Viser innlegg med etiketten innvandring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten innvandring. Vis alle innlegg

onsdag 2. juni 2010

Amerikansk 'civil religion'





Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.


Rousseau og Durkheim om civil religion


Rousseau

Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i The Social Contract på midten av 1700-tallet om civil religion. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og nasjonalstaten, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)

Civil religion hadde i Roussaus øyne en funksjon; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte påført ovenfra av den politiske eliten som igjen ville bruke den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)

Durkheim

Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv nedenfra. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)


Civil religion i USA


Historie

Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)

Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)

Samfunn

Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et pluralistisk samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, denominasjoner, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere valgmuligheter når det kommer til den religiøse sfæren.

Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et religiøst marked i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)

Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må reflektere over sin tro og en valgt religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)

I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)

Bellahs amerikanske civil religion

I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)

Den amerikanske nasjonen og USA som land er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)

I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."

Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne må følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion.

Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i Religion and Politics in the United States (1992):


By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs. (Wald, 1992:58)


Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)

Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i Uavhengighetserklæringen. (Bellah, 1967)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen.


Kilder:

Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i Dædalus: Religion in America, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)
Lokalisert dato: 04.02.2010

Bellah, Robert N. Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (2008, University of California Press, Los Angeles)

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) Democracy and the New Religious Pluralism (2007, Oxford University Press, Oxford)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Furseth, Inger & Repstad, Pål Innføring i religionssosiologi (2003, Universitetsforlaget, Oslo)

Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. Civil Religion and the Presidency (1988, Academie Books, Grand Rapids)

Rousseau, Jean-Jacques The Social Contract and other later political writings (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)

Wald, Kenneth D. Religion and Politics in the United States (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)

Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) Religion Today: A Reader (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

______________
Dette er et utdrag av min semesteroppgave i REL4210 - Religion i USA (10sp) ved Universitetet i Oslo, våren 2010.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 17. april 2009

Tid for besinnelse og selvkritikk


Saken: 41 av 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere.


Det har nok engang kommet medieoppslag som mildt sagt ikke setter ikke-europeiske eller ikke-vestlige personer i Norge i et godt lys. Denne gangen gjelder det overfallsvoldtekter og at samtlige av anmeldte voldtekter av denne typen de siste tre årene i Oslo er begått av personer med opphav et annet sted enn den vestlige kulturkrets. Som vanlig skaper dette het debatt blant innbyggerne i dette landet og Frp får beklageligvis enda mer skyts i sin valgkamp.


Besinnelse


Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at voldtekter blir utført og jeg kan ikke engang begynne å uttrykke min dypeste medfølelse overfor de fornærmede i voldtektssakene. Ingen har selvfølgelig rett til å forgripe seg på andre personer og de som utfører disse handlingene må få kjenne konsekvensene av sine handlinger så fort som overhodet mulig.

Men det er likevel viktig for oss på utsiden av saken(e) å besinne oss. De aller, aller fleste av oss vil selvfølgelig ha et samfunn uten voldtekter. Men dessverre er et slikt samfunn langt unna ennå. Årlig utføres det rundt 16 000 voldtekter i Norge (!) og ekstremt få av disse er såkalte overfallsvoldtekter. Nå viser det seg at alle
anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo er utført av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Og det som er i kursiv inneholder tre variabler; anmeldt, overfallsvoldtekt og Oslo.

Veldig mange voldtekter anmeldes ikke fordi vedkommende enten kjenner personen eller ikke tør å anmelde på generelt grunnlag, ikke alle voldtekter er overfallvoldtekter av den typen det omtales om i denne saken, og Oslo har en langt større andel ikke-vestlige innbyggere enn resten av landet. Man kan lett finne et mønster hvis man setter sammen de og de variablene, akkurat som det er mulig man finner en sterk overrepresentasjon av etnisk norske i andre typer voldtekter og andre steder i landet.

Voldtekter skjer og det er noe man må gjøre alt man kan for å bli kvitt, men problemet er ikke nødvendigvis ikke-vestlige personer i Norge.

Vi må også huske på at personene som utfører disse handlingene ofte har opplevt svært traumatiske ting i sitt liv. Det er derfor viktig at man følger opp de som kommer inn i landet på en skikkelig måte og tilby psykiatrisk hjelp om nødvendig.


Selvkritikk


Men det er likevel nødvendig og viktig at de såkalte talspersonene for folkegrupper hvor voldtektstallene er dominerende, i dette tilfellet kurdere og "afrikanere", kommer på banen. Jeg skriver "afrikanere" med hermetegn fordi det er et så vidt begrep at man like godt kunne ha sagt "europeere" om etnisk norske og det hadde vært en like god beskrivelse. Man må huske på at det er over 50 land i Afrika og DR Kongo er for eksempel like stort som hele Vest-Europa. Å skjære alle afrikanere under én kam er selvfølgelig en grov generalisering og bør unngås for enhver pris. Men hvis man kan finne et mønster på dette, at for eksempel alle er fra et spesifikt land eller område som for eksempel Somalia/Vest-Afrika eller "Kurdistan"-området, så burde talspersonene for folkegruppene som har opphav i
disse områdene utøve en viss selvkritikk og prøve å se på saken "fra utsiden" og se om det er mulig å bli klok på det som skjer.

Derfor er det gledelig at Bashe Musse, lederen av Somalisk Nettverk, sier at "somaliere tar selvkritikk i saken og at dette er et tema de diskuterer mye internt" og at de ønsker sterkere straffer for voldtekt. Dette er bra, da er vi på rett spor.


Kvinnesyn


Musse er derimot ikke enig i uttalelsene om at kvinnesynet i de ulike landene eller områdene har noe å si for grunnen til at disse handlingene utøves. "Hva betyr det å ha et annet kvinnesyn? I Somalia så betyr det at vi har en veldig respekt for kvinner. Som vår mor eller søster," sier Musse. Dette er en helt annen debatt og her blir man vel kanskje aldri enige. Det er mulig at Musse selv og veldig mange andre i somalisk nettverk har disse holdningene og meningene, men når man ser på de faktiske forhold i landene hvor disse kommer fra og de faktiske forhold blant de norsksomaliske kvinnene i gata her i Oslo for eksempel, så har de etter
min personlige mening et kvinnesyn jeg aldri ville stått for. Jeg har diskutert med muslimer og lest mye om dette temaet før og man blir vel aldri enig, men i mine øyne er kvinnene langt fra likestilt i de aller fleste kulturer med islamsk opphav sammenlignet med "den norske kulturen" (hva nå enn det er). Men det skal jeg ikke gå altfor mye inn på nå.


Tallenes klare tale


Når samtlige overfallvoldtekter i et spesifikt område utføres av personer med ikke-vestlig bakgrunn så er det helt naturlig at det ringer noen alarmklokker. Dette er nok ikke en tilfeldighet og noe må selvsagt gjøres. Det er likevel viktig å huske på at dette tallet er ganske "beskjedent" når man ser på det totale antallet voldtekter som utføres i Norge (og husk det er nok sikkert et stort mørketall i tillegg til de gitte tallene), og det er viktig å huske på at de aller fleste voldtekter er utført av en person som kjenner offeret, såkalte relasjonsvoldtekter.
Hovedtyngden av de seksuelle overgrepene finner sted i private boliger og forblir på denne måten skjult, ved at de ofte ikke anmeldes eller omtales i mediene.

Men før Frp-hylerne begynner å skrike for høyt så er det viktig å huske på at samfunnet er mye bedre i dag enn det har vært. Det er mer urbanisering og sentralisering overalt i verden, Norge inkludert. Vi har langt flere personer med ulike opphav (både opphav ellers i Norge og den store verden) samlet sammen på steder det aldri har vært så mange samlet før. Dette burde tilsi en økning i volden, men det er faktisk ikke slik. Forskning viser at volden
ikke har økt de siste 25 årene "på tross av urbanisering, økende arbeidsdeling og stadig flere upersonlige forbindelser mellom mennesker." Voldtektssakene kan godt gå under denne kategorien.


Som leder ved Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, sier til VG: "Voldtekten kom ikke til Norge med innvandring." Dette er veldig kloke ord i en unyansert debatt.





Ord

Overfallsvoldtekt - Voldtekt begått av ukjent person, oftest på åpen gate eller lignende. De aller fleste voldtekter er relasjonsvoldtekter hvor offeret kjenner personen som utfører handlingene.




Les mer her om voldtektsmyter.




. . . . . . . . . . . .