Argentina ut av VM til tross for iherdig korsing

Diego Maradona scorer med "Guds hånd"
mot England i 1986.

Ill.: dailymail.co.uk

Saken: Diego Maradona og Argentinas fotballag røk ut av VM, til tross for Maradonas iherdige gudstilbedelse.

Vårt Land har en liten agurknyhetssak om Diego Maradona. Som alle andre som har sett på fotball-VM i Sør-Afrika har de også fått med seg landslagssjefens iherdige korsing under kampene. De tapte mot Tyskland på lørdag og måtte reise hjem fra det afrikanske kontinentet. Vårt Land skriver da på spøkefult vis at Maradona kanskje glemte å korse seg i den kampen siden de tapte, men det tviler jeg på. Det er heller en nærliggende forklaring at man vinner eller taper uansett hvor mye sjefen ber til sin gud.

Avisen tar også med at Maradona er kjent for sin sterke tro og at han scoret det legendariske "Guds hånd"-målet i 1986, men uten å ta med at dette var en sleip og ulovlig scoring ved hjelp av sin egen hånd. Han har i følge avisen sagt følgende:

Gud sørger for at jeg spiller bra. Det er derfor jeg korser meg når jeg går ut på banen. Jeg føler at jeg ville sviktet ham hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg tror ikke det tyske landslagets sjef korset seg én eneste gang under kampen mot Argentina på lørdag, men til tross for dette klarte Tyskland å knuse Argentina...

Tvangstanker opphav til religion?

For meg virker det hele som tvangstanker. Slik er det egentlig for alt om omhandler en inngripen i naturen av guden man tror på. Jeg tror at alt slikt som regndans, helbredelse ved bønn og korsing eller tilbedelse av gud under fotballkamper er en form for tvangstanker og selektiv hukommelse. Kanskje er det slik de grunnleggende ritualene innen de ulike religionene har blitt til? Man opplevde kanskje noe positivt da man gjorde et eller annet og så på det som hjelp "fra oven" og noe gudene ville at man skulle gjøre for å få denne hjelpen. Og så glemmer man samtidig alle gangene man gjør den samme handlingen uten at noe som helst form for guddommelig hjelp ser ut til å komme.

Tvangstanker, eller rettere sagt obsessiv-kompulsiv lidelse (OKL), har blitt koblet til religion av Pascal Boyer. Dette er noe han tar opp i sin bok Religion Explained (som jeg anbefaler på det sterkeste) og han nevner det også i en artikkel hos Committee for Skeptical Inquiry (CSI). Jeg refererer til artikkelen hos CSI:

...rituals are usually performed with a sense of urgency, an intuition that great danger would be incurred by not performing them. These themes are also characteristic of obsessive- compulsive disorders (OCD). As many anthropologists and psychologists have noted, the themes of ritual, as summarized above, and those of personal pathological obsessions are almost exactly similar.

Why would God even care?

Men man kan problematisere dette mer. For hvorfor skulle en allmektig og allvitende gud egentlig bry seg om hvilket lag som skal vinne fotball-VM? Har ikke Maradonas gud viktigere ting å foreta seg? Hva med å gi en hjelpende hånd til en mor som mister sitt tredje barn av sult et eller annet sted i verden?

Det er egentlig ganske egoistisk å tro at en som har skapt det uendelige universet og som følger med på alt som skjer der virkelig setter seg ned og tenker "Nei, nå skal Maradona vinne denne kampen. Det er veldig viktig." Men det er vel kanskje derfor gudene og religionene ble til? For å få oss til å koble en mening til det som skjer? Nå har vi heldigvis utviklet en vitenskap som kan gi oss svar på ting vi aldri trodde vi kunne få svar på. Og flere svar vil komme, det er jeg helt sikker på...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,