Viser innlegg med etiketten Pol Pot. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pol Pot. Vis alle innlegg

mandag 2. november 2009

1900-tallets massemordere motivert av ateisme?

Saken: Vi hører ofte fra religiøse mennesker at ateisme er farlig fordi det vil føre til grusomme mennesker som Stalin, Pol Pot og Hitler. "De utførte sine negative handlinger i ateismens navn!" sier de. Jeg kom over en YouTube-video av NonStampCollector som tok for seg dette temaet på en humoristisk måte.






Link: http://www.youtube.com/watch?v=LZr-JZYctvA

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

lørdag 18. juli 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 27)

Trenger man en gud for å være moralsk?
Ill.: www.examiner.com


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 27: Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt



"Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!" Alle disse påstandene eller i hvert fall enkelte av de er ikke uvanlig å møte hos troende rundt om i verden.

Det gir selvsagt ingen mening at man trenger en gud for å kunne se forskjell på rett og galt. Dette er noe religiøse ledere har prentet inn i mange troendes sinn, men når
man ser på realitetene er det ingen tvil om at det ikke holder vann. Flere hundre millioner ikke-troende, selv om de ikke er perfekte, klarer seg tydeligvis fint uten noen guder. De lever fredfulle og produktive liv, uten å rane eller drepe noen. Samtidig, selv om det ikke gjelder alle, har vi millioner av troende som voldtar, stjeler og dreper uten like. Gudene har tydeligvis ikke klart å injisere moral i disse.


Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er umoralske per definisjon klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.


Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.


Det er derfor jeg lurer på om de vi alle kaller fanatikere, ekstremister og fundamentalister egentlig er de "sanne troende", siden de faktisk tar bokstavelig det religionene og deres hellige bøker sier og handler deretter. De som dreper annerledestenkende, uskyldige mennesker i sin guds navn, eller som hengir seg til sin gud og blir asket eller munk. Resten, som ofte kaller seg "moderate", er de egentlig "sanne troende" hvis de ikke tar sine religiøse bøker bokstavelig? Det er ikke lett å definere hvem som er "skikkelig religiøse" og hvem som ikke er det. Religionsfenoménet er så forskjellig, utøves ulikt og oppfattes, oppleves og beskrives på så mange måter at man egentlig ikke kan sette de troende i bås på denne måten. Jeg tror ikke "de moderate" lyver eller later som, men det er likevel en interessant anmerkning at de som de fleste (religiøs eller ikke) ser ned på, ekstremistene og fanatikerne, egentlig bare tar sine hellige skrifter bokstavelig og mener de gjør alt riktig.


Og når man er inne på dette med religion og moral så blir ofte de "store stygge navnene" som Adolf Hitler, Pol Pot og Josef Stalin nevnt som eksempler på grusomme ateister og det som blir "resultatet hvis samfunnet er bygget på ateisme." Til det har jeg følgende svar:

1) Hvis man skal bedømme ateismen ut fra hva disse tre grusomme personene gjorde, så stiller religionene enda svakere når man sammenligner. Gjennom historien har adskillig flere enn tre personer gjort forferdelige handlinger i sin guds navn. Bare fordi noen få ateister gjør noe dumt så er det katastrofalt for de religiøse å bruke en ateists handlinger som angrep på ateismen da det slår tilbake på dem selv en million ganger.
2) Hitler var ikke ateist. Pol Pot og Stalin var kommunister, noe som ikke automatisk gjør dem til ateister selv om de muligens var det.
3) Det går ikke an å gjøre noe i ateismens navn siden den ikke innehar noen filosofi, felles ideologi og bare er en betegnelse på hva man ikke er, men man kan gjøre noe i en guds navn.
4) Antall drepte er også bak mål å sammenligne. Bare tenk hvis middelalderens korsfarere og andre religiøse krigere og ledere opp gjennom tidene hadde hatt tilgang til stridsvogner, maskingevær, napalm og bombefly istedenfor hester, sverd og pil og bue. Hvordan tror du antall drepte hadde vært sammenlignet med de tre diktatorene de religiøse elsker å nevne?


Sam Harris har et godt poeng da han i sin bok The End of Faith kommenterer de troendes konstante sammenligning mellom ateisme og kommunisme:


People of faith often claim that the crimes of Hitler, Stalin, Mao and Pol Pot were the inevitable product of unbelief. The problem with fascism and communism, however is that they are too critical of religion; the problem is that they are too much like religions. Such regimes are dogmatic to the core and generally give rise to personality cults that are indistinguishable from cults of religious hero worship.



Men selv om religiøse mennesker hadde vært bedre enn ikke-troende så hadde det uansett ikke vært noe bevis for at de ulike gudene finnes, bare at troen på disse gjør at folk blir bedre mennesker.

Og at vi trenger en gud for å være moralske er et ganske nedverdigende syn på menneskeheten. Tror du ikke at menneskene i tidligere tider selv klarte å finne ut av at for å få et samfunn (noe en sosial dyreart nesten utelukkende må ha) til å fungere skikkelig så kunne man ikke drepe, voldta eller stjele fra andre medlemmer i sitt samfunn sånn uten videre? En art som klarer å temme ild, drive jordbruk og domestisere dyr burde ikke ha problemer med å lage et sett med regler for å ha et levedyktig samfunn. Vi trengte ingen gud for å bli moralske. Vi er smarte, vi klarer å tenke.


Neste del:

28. Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

fredag 3. juli 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 17)

Er ikke ateisme bra?
Ill.: atheistnexus.ning.com


Jeg leser boken
50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfattere
n og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 17: Alt er bedre enn å være ateist


Én av grunnene folk gir for å tro på en gud er at ateisme er en skjebne man bør gjøre alt man kan for å unngå. I mange troendes øyne er ateister ikke noe bedre enn en seriemorder eller barnemishandler. Med tanke på hvor ofte ateisme har blitt og blir harselert med, motarbeidet og forbudt av religiøse ledere rundt om i verden så er kanskje ikke dette en overraskelse.

Det er egentlig utrolig, med tanke på historiens løp, at ateisme for mange troende er mer ukomfortabelt enn rivaliserende religioner. Kanskje er det fordi alle religioner i det minste er "med i spillet," mens ateistene nekter å delta? Det virker i hvert fall som om at det er bedre å ha noen å krangle med om hvilken gud som er den riktige enn å bli konfrontert med en person som mener at gud(er) ikke eksisterer i det hele tatt.

Det verste de religiøse lederne gjør er å preke at uten guden til den religionen man er med i, så vil man miste all moral, at den guden er den eneste kilden til etikk og moral. Enkelte religiøse ledere sier rett ut til menigheten sin at hvis man snur ryggen til sin gud så vil det automatisk føre til kriminalitet, dopavhengighet, vold i hjemmet, gambling, pornografi, osv. De fleste av oss vet selvfølgelig at dette ikke er tilfelle. De religiøse kan like gjerne være involvert i dette.

De bruker selvfølgelig også eksempler som Hitler, Stalin og Pol Pot som eksempler på hvor fælt ateisme er, argumenter som jeg også har fått slengt mot meg. For det første så kan ikke de troende først si at man ikke skal generalisere når en religiøs person gjør noe dumt og så kjører de på med samme argumentasjonen selv. For det andre så er ateisme bare fravær av gudstro. Det sier ingenting om hvilken person det er, hvor vedkommende hører til politisk og ideologisk, hva han eller hun liker, mener og tenker om en sak. Siden ateisme ikke innehar en filosofi eller ideologi i seg selv så er faktisk denne gruppen blant de man aller minst kan generalisere. Når det kommer til de religiøse så deler de troende i de respektive religionene faktisk en filosofi og ideologi, slik er det ikke med ateisme. Og for det tredje så handler Hitler om nazisme og Stalin og Pol Pot om kommunisme. Ingen av disse er ateisme.

Hvorfor bruker de ikke eksempler som Thomas Edison, Ernest Hemingway, Isaac Asimov, Noam Chomsky, Mark Twain, James D. Watson, Bill Gates, Warren Buffett, Stephen Hawking eller Carl Sagan? Disse "umoralske ateistene" har utrettet mye for menneskeheten og så vidt meg bekjent aldri skadet noen. Er de dumme personer som aldri har gjort noe godt som Bibelen hevder om alle ikke-troende?

Hvis ateisme er så fælt, hvorfor er da ikke fengslene overfylt av ateister? Fengslene er derimot overfylt av troende. Og de regionene i verden med minst ateister er også de verste å leve i. Krig, sult, fattigdom, kriminalitet og lidelse ser heller ut til å følge religionene heller enn ateismen. Dette taler ikke for at ateisme fører til elendighet, snarere tvert imot.

Det er helt utrolig at ateister er de man stoler minst på i USA. En undersøkelse fra 2006 viste at selv muslimer (til tross for 11. september og annen anti-muslimsk propaganda) og homofile var mer til å stole på enn ateistene. Nesten halvparten av innbyggerne (47,6%) i dette landet vil ikke la ungene sine gifte seg med ateister i følge samme undersøkelse. Og tallene er nok ikke noe bedre utenfor Vesten.

Ateister jobber ikke mot eller gjør alt de kan for å fornærme noen gud. Hvis de religiøse går rundt og tror dette så er det ikke rart mange er fiendtlig innstilt overfor ateisme. Når man er ateist har man rett og slett ingen gudstro og hvordan kan man jobbe mot eller fornærme noe man ikke tror eksisterer?

Husk også at alle religiøse personer også er ateister overfor alle andre religioner enn sin egen. En muslim er ikke-troende overfor alle religioner utenom islam, og ser saken overfor for eksempel kristendommen på samme måte som ateister. Den eneste forskjellen mellom en muslim og en ateist er at ateisten har tatt et skritt lenger og innehar ikke tro på noen guder.


Neste del:

18. Min gud laget menneskekroppen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . .

torsdag 18. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 13)

Finnes det en guddommelig makt som
dømmer oss etter rettferdighetens prinsipper?
Ill.: cartoonstock.com


Jeg leser boken
50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfattere
n og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.



(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 13: Guddommelig rettferdighet er bevis for
min guds eksistens



Mange troende sier de er takknemlige fordi guden deres passer på oss og er rettferdig overfor alle til syvende og sist. Enkelte mener også at guden deres følger med på det vi gjør hvert eneste sekund av våre liv, noterer ned alt vi tenker, sier og gjør. Til slutt mener også mange troende at det vil være en form for endelig domfellelse hvor vi enten blir sendt til en slags himmel eller et helvete til evig tid. En verden uten denne formen for guddommelig overvåkning ville være urettferdig, mener troende.

Hovedproblemet med disse påstandene er at verden er langt ifra rettferdig, og det ser ikke ut til at det er noen guddommelig overvåkning i det hele tatt. Gode og uskyldige mennesker lider og dør hvert minutt hver eneste dag. Folk som har gjort forferdelige ting lever lange liv luksus og komfort og dør på fredfullt vis, mens andre nærmest uten noe skyld lider og dør på grunn av sykdommer og naturkatastrofer. Pol Pot for eksempel levde et mye lenger og adskillig mer komfortabelt liv enn de millioner av barna som dør i utviklingsland hvert år. Josef Stalin ble 75 år gammel og var ansvarlig for dødsfallet til flere millioner landsmenn før han gikk bort, men ingen guder så sitt snitt til å sette en stopper for ham eller noen av de andre diktatorene verden har sett.

"Dårlige mennesker får som fortjent i det neste liv," vil mange troende da si. Vi kan selvfølgelig ikke sjekke dette opp. Vi må bare "tro på det," sier de. En slik påstand er ikke bare umulig å bevise, den er også hjerteløs. Selv om denne overnaturlige forklaringen er riktig så lider disse barna noe enormt og dør ofte på grusomt vis og altfor tidlig, mens andre (mordere og diktatorer inkludert) opplever det stikk motsatte. Hvis en gud virkelig ser over og dømmer oss så kan vi konkludere med at de mest skyldige personene blant oss er småbarn i den tredje verden.

Men så er det jo ikke i følge mange religioner slik at det bare er våre handlinger som bestemmer hva som skjer etter vi dør. Hva vi tror på har egentlig mest å si. Det er greit nok en del debatt om dette i teologikretsene, men den kristne dogmen sier helt klart at Jesus er "den eneste vei" til himmelen. Hvilken rettferdighet er det at en liten pike som dør av sult i Afghanistan skal komme til et kristent helvete fordi hun aldri godtok Jesus som sin frelser?

Viktige spørsmål til troende som mener verden er rettferdig på grunn av deres gud: Hvorfor rister de på jorden, rører i havene og blåser luften med slik en voldsom kraft? Hvorfor dreper vedkommende så mange barn med virus og bakterier? Krig og fattigdom er som regel menneskets skyld, men vi har da aldri forårsaket jordskjelv og tyfoner? Vi fant ikke opp malariaviruset, kometene og tsunamiene. Hvor er rettferdigheten?

Det mest populære svaret er fri vilje. "Ikke skyld på vår gud," sier de, "menneskene ødela en engang så perfekt verden og høster nå konsekvensene av dette." Hvordan kan fri vilje være en unnskyldning for hvorfor spedbarn dør uten å ha tatt et eneste bevisst valg i sitt liv? Hvordan kan det være rettferdig å straffe alle mennesker i dag for hva enkeltpersoner visstnok gjorde for mange tusen år siden? Hvis en rettssak i Norge anno 2009 dømte en person til 21 års fengsel for en handling hans tippoldefar gjorde, hadde det vært rettferdig?

Er ikke en bedre konklusjon ut fra det vi observerer at folk dør i naturkatastrofer, av sult, fattigdom og krig, fordi naturen er en ikke-intelligent og likegyldig prosess? Er det ikke en mye enklere forklaring at guder ikke eksisterer, istedenfor å finne på en haug med unnskyldninger og upresise forklaringer på hvorfor tingene er som de er hvis en gud passer på oss?

Den eneste rettferdigheten vi har og får er den vi skaper selv.


Neste del:

14. Min gud besvarer bønnene mine


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .