Medfødt gudstro?

Ill.: newsfornatives.com

Saken: Ateismen kjemper kanskje en på forhånd tapt kamp. Evolusjon har utstyrt oss med en hjerne som har veldig lett for å tro på overnaturlige vesener.


Forskning innen utviklingspsykologi, som blant annet tar for seg hjernens utvikling hos barn, sammen med annen forskning på hjerneaktivitet under religiøse opplevelser, peker i retning av at religiøse idéer har lett for å florere i menneskesinnet.


En mening med alt


For hvis man spør et barn hva en blomst er til så vil det muligens svare noe slikt som "fordi vi skal ha noe fint å se på" eller lignende. Det samme med en stein eller et fjell; de kan være der fordi vi skal ha noe å kaste eller bruke til å bygge noe med, eller for å ha noe å gå opp på for å få en fin utsikt, osv... Vi har alle en innfødt evne til å se en mening med alt. Alt må ha en mening! Barn er ekstreme på dette punktet og det bruker som regel å avta etter hvert som man tilegner seg mer kunnskap om verden og hvordan ting foregår. Det er sjelden man får slike svar som jeg har listet opp hvis man spør en voksen person de samme spørsmålene.

Det er derimot enkelte ting vi tar med oss helt til voksen alder og vi har lett for å se mening med totalt meningsløse ting. Eksempler kan være at bilen streiker. Selv om vi ikke egentlig ser på bilen som en person eller som at noen andre har gjort noe for at bilen skal streike, så er det veldig ofte at man enten behandler det som om en aktør har vært involvert. "Selvfølgelig streiket bilen akkurat i dag! Det er skjebnen som jobber mot meg." Og så videre...

Man kan også bruke et eksempel som at noe skraper på/slår mot vinduet en stormfull natt, eller noe som faller ned i stua midt på natten og du våkner av det. Mest sannsynlig er det ingenting. I begge tilfellene er det nok helt tilfeldig at dette forekommer. Det kan være en kvist eller noe annet som henger ned som skraper mot vinduet, og det kan være at noe bare rett og slett satt litt løst på veggen i stua og tilfeldigvis falt ned akkurat den natten. Men det første de aller fleste av oss tenker er at noen stå bak det som skjer. Selv om vi prøver å roe oss ned så klarer man som regel ikke å slappe helt av før man har sjekket det ut, i hvert fall ikke når det kommer til knirkelyder eller skraping mot vinduet. Vel, alle er forskjellige, men jeg tror alle kan være enige i at vi ofte tenker "worst case scenario" når vi opplever slike ting. "Ah, en tyv i stua!" "Å nei, en morder som prøver å komme seg inn vinduet!" Og så videre... (Vel, jeg overdriver litt, med vilje.)

Bruce Hood, professor i utviklingspsykologi ved Bristol University sier følgende til Times Online:

Our research shows children have a natural, intuitive way of reasoning that leads them to all kinds of supernatural beliefs about how the world works. (...) As they grow up they overlay these beliefs with more rational approaches but the tendency to illogical supernatural beliefs remains as religion.

Den samme artikkelen nevner også eksempler på ateister som vegrer seg mot å ta imot organer fra en morder på grunn av overtroiske idéer som at et individs personlighet kan "lagres" i organene, så dette gjelder alle mennesker. Dette er rett og slett noe vi er født med.


Evolusjon


Dette med å se en mening i alt kalles teleologisk tenkning. De troende vil nok si at det er deres guder som har gjort at vi er slik, men det ser heller ut som om det er evolusjon som har utstyrt oss med en slik hjerne.

Et menneske som er var overfor mistenksomme lyder og som umiddelbart tenker at noen må stå bak, at det er en grunn til at det skjer og at det er en mening med det, har lettere for å overleve i naturen (hvor vi jo kommer fra) og videreføre sine gener enn et menneske som tenker at det ikke er noe spesielt. For den lyden kan være et rovdyr, en fiende eller noe annet farefullt, og hvis man tar feil gjør det ingenting, men hvis man har rett så har man muligens berget livet. Disse menneskene som hadde lett for å se en mening med ting ville så etter hvert kunne videreføre dette til "de store spørsmålene" og dermed kan man si at religiøse idéer muligens oppstod som følge av dette.

Man kan så se for seg at de grupper mennesker som hadde religiøse tendenser fikk en fordel overfor grupper som kanskje ikke hadde slike tendenser, nemlig at de hadde en tendens til å jobbe bedre sammen og dermed hadde en større sjans til å overleve.

Pascal Boyer tar for seg dette og mye mer i sin bok Religion Explained som jeg har anbefalt tidligere i blogginnlegg og i kommentarfeltet. (Jeg tror nok jeg kommer til å lese den én gang til og denne gangen få laget en slags bloggserie ut av det her. Det får i så fall bli etter Hvorfor tror du ikke på en gud?-serien som jeg kommer til å starte på så snart jeg får boka 50 Voices of Disbelief i postkassa!) Som Boyer sier til Times Online:

Religious thinking seems to be the path of least resistance for our cognitive systems.

Til slutt vil jeg anbefale en forelesning av Andy Thomson med tittelen Why We Believe in Gods. Den tar for seg blant annet det jeg har skrevet her i tillegg til en del andre ting. Jeg skal se om jeg får skrevet en kommentar på selve videoen ved en senere anledning. Den kan du enten se på YouTube ved å følge denne linken eller ved å trykke på skjermen under:

Du kan også laste ned videoen (helt lovlig) til din egen datamaskin her (høyreklikk og "Lagre som..."), eller lydfilen ved å trykke her (høyreklikk og "Lagre som...").

Sjekk også ut bloggserien med tittelen Hvorfor tror du på en gud?.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,