Viser innlegg med etiketten gresk religion. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gresk religion. Vis alle innlegg

mandag 2. november 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 1)





For noen få dager siden kom endelig boka jeg har ventet lenge på; 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Etter å ha fullført en bloggserie om femti grunner folk gir for å tro på en gud, følte jeg det var på tide å balansere vektskåla med femti grunner folk gir for ikke å tro på en gud. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayene disse femti ateistene har skrevet som er samlet i denne boka.

Når det kommer til forfatterne så er
Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.

Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:

It seemed worth asking thoughtful people, like the contributors to this book: "Why is it that you are an atheist today? What is it that convinced you that there is no loving, all-powerful, all-knowing God who has created the universe and still spends his time watching over us, his less than perfect creation?" In response to our challenge, we received an amazing collection of original, often very personal answers.


Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."


Vi begynner med del 1:


Kapittel 1: Unbelievable!

av Russel Blackford



Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og
ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.

Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.

Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er
nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:

...we are not self-creators, and we never possess free will all the way down below the events that shaped how we are (such as our genetic potentials and early childhood experiences).

Han mener også at selv om det er
logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?

En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.


Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.


Kort om forfatteren (fra boken):

Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.



Neste del:

2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story



Tidligere deler:


En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, tv2, vl,

tirsdag 27. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 48)




Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 48: En gudstro er naturlig så min gud må finnes



Mange troende ser til antall troende som bevis for at guder eksisterer. Så å si hvert eneste samfunn som noen gang har eksistert har hatt folk med en gudstro. "Dette må bety at det ligger noe i det," konkluderer de, "for gudstroen kunne aldri ha overlevd så lenge hvis gudene ikke faktisk eksisterte."

Vel, hvis det er noe den historiske og geografiske oversikten over troende er "bevis" for så er det heller det motsatte av det de troende hevder. Det at det finnes så mange forskjellige religioner er i all hovedsak en god grunn til å se på gudstro som noe menneskelig og at vi alle har et talent for å "finne opp" guder (for å si det mildt).

Så å si ingen religioner fra fortiden eller i nåtiden komplementerer eller støtter hverandre. Den eneste likheten er troen på noe eller noen som er overnaturlig. De tusener av religioner som har eksistert opp gjennom menneskets historie motsier hverandre på så mange punkter at de kansellerer hverandres troverdighet. De greske gudene støtter ikke akkurat mormonernes tro på Joseph Smiths samtale med en engel på 1800-tallet.

Hvis troen på guder rundt om i verden er grunn nok til å tro på en gud i det hele tatt, så må det nesten ligge noe i troen på hekser som stod sterkt i Europa for noen århundrer siden (og som fremdeles gjør det i Afrika i dag). Siden "alle" trodde på hekser, så må vel hekser ha eksistert?

Og hvis det er slik at gudstro er så naturlig (vel, jeg er til en viss grad enig i at vi er født teleologiske, men det betyr ikke at den gudstroen mange folk lever i i dag er "naturlig"), hvorfor trenger da religiøse foreldre å indoktrinere barna sine i "den rette troen" (som tilfeldigvis er foreldrenes tro)? Misjonering ville vel vært unødvendig hvis for eksempel den kristne troen var "naturlig"?

Og det burde vel strengt tatt ikke være så mange ateister i verden heller om det å tro på en gud var naturlig. Det er i følge The Cambridge Companion to Atheism (s. 61) bortimot 750 millioner mennesker uten gudstro rundt om i verden (de undertrykkende kommunistiske regimene er ikke tatt med), det er så mange mennesker at de er den fjerde største "blokken" av mennesker i hele verden, bak kristne, muslimer og hinduer.

Det er nok heller kulturelle, sosiologiske, politiske, økonomiske og historiske faktorer som har spilt inn på antallet religiøse og ikke-religiøse rundt om i verden. I følge The Cambridge Companion to Atheism har Storbritannia 31-44 prosent ateister, mens Irland har 4-5 prosent. Tsjekkia ligger på 54-61 prosent, mens Polen bare har 3-6 prosent ateister. Sør-Korea har mellom 30 og 52 prosent ikke-religiøse, mens Indonesia har mindre enn én prosent...


Les også: Medfødt gudstro?

Neste del:

49. Enden er nær


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 2. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 43)


Hinduismen, her tilfeldigvis representert ved guden Shiva,
er en veldig gammel religiøs tradisjon.
Er den sann bare fordi den er gammel?


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 43: Min religion er så gammel at den må være sann



Mange troende ser på sin religions alder som bevis på at deres gud eksisterer og at det er grunn nok til å tro på den. "Ingen kan da være så naive at de tilber en oppfunnet gud gjennom flere generasjoner," hevder enkelte. En religions alder er mye brukt som begrunnelse for å tro på guder rundt om i verden i dag. Harrison har møtt på mennesker fra mange forskjellige land, kulturer og religioner som kommer med dette argumentet.

Det dette viser er at folk ikke har satt seg så mye inn i andre religioner enn sin egen, noe som egentlig er ganske normalt. Men hvis man ser litt nærmere på argumentet finner man fort ut at det ikke er særlig godt fundamentert. Hvis alderen teller så sliter de fleste av dagens mest populære religioner. Siden det fremdeles finnes folk som tilber de greske gudene, vil det da si at det er en "mer sann" religion enn for eksempel kristendommen? Enkelte nyreligiøse tilber guder som var populære for mange årtusener siden, lenge før for eksempel kristendommen og islam ble til.

Hva med de to eldste verdensreligionene, jødedom og hinduisme? Er deres hellige bøker (henholdsvis Toraen og Vedaene) "mer sanne" enn Det nye testamente, Koranen og Mormons bok? Nei, selvfølgelig ikke. Det er ikke sannhetsverdien i en religion som bestemmer om den overlever tidens tann eller ikke. Det er nok mer jordnære forklaringer på dette.

Det som påvirker en religions levetid er blant annet kriger, politiske og økonomiske faktorer, tilpasningsdyktighet til forandringer og hvor gode religionene er til å selge seg til den yngre generasjon. Men hovedgrunnen til at en religion lever lenge er at foreldre overfører den til sine barn.

Neste del:

44. Noen jeg stoler på fortalte meg at min gud finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tv2, db,