sosialdemokratiet, på grunn av en aktiv stat, ikke på grunn av kapitalismens marked. Som buddhismen sikter til så er det lurt å følge en "gylden middelvei". Sosialdemokratiet fremstår som en slik gylden middelvei - det beste fra både kapitalismen og kommunismen. Det ville være uklokt å bevege seg bort fra dette når man observerer det som skjer i verden i dag.




. . . . . .

Forutsigbarhetspartiet

De økonomiske urolighetene den siste tiden har vist at markedet ikke kan styre seg selv, men er avhengig av en viss styring. Frps populistiske karakter har blitt godt synlig i denne prosessen. Så istedenfor å mase om et fritt marked (de har faktisk begynt å snakke for statlig styring i samme setning som de snakker om et fritt marked!) fokuserer de på det andre de er kjent for å fronte; skattekutt.

Aina Stenersen, formann (ja, Frp bruker fremdeles det gamle ordet og lite likestillingsvennlige ordet "formann" om lederen) i Oslo Fremskrittspartis Ungdom (FpU), skriver i Dagsavisen 11.12.08 at skattekutt er løsningen på problemene vi står overfor i økonomien, noe Ulf Leirstein (Frp) også sa i november. (Ikke noe nytt dette selvfølgelig.)

Fremskrittspartiets forutsigbarhet når det kommer til det økonomiske har nå gått i det kjedsommelige: "Økonomien går bra? FRIGJØR MARKEDET! SKATTEKUTT!"; "Økonomien går dårlig? FRIGJØR MARKEDET! Statlig styring... men... SKATTEKUTT!!!" Jepp...

Norge er et av de landene som har blitt minst rammet av den negative økonomiske situasjonen som herjer over hele verden for tiden. Dette er fordi vi ikke har et fritt marked og ikke utfører skattekutt. Det er fordi vi har en sterk, solid stat med en haug med penger som kan fordeles ut til alle på en rettferdig måte. Hvis det ikke hadde vært for det høye skattetrykket så hadde ikke Norges økonomi vært så bunnsolid som den er nå (som Stenersen tydeligvis har fått med seg).

Hadde Frps politikk vært den styrende politikken de siste 10-20 årene så hadde vi vært på samme nivå som USA nå. En haug med bedrifter hadde gått konkurs som igjen hadde resultert i en arbeidsledighet som hadde skutt i været. Vi hadde ikke hatt noe oljefond, vi hadde ikke hatt gode sosialsatser og trygdeordninger som fungerer som et sikkerhetsnett for de som (beklageligvis) mister jobben. Vi hadde hatt et kaldt samfunn som bare tenkte profitt, profitt, profitt og som hadde gått nedenom og hjem hvis vi hadde opplevd en slik økonomisk krise som vi er oppe i nå.

Det er skummelt at Frp selv ikke nå kan innse at deres politikk har spilt fallitt. Men det har jo vist seg flere ganger at når tilhengere av en ideologi/teologi/tro, slik som dommedagskulter hvor dommedagen ikke kom likevel, opplever at idéene feiler blir enda sterkere i sin tillit til disse, til tross for hva man skulle tro. Tilhengerne av Frp illustrerer dette ganske godt.

Stenersen, lave skatter har blitt prøvd gang på gang i USA og er den dominerende politikken der. Vi ser hvordan det har gått. Kanskje folk endelig begynner å innse dette? Dessuten vil "folk flest" (som Frp liker å identifisere seg med) sette pengene fra skattelettelser inn i banken og dermed ville ikke det få opp farten i norsk økonomi.