Ekstremist eller bare "veldig" religiøs?

Var Abraham en ekrstremist eller "bare" religiøst hengiven?

Ill.: beingbob.wordpress.com

Saken: Hvor går egentlig grensen mellom ekstremisme/fanatisme og det å bare være "veldig" religiøs?

Jeg leste en forferdelig nyhetssak for et par uker siden om en seks uker gammel baby som døde etter å ha blitt mishandlet av moren sin. Jeg skal spare dere for beskrivelsen av hva som faktisk skjedde da barnet døde. Det kan dere lese selv i artikkelen. Jeg skal heller ta opp "resten." Dagbladet skriver blant annet:

I retten kom det frem at [moren] er fanatisk kristen, og skal ha vært psykotisk hun drepte datteren.


(...)


Da de ankom huset, fant de [ektemannen] som trampet med føttene, ba høyt og skrek: "Ta djevelen ut av Julia", i følge BBC.


(...)


Allerede i 2006 [var] barnevernet bekymret for situasjonen i hjemmet på grunn av Julias psykiske helse og hennes ekstreme religiøse holdninger, som hun delte [med] mannen.

Jula er navnet til det drepte barnets mor.

Ekstremisme og fanatisme en del av religiøs tro

Retten har i dette tilfellet kommet over noe som ikke er overraskende for meg og det er koblingen mellom ekstremisme (eller fanatisme om du vil) og religion/religiøsitet. Ta for eksempel et av de viktigste eksemplene på blind religiøs tro innen de abrahamske religionene: Abrahams villighet til å ofre sin sønn rett og slett fordi han tror hans gud ønsker det. Abraham kaster til side alt som er av humanisme, etikk og moral og utfører en handling "bare" på grunnlag av sin religiøse overbevisning.

Ville ikke den samme i retten i England erklære en person som Abraham for å være religiøs ekstremist eller fanatiker? Ville ikke personens psykiske helse bli grundig sjekket? Og dette er en handling som blir sett opp til av milliarder av mennesker?  Når en person tror han eller hun handler i en guds navn kan vedkommende rettferdiggjøre nesten alt. Dette har vi sett med hellige krigere opp gjennom årtusenene.

De aller fleste religiøse mennesker er heldigvis moderate og skikkelige mennesker som ikke ville skadet et annet menneske. Men det de aller fleste moderate religiøse mennesker ikke ser ut til å forstå er at denne moderate majoriteten er med på å holde ekstremistene "i gang." Og dessverre er det ekstremistene (eller de "veldig religiøse" om du vil) som setter dagsorden. Det er de som "blir sett" og det er dessverre de som ofte av resten blir oppfattet som representanter for de respektive religionene.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Flere drap i livets navn fremover?

Ill.: evangelicalright.com

Saken: Legen George Tiller ble 31. mai i år drept av religiøse fanatikere i USA fordi han utfører aborter. Drapsmannen sier at det kommer flere lignende drap.


I følge Aftenpostens nettutgave i dag sier George Tillers drapsmann, Scott Roeder, at "det er planlagt flere slike tiltak." Klinikker som utfører abort har i et land som betegner seg selv som fritt og demokratisk sett seg nødt til å styrke vaktholdet betraktelig fordi personer som utfører fullt ut lovlige handlinger kan bli drept av deres motstandere.


Lovlige midler


Heldigvis er de fleste kristenkonservative i USA fredelige og prøver heller å forandre lovene og ikke drepe meningsmotstanderne. Siden de ikke har lov til å forby abort da dette ville være mot grunnloven i landet, har de heller påvirket stater og fylker til å gjøre det "vanskeligere" å ta abort. Eksempler på slike tiltak er økt pris på å utføre abort, tvungen rådgivning, at det må gå minst 24 timer fra man bestemmer seg til man kan utføre aborten, at foreldre må godkjenne aborter for barn under 18 år, osv.

Selv om dette etter min mening også er galt, er det i hvert fall fredelige midler og mer demokratisk. Dessverre legitimerer hele denne gruppen handlingene til de få gærningene som tar skrittet helt ut og dreper sine meningsmotstandere i dette spørsmålet. Kontinuerlig nedlatende karakteristikker av tilhengere av aborter og de som utfører dem, direkte hatefulle ytringer mot disse og referering til religiøse tekster, fører til at en person som har "evnen" til å gå altfor langt har lettere for å gjøre dette siden vedkommende føler han har mengden bak seg som støtte.


Ironien


At disse personene som til daglig preker toleranse, fred, ikke-vold og såkalte "kristne verdier" ikke ser ironien i å spre hat, ondskap og drap, er direkte skremmende. Enten må man godta lovene i det landet man bor i, prøve å endre dem hvis man er uenig, eller flytte bort hvis man ikke tolererer å bo der. Man kan ikke ty til vold eller hatefulle ytringer hver gang man er uenig med en person. Det er selvfølgelig ytringsfrihet i USA og folk må få lov til å si det de vil, men når de retter skytset så til de grader mot en enkeltgruppe og samtidig referer til religiøse tekster og til og med sier at "Gud sendte drapsmannen"(!) så går de altfor langt og trenger å ta seg en time-out.

Man kan ikke kalle seg "pro-life" og samtidig gå rundt og drepe folk... Det henger ikke på greip.


. . . .

Drap i livets navn

George Tiller ble 67 år gammel.
En abortmotstander syntes det var nok.
Foto: Dagbladet.no

Saken: Nok engang har religiøse fanatikere tatt livet av en person med en annen oppfatning enn seg selv. Det verste er at det gjøres i livets navn.


31. mai i år skjedde det igjen. En kristenkonservativ abortmotstander fikk nok av en lege som utfører fullt lovlige aborter og bestemte seg for at nok var nok og at vedkommende måtte dø – ironisk nok i en kirke.


Skutt i våpenrommet


Legen George Tiller ble den fjerde i rekken leger som har blitt drept i USA for å utføre sitt fullt lovlige arbeid. 31. mai 2009 er Tiller på vei inn i kirken sin i Wichita i delstaten Kansas for å delta i en gudstjeneste. Rett innenfor kirkedøren, i våpenrommet, blir han skutt – igjen. For han har både blitt beskutt og forsøkt bombet før. Denne gangen overlevde han dessverre ikke.


Ikke motstandere, men tilhengere!


Abortmotstanderne i USA (og etter hvert andre steder i verden) har etter hvert gitt seg selv den mer flatterende tittelen «pro-life activists», eller «for liv-aktivister» som vi kunne skrevet det på norsk. Å være for noe fenger mye bedre enn å være mot noe. Man dysser ned at man er motstander av abort – man er tilhenger av livet! Dette høres da harmløst, bra og nesten poetisk ut. Men det skygger ikke for hva disse individene egentlig står for, noe som er innskrenking av et tenktende, følende, kreativt og voksent menneskes rettigheter.

Det er ikke uvanlig at denne «pro-life»-gruppen utfører demonstrasjoner bevæpnet med blodige dukker og skilt med hatefulle beskjeder mot mennesker som faktisk gir en hjelpende hånd til kvinner i nød, kvinner som ikke aner noen annen råd etter å ha blitt gravid uten å ha planlagt dette. Grunnen til at disse kvinnene blir gravide er flere ganger voldtekter eller overgrep, men annen viktig grunn til at for eksempel tenåringsgraviditeten i USA er blant de høyeste i verden på grunn av akkurat den samme gruppen mennesker. For disse vil heller ikke ha seksualundervisning i skolen som gjør at tenåringer som helt lovlig kan ha sex ikke får viktig undervisning i prevensjonsmidler og annen viktig informasjon i sammenheng med sex.


For liv?


Tilhengerne av abort, som da til sammenligning kaller seg «pro-choice activists» eller «for valg-aktivister», og ikke minst legene som utøver aborter i USA, har i lang tid mildt sagt blitt uglesett av abortmotstanderne. De går konstant til verbale angrep på de som mener det burde være valgfrihet for kvinnene som er i denne vanskelige situasjonen, og mange stygge merkelapper og navn har blitt klistret på tilhengerne av abort.

Det disse ikke selv klarer å innse er at dette er med på å legitimere handlingene til de som tar enda et steg lenger og som tyr til vold for å fremme sine synspunkter (eller rettere sagt skade eller bli kvitt de med andre synspunkter enn sine egne). Og når religion blir blandet inn i det hele blir det bare verre siden sterke følelser blir involvert.

For hvordan kan man si at man er tilhenger av livet, men samtidig ta et liv? Er enkelte liv «mer liv» enn andre? Er livet til et foster viktigere enn livet til et tenkende og følende menneske med håp, drømmer og ønsker? Det er egentlig der det ligger. Hvis man faktisk er «for liv» burde man ikke spise planter eller dyr heller. For da tar man jo liv!

Og som komikeren Bill Hicks sa så burde alle «for liv-aktivistene» slå ring rundt kirkegårdene og ikke tillate noen å dø. Da hadde man vært for liv!






. . . .