mandag 21. september 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 41)


Vitenskapen har gitt oss mye
og er den mest pålitelige metoden vi har for å komme frem til
så sikker så mulig kunnskap om verden og universet.
Det er fullt mulig at vitenskapen én dag kan forklare alt.


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 41: Vitenskapen kan ikke forklare alt



Flere troende hevder at vitenskapens manglende evne til å forklare vanskelige spørsmål er grunn nok til å tro på sin gud fordi ens religion gir et svar til disse spørsmålene.

Men grunnen til at vitenskapen mangler svar på flere spørsmål er at den opererer på en helt annen måte enn de religiøse idéene. Forskere føler seg såpass trygg på seg selv og sitt yrke at de ikke har noe imot å si at de ikke vet noe når de faktisk ikke vet noe. "Skikkelig" vitenskap påstår ikke å vite noe sikkert før man har en haug med bevis som peker i en gitt retning, men selv da er alle forskerne innforstått med at alle konklusjoner er åpne for revisjoner "til evig tid".

Dette er grunnen til at vitenskapen er den mest pålitelige metoden vi har for å finne ut hvordan verden og universet fungerer. Dette er også grunnen til at vitenskapen er bedre enn religion på dette punktet fordi man ikke "jukser" ved å gi svar uten bevis.

Religionene opererer litt annerledes, for mens vitenskapen legger vekt på bevis er det viktigere for de aller fleste religioner heller å fokusere på tro (å hevde at noe er sant uten et fnugg av bevis for det) og lojalitet (overfor autoritetspersoner eller hellige bøker). Å spørre etter bevis eller kritisere "sannhetene" religionene kommer med blir ofte motarbeidet, hvis ikke forbudt, noe som gjør det lett for religionene å komme unna med utrolige påstander de selvfølgelig ikke kan bevise. Vitenskapen ser derimot ut til å fungere utmerket for vi får stadig nye svar (og bedre svar) om verden og universet.

Man burde applaudere vitenskapsfolks ærlighet når de sier at de ikke vet svaret på et gitt spørsmål, og ikke fordømme dem for det. Å innrømme uvitenhet er ikke et tegn på svakhet og mangel på svar ved vitenskapen er heller ingen grunn til å forlate den til fordel for religiøse svar. Det burde heller bekymre folk at religiøse ledere kan være så sikre i sin sak når de ikke har et eneste bevis som støtter opp om mye av det de sier.

Det er også viktig å legge merke til at religionene egentlig ikke forklarer noe i det hele tatt. De hevder ofte å ha svar på hvem som skapte universet og oss mennesker, men de sier egentlig ikke hvordan dette foregikk. De sier at det finnes et liv etter døden, at vi har en slags sjel eller lignende som lever videre når kroppen dør, men de forklarer aldri hvordan bevisstheten oppsto eller hvordan en sjel blir til. Hvis forskere hevdet at Big Bang er forklaringen på hvordan universet ble til, men ikke ga noen bevis eller et forklarende rammeverk som kunne støtte opp om denne påstanden så hadde ingen tatt de seriøst.

Neste del:

42. Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


db, vg, db,

10 kommentarer:

Espen sa...

Meget bra innlegg! Hadde de religiøse bare skjønt dette, hadde vi kommet langt.
Religiøse har en tendens til å peke at det at man reviderer vitenskapelige teorier er noe negativt, noe det slettes ikke er.

Shiva sa...

Espen:

Du har så rett, så rett :)

Leisha Camden sa...

Religiøse hjerner sliter veldig med å forstå den vitenskapelige metode. Det har nok å gjøre med indoktrinering de blir utsatt for, som får dem til å tro at det å trekke etablerte sannheter i tvil automatisk er noe negativt.

Shiva sa...

Leisha:

Nå er det veldig forskjell på "religiøse hjerner", men jeg forstår hva du mener :)

Leisha Camden sa...

Jeg er ikke så sikker på at det er så stor forskjell. Særlig de som blir indoktrinert fra barnsbein av utvikler veldig mange av de samme tankefeilene ... det har du sikkert opplevd selv. Når man snakker/diskuterer med religiøse folk så er det bare det samme igjen og igjen og igjen. Og de klarer ikke å se det selv. Jeg er slett ikke overbevist om at ikke hjernene til veldig mange religiøse personer kunne vise seg å ha fellestrekk som ikke-religiøse personers hjerner mangler.

Shiva sa...

Leisha:

Det hadde vært interessant hvis noen forsket på dette ja :)

Leisha Camden sa...

Men det går ikke, det ville vært altfor politisk ukorrekt ... >:-)

Shiva sa...

:p

zildete sa...

Noe tragikomisk er kristenfolkets sammenblanding av tro og teori. De setter opp kreasjonisme som et alternativ til evolusjon/darwinisme, a la "tror du på kreasjon eller på evolusjon"?

Altså, kreasjonisme i sin ortodokse form er TROEN på at et allmektig vessen der ute har knipset i fingrene for 6000 år siden og vips!i løpet av seks dager sto alt fiks ferdig.

En vitenskapelig TEORI er noe heeeelt annet. Den baserer seg på observasjoner, frekvens, etterprøving, stadige små og store fremskritt der sidespor og blindspor blir etterprøvd/forkastet.

Om man i vitenskapelig teori observerer et fenomen, og fenomenet oppfører seg likt alle 99 gangene, MEN ikke den hundrede gangen, er teorien tvilsom på grensen til forkastet.

Om en kreasjonist observerer at hennes "teori" blir etterprøvd og forkastet 100 av 100 ganger, vil likevel kreasjonisten TRO på sin "teori".

Noe forskjellig innfallvinkel og utgangspunkt...

Shiva sa...

zildete:

Noe tragikomisk er kristenfolkets sammenblanding av tro og teori. De setter opp kreasjonisme som et alternativ til evolusjon/darwinisme, a la "tror du på kreasjon eller på evolusjon"?-

Ja, det er egentlig ganske hårreisende.

Altså, kreasjonisme i sin ortodokse form er TROEN på at et allmektig vessen der ute har knipset i fingrene for 6000 år siden og vips!i løpet av seks dager sto alt fiks ferdig.

En vitenskapelig TEORI er noe heeeelt annet. Den baserer seg på observasjoner, frekvens, etterprøving, stadige små og store fremskritt der sidespor og blindspor blir etterprøvd/forkastet.

Om man i vitenskapelig teori observerer et fenomen, og fenomenet oppfører seg likt alle 99 gangene, MEN ikke den hundrede gangen, er teorien tvilsom på grensen til forkastet.

Om en kreasjonist observerer at hennes "teori" blir etterprøvd og forkastet 100 av 100 ganger, vil likevel kreasjonisten TRO på sin "teori".

Noe forskjellig innfallvinkel og utgangspunkt...
-

Helt riktig!