Viser innlegg med etiketten bønn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bønn. Vis alle innlegg

fredag 26. februar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)


Ill.: nccg.org



Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall


Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:


To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.


Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:


He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.


Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:


Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.


Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)
 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.


Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tv2, tv2, 

onsdag 30. september 2009

Gudene straffer... (Del 1)


24 mennesker døde i Nepal da et tilbygg til en kirke raste sammen.
Foto: VG


Jeg ser støtt og stadig folk som takker sin gud når det går dem bra. Jeg tenkte jeg skulle slå tilbake med samme mynt og skylde på gudene når det går dårlig med folk.


Så ja, dette blir en bloggserie som er negativt innstilt overfor de ulike gudene som mennesker tilber. Jeg beklager dette. Men det finnes nok av nettsider som hyller verdens guder så hvis man ikke takler kritikk er det bare å gå videre til neste blogg. Overnaturlige vesener har jo i lang tid fått skylden for sykdommer og ulykker så jeg kan jo like gjerne skylde på det jeg også ;)



Del 1: Gudene straffer kristne



Jeg har tidligere skrevet om katolske Günther Link som døde mens han ba til sin gud. Steinalteret i kirken falt over ham under bønnen. Man kan si at det var et uhell, noe det selvfølgelig var, men jeg skal tre på meg "de religiøse brillene" i noen få minutter og se det slik at det som skjer i verden er en del av "gudenes plan" med menneskene og verden.

I dag har vi i hvert fall minst to tilfeller av den kristne gud som straffer sine troende for et eller annet. Først ut har vi rundt 84 kristne i Nepal som ble straffet fordi de deltok på en kristen konferanse i byen Dhahran. Guden var tydeligvis ikke fornøyd med det de drev med under denne konferansen. "Så mange mennesker på ett sted for å tilbe meg?! Det må jeg få gjort noe med." Han fikk da et tilbygg til en kirke til å rase sammen og drepte 24, mens rundt 60 ble skadet.

Det andre tilfellet er 101 glade kristne som var på ferietur i Jordan og Israel. Disse var riktignok Smiths Venner. Kanskje er det derfor de ble straffet? "Smiths Venner i Det hellige land?! Nei, her må jeg gjøre noe." Så *poff* var de salmonellasmittet.


Det finnes nok flere tilfeller. Vi har jo de to jordskjelvene (som blant annet utløste en tsunami) i Stillehavsområdet som dessverre har drept en del mennesker... Men de to jeg har nevnt får holde for denne gang. Mest sannsynlig er alt dette tilfeldigheter, men man kan jo aldri vite...


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 10. juli 2009

Snåsamannen vs The Baloney Detection Kit

Joralf Gjerstad aka. "Snåsamannen"


Saken: Hvordan skal vi forholde oss til påstandene som kommer fra "Snåsamannen" og de som hevder blir hjulpet av ham? Med et hav av informasjon som strømmer mot oss fra alle retninger, hvordan kan vi sile vekk det som er tull og tøys og komme frem til sannheten? "The Baloney Detection Kit" kan hjelpe oss.



Michael Shermer snakker i denne videoen om "The Baloney Detection Kit" som jeg har skrevet om tidligere. Jeg skal prøve å bruke de ti spørsmålene presentert av Shermer i forhold til "Snåsamannens" såkalte evner.


1. Hvor troverdig er kilden til påstanden?


De som mener å ha blitt hjulpet av Joralf Gjerstad kommer ofte til ham etter å ha prøvd "alt" legene kan gjøre for å hjelpe dem. De har ikke blitt bedre og ber Gjerstad om å gjøre sitt for at de skal bli bedre. I ettertid har flere tusen mennesker hevdet å ha blitt hjulpet. Nå vet man jo at folk kan bli friske helt av seg selv uten å bli bedt for eller hjulpet av noen som Snåsamannen, så det at folk føler seg friskere etter å ha besøkt Gjerstad er ikke noe bevis i seg selv at han har evner. Det er mye vi ennå ikke vet om immunsystemet og placebo-effekten.

Men så lenge man ikke kommer med noe som kan bringe oss nærmere en vitenskapelig forklaring på hvorfor Snåsamannen klarer å gjøre disse friskere mens legene ikke har klart det, så er det grunn til skepsis. For det man gjør da er å ignorere alle de gangene det ikke gikk den rette veien med helbredelsene. Og hvis man ser nærmere etter er det som regel de som allerede er åpen for at helbredelse virker som oftest blir bedre.

Nå er riktignok Gjerstad flink til å sende folk til legen hvis han mener de burde gå dit og han tar ikke betalt, så dette er ikke noe vondt ment overfor ham. Men hvis jeg husker riktig så ville ikke Gjerstad være med på en vitenskapelig undersøkelse av hans evner tidligere i vinter/vår.


2. Kommer kilden med lignende påstander?


De som hevder å ha blitt hjulpet av Gjerstad, har de kommet med lignende påstander før? For det er ofte slik at de som oppsøker slike mennesker gjerne er meget interessert i slikt fra før. Det kan være New Age, akupunktur, alternativ medisin, helbredelse generelt eller rett og slett generell religiøsitet. Gjerstad selv har jo for eksempel arbeidet hele sitt liv som klokker i en kirke og betegner seg selv som religiøs.


3. Har påstandene blitt bekreftet av noen andre?


Når en person kommer med en påstand må det være mulig for andre å teste valideten til den. Når man kommer til disse overnaturlige evnene blir de selvsagt aldri bekreftet uavhengig såvidt meg bekjent. Så lenge ikke Gjerstad vil være med på vitenskapelige undersøkelser av hans evner hvor man kan repetere helbredelsene må man være skeptisk til påstandene.


4. Stemmer dette overens med hvordan verden fungerer?


Enkelt og greit: Nei, selvfølgelig ikke. Det er ikke slik at alle kan gå rundt og helbrede hverandre med håndspåleggelse. Det er rett og slett (dessverre) ikke slik verden fungerer.


5. Har noen prøvd å motbevise påstanden?


Det femte punktet er kanskje det viktigste. For at en påstand skal virke troverdig sett med vitenskapens øyne må man ha forsøkt å motbevise sine egne påstander. Jeg tviler på at Snåsamannen og hans "tilhengere" ikke har forsøkt å motbevise sine påstander.


6. I hvilken retning peker de fleste bevisene?


Den her er litt mer tricky. Siden folk normalt sett ikke kan helbrede andre på overnaturlig vis så vil jeg si at bevisene ikke peker i den retningen sånn generelt. Men når det kommer til Snåsamannen spesielt så er det jo utrolig mange som mener han har hjulpet det. Tusenvis av mennesker opp gjennom årene. Det som hadde vært interessant er å fått noen tall på hvor mange som har oppsøkt en person for å bli helbredet og hvor det ikke gikk som man hadde håp om, og så sammenlignet disse tallene med hvor mange som mener de har fått hjelp.

Bare ved å gjøre dette kan man få svar på dette spørsmålet. Men alle vitenskapelige undersøkelser som har blitt utført for å finne ut om det ligger noe i disse påstandene om helbreding via håndspåleggelse eller bønn, viser visstnok at det ikke er noen større sjans for å bli frisk via slik praksis enn ved ren tilfeldighet.


7. Spiller vedkommende etter de vitenskapelige reglene?


Her kan man vel trygt si at Snåsamann-fenoménet ikke følger de vitenskapelige reglene. For den vitenskapelige metode er neppe involvert her. Det er selvsagt forståelig siden dette handler om det man kaller "det overnaturlige." Det er derfor grunn til å være skeptisk.


8. Kan vedkommende vise til positive bevis for sin påstand?


Så vidt jeg vet har ikke Snåsamannen eller andre helbredere kommet med noen bevis som kan støtte opp om sine påstander.


9. Forklarer den nye teorien de samme fenoménene som den gamle?


Dette er mest ment på vitenskapelige teorier som skal erstatte de etablerte, noe for eksempel kreasjonistene og alternativ medisin er flinke til å tale for. Jeg tror ikke Gjerstad prøver å "erstatte" etablert medisin men "legge til" den. Men man burde likevel være skeptisk når denne behandlingen som Gjerstad og andre helbredere ikke klarer å utføre enkle medisinske oppgaver som leger lett kan gjøre, mens de visstnok kan fikse ting legene ikke klarer. Da er det noe som burde skurre...


10. Er det en personlig tro som gjør at man kommer med påstanden?


I denne sammenhengen er dette ganske likt punkt 2. Hadde det vært om en vitenskapsmann som fremmet en alternativ teori til Big Bang-teorien for eksempel så hadde dette punktet vært veldig viktig. Men uansett, når Snåsamannen hevder å ha helbredet folk og "pasientene" hevder å ha blitt friske, er de kanskje en smule styrt av egen tro og overbevisning? Det er alltid viktigere å følge bevisene enn egen personlig tro hvis man skal finne sannhetsverdien i noe, og som jeg har nevnt tidligere er det ikke noe bevis i favør helbredelse via håndspåleggelse eller bønn.


--

Alt i alt virker Gjerstad som en fyr som virkelig tror på det han gjør og det ser ikke ut som om han prøver å lure eller svindle folk så da er det forsåvidt "helt greit." Det jeg derimot er redd for er at vi kan ende opp med folk som nekter å ta imot legehjelp fordi de heller vil ha hjelp fra en eller annen gud eller helbredere slik som Gjerstad. Derfor er Snåsamannen med på å legitimere noe som kan være helsefarlig, selv om ikke han personlig vil dette.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


. .
. . . . . . . . .

søndag 28. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 16)

Kan man helbrede syke mennesker
ved bønn til en gud?
Ill.: desertpastor.com



Jeg leser boken
50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfattere
n og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 16: Min gud helbreder folk


Kan guder virkelig gjøre oss friske når vi er syke hvis vi ber dem om dette? For mange troende er det ingen tvil om at deres gud kan gjøre nettopp dette. Det finnes sikkert flere millioner historier om folk som ber for å gjøre folk friske og så blir de friske. Det store flertallet av eksemplene hvor folk ber og personen ikke blir frisk blir selvfølgelig ikke nevnt.

Det er derimot viktig å påpeke at hvis historiene om helbredelse via bønn er bevis for én bestemt guds eksistens så betyr det at utallige guder folk har bedd til for å bli friske eksisterer, siden så å si alle religioner siden den første sivilisasjonens begynnelse har hevdet at guddommelig helbredelse finner sted.

Men selv om et menneske blir frisk uten at legene vet hvorfor, så betyr ikke det at en gud automatisk har hatt en finger med i spillet. Av og til så helbreder kroppen seg selv uten at noen kan forklare hvorfor. Det er fremdeles mye man har å lære om immunforsvaret for eksempel, og det er derfor lite heldig å konkludere med at en gud står bak ens bedrede helse hvis man ikke har et klart svar på hvorfor det har skjedd. Folk blir friske hele tiden uten å bli bedt for, selv av sykdommer som blir sett på som potensielt dødelige.

Og hvis helbredelse via bønn var så effektivt som man vil ha det til, hvorfor er ikke sykehusene fulle av sjamaner og predikanter istedenfor leger og sykepleiere? Hvis noen har skadet seg stygt på foten og blør kraftig, så vil de aller fleste av oss velge å dra til sykehuset for å få legeassistanse. Man vil heller gjøre det enn å sette seg ned og be til en gud om hjelp til å få såret til å gro igjen uten infeksjoner. Hvorfor ikke? Hvis guden deres kan kurere AIDS og kreft, slik mange hevder, hvorfor da ikke et simpelt kutt i foten?

Eller hva med amputerte lemmer? Nettsiden whywontgod- healamputees.com er en glimrende side som tar for seg denne problemstillingen. Hadde en gud helbredet et ben uten en fot eller lignende hadde mange skeptikere blitt troende på dagen. Jeg kan ikke snakke for andre, men i mitt tilfelle tror jeg det hadde vært nok.

Det som derimot mest sannsynlig skjer når man føler at bønnens kraft gjør en frisk er nok heller det berømte fenoménet hvor placebo-effekten er involvert. Placebo-effekten er godt kjent og egentlig veldig godt dokumentert også, men det er fremdeles mye man ikke helt forstår. Det skjer når en person blir bedre av en medisin som egentlig ikke er en medisin. Det viser seg at det å gå gjennom en prosess hvor man tror og føler man blir behandlet gjør at kroppen faktisk helbreder seg selv. Det er helt klart en del placebo inne i bildet når det kommer til helbredelse via bønn.

Selv når en person har blitt behandlet av leger og medisiner og blitt frisk via disse akkrediterer mange troende sin gud for sin helbredelse, fordi de også har bedt til sin gud i løpet av den tiden man ble behandlet. Det er altså en vinn-vinn situasjon for guden til de troende når det kommer til å bli frisk.

Det er også liten tvil om at det på mange helbredelsesmøter eller vekkelsesmøter foregår god gammeldags lurendreieri. Både ren svindel og lurerier i form av ulike effekter og mindre opplagt "screening" foregår på veldig mange av disse møtene. Med "screening" menes det at man i forkant av opptredenen filtrerer ut hvem som skal opp på scenen, dette være seg personer som er litt syk men ikke for syk, en person som er sterkt troende, osv. På nesten samtlige slike møter blir også folk systematisk plassert i rullestoler selv om de ikke har problemer med å gå. Det er fordi de "ser sykere ut" på denne måten.

Alt dette har blitt påvist flere ganger, men de troende har ikke blitt mer tvilende av den grunn. Snarere tvert imot. At folk blir friske uten at legene vet hvorfor er ikke noe bevis for en gud.


Neste del:

17. Alt er bedre enn å være ateist



Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . .

onsdag 24. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 14)

Besvarer gudene våre bønner
og er det i så fall bevis på at de eksisterer?

Ill.: bible.ca


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 14: Min gud besvarer bønnene mine


Å spørre etter noe via bønn er slik en vanlig praksis rundt om i verden at veldig få troende tenker over hvilken utrolig påstand det er at bønn skal virke. De som sier at bønn virker hevder at vi kan spørre en gud om hva som helst, at guden så vil se på saken og kanskje innfri vårt ønske. (Enkelte hevder også at guden må hjelpe hvis man spør...) Til tross for disse mildt sagt ekstraordinære påstandene virker det som om millioner av mennesker godtar dette uten noe særlig ettertanke. Det utroligste er at de mener bønn faktisk virker, til tross for at de fleste studier viser at man har like stor sjanse for å lykkes ved ren tilfeldighet eller via andres handlinger.

Veldig mange troende viser til bønnens kraft som hovedgrunnen til at de tror på en gud og man skulle derfor tro at de hadde klart å samlet sammen nok bevis for å underbygge påstandene sine gjennom årtusener med slik praksis. Tenk hvis tilhengerne av én religion konstant fikk sine bønner besvart. Det ville vært en meget sterk indikasjon på at guden(e) i den religionen fantes. Men slik er det selvfølgelig ikke.

Det har seg slik at tilhengerne av alle religioner over hele verden, med alle sine ulike og ukompatible trosgrunnlag, hevder at å be til sin gud virker. Det er ikke et godt tegn for de som mener bønn hjelper, for hvis en kristen bønn som blir besvart er bevis for Jesu eksistens, så er en romersk bønn som blir besvart bevis for at guden Jupiter finnes. Men betyr dette at alle guder eksisterer, eller har det mer jordnære forklaringer? (Og burde ikke mennesket gjennom prøving og feiling ha kommet frem til den "riktige" guden etter alle disse årtusenene med bønn hvis det å be faktisk virket?)

Selektivt minne er sannsynligvis grunnen til at så mange troende i alle religioner mener at bønn virker. Dette er en egenskap hos mennesket vi alle "lider" av. Vi fokuserer på de få suksessene vi opplever og glemmer feilene når det kommer til noe vi vil skal være sant. Psykologene kaller det for "confirmation bias" og de med "synske evner" kan alt om dette. Folk husker de gangene bønnene blir besvart, mens de ofte glemmer de gangene de ikke blir det. Dette er et normalt psykologisk fenomén og har ingenting med intelligens å gjøre.

Et tips til en troende vil være å prøve å be til noe annet enn sin gud, be ca. hundre ganger, og se om "treffraten" blir den samme. Hvis du gjør som George Carlin og ber til Joe Pesci for eksempel, vil du mest sannsynlig oppleve den samme treffraten som hvis du ber til Jupiter, Jok, Jesus eller andre guder eller hellige personer.

Hvis man derimot ser på tallenes klare tale så er det uten tvil ingen effekt i å be. Flere vitenskapelige undersøkelser har påpekt at bønn ikke gir noen større sjanse for positivt resultat enn hvis man ikke ber. Derimot viser enkelte undersøkelser at de pasientene som vet at de blir bedt for faktisk har en større sannsynlighet for å få dårligere fysisk helse enn de som ikke vet det. Man ser også at de landene som er mest religiøse (hvor man regner med at det forekommer en del bønn) samtidig er de landene hvor innbyggerne har det verst, og vice versa. Burde det ikke være omvendt?

Tenk deg en mors bønn for sitt barns ve og vel. De syv beste landene i verden å være mor er alle i sekulære og lite religiøse Nord-Europa og Australia, mens de syv verste landene å være en mor er alle i krigsherjede land i Afrika hvor nesten utelukkende alle er religiøse. Dette er ikke akkurat gode tall for de som mener bønn virker og at guder besvarer bønner. Det er vel ingen som er mer kvalifisert til å få hjelp fra en gud enn et uskyldig lite barn som dør av sult eller sykdom? De troende kan si at dette er på grunn av menneskenes handlinger, og det kan man være enige i, men dette er gudløse forklaringer. Og hva med naturkatastrofer? Klarer ikke gudene å stoppe disse heller?


Neste del:

15. Jeg vil heller tilbe min gud enn djevelen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . .

mandag 15. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 11)

Er man egentlig på den sikre siden
når man er religiøs?
Ill.: wikimedia.org


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 11: Det er best å være på den sikre siden



Når man sier til en troende at guden vedkommende tror på kanskje ikke eksisterer, så har mange av de en kjapp replikk som de synes er hendig. De mener at å tro på og tilbe guden sin er et smart trekk, det sikre valget. Ateisme er på den andre siden både lite lurt og farlig, hevder de. Det er tryggere å gamble på at guden eksisterer enn at den ikke gjør det. "Det er best å være på den sikre siden!" For hvis de troende har rett vil gevinsten være enorm (guddommelig beskyttelse, himmel, osv.) mens ateistene tar en enorm risiko. Worst case scenario: Man havner i et helvete! Så hvorfor ikke bare satse på at guden eksisterer og tilbe den?

For det første trenger man ikke være redd for en viss guds vrede da det ikke finnes et fnugg av bevis for en eneste gud som har blitt hevdet å eksistere. For det andre er det viktig for de troende å skjønne at ateister ser på deres helvete i akkurat det samme lys som den enkelte troende ser på helvetestruslene ved andre religioner enn sin egen. Hvor mange kristne frykter muslimenes helvete for ikke å ha godtatt Koranen som "Guds ord"? Hvor mange muslimer frykter de kristnes helvete for ikke å ha godtatt Jesus som guds sønn? Svaret er tilnærmet lik null. Dette kan gjentas for alle religioner. Ingen troende mister noe nattesøvn over andre religioners helvete rett og slett fordi de ser på de andre religionenes påstander som ubegrunnede, lite gjennomtenkt, totalt blottet for bevis og rett og slett feilaktige. Dette er en ateists syn på absolutt alle religioners helveter.

Et tredje problem med "better safe than sorry"-argumentet er at de troende tar feil når de hevder de ikke taper noe hvis guden deres ikke eksisterer. Bare tenk på hvor mye tid mange troende bruker på å lese i sin hellige bok, å be til sin gud, pilegrimsferder, være redd for ikke å tilfredsstille sin gud og snakke om sin gud til andre mennesker. Tiden man bruker på enveissamtaler med en gud som man ikke kan være helt sikker på om eksisterer kunne heller for eksempel ha blitt brukt på å være med familie, skrive brev til sine venner, trene eller gjøre positive ting for samfunnet.

Den fjerde og største feilaktigheten med dette argumentet er at det er umulig å være "på den sikre siden." Hvordan kan man vite hvilken gud som er den riktige å tilbe? Hvis en troende frister med tanken om at alle religioner er "ulike stier til den samme sannhet" er det viktig å huske på at de fleste religioner motsier hverandre så mye at alle umulig kan være sanne. Islam, scientologi og Jehovas vitner kan umulig representere samme "sannhet."

Og hvordan velger noen som vil "være på den sikre siden" den riktige guden? Å følge dine foreldres eller naboers religion er vel litt risikabelt? Det er i det minste ikke mulig å forsvare intellektuelt. Det er en tilfeldighet via fødsel, ikke en rasjonell avgjørelse. Men selv om du til formodning skulle klare å velge riktig gud, hvordan bestemmer man seg for den riktige måten å tilbe guden på? Med mer enn 30.000 versjoner av kristendommen er det ikke lett å vite. Og hva med islam? Skal man være sufist, shia eller sunni?

Det er bare å innse at det ikke er så enkelt som de troende skal ha det til. Det er mye mer komplisert enn et valg mellom tro og ikke-tro. Det tryggeste er nok å være en ateist og sette pris på hver eneste sekund man har på denne kloden, for det ser ut som om det er det eneste vi får. Det at milliarder av troende rundt om i verden i dag ikke klarer å enes om hvilke guder vi skal tilbe og hva som skjer med oss når vi dør, burde være grunn nok til å ta en time-out og tenke seg nøye om før man gambler med de få og dyrebare timene og årene vi har til rådighet.





Suppose we've chosen the wrong god. Every time we go to church we're just making him madder and madder.
-Homer Simpson



Neste del:

12. En hellig bok har bevis for at min gud finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . . . . .