Blir det fortsatt rødgrønn regjering?
Foto: Shiva
Foto: Shiva
I natt hadde jeg et mareritt. Jeg drømte at Fremskrittspartiet (Frp) fikk 38% av stemmene ved Stortingsvalget.
Et mareritt
Jeg husker ikke så mye mer. Jeg tror Høyre (H) fikk 15% så de fikk dermed flertall sammen. Det hadde blitt interessant. Men egentlig mest skummelt. Arbeidstakernes rettigheter hadde vel skrumpet inn betraktelig kan jeg tenke meg, hvis ikke all streikingen hadde gjort at Norge stoppet helt opp og H-Frp-regjeringen måtte gi seg til slutt. Det hadde uansett blitt stygt.
Privatskolene hadde nok fått fritt spillerom etter amerikansk standard og nærmest overflødiggjort den offentlige skolen. Dette alene fører til økt forskjell mellom folk. I tillegg hadde vel også kontanstøtten blitt videreført og kanskje til og med styrket. Igjen ført til økte forskjeller og samtidig vært anti-integrerende.
De rike hadde selvfølgelig fått mer å rutte med siden skattesystemet ville blitt totalforandret. Antall nullskatteytere hadde vel eksplodert. Rimi-Hagen kunne endelig sove om natten stakkars.
Individualismen og egoismen kunne endelig bli en del av den førende politikk igjen. "Mer til meg! Mer til meg!"
Men...
Jeg håper imidlertid det ikke blir slik. Norge er et land hvor innbyggerne nyter en relativt meget høy velstand (i hvert fall sammenlignet med den store majoriteten av verdens befolkning), hvor alle kan bortimot gjøre det de vil og nyte livet i trygge omgivelser langt fra krig og elendighet, hvor absolutt alle, uansett hudfarge, kjønn, seksuell legning eller økonomi, kan utdanne seg til høyeste nivå, og hvor alle, bare fordi de er statsborgere i dette riket, kan få gratis umiddelbar behandling for livstruende skader og også gratis behandling for mindre alvorlige skader eller sykdommer selv om man da må finne seg i å vente litt.
Jeg kan ikke forstå at innbyggerne i et land som Norge stemmer på et syteparti som det Frp er. "Huff, det er så fælt i Norge," sier Frp. Veiene er fæle, skatten er fæl, staten er dum, markedet er bra, etc. Men klarer ikke disse menneskene å se at vi er der vi er i dag, vi har det så bra som vi har det i Norge til tross for og ikke på grunn av Frp-politikk? Hadde Frp fått bestemme så hadde vi ikke engang hatt oljerikdommen vi nå besitter. For det er det markedstenkningen går ut på; kortsiktige løsninger.
Jeg kan ikke fordra den egoismen som Frp og til en viss grad de andre høyrepartiene farer med. Hva skjedde med ord som "samfunnet" og "solidaritet"? Er det så vanskelig å forstå at vi ved å stå sammen og skape et trygt grunnlag for alle borgere øker tryggheten for oss selv? Det er trist at folk må bli syke, skadet eller dårlige for å skjønne at det å ha en velferdsstat (som innebærer høye skatter og avgifter) er utrolig viktig for oss alle.
Det mest medmenneskelige vi kan gjøre er å betale skatter og avgifter i Norge. What goes around comes around. Vi nyter godt av det norske systemet. Hvorfor rasere det hele for å "se hva som skjer"? Bruk i hvert fall stemmeretten. Det er det minste jeg krever av oppegående mennsker :)
Et mareritt
Jeg husker ikke så mye mer. Jeg tror Høyre (H) fikk 15% så de fikk dermed flertall sammen. Det hadde blitt interessant. Men egentlig mest skummelt. Arbeidstakernes rettigheter hadde vel skrumpet inn betraktelig kan jeg tenke meg, hvis ikke all streikingen hadde gjort at Norge stoppet helt opp og H-Frp-regjeringen måtte gi seg til slutt. Det hadde uansett blitt stygt.
Privatskolene hadde nok fått fritt spillerom etter amerikansk standard og nærmest overflødiggjort den offentlige skolen. Dette alene fører til økt forskjell mellom folk. I tillegg hadde vel også kontanstøtten blitt videreført og kanskje til og med styrket. Igjen ført til økte forskjeller og samtidig vært anti-integrerende.
De rike hadde selvfølgelig fått mer å rutte med siden skattesystemet ville blitt totalforandret. Antall nullskatteytere hadde vel eksplodert. Rimi-Hagen kunne endelig sove om natten stakkars.
Individualismen og egoismen kunne endelig bli en del av den førende politikk igjen. "Mer til meg! Mer til meg!"
Men...
Jeg håper imidlertid det ikke blir slik. Norge er et land hvor innbyggerne nyter en relativt meget høy velstand (i hvert fall sammenlignet med den store majoriteten av verdens befolkning), hvor alle kan bortimot gjøre det de vil og nyte livet i trygge omgivelser langt fra krig og elendighet, hvor absolutt alle, uansett hudfarge, kjønn, seksuell legning eller økonomi, kan utdanne seg til høyeste nivå, og hvor alle, bare fordi de er statsborgere i dette riket, kan få gratis umiddelbar behandling for livstruende skader og også gratis behandling for mindre alvorlige skader eller sykdommer selv om man da må finne seg i å vente litt.
Jeg kan ikke forstå at innbyggerne i et land som Norge stemmer på et syteparti som det Frp er. "Huff, det er så fælt i Norge," sier Frp. Veiene er fæle, skatten er fæl, staten er dum, markedet er bra, etc. Men klarer ikke disse menneskene å se at vi er der vi er i dag, vi har det så bra som vi har det i Norge til tross for og ikke på grunn av Frp-politikk? Hadde Frp fått bestemme så hadde vi ikke engang hatt oljerikdommen vi nå besitter. For det er det markedstenkningen går ut på; kortsiktige løsninger.
Jeg kan ikke fordra den egoismen som Frp og til en viss grad de andre høyrepartiene farer med. Hva skjedde med ord som "samfunnet" og "solidaritet"? Er det så vanskelig å forstå at vi ved å stå sammen og skape et trygt grunnlag for alle borgere øker tryggheten for oss selv? Det er trist at folk må bli syke, skadet eller dårlige for å skjønne at det å ha en velferdsstat (som innebærer høye skatter og avgifter) er utrolig viktig for oss alle.
Det mest medmenneskelige vi kan gjøre er å betale skatter og avgifter i Norge. What goes around comes around. Vi nyter godt av det norske systemet. Hvorfor rasere det hele for å "se hva som skjer"? Bruk i hvert fall stemmeretten. Det er det minste jeg krever av oppegående mennsker :)
Godt valg.
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg, vg, vg, vg, vg, db, db, db, db, db, db, db, db, tv2, tv2, tv2, vl, vl, vl, vl,
21 kommentarer:
Du hadde nok foretrukket kommunismen framfor FRP - og DET er skremmende det!
Makan til svartmaling:=) Men det er kanskje den typen retorikk som er foretrukket på valgdagen. Det blir spennende å se. Om det er noe politikk har lært oss så er det at ting tar tid. Så de endringene du frykter hadde ikke skjedd på 4 år i en ren flertalls FRP regjerning engang.
Siden du skriver høyresiden velger jeg å kommentere litt videre (FRP har ingen ting med høyre eller venstre å gjøre. De er like mye sosialister som kapitalister, og mener stort sett det som er passende. Partiet for lettvinte løsninger).
Jeg skulle ønske sosialister kunne se at det ikke er slik at om man er høyremann så er man mot at folk skal ha det bra. Eller at man er mot velferd. Tvert imot. For meg handler det om å ha nok penger til velferd, og da er god næring essensielt. Samtidig ser jeg fremover mot en tid uten sugerøret i nordsjøen.
Du sier markedstenkning handler om kortsiktige løsninger. Det er faktisk det mest uvitende jeg har hørt fra deg. Du sier stort sett så mye klokt:) Vil gjerne at du spør bedrifter som klarer seg bra om hva som er suksesskriteriet. Hvis svaret da er "kortsiktige løsninger" skal jeg trekke tilbake min kommentar.
De som kan litt om marked og økonomisk teori vet at langsiktighet er pri 1 når man driver et foretak. Hadde det ikke vært slik hadde alle bedrifter tatt ut maks utbytte hvert år. Slik er det abosolutt ikke.
Å ikke satse mer på forskning og tilrettelegging for ny næring er meget kortsiktig tenkning, og dessverre det de rødgrønne står for(for å sette på spissen).
til slutt;
Vi er alle ute etter det samme, men vi ser ulike løsninger.
I tillegg vil jeg påpeke at f.eks partiet Høyre er meget sosialistisk relativt sett, om man sammenlikner med omverdenen. (F.eks langt, langt mer sosialistisk enn demokratene i USA)
Frp-fobi ligner mye på religion. Den er mye begrunnet i dogmatiske synspunkt og påstander, og lite basert på virkelighet og fornuft.
Det mest skremmende er frykten for individualisme, altså å ta vare på individene i samfunnet. Hva er egentlig kollektivet verdt, om det ikke er til for individene sin del?
Når kollektivet kommet foran individene, da har kollektivet blitt en religion. Man har glemt hvorfor man i utgangspunktet samarbeidet og hjalp hverandre. Ikke fordi kollektivet var et ideal, men fordi det var en måte å ta vare på individene på.
"Arbeidstakernes rettigheter" har blitt et mantra på venstresiden. Et farlig mantra fordi igjen er det litt nærmest en ideologi i seg selv, og man glemmer formålet, et sunt og godt arbeidsliv for BÅDE arbeidstakere og arbeidsgivere.
Det er noe marxistisk over det å sette arbeidstakerne opp mot arbeidsgiverne som om disse er fiender, i stedet for å innse at man er gjensidig avhengige.
For hvis arbeidstakernes rettigheter koster for mye, så går dette ut over bedriftene. Bedriftene må redusere antall arbeidstakere, og stille høyere krav til dem. Det fører til mindre jobber, og et tøffere arbeidsliv. I verste fall fører det til konkurser og tap av arbeidsplasser.
Ta deltidsarbeid som eksempel. Mange arbeidsgivere har ansatt tre på deltid, i stedet for en på fulltid, på grunn av avgiftsregler som gjør dette billigere. Dersom man krever fulltid i denne bedriften, så betyr det to stykker oppsagt for at den tredje skal få jobben. Det betyr to stykker med hull i CV'en. Det betyr mindre fleksibilitet for bedriften, som kanskje har varierende behov for arbeidskraft alt etter sesong og tidspunkt på døgnet. Det betyr et hardere arbeidspress på den gjenværende, som ikke kan bytte vakter med de andre lenger.
Man kan ikke bare tenke "arbeidstakernes rettigheter" som om det var et hellig mantra. Man må se helhet og konsekvenser også!
Hvorfor skulle private skoler overflødiggjort den offentlige skolen? Fordi de er bedre og tilbyr høyere lønn? Det er ikke fordi man kan kjøpe seg plass her, for det er ikke Frp sin modell. Men private skoler og private helseforetak tiltrekker seg dyktige arbeidstakere ved å tilby bedre lønn og gode forhold.
Og er det ikke nettopp det som skal til for å få flere helsearbeidere og lærere, heve yrkenes status og lønn? Og det kan gjøres ved nettopp å deregulere det systemet som fortsetter å underbetale og senke statusen på disse viktige yrkene.
Kontantstøtten er viktig og riktig. Den gir folk valgfriheten, noe som er et viktig etisk prinsipp. Fjerne man valgfriheten her, så bruker man økonomisk press for å gripe direkte inn i folks privatliv og valg. Det er et ganske grovt overtramp mot grunnleggende menneskerettigheter.
Har du noen gang tenkt på at barnehageløsningen ikke passer for alle? Bryr du deg om disse menneskene som gjennom økonomisk press må overlate sine barn til en barnehage fra ettårsalderen, selv om de kanskje sårt føler at de burde være lenger hjemme med barnet sitt?
Det er så uetisk og ufint at jeg blir kvalm av å tenke på det. Men "alle skal med", "ingen slipper unna" når Arbeiderpartiet og staten har bestemt seg for å gjøre folks valg for dem.
Integrering brukes som argument. Men er det gjort noe forskning på dette? I "gamle dager" hadde man et levende nærmiljø, der unger og mødre møttes utenfor hjemmene og ble kjent med hverandre og passet hverandres barn. Når man tvinger alle ungene i barnehagen, så blir nærmiljøet utarmet. Alle drar hver til sin jobb, og naboer er noe man hilser på i forbifarten når man lever ungene i barnehagen.
Å fjerne kontantstøtten er neppe god integreringspolitikk, det er uetisk og ondskapsfullt mot de som føler de ønsker og trenger å være sammen med sin bitte lille ettåring. Og på toppen av det hele, som salt i såret, man må betale dobbelt om man allikevel vil velge en annen ordning. Først skatt for den ordningen man ikke vil ha, og så betale for den ordningen man selv vil ha. Det er så utrolig fint, og det illustrerer så godt menneskebildet til de rød-grønne.
Solhjell illustrerer synet godt: “det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er best til å oppdra barn”
Stoltenberg er ikke helt borte han heller når han uttaler sitt syn på kontantstøtte og stens rolle i barneoppdragelse: ”Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil”
Er virkelig dette politikerne du vil ha?
Og å klage på at det skulle blir flere nullskatteytere er misunnelsen som tyter frem. Det som er viktig i et samfunn er ikke å rive ned de som har penger, men å hjelpe de som er dårligst stilt. Og det gjør vi best ved å ha en næringspolitikk som medfører verdiskapning og ikke sløsing. Om konsekvensen av det er at noen rike betaler mindre skatt, så er det underordnet. Man bør fokusere på å hjelpe de som ligger nede, ikke rive ned de som er langt oppe.
Mitt mareritt skal jeg ikke utdype, men som sikkert har skjønt er det ikke helt det samme som ditt. Jeg vil i stedet avslutte med noen ord av Winston Churchill:
Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery.
Godt valg!
Anonym 1:
Du hadde nok foretrukket kommunismen framfor FRP - og DET er skremmende det!-
Jeg har ingenting imot den kommunistiske idéen (men synd den ikke fungerer i praksis), men jeg taler ikke for kommunisme i dette innlegget så jeg forstår ikke hva du sikter til.
Espen:
Makan til svartmaling:=) Men det er kanskje den typen retorikk som er foretrukket på valgdagen.-
Jeg synes jeg holdt meg selv ganske godt i tøylene egentlig.
Det blir spennende å se. Om det er noe politikk har lært oss så er det at ting tar tid. Så de endringene du frykter hadde ikke skjedd på 4 år i en ren flertalls FRP regjerning engang.-
Aldri si aldri...
Siden du skriver høyresiden velger jeg å kommentere litt videre (FRP har ingen ting med høyre eller venstre å gjøre. De er like mye sosialister som kapitalister, og mener stort sett det som er passende. Partiet for lettvinte løsninger).-
Jeg er enig i at de kan være langt til venstre på et par småting, men ellers er de milevis til høyre for Høyre.
Jeg skulle ønske sosialister kunne se at det ikke er slik at om man er høyremann så er man mot at folk skal ha det bra. Eller at man er mot velferd.-
Det har jeg heller ikke sagt. Jeg har stor respekt for de andre borgerlige partiene, bortsett fra Høyres flørting med Frp i denne valgkampen. Det fikk meg til å stusse litt over det ansvarlige og konservative partiet Høyre.
Tvert imot. For meg handler det om å ha nok penger til velferd, og da er god næring essensielt. Samtidig ser jeg fremover mot en tid uten sugerøret i nordsjøen.-
Jeg er enig med deg her.
Du sier markedstenkning handler om kortsiktige løsninger. Det er faktisk det mest uvitende jeg har hørt fra deg. Du sier stort sett så mye klokt:) Vil gjerne at du spør bedrifter som klarer seg bra om hva som er suksesskriteriet. Hvis svaret da er "kortsiktige løsninger" skal jeg trekke tilbake min kommentar.-
Det er min analyse av markedet ja. Kjappe gevinster her og der. Selvfølgelig finnes det bedrifter med fremsynte ledere, jeg benekter ikke det. Men systemet i seg selv lever jo nærmest på profitt fra dag til dag, eller hva? :)
De som kan litt om marked og økonomisk teori vet at langsiktighet er pri 1 når man driver et foretak. Hadde det ikke vært slik hadde alle bedrifter tatt ut maks utbytte hvert år. Slik er det abosolutt ikke.-
Hadde de virkelig det? Men mitt innlegg handler egentlig ikke så mye om bedrifter. At de må få bedre kår har jeg ikke benektet.
Å ikke satse mer på forskning og tilrettelegging for ny næring er meget kortsiktig tenkning, og dessverre det de rødgrønne står for(for å sette på spissen).-
Jeg ønsker også mer satsing på forsking og har ikke hentydet noe annet. Jeg mener også at de rødgrønne har en jobb å gjøre på det feltet.
til slutt;
Vi er alle ute etter det samme, men vi ser ulike løsninger.-
Sant nok :)
I tillegg vil jeg påpeke at f.eks partiet Høyre er meget sosialistisk relativt sett, om man sammenlikner med omverdenen. (F.eks langt, langt mer sosialistisk enn demokratene i USA)-
Det har du helt rett i. Jeg hadde overlevd med en sentrum-høyre regjering. Min frykt er Frp.
ukorrigert (del 1):
Frp-fobi ligner mye på religion. Den er mye begrunnet i dogmatiske synspunkt og påstander, og lite basert på virkelighet og fornuft.-
1. Hvis det er din definisjon på religion så er veldig mye religion.
2. Dogmatiske synspunkt og påstander? Hvilke dogmer da? Min mening er at Frp vil rasere velferds-Norge. Det er godt mulig jeg tar feil, men ut fra det de skriver i sine brosjyrer, det de sier på TV og det som står i det politiske programmet så er det den konklusjonen jeg har kommet frem til.
Hvorfor skal man "Fornye Norge"? Why fix that which isn't broken? Det er det jeg påpeker i dette innlegget. Frps konstante syting over tilstanden i Norge, når Norge går så det griner. Vi er så utrolig heldige i dette landet at jeg blir flau på Frp-ernes vegne når de åpner munnen. Jeg skulle gjerne ha fornyet Norge hvis alt var dritt. Hva er det egentlig som er så fælt i dette landet?
Det mest skremmende er frykten for individualisme, altså å ta vare på individene i samfunnet. Hva er egentlig kollektivet verdt, om det ikke er til for individene sin del?-
Egoisme er det jeg frykter mest. Individualisme er helt greit, så lenge det ikke går på bekostning av samfunnet. Jeg har ikke skrevet at jeg vil avskaffe individualismen. Individualisme har vi flust av i dette landet så om vi jekket ned den et hakk så hadde det ikke akkurat gjort oss noe.
Hvis du tolker det jeg skriver til at jeg ikke vil at samfunnet skal ta vare på individene så trenger du et norskkurs.
Når kollektivet kommet foran individene, da har kollektivet blitt en religion.-
Hehe, og hvilken definisjon bruker du på religion denne gangen?
Ingenting skal gå foran det andre. Et samfunn er en gruppe individer. Det blir et samspill. Blir det for mye mot det ene eller det andre så er ikke det bra. Det beste for alle individene er å jobbe sammen for hverandre.
"Arbeidstakernes rettigheter" har blitt et mantra på venstresiden. Et farlig mantra fordi igjen er det litt nærmest en ideologi i seg selv, og man glemmer formålet, et sunt og godt arbeidsliv for BÅDE arbeidstakere og arbeidsgivere.-
Du har helt rett i dette. Derfor må vi ha både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som kan fremme de ulike gruppenes interesser :)
Det er noe marxistisk over det å sette arbeidstakerne opp mot arbeidsgiverne som om disse er fiender, i stedet for å innse at man er gjensidig avhengige.-
Herregud, skjerp deg. Dette er en helt utrolig fordreining av det jeg skriver.
Jeg har aldri hentydet at de var fiender. Det er Frp som er fienden til arbeidstakerne i mine øyne, ikke arbeidsgiverne. Jeg har ikke nevnt arbeidsgiverne én eneste gang.
For hvis arbeidstakernes rettigheter koster for mye, så går dette ut over bedriftene. Bedriftene må redusere antall arbeidstakere, og stille høyere krav til dem. Det fører til mindre jobber, og et tøffere arbeidsliv. I verste fall fører det til konkurser og tap av arbeidsplasser.-
Helt enig.
Ta deltidsarbeid som eksempel. Mange arbeidsgivere har ansatt tre på deltid, i stedet for en på fulltid, på grunn av avgiftsregler som gjør dette billigere. Dersom man krever fulltid i denne bedriften, så betyr det to stykker oppsagt for at den tredje skal få jobben. Det betyr to stykker med hull i CV'en. Det betyr mindre fleksibilitet for bedriften, som kanskje har varierende behov for arbeidskraft alt etter sesong og tidspunkt på døgnet. Det betyr et hardere arbeidspress på den gjenværende, som ikke kan bytte vakter med de andre lenger.-
Helt enig.
ukorrigert (del 2):
Man kan ikke bare tenke "arbeidstakernes rettigheter" som om det var et hellig mantra. Man må se helhet og konsekvenser også!-
Helt enig.
Hvorfor skulle private skoler overflødiggjort den offentlige skolen? Fordi de er bedre og tilbyr høyere lønn? Det er ikke fordi man kan kjøpe seg plass her, for det er ikke Frp sin modell. Men private skoler og private helseforetak tiltrekker seg dyktige arbeidstakere ved å tilby bedre lønn og gode forhold.-
Og jeg vil at vi heller skal bruke penger på å styrke helseomsorgen og skolene slik at det ikke er nødvendig med private aktører.
Den offentlige skolen i USA har blitt en vits fordi de får lite midler fra staten og alle de med sterke ressurser kjøper seg plass på privatskoler som får mye mer penger og kan derfor tilby bedre utdannelse, dessverre.
Og er det ikke nettopp det som skal til for å få flere helsearbeidere og lærere, heve yrkenes status og lønn? Og det kan gjøres ved nettopp å deregulere det systemet som fortsetter å underbetale og senke statusen på disse viktige yrkene.-
Man trenger ikke deregulere for å heve status og lønn. Hvor har du det i fra? Ønsketenkningen din? :p
Kontantstøtten er viktig og riktig. Den gir folk valgfriheten, noe som er et viktig etisk prinsipp. Fjerne man valgfriheten her, så bruker man økonomisk press for å gripe direkte inn i folks privatliv og valg. Det er et ganske grovt overtramp mot grunnleggende menneskerettigheter.-
Feil, det er ingen plikt å ha barn i barnehage, men gevinsten med å ha barna nettopp i barnehagen gjør at de blir godt rustet sosialt og språklig (og dette gjelder da særlig innvandrerne). Folk kan velge å ha barna hjemme om de vil, men jeg mener at man ikke burde få noen penger for dette. (Kanskje til barnet er ett år.)
Kontantstøtten er relativt ny så det blir jo bare å ta vekk noe som ikke var der før. Og å ta vekk et tilbud som fører til økte forskjeller og som er antiintegrerende er ikke noe jeg tviler et sekund på er riktig.
Dette gjør ikke at folk må velge barnehage. Folk var hjemme med barna før kontantstøtten kom også. Det blir jo bare å gå tilbake til det systemet som var da. Led de nød den gang på grunn av dette? Er det det du mener?
Har du noen gang tenkt på at barnehageløsningen ikke passer for alle? Bryr du deg om disse menneskene som gjennom økonomisk press må overlate sine barn til en barnehage fra ettårsalderen, selv om de kanskje sårt føler at de burde være lenger hjemme med barnet sitt?-
Nei, folk kan velge å gjøre akkurat det de vil. Var det så mange som gikk under økonomisk før kontantstøtten kom? Jeg visste ikke at det var en sak engang. Det er jo flust med andre ordninger og økonomiske goder når man får barn som skal hjelpe litt til med utgiftene og hvis det hjalp før kontantstøtten kom så burde det jo fungere hvis kontantstøtten forsvinner.
ukorrigert (del 3):
Integrering brukes som argument. Men er det gjort noe forskning på dette? -
Ja.
I "gamle dager" hadde man et levende nærmiljø, der unger og mødre møttes utenfor hjemmene og ble kjent med hverandre og passet hverandres barn. Når man tvinger alle ungene i barnehagen, så blir nærmiljøet utarmet. Alle drar hver til sin jobb, og naboer er noe man hilser på i forbifarten når man lever ungene i barnehagen.-
Barna trenger jo ikke å være i barnehagen hele dagen, bare når foreldrene er på jobb. Resten av døgnet kan jo barna og familiene i nabolaget finne på mye sprell sammen. Ikke ulovlig det.
Solhjell illustrerer synet godt: “det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er best til å oppdra barn”-
Har du en kilde på dette?
Stoltenberg er ikke helt borte han heller når han uttaler sitt syn på kontantstøtte og stens rolle i barneoppdragelse: ”Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil”-
Kilde?
Og å klage på at det skulle blir flere nullskatteytere er misunnelsen som tyter frem.-
Hadde jeg hatt så mye penger som Hagen har hadde jeg gladelig betalt 1,5% i formueskatt.
Det er det som er hovedpoenget her. Jeg vil skatte. Jeg har ikke noe imot skatteøkning for meg selv heller. Å gi til fellesskapet er utrolig viktig for meg og jeg gjør det med god samvittighet. Å kreve lavere skatter for seg selv er egoistisk. Det jeg fremmer er det totalt motsatte.
Jeg kan ikke forstå at du kan vinkle det til å bli et spørsmål om misunnelse. Heh...
Det som er viktig i et samfunn er ikke å rive ned de som har penger, men å hjelpe de som er dårligst stilt. Og det gjør vi best ved å ha en næringspolitikk som medfører verdiskapning og ikke sløsing. Om konsekvensen av det er at noen rike betaler mindre skatt, så er det underordnet. Man bør fokusere på å hjelpe de som ligger nede, ikke rive ned de som er langt oppe.-
Hvem blir revet ned?
Mitt mareritt skal jeg ikke utdype, men som sikkert har skjønt er det ikke helt det samme som ditt. Jeg vil i stedet avslutte med noen ord av Winston Churchill:
Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery.-
Så flott.
Og i hvilken sammenheng sa han dette? Refererte han til kommunistene i øst kanskje?
Og er ikke det rødgrønne prosjektet i grunn sosialdemokratisk? Jaja...
Godt valg!-
Jo takk for det. Det gikk strålende :)
shiva:
"Det er min analyse av markedet ja. Kjappe gevinster her og der. Selvfølgelig finnes det bedrifter med fremsynte ledere, jeg benekter ikke det. Men systemet i seg selv lever jo nærmest på profitt fra dag til dag, eller hva? :)"
Det finnes helt klart aksje-tradere som kun er ute etter raske profitter. Men stort sett handler buisness om lagsiktig tenkning. Systemet i seg selv handler med andre ord ikke om rask profitt. (Hva enn du mener med "systemet i seg selv"). Det finnes mange måter å bruke markedet på.
Så skriver du:
"Men mitt innlegg handler egentlig ikke så mye om bedrifter. At de må få bedre kår har jeg ikke benektet."
Marked og bedrifter er jo to sider av samme sak. Det er jo utelukkende bedrifter(med få unntak) som er ute å konkurrerer i og om markedet. Her er du ute på littegrann tynn is:)
Jeg skjønner at du ikke nødvendigvis er motstander av å gi bedrifter bedre kår, men det er vanskelig å få i pose og sekk. Å gi bedrifter bedre kår koster penger (dvs ta mindre penger fra bedriftene) noe som igjen gir mindre penger til statskassen på kort sikt. Så på kort sikt vil rød politikk gi bedre velferd, men gå på bekostning av næringen.
Sosialistisk politikk vil dermed i ytterste konsekvens gå på bekostning av arbeidsplasser og velferd. Dette vil man først se på lang sikt, og noe jeg tror vi kommer til å slite med når oljekrana er tom. Man trenger penger inn for å dele penger ut, og derfor trenger vi en annen kurs som gjør det lettere for bedrifter, slik at vi kan ha andre inntektskilder i fremtiden. Dette for å ha mulighet til å opprettholde velferdsstaten.
Rødt = Kortsiktighet
Blått = Langsiktighet
QED:)
Espen:
Det finnes helt klart aksje-tradere som kun er ute etter raske profitter. Men stort sett handler buisness om lagsiktig tenkning. Systemet i seg selv handler med andre ord ikke om rask profitt. (Hva enn du mener med "systemet i seg selv"). Det finnes mange måter å bruke markedet på.-
Hvis markedet og økonomien går dårlig for en bedrift er det vanskelig å tenke på hva som skjer noen år frem i tid vel? Vil ikke bedriften si opp ansatte og kjøpe inn de billigste råvarene etc. istedenfor å ha høye utgifter når det går dårlig?
Sikkert lett å tenke langsiktig så lenge alt går som smurt :p
Marked og bedrifter er jo to sider av samme sak. Det er jo utelukkende bedrifter(med få unntak) som er ute å konkurrerer i og om markedet. Her er du ute på littegrann tynn is:)-
Markedet hadde vel ikke gått rundt uten at man tenkte profitt? Hvis en bedrift går med tap hvert år, hvor lenge overlever den da? Som sagt er det nice med langsiktig tenkning så lenge alt går bra. Men så snart ting begynner å gå dårlig må man jo der og da senke utgiftene sine?
Det er fullt mulig jeg er på tynn is. Jeg har null økonomisk utdannelse ;D
Jeg skjønner at du ikke nødvendigvis er motstander av å gi bedrifter bedre kår, men det er vanskelig å få i pose og sekk. Å gi bedrifter bedre kår koster penger (dvs ta mindre penger fra bedriftene) noe som igjen gir mindre penger til statskassen på kort sikt. Så på kort sikt vil rød politikk gi bedre velferd, men gå på bekostning av næringen.
Sosialistisk politikk vil dermed i ytterste konsekvens gå på bekostning av arbeidsplasser og velferd. Dette vil man først se på lang sikt, og noe jeg tror vi kommer til å slite med når oljekrana er tom. Man trenger penger inn for å dele penger ut, og derfor trenger vi en annen kurs som gjør det lettere for bedrifter, slik at vi kan ha andre inntektskilder i fremtiden. Dette for å ha mulighet til å opprettholde velferdsstaten.
Rødt = Kortsiktighet
Blått = Langsiktighet
QED:)-
Hehe, dette var en interessant vinkling. Jeg vil ikke si det er så langsiktig at staten skal selge seg ut av alt mulig, noe høyresiden liker og vil gjøre :p Da blir det jo også mindre penger til statskassen.
Men hvis man gir bedriftene bedre kår via lavere avgifter og skatter der, mens man øker personskatten en smule, vil det da kompenseres eller må skattetrykket på bedriftene være høyt for at venstresidens budsjetter skal gå opp? (Uten å bruke hele oljefondet :p)
(Og som sagt er det egentlig bare Frp jeg misliker.)
"Hvis markedet og økonomien går dårlig for en bedrift er det vanskelig å tenke på hva som skjer noen år frem i tid vel? Vil ikke bedriften si opp ansatte og kjøpe inn de billigste råvarene etc. istedenfor å ha høye utgifter når det går dårlig?
Sikkert lett å tenke langsiktig så lenge alt går som smurt :p"
Poenget er jo at om man tenker langsiktig i gode tider, slipper man slike tiltak i dårlige tider da man er forberedt. Gjør man de riktige strategiske tiltakene klarer man seg også i dårlige tider. Det positive med dårlige tider er at man får luket ut useriøse bedrifter, som kun tenker kortsiktig. Men selvsagt må man spare, men å kjøpe inn de billigste råvarer kan ødelegge et firmas rykte, og føre til konkurs. Det trenger forøvrig ikke være noe galt med å kjøpe billige råvarer hvis det er rimelige produkter man ønsker å selge. Dette har forøvrig ikke noe med kortsiktig/langsiktighet å gjøre men hvilket markedssegment man er ute etter.
"Markedet hadde vel ikke gått rundt uten at man tenkte profitt? Hvis en bedrift går med tap hvert år, hvor lenge overlever den da? Som sagt er det nice med langsiktig tenkning så lenge alt går bra. Men så snart ting begynner å gå dårlig må man jo der og da senke utgiftene sine?
"
Selvsagt skal bedriftene tenke profitt. Langsiktighet handler ikke om at man ikke skal tenke profitt. Det handler bare om at man skal tenke profitt over lang tid. Selvsagt handler buisness om profitt. Det er det som er incentivet til å holde på. Sånn er det bare. Selvsagt må bedrifter ha lave utgifter i dårligere tider, men det er mange måter å gjøre det på. Lavere skatter kan være en av dem;)
"
Det er fullt mulig jeg er på tynn is. Jeg har null økonomisk utdannelse ;D"
Du er ikke den eneste solsialisten som har det. hehe. neida:=)
Jeg er forøvrig enig i at staten ikke bør selge alt mulig, hva en du sikter til. Jeg tenker først og fremt på firmaer som Statoil. Ingen partier som vil selge alt mulig.
Å øke personlønninger er nok ikke noen god løsning da det hele henger sammen. Økt personskatt fører til økte lønnskostnader for bedriftene. Da vi har høye personskatter i norge har vi også ekstremt høye lønninger, dette gjør at vi er dyr arbeidskraft og mange firmaer begynner nå å ansette utenlandsk billig arbeidskraft. Mye produksjon blir også satt ut til bedrifter i f.eks Kina.
"(Og som sagt er det egentlig bare Frp jeg misliker.)"
Skjønner det, men du nevner ofte "høyresiden". Pluss at du skriver utsagn som krever et svar.
Takker forøvrig for en artig diskusjon.
Espen:
Hovedproblemet mitt med høyresiden generelt er ikke nødvendigvis marked og skatt, selv om at jeg mener det er bra med skatt, men privatiseringen av velferdssystemet.
Alt du skriver om markedet her er veldig fornuftig :)
Hva synes du om at velferdstilbudet skal styres av et marked? :)
Espen:
Og høyresidens individualismedyrking er også noe jeg tar en viss avstand til. Jeg er derimot ikke tilhenger av ekstremene på motsatt side heller...
Her kommer det jeg så gjerne ville si, Shiva ... ;-)
For det første: Er det virkelig oljen som har muliggjort velferd og velstand her i landet? Jeg tviler. Se på Saudi-Arabia, et land det er naturlig å sammenligne oss med i denne sammenhengen ... de begynte å utvinne olje omtrent da vi gjorde det og de var også fattige før oljen. Men hvordan ser det ut nå? Den gjennomsnittlige nordmann har det utrolig mye bedre nå enn før oljen, mens den gjennomsnittlige saudier faktisk har det en god del verre. Med andre ord så er det en sterk mulighet for at det er noe i samfunnsstrukturen som har muliggjort velferd og velstand, og ikke oljepengene ... de har bare betalt for det ;-) men det er ikke gitt at rikdom skaper velferd. Så langt derifra.
For det andre: Dere snakker i diskusjonen her om at velferdsstaten dreper næringslivet etc. Alt for mange på trygd, for gode ordninger for alt mulig osv osv. Men jeg har også lest forskning som tyder på at velferdssamfunnet er et stort gode for næringslivet. Hvorfor? Fordi trygdeordninger og helsestell for alle gjør at bedriftene kan velge på øverste hylle hva arbeidskraft angår. De som ikke duger i arbeidslivet blir luket ut, de forsvinner over på trygd. De som blir syke blir ordentlig friske igjen og fungerer for full maskin isteden for å gå og hangle og gjøre dårlig innsats. Visse økonomer har faktisk sett på dette og fått det til å komme ut i pluss. Så det kan være at det er mer enn en side ved denne saken. ;-)
Leisha Camden:
Her er det nok noen missforståelser.
Først skriver du;
"Er det virkelig oljen som har muliggjort velferd og velstand her i landet? Jeg tviler."
Så skriver du like nedenfor:
" ... de har bare betalt for det ;-) "
Hele poenger er jo at det ER olja som har gjort det mulig. Det betyr selvfølgelig ikke at om man har olje så har man velferd, det er det da heller ingen som påstår. Det finnes nok av eksempler på land som ikke håndterer sin rikdom bra, men det endrer ikke det faktum at det er olja som har gjort det mulig med alle de tilbudene vi har, noe som gjør at ditt første utsagt faller på sin egen urimelighet.
Den norske modellen er eksepsjonelt bra med konstant tilgang på penger. Den fordeler rikdommen på en god måte, og fungerer åpenbart bra. Hele mitt poeng er at jeg ikke tror den norske modellen er bra i en fremtid uten olje. Det er min bekymring. Og skal vi være rustet til en tid uten olje må vi kanskje se litt på vår egen modell, og gjøre noen endringer for å gi våre barn annen næring å leve av enn olje.
PS: Det er forøvrig ikke naturlig å sammenlikne oss med Saudi Arabia i noen sammenhenger:=) De har dårlig politikk, og forferdelig menneskesyn. Ingen tilførsel av penger vil bedre dette.
ang det siste;
Folk på trygd gagner ingen, og koster sammfunnet mye. Det fører til økte skatter, som fører til økte lønninger, som fører til konsekvenser for næringslivet. Din analyse av dette er altfor enkel. Eventuell forskningen, som her ikke ser hele bildet.
Jeg er forøvrig ikke mot velferd, noe ikke høyresiden heller er. Men for å kutte ned på enkelte tilbud og ikke sy like store puter under armene på folk.
Ja, oljen har betalt for store deler av velferdsstaten slik den er nå. Men vi har også andre naturressurser som i dag er underutnyttet, som vi sannsynligvis ville ha utnyttet hvis vi ikke hadde hatt oljen. Pengene skaper ikke velferdsstaten ... de muliggjør en skikkelig utbygging av den, men det er 'kulturen', for å bruke et upresist begrep, som skaper samfunnet. Derfor spiller ikke pengene noen rolle i KSA, de får ikke velferd av oljepengene sine, fordi kulturen deres er dårlig og ikke skaper noe av verdi ... de har en snyltende overklasse som ødelegger samfunnet deres, det har vært Norges velsignelse at vi ikke har noe slikt. Så til PSet ditt, vi er ganske enige.
Men jeg mener at i visse sammenhenger er det helt legitimt å sammenligne oss med dem. Vi er petroleumsnasjoner begge to, derfor har vi noe til felles, om du liker det eller ei.
Re punkt 2: jeg har ikke foretatt noen analyse, jeg bare forteller om noe jeg har lest. Jeg er ingen økonom ... men det er altså de som har regnet seg frem til dette. Hvilken analyse som er for enkel blir man aldri enige om ... >:-)
Det er i hvert fall en overforenkling å si at 'folk på trygd gagner ingen'. Å være utenfor arbeidslivet en periode kan være veldig positivt for *alle* involverte hvis det fører til at folk rekker å komme seg igjen skikkelig etter skade eller sykdom og blir 100% arbeidsføre igjen, heller enn å måtte jobbe mens de er syke og kanskje aldri bli friske.
Problemet er at folk havner utenfor arbeidslivet på permanent basis ... men det er en litt annen problemstilling. Jeg er ikke uenig i at det kan bli for mye av det gode.
Til slutt: Personlig mener jeg at oljen er noe av det verste som har skjedd det norske folk, og det er en skandale at så lite penger brukes på forskning her i landet ... da særlig på fornybar energi, hvor vi burde være blant de aller fremste, men dessverre tvert imot nærmest er sinker, våre forutsetninger tatt i betraktning.
Vi er nok mer enig enn det kan se ut til ved første øyekast. Jeg er helt enig i at vi har en god kultur. Jeg er også enig i at på lang sikt kan oljen være en ulempe, da vi ikke har noe annen næring å falle tilbake på.
For å stimulere til annen næring må vi dog endre noe i politikken, mener jeg.
Jeg tror nok vi kan være enig i at uten oljen hadde ikke vi hatt den velferdsstaten vi har nå. Men til gjengjeld hadde vi muligens hatt en mer variert næring. Problemet med velferdsstaten slik den er nå er at den er for dyr, og uten oljen kollapser den.
Det du sier til slutt er jeg hundre prosent enig i. Det er veldig synn at de rødgrønne har kuttet i støtten til forskning. Det er kanskje det viktigste vi kan bruke penger på.
Interessant diskusjon :)
Legg inn en kommentar