Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg,
Trenger man en gud for å være moralsk?
Ill.: www.examiner.com
Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
People of faith often claim that the crimes of Hitler, Stalin, Mao and Pol Pot were the inevitable product of unbelief. The problem with fascism and communism, however is that they are too critical of religion; the problem is that they are too much like religions. Such regimes are dogmatic to the core and generally give rise to personality cults that are indistinguishable from cults of religious hero worship.
Men selv om religiøse mennesker hadde vært bedre enn ikke-troende så hadde det uansett ikke vært noe bevis for at de ulike gudene finnes, bare at troen på disse gjør at folk blir bedre mennesker.
Og at vi trenger en gud for å være moralske er et ganske nedverdigende syn på menneskeheten. Tror du ikke at menneskene i tidligere tider selv klarte å finne ut av at for å få et samfunn (noe en sosial dyreart nesten utelukkende må ha) til å fungere skikkelig så kunne man ikke drepe, voldta eller stjele fra andre medlemmer i sitt samfunn sånn uten videre? En art som klarer å temme ild, drive jordbruk og domestisere dyr burde ikke ha problemer med å lage et sett med regler for å ha et levedyktig samfunn. Vi trengte ingen gud for å bli moralske. Vi er smarte, vi klarer å tenke.
Neste del:
28. Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .