Viser innlegg med etiketten Richard Dawkins. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Richard Dawkins. Vis alle innlegg

søndag 28. mars 2010

Religiøse ledere som ikke tror på det de preker


Hva skal en pastor gjøre
når han mister troen på denne karen?


Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre hvis han mister sin tro? En ny studie tar for seg såkalte "ikke-troende religiøse ledere."

Daniel Dennett og Linda LaScola hos The Center for Cognitive Studies ved Tufts University har nettopp publisert en studie hvor de tar for seg pastorer som har mer eller mindre mistet den religiøse troen de preker til sine respektive menigheter. (Last ned PDF-filen her.)

Studien er basert på personlige intervjuer med fem pastorer som har mistet troen. Det kommer frem at selv om de kom frem til at de ikke trodde lenger så er det vanskelig, om ikke umulig, å fortelle om sitt nye syn på tilværelsen. De vil skåne menighetens medlemmer for ubehag som ville bli resultatet av en slik offentliggjøring og i tillegg ville de selvsagt miste jobbene sine, noe som i dagens situasjon ikke er særlig bra. Og hva vil menigheten tenke om denne personen? Vedkommende har jo hatt en betydelig innflytelse på mange av de troendes liv. 

Det som er interessant er at flere av dem blant annet kom frem til sin ateisme via bøker av de såkalte "nyateistene" (Richard Dawkins, Sam Harris og Christopher Hitchens f.eks.).

Les gjennom studien til Dennett og LaScola og kommenter gjerne her om hva dere synes :)




____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 3. mars 2010

Religion og moral




Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.


Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:


Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!


Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:


Jihadister


Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?


Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral


Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:


Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vl, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vg, vl, vl, vl, vl,

onsdag 23. desember 2009

Ukens sitat (2009, uke 52)





After sleeping through a hundred million centuries we have finally opened our eyes on a sumptuous planet, sparkling with color, bountiful with life. Within decades we must close our eyes again.
Isn’t it a noble, an enlightened way of spending our brief time in the sun, to work at understanding the universe and how we have come to wake up in it?

This is how I answer when I am asked — as I am surprisingly often — why I bother to get up in the mornings.
-Richard Dawkins





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tirsdag 24. november 2009

150 år med Darwins utrolige idé





Saken: I dag er det 150 år siden Charles Darwin ga ut boka
Om artenes opprinnelse som revolusjonerte vårt verdensbilde og vitenskapen generelt, og biologien spesielt.


24. november 1859 publiserte
Charles Darwin sitt store mesterverk On the Origin of Species (på norsk: Om artenes opprinnelse), en bok som revolusjonerte hvordan vi ser på verden. Darwins teori om naturlig utvalg som forklaring på evolusjonære prosesser er i dag fundamentet til hele de moderne biologien. Teorien er egentlig ganske enkelt forklart; de artene som har trekk som er best tilpasset miljøet artene bor i, har størst sjanse til å overleve og spre sine gener.

Boken han ga ut for 150 år siden forandret alt. Vitenskapsmenn og forskere måtte nå se på verden med helt nye øyne, og etter hvert fulgte resten av befolkningen sakte men sikkert etter. (Vel, det finnes enkelte i dag som nekter å akseptere dette synet av religiøse årsaker.)


I anledning markeringen av Darwin-året 2009 (200 år siden han ble født, 150 år siden han ga ut den berømte boken sin) har det kommet ut to kritikerroste bøker om evolusjon;
Why Evolution is True av Jerry Coyne og The Greatest Show on Earth: The Evidence for Evolution av Richard Dawkins. Den første har jeg lest, den andre er bestilt. I tillegg har jeg lest deler av en bok på norsk av Dag O. Hessen (red,) m.fl. med tittelen Darwin: Verden ble aldri den samme som jeg anbefaler på det sterkeste.


Sjekk også ut:
Happy Darwin Day!
2009 - Vitenskapens år?
Kreasjonister ved Stavanger Museum?
- Noen må si imot ekspertene!



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, tv2,

søndag 22. november 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 6)



Kan religiøse mennesker automatisk kreve respekt
for sine religiøse påstander?
Ill.: boards.ie



Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 6: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and Existential Status of God
av John Harris


Harris skriver at det mest logiske utgangspunktet for ham er å være ateist og han siterer Jonathan Miller som svarte følgende da han ble spurt om han var agnostiker eller ateist når det kom til spørsmålet om en gud:


If I am asked whether I think there are fairies at the bottom of my garden, I do not respond that I am agnostic on the question.



Når det ikke finnes noen gode grunner til å tro på noe, så mener Harris det er like greit å ha som utgangspunkt å ikke tro på dette "noe", ikke at dette "noe" muligens eksisterer og at vi burde avvente situasjonen. For det er mange ting vi kunne trodd på som vi rett og slett ikke gjør fordi det virker absurd å tro på det.

Ingen rasjonelle mennesker vil for eksempel være agnostiske med tanke på om Jordas alder er 6000 år eller ikke, om Jorda er i midten av universet/solsystemet, etc. Det må komme veldig sterke bevis for at dette er sant for at vi skal skifte mening når det kommer til disse eksemplene. Harris mener dette også gjelder for guder.

Men de troende sier ofte at det ikke handler om bevis, men tro. Men det handler selvfølgelig om en tro på at det man tror faktisk er sant og ikke bare om at noe er sant fordi mennesker tror på det.

Harris spør om det å være ateist er noe mer radikalt enn å være kristen, fordi de kristne benekter også alle andre teistiske gudstradisjoner enn sin egen. "Atheists," som Richard Dawkins sier det, "just go one god further."

Essayforfatteren mener det ikke finnes noen gode grunner til å tro at noe eksisterer bare basert på tro og ingen bevis. Man kan likevel selvfølgelig stole på noen når hvis man føler de har meget gode grunner for å hevde det de hevder. Dvs. at grunnene må være forståelige, fornuftige og åpne for videre undersøking av andre mennesker, og at andre (i prinsippet) kan ha muligheten til å få tak i den samme kunnskapen, forstå den og bli overbevist av den.

Han kommer også inn på dette med respekt for religiøs tro og siterer den kjente setningen fra Voltaire som går noe slikt som; "jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det." Forsvare noens rett til å si det vedkommende sier er én ting, men må man dermed respektere vedkommendes standpunkt? Harris skriver:


Persons, respectable beings, have moral claims on our respect, but what persons do and indeed what they believe may or may not be respectable, worthy of respect. Certainly, beliefs are not respectable in this sense simply because they are the beliefs of persons (...). In order to command respect for themselves, so to speak, beliefs must be respectable, worthy of respect...



For å være helt ærlig så forstår jeg ikke helt. Tittelen til dette essayet passer ikke helt med det som står i teksten. Men det var likevel interessant lesning, selv om det var en del oppstykket.

Jeg er heller ikke helt enig med hans distinksjon på agnostisisme og ateisme. Agnostisisme handler om å vite om noe eksisterer, og siden ingen kan vite om det finnes guder er vi alle i teorien agnostiske overfor dem. Så kommer det til om vi tror de eksisterer eller ikke, og da er man enten teist eller ateist (eller andre ting). Så enten er man i mitt syn agnostisk teist eller agnostisk ateist, derfor er hele betegnelsen agnostisisme egentlig overflødig. (Det finnes riktignok enkelte som vil eksplisitt si at det finnes/ikke finnes guder og disse vil nok da være teister og ateister uten agnostisisme-fortegnet.) Det er riktignok ikke et definitivt svar på dette og folk er uenige, men det er mitt ståsted.

Men uansett, håper på et bedre essay neste gang ;p



Kort om forfatteren (fra boken):

Direktør ved The Institute for Science, Ethics and Innovation og samtidig Lord Alliance Professor of Bioethics, School of Law. ved University of Manchester. Han er sjefredaktør i The Journal of Medical Ethics og har skrevet bøkene On Cloning og Enhancing Evolution.


Neste del:

7. Adèle Mercier: Religious Belief and Self-Deception


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, tv2, tv2, tv2, tv2,

torsdag 29. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 50)


Dan Barker har skrevet en bok om
å gå fra teist til ateist.
Ill.: ffrf.org


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 50: Jeg er redd for å forlate min gudstro


Da er jeg ferdig med denne bloggserien om grunner folk gir for å tro på en gud. Takk for at dere har fulgt med! Dette er en utrolig spennende og interessant bok som jeg oppfordrer alle til å kjøpe og lese. For det er jo klart at jeg ikke klarer å få med alt i boken på noen få paragrafer her på bloggen. Kapitlene ligger på 5-6 sider og er lettleste og godt skrevet, med kildehenvisning og forslag til videre lesning. Jeg kommer straks til å fortsette en ny bloggserie med femti nye innlegg som omhandler hvorfor folk ikke tror på noen gud! Men før det må jeg nesten skrive ferdig Del 50 av denne serien:


Det er ingen troende som Harrison har snakket med som eksplisitt har sagt at de er redd for å forlate sin gudstro, men han skriver på side 349 at han flere ganger har fått den følelsen:



[M]any times I have walked away form conversations convinced that they were [afraid]. It is understandable why many people might be reluctant, even afraid, to allow their minds the freedom to challenge belief in a god. It can't be easy for everyone to question the existence of a god who is seen as the ultimate force of good as well as a powerful protector in a dangerous world.



Hvis man er vokst opp med en tro som er en del av ens identitet og som føles sikkert og trygt så er det selvfølgelig forståelig at det å tvile på denne troen kan være skremmende. Enkelte kan også få følelsen av at de svikter familie og venner hvis de setter spørsmålstegn ved guden sin. En ganske vanlig årsak til en slik redsel er nok også frykten for å bli straffet av en sint gud. Religiøse ledere sier ofte til sin "flokk" at de bare må finne seg i å havne i helvete eller oppleve ulykker i dette livet hvis de svikter sin gud. Pat Robertson tyr gjentatte ganger til denne frykten. Han har sagt flere ganger at de som ikke er "religiøse nok" vil oppleve orkaner, jordskjelv eller andre guddommelige inngrep. Det er lett for meg som ateist å le av dette, men mange troende tar faktisk slike mennesker alvorlig.

Enkelte troende innen både kristendom, islam og jødedom forbyr sine familiemedlemmer eller venner å omgås ateister. Så enkelte er nok redde for å miste hele sitt sosiale nettverk hvis de begynner å tvile på sin gud. Dette gjelder selvsagt ikke mange mennesker her i Norge, men i store deler av verden kan det være det ganske vanlig.

Det er heller ikke hyggelig å innrømme at man tar feil. Det kan nok også føre til at mange holder fast ved sin tro til tross for mange gode argumenter imot (både fra andre og dypt inne i seg selv). Men siden veldig mange tar feil hele tiden om alt mulig så er det egentlig ikke noe å frykte å ta feil om nok en ting. Jeg ba selv til en gud da jeg var liten, men det gjør ikke at jeg er flau over det i dag. Jeg visste rett og slett ikke bedre :) Jeg mener jeg tok feil da og har rett i dag. Å skifte meninger er ikke et svakhetstegn, men heller det motsatte. Det viser at man tenker og ikke tar beslutninger før man er ganske sikker. Det verdsetter jeg veldig høyt hos folk.

Det viktigste er uansett å være nysgjerrig og utfordre seg selv hele tiden. Det gjør jeg hele tiden ettersom jeg leser religiøs litteratur, diskuterer med religiøse mennesker og samtidig leser en del vitenskapelig litteratur. Å holde tilbake sin nysgjerrighet er det verste man kan gjøre som menneske. Derfor synes jeg at hvis man er litt i tvil, les litt i bøker fra ulikt ståsted og tenk litt gjennom saken.

Det å bli ateist betyr ikke at livet automatisk blir negativt og surt. Jeg ser på meg selv om en positiv og optimistisk person, og selv om enkelte ateister godt kan virke sinte og sure så kan jeg forsikre dere om at dette nok har med personligheter å gjøre og ikke fraværet av tro. Jeg har møtt en del negative religiøse mennesker også, men det betyr ikke at jeg ser på alle religiøse som negative. Tvert imot! Jeg synes faktisk det er mange positive ting som kommer ut av religion også, men for å være helt intellektuelt ærlig så klarer jeg ikke å holde på noen gudstro.

For meg har ateismen gjort at jeg er mer glad i livet, ettersom jeg har innsett at dette er alt vi får. Disse få tiårene under solen er langt ifra nok og jeg skulle ønske jeg kunne leve litt lenger enn de tiårene jeg kommer til å få, men jeg er utrolig glad for å være i live for sjansen for at akkurat jeg skulle til av alle mulige DNA-kombinasjoner og hendelser på denne planeten og i universet gjennom historien, er utrolig liten. Derfor setter jeg pris på at jeg kan få oppleve å leve og å dø. Som Richard Dawkins skriver i sin bok Unweaving the Rainbow:


We are going to die, and that makes us the lucky ones.



Hvis vi ikke hadde fått opplevd livet så hadde vi heller ikke fått oppleve å dø. De aller, aller fleste individer som kunne ha blitt til får aldri oppleve å bli til, og den eneste måten å oppleve å være til er ved å leve for så å dø.

Jeg håper inderlig at det er et etterliv og at det er en gud som vil passe på oss når det skjer. Jeg har dessverre ikke nok tid under solen til å tenke på slikt og tilbe noe som man umulig kan være sikker på eksisterer. Derfor har jeg ingen gudstro. Det er på tide flere fokuserer på denne verden og heller tenker på den neste når vi har fikset den vi allerede vet vi har.

Og med dette får vi en fin overgang til neste bloggserie om hvorfor folk ikke tror på en gud. Takk for følget så langt!

And thanks to Harrison for an incredibly well-written book!


Alle deler:

En oversikt over alle delene i denne serien finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

mandag 28. september 2009

Ukens sitat (2009, uke 40)





We are going to die, and that makes us the lucky ones.
-Richard Dawkins





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


mandag 6. juli 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 20)

Ateismen har et "image-problem" i store deler av verden.
Ill.: atheism.about.com


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)




Kapittel 20: Ateister er duster som tror de vet alt




Det er ingen tvil om at ateismen har et "image-problem" verden over. Enten er det ulovlig å være ateist, eller så blir det mildt sagt sett ned på. I noen få land på denne kula, for det meste i Vesten, finner vi derimot unntakene hvor det er akseptert at man kan mangle en gudstro. Men selv blant de religiøse i disse landene møter man på utsagn som ikke akkurat gir et godt inntrykk av ateismen, som for eksempel at ateister tror de vet alt, de er arrogante og veldig sta. Enkelte har også sagt rett ut til Harrison at hvis det å bli ateist betyr å bli en slik uhyggelig person så vil de heller holde på sin gudstro.

Det finnes nok frekke ateister akkurat som det nok også finnes frekke religiøse mennesker. Dette i seg selv burde ikke være en grunn for å holde på sitt synspunkt. Holdningen til enkeltpersoner har ingenting med eksistensen av å guder gjøre. Selv om alle ateister i hele verden hadde vært drittsekker så hadde ikke det vært noe bevis for en eller flere guder.

Én av grunnene til at ateister kan fremstå som dustete er at det i mange tilfeller kan være vanskelig for en ikke-troende å holde maska og være vennlig når man blir konfrontert med flere av de påstandene som gudstroende kan komme med, særlig hvis man har lest seg opp i litt vitenskapelig litteratur i tillegg til grunnutdannelsen. Eksempler på disse påstandene er for eksempel at Jorda er mindre enn ti tusen år gammel, at engler og demoner er overalt rundt oss, at livet ikke har utviklet seg, osv.

Det finnes selvfølgelig ateister som går for langt og rett ut angriper troende verbalt og til og med fysisk. Dette er selvsagt uhørt og ikke noe jeg støtter. Alle må respektere hverandres rett til å tro på akkurat det de vil, men man trenger selvfølgelig ikke respektere det de tror på. Det er viktig at man skiller mellom de to. Å bli kalt for "faith heads" slik Richard Dawkins gjør i sin bok The God Delusion kan være lite heldig som fremgangsmåte når man skal konfrontere en troende. (Jeg har all respekt for Dawkins og vil si jeg er hans meningsfelle, men akkurat på dette punktet kunne han ha roet seg ned et par hakk.)

Når man skal konfrontere troende er det sannsynligvis viktigere å være imøtekommende og diskutere rundt temaet religion, istedenfor å slenge alle fakta på bordet med én gang og si "that's it, nå må du slutte med den gudstroen" eller lignende. Det er selvfølgelig viktig å ha fakta å vise til, men det å ha en vennlig prat med et medmenneske du viser du respekterer og saklig begrunne sine egne standpunkt, forandrer mest sannsynlig mye mer enn krangling og ren faktaoppvisning.

For det er som regel slik at religiøs tro rundt om i verden ikke er en logisk konklusjon vedkommende har kommet frem til etter å ha sjekket ut alle verdens trosretninger og bestemt seg for å følge den man mener er mest troverdig. Det er regelen heller enn unntaket at religionen kommer inn i livet hos de fleste mennesker fra tidlig barndom og er pakket inn sammen med sosiale normer, samfunnsverdier og lojaliteter lokalt og regionalt. Troen blir en del av den man er.

Det er lite sannsynlig at man rister av seg dette bare fordi man taper en opphetet debatt med en ateist. Siden den troende ikke har tatt et rasjonelt valg i favør av å tro på en gud så er det lite trolig vedkommende tar et rasjonalt valg i favør av å legge fra seg denne troen. Det er følelser, kjærlighet, intuisjon og lojalitet bundet inn i troen på en gud. Ateistene bør forstå dette før de i det hele tatt prøver seg på argumentasjonen.

Det beste man som ikke-troende bør gjøre er faktisk å stille spørsmål. "Hvordan vet du at din hellige bok er en samling av ord fra din gud?", "Hvordan vet du at din gud skapte universet?", "Hvordan kan du vite at verdens undergang er nær?", etc. (Ja, det er faktisk folk som sier de vet disse tingene.) Ut fra disse spørsmålene og svarene som kommer deretter kan man prøve å diskutere temaet på et sivilisert vis. Det kan være lærerikt for begge parter. Selv om man ikke trenger å respektere det folk tror på er det viktig å møte våre medmennesker med respekt. Dette gjelder alle, uansett tro eller ikke-tro.


Neste del:

21. Jeg taper ingenting ved å tro på min gud


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . .

onsdag 28. januar 2009

Hult og teismen



NEWSFLASH:
Evolusjonsteorien er ikke vitenskapelig bevist likevel!!!


I dagens (28.01.09) utgave av Dagsavisen leste jeg (eller rettere sagt humret meg gjennom) på side 5 et leserinnlegg av Bernhard Hult fra Hafrsfjord utenfor Stavanger.
(Nettutgaven av leserinnlegget finner du her.)

Hult synes det er dumt at etologen, zoologen, evolusjonsbiologen og populærvitenskapelige forfatteren Richard Dawkins, professor ved Oxford University i England, får "boltre seg i beste sendetid" på NRK med dokumentaren om Charles Darwin som nettopp kom ut i sammenheng med 150 årsjubileet til utgivelsen av hans bok Om artenes opprinnelse.

Grunnen til at Hult synes dette er dumt er fordi Dawkins er ateist og fordi dokumentaren i følge ham selv er feilaktig. Som Hult sier selv:

Programmet var som forventet fullt av misledende og til dels usann propaganda for å underbygge [Dawkins'] eget ateistiske ståsted.

Jeg har personlig sett alle tre delene til dokumentaren flere ganger og kan ikke si jeg har funnet noen direkte feil ved den. Men når jeg leser videre i innlegget til Hult skjønner jeg hvorfor han ikke liker dokumentaren:

Det ble bl.a. gjentatt flerfoldige ganger at evolusjonsteorien er vitenskapelig bevist, og han påsto også at Darwin selv hevdet dette.

Det spørs hva man legger i "vitenskapelig bevist", men det er en ganske godt underbygget vitenskapelig teori, ja.

Men så kommer Hult med noen påstander som ikke kan stå ubesvart:

Darwin uttalte tvert imot at «det må ha forekommet uendelig mange overgangsformer, så hvorfor finner vi dem ikke». Darwin mente at hvis disse mellomleddene ikke ble funnet, så hadde hans teori ingenting for seg.

Hult har helt rett i at Darwin har sagt dette. Men han sier ikke alt. For de av oss som faktisk har lest
Om artenes opprinnelse så vet vi at Darwin nesten alltid brukte metoden å stille et spørsmål for så å svare det. Dessverre så har vi kreasjonister rundt om i verden (mest i USA, men dessverre også noen i Norge) som liker å forvrenge sannheten, for så å stille den andre siden i et dårlig lys. Og med den andre siden mener jeg selvsagt vitenskapen; den ekte vitenskapen og ikke den såkalte "creation science" (som er et oxymoron).

Hele sitatet til Darwin er som følger (på side 134 i min engelske versjon, oversatt av meg):

Men, etter denne teorien må det ha forekommet uendelig mange overgangsformer, så hvorfor finner vi ikke utallige eksemplarer i jordskorpen? Det er mer beleilig å diskutere dette i kapittelet om Mangler ved det geologiske registeret; og jeg kommer her bare til å si at jeg tror svaret på dette ligger i at det geologiske registeret er mindre perfekt enn det man generelt tror. Jordens skorpe er som et stort museum; men de naturlige samlingene har ikke blitt lagt på en perfekt måte, og bare over en lang tidsperiode.

Darwin sier
aldri at hvis "mellomleddene ikke ble funnet, så hadde hans teori ingenting for seg." Han prøver å vise til at grunnen til at man ikke finner så mange fossiler som man kanskje har lyst til, er at det hele går over en utrolig lang tid og at måten fossilene blir til på er via en såkalt "uperfekt" prosess som gjør det vanskelig å bevare alle formene for arter som har levd.

For det er ingen tvil blant vitenskapsmenn i dag som omhandler dette temaet at sannsynligheten for at en art blir "registrert" i den geologiske tidsmaskinen som jordskorpa er, er ekstremt liten. 99,9% av alle arter som har eksistert er utdødd og vi kommer bare til å finne noen få prosenter av disse gjennom å grave i bakken. Vi kommer mest sannsynlig aldri til å finne fossiler av
alle arter som har levd. Det er etter alt å dømme umulig.

Uansett så sier Darwin aldri at det ikke finnes såkalte overgangsformer i det geologiske registeret, men derimot at det er en uendelig serie av graderte overganger som kobler
alle utdødde og eksisterende livsformer sammen. Og ut fra det vi ser via viten-skapene paleontologi, geologi, arkeologi, antropologi, genealogi, biologi osv., så er det bortimot ingen tvil blant vitenskapsmenn at dette stemmer. Vi er alle koblet sammen. Fossilene var og er et sterkt bevis for dette og funnet av DNA ble spikeren på kista for enhver tvil om at dette stemmer. Evolusjon og dens teori er så langt ifra uvitenskapelig som vi kan komme.

Uansett så har ikke Darwins personlige mening noe å si i det store og det hele da vitenskapen ikke handler om hva folk mener, men om hva bevisene tilsier - og de tilsier at evolusjon er så nært man kan komme et faktum. Den eneste måten å si at dette ikke er sant er ved å velge å ikke se på bevisene eller lyve.

Så til de andre påstandene til Hult. Han gir oss et sitat fra David Raup:

Konservator David Raup ved Field museum i Chicago, som oppbevarer ca. 20% av alle fossile funn, uttalte for kort tid tilbake: «Ironisk nok har vi i dag enda færre overfangsformer enn på Darwins tid, selv om fossilmaterialet har økt. Fossilene mangler akkurat på de viktige stedene.»

Igjen har vi det slik at Hult gir oss et sitat som passer sitt budskap, men glemmer å ta med hele konteksten og hva Raup
egentlig står for og mener. Raup er ikke motstander av evolusjon. Men det han derimot snakker mot er den gradvise evolusjonen. Raup mener det fossile registeret viser at evolusjon har skjedd tilnærmet i store sprang og ikke så gradvis som Darwins teori tilsier.

Hvis vi ser på
hele sitatet til Raup så skjønner vi mye mer:

"Well, we are now about 120 years after Darwin and the knowledge of the fossil record has been greatly expanded. We now have a quarter of a million fossil species but the situation hasn't changed much. The record of evolution is still surprisingly jerky and, ironically, we have even fewer examples of evolutionary transitions than we had in Darwin's time. By this I mean that some of the classic cases of darwinian change in the fossil record, such as the evolution of the horse in North America, have had to be discarded or modified as a result of more detailed information -- what appeared to be a nice simple progression when relatively few data were available now appear to be much more complex and much less gradualistic. So Darwin's problem has not been alleviated in the last 120 years and we still have a record which does show change but one that can hardly be looked upon as the most reasonable consequence of natural selection."
(David M. Raup, "Conflicts Between Darwin and Palaeontology," Field Museum of Natural History Bulletin, s. 25, Chicago, Januar 1979)


Vi ser her at Raup sier at noen av eksemplene har blitt kastet på skraphaugen, men også at flere har blitt modifisert. Det er heller ingen tvil om at Raup mener mønsteret i det fossile registeret tilsier at det
er en forandring over tid. Denne mannen snakker ikke mot evolusjon, men derimot for fenoménet. Han er bare uenig i at den er gradvis.

Sitatet Hult kommer med er tatt totalt ut av konteksten. Det Raup skriver om er Darwins mekanisme (naturlig utvalg) og om denne mekanismen passer med mønsteret i det fossile registeret,
ikke om det er mangler på bevis om felles opphav, noe kreasjonistene ikke har fått med seg (eller lyver om).

Her er to andre sitater fra Raup som burde gjøre det klart én gang for alle hvilket ståsted han har:

I think it is safe to say that we know for sure that natural selection, as a process, does work. There is a mountain of experimental and observational evidence, much of it predating genetics, which shows that natural selection as a biological process works.
(David M. Raup, "Conflicts Between Darwin and Palaeontology," Field Museum of Natural History Bulletin, s. 25, Chicago, Januar 1979)

We must distinguish between the fact of evolution -- defined as change in organisms over time -- and the explanation of this change. Darwin's contribution, through his theory of natural selection, was to suggest how the evolutionary change took place. The evidence we find in the geologic record is not nearly as compatible with darwinian natural selection as we would like it to be.
(David M. Raup, "Conflicts Between Darwin and Palaeontology," Field Museum of Natural History Bulletin, s. 24, Chicago, Januar 1979)


Men det slutter ikke der. Hult kommer så med enda en påstand:

Solly Zuckerman, evolusjonist og professor i anatomi som har forsket innen utviklingsteorien i en årrekke, uttalte for kort tid siden: «Det finnes ingen fossile spor av overgang fra apelignende vesen til menneske».

For kort tid siden? Jeg vil ikke si at 1950-tallet er så veldig kort tid siden, men... Zuckerman prøvde på 50-tallet å vise at arten Australopithecus var aper. I denne sammenhengen
kan det være at han sa at det "ikke finnes noen spor av overgang fra apelignende vesen til menneske", men jeg kan ærlig talt ikke finne noen kilde som sier dette. Uansett så klarte aldri Zuckerman å overbevise resten av vitenskapsmennene at Australopithecus var aper og ståstedet hans ble forlatt av alle andre. Kreasjonister liker å bruke dette sitatet som om det var et vitenskapelig akseptert standpunkt.

Og det at Hult her frister seg til å bruke ordet "evolusjonist" beviser én gang for alle at Hult er kreasjonist selv. De er de eneste som bruker ordet "evolusjonist".

Helt til slutt sier Hult følgende:

Problemet til ateismen uttrykte naturvitenskapsmann og ateist Gilbert Keith på en glimrende måte: «Evolusjonsteorien er ikke bevist og kan heller ikke bevises. Men vi tror likevel på den, fordi vi ellers må tro på en Skaper.»

Her prøver Hult å sette likhetstegn mellom ateisme og evolusjonsteorien, noe som dessverre
igjen viser at han er en vaskeekte kreasjonist. Evolusjonsteorien er en vitenskapelig teori om fenoménet evolusjon som det er ingen tvil om blant vitenskapsmenn. Den er verken teistisk eller ateistisk. Den bare er. Den er ikke mer ateistisk enn gravitasjonsteorien eller atomteorien. Et dårlig forsøk fra Hults side.

Men så til sitatet fra denne "Gilbert Keith". Her måtte jeg grundig til verks for jeg klarte ikke helt å finne dette sitatet eller hvilken "Gilbert Keith" han refererte til. Jeg fant en som het Gilbert Keith Chesterton, som døde i 1936, som var journalist, filosof, poet, kristen apologet og forfatter innen fantasy og fiksjon. Ikke et eneste sted står det noe om denne mannen er ateist eller vitenskapsmann, eller at han har uttalt seg om evolusjonsteorien.

Derfor søkte jeg videre for å finne ut hvem som hadde sagt dette sitatet. Når jeg søkte på sitatet kom jeg frem til en Arthur Keith som visstnok hadde sagt noe slikt:

Evolution is unproved and unprovable. We believe it because the only alternative is special creation, and that is unthinkable.
http://www.goodreads.com/quotes/show/72509


Var det dette sitatet Hult refererer til kanskje? Men jeg synes det er rart at dette ikke nevnes på Wikipedia-siden hans (under quotations). Og i følge denne siden ikke finnes der det hevdes den skal være. I tillegg synes vedkommende det er rart at Keith skulle ha sagt noe slikt da han hele sitt liv hadde talt
for evolusjon og dens teori. Der hevder en som har lest boken hvor det hevdes at dette sitatet er nevnt, at sitatet ikke er riktig og/eller at det ikke finnes der. Han var faktisk en tilhenger av såkalt "gruppeseleksjon" og kan ikke sies å ha vært imot evolusjonsteorien i det hele tatt. Så når man ikke kan finne en skikkelig kilde for dette sitatet så vil jeg ikke ta det for god fisk.

---

Men så tilbake til det Hult sier i begynnelsen. Han synes det er dumt at denne dokumentaren vises. Han sier at dokumentaren "som forventet fullt av misledende og til dels usann propaganda"...

Mener han virkelig dette om en dokumentar som ble tildelt prisen for beste dokumentarserie ved British Broadcast Awards 2009? Dette er ganske sterke påstander, selv fra en kreasjonist som Hult.

. .