Argentina ut av VM til tross for iherdig korsing

Diego Maradona scorer med "Guds hånd"
mot England i 1986.

Ill.: dailymail.co.uk

Saken: Diego Maradona og Argentinas fotballag røk ut av VM, til tross for Maradonas iherdige gudstilbedelse.

Vårt Land har en liten agurknyhetssak om Diego Maradona. Som alle andre som har sett på fotball-VM i Sør-Afrika har de også fått med seg landslagssjefens iherdige korsing under kampene. De tapte mot Tyskland på lørdag og måtte reise hjem fra det afrikanske kontinentet. Vårt Land skriver da på spøkefult vis at Maradona kanskje glemte å korse seg i den kampen siden de tapte, men det tviler jeg på. Det er heller en nærliggende forklaring at man vinner eller taper uansett hvor mye sjefen ber til sin gud.

Avisen tar også med at Maradona er kjent for sin sterke tro og at han scoret det legendariske "Guds hånd"-målet i 1986, men uten å ta med at dette var en sleip og ulovlig scoring ved hjelp av sin egen hånd. Han har i følge avisen sagt følgende:

Gud sørger for at jeg spiller bra. Det er derfor jeg korser meg når jeg går ut på banen. Jeg føler at jeg ville sviktet ham hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg tror ikke det tyske landslagets sjef korset seg én eneste gang under kampen mot Argentina på lørdag, men til tross for dette klarte Tyskland å knuse Argentina...

Tvangstanker opphav til religion?

For meg virker det hele som tvangstanker. Slik er det egentlig for alt om omhandler en inngripen i naturen av guden man tror på. Jeg tror at alt slikt som regndans, helbredelse ved bønn og korsing eller tilbedelse av gud under fotballkamper er en form for tvangstanker og selektiv hukommelse. Kanskje er det slik de grunnleggende ritualene innen de ulike religionene har blitt til? Man opplevde kanskje noe positivt da man gjorde et eller annet og så på det som hjelp "fra oven" og noe gudene ville at man skulle gjøre for å få denne hjelpen. Og så glemmer man samtidig alle gangene man gjør den samme handlingen uten at noe som helst form for guddommelig hjelp ser ut til å komme.

Tvangstanker, eller rettere sagt obsessiv-kompulsiv lidelse (OKL), har blitt koblet til religion av Pascal Boyer. Dette er noe han tar opp i sin bok Religion Explained (som jeg anbefaler på det sterkeste) og han nevner det også i en artikkel hos Committee for Skeptical Inquiry (CSI). Jeg refererer til artikkelen hos CSI:

...rituals are usually performed with a sense of urgency, an intuition that great danger would be incurred by not performing them. These themes are also characteristic of obsessive- compulsive disorders (OCD). As many anthropologists and psychologists have noted, the themes of ritual, as summarized above, and those of personal pathological obsessions are almost exactly similar.

Why would God even care?

Men man kan problematisere dette mer. For hvorfor skulle en allmektig og allvitende gud egentlig bry seg om hvilket lag som skal vinne fotball-VM? Har ikke Maradonas gud viktigere ting å foreta seg? Hva med å gi en hjelpende hånd til en mor som mister sitt tredje barn av sult et eller annet sted i verden?

Det er egentlig ganske egoistisk å tro at en som har skapt det uendelige universet og som følger med på alt som skjer der virkelig setter seg ned og tenker "Nei, nå skal Maradona vinne denne kampen. Det er veldig viktig." Men det er vel kanskje derfor gudene og religionene ble til? For å få oss til å koble en mening til det som skjer? Nå har vi heldigvis utviklet en vitenskap som kan gi oss svar på ting vi aldri trodde vi kunne få svar på. Og flere svar vil komme, det er jeg helt sikker på...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

Ill.: nccg.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, 

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 9)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.

Kapittel 9: What I Believe
av Graham Oppy

Forfatteren av dette essayet begynner med å liste opp en del "egenskaper" ved universet, som for eksempel hva som "skjer" og eksisterer her: Årsaker, fysiske kvantiteter, bevegelse, energi, masse, spenning, tid, rom osv. er en del av universet. Objekter som enten selv påvirker eller som blir påvirket av andre elementer (objekter, energi osv.) har helt og holdent en fysisk forfatning. Alle disse har også et tidsmessig og romlig forhold. De har alle sitt eget unike tidsmessige og romlige "tilholdssted".

Oppy fortsetter så med å skrive at hvis det finnes en allvitende, allmektig og fullkomment god gud som styrer universet vårt, så må vedkommende eksistere innen dette universet og okkupere et sted i her. Videre kan man slutte at hvis Einsteins relativitetsteori bare er noenlunde sann så kan det ikke eksistere et allvitende eller allmektig vesen i vårt univers, ettersom ingenting kan reise raskere enn lysets hastighet.

Han referer også til nevrologisk forskning, kognitiv psykologi og studier innen språk, sosialpsykologi og kunstig intelligens. Han skriver at det er ingenting innen denne "science of the mind" som er i konflikt med påstanden om at alle mentale tilstander, inkludert bevisstheten, utelukkende har en fysisk forfatning. Det samme går for alle "aktører" (agents), og ut fra det vitenskapen i dag kan fortelle oss så finnes det i følge Oppy ingen grunn til å benekte at universet helt og holdent har en fysisk forfatning. (Dvs. at det ikke er noen grunn til å tro at det er noe "overnaturlig" eller "metafysisk" i tillegg til det fysiske.)

Flere teister liker å komme med argumentet om at "alt som skjer må ha en årsak, og universet ble til og eksisterer, derfor er det en grunn til at universet eksisterer." Essayforfatteren hevder derimot at universet ut fra hans tankegang umulig kan ha hatt en årsak, ettersom årsaker må skje innen et fysisk univers ut fra det vi vet i dag. Og siden tid og rom ikke eksisterte "før" Big Bang så har altså universet ingen "årsak" slik vi kjenner det. Intelligent design (ID) er dermed ikke forenlig med det vi vet om universet, mener han, akkurat som den ikke er forenlig med det vi vet om biologi.

Til slutt presiserer han at det å være klar over et "meningsløst univers" ikke automatisk fører til at man ser på livet som meningsløst. I tillegg vektlegger han at selv om folk føler at det eksisterer noe overnaturlig så er ikke det noe bevis for at det overnaturlige faktisk eksisterer. Alt dette kan forklares uten å ty til overnaturlige forklaringer.

Han minner oss også om at menneskenes rasjonalitet er feilbarlig og at vi alle kan "falle for" rasjonaliteter som ikke nødvendigvis er forsvarbare. Vi er også flinke til å bygge på disse antagelsene og utvikle omfattende teorier på et totalt feil grunnlag. Refleksjon rundt dette mener Oppy er viktig.

Dette essayet var veldig komplisert skrevet og det er tydelig at det er en filosof som står bak det. Han har nummerert "argumentene" i løpet av essayet, slik at hvert avsnitt har sitt nummer. Og så referer han til de ulike tallene utover i essayet hvis han viser tilbake på noe. Det var tungt å lese, men vel verdt det :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Oppy er professor i filosofi ved Monash University og har blant annet nettopp fullført en studie om teisme og ateisme med tittelen Arguing About Gods.

Neste del:

10. Thomas W. Clark: Too Good to Be True, Too Obscure to Explain: The Cognitive Shortcomings of Belief in God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, tv2, tv2, vg, tv2,

Samfunnsforhold og religiøsitet

En stressende og hektisk hverdag i et samfunn med store sosiale forskjeller
er en mulig grunn til religiøsitet, i følge en ny forskningsrapport.
Foto: adamjcopeland.com

Saken: Det er kanskje ikke så overraskende for enkelte, men nå har man i det minste noe vitenskapelig å vise til; religion ser ut til å komme fra dysfunksjonelle sosiale forhold.

En nylig publisert forskningsrapport (pdf) innen sosiologi ledet av Gregory Paul konkluderer med at religion slett ikke er bra for samfunnet. Religion ser derimot ut til å være en psykologisk mekanisme som aktiveres for å takle ekstrem angst og stress, i følge denne rapporten.

Moral fra gud

Det er ikke sjelden jeg hører fra religiøse mennesker jeg debatterer og diskuterer med at det umulig kan finnes moral uten religion. "Vi har fått moralen fra vår gud!" sier mange. "Uten religion ville samfunnet falt sammen!" sier andre. Ikke-troende prøver da å slå tilbake med å vise til at millioner av mennesker faktisk lever moralske liv sammen med mange mennesker i samfunn verden over.

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

Religion og samfunn

Men nå har det altså kommet en rapport som viser til at bevisene ser ut til å gå i favør av de ikke-troende som hevder at religion ikke nødvendigvis er så bra for samfunnet; religion er muligens et symptom på snarere enn en kur mot et dysfunksjonelt samfunn. Paul har tidligere kommet med en annen studie som viser til at det er en betydelig sammenheng mellom et samfunns religiøsitet og en rekke negative samfunnsfaktorer som for eksempel mord og narkotikamisbruk. Den nye rapporten bygger opp om dette.

Han sammenligner "religiøsiteten til mannen/kvinnen i gata" (popular religiosity) med en skala som allerede finnes som heter "the successful societies scale" eller SSS. Denne skalaen måler slikt som mord, antall innsatte i fengsler, barnedødelighet, lønnsforskjeller osv. Det perfekte eksempelet er USA; landet kommer verst ut på SSS' målinger i den industrielle verden og er i tillegg det mest religiøse blant alle "I-landene". Dette går igjen med alle landene han undersøker og det viser seg at de industrielle landene med en høy prosentandel gudstroende er også de samfunnene som er mest "dysfunksjonelle" om du vil.

Overraskende? Er det tilfeldigheter kanskje? Muligens, men studien ser ut til å vise til at det er sterke krefter i sving her når det kommer til religion. Men hvorfor er det slik? Han prøver å se på om det kan forklares med innvandring, pluralisme, voldelig fortid eller media osv., men konkluderer med at det er religiøsiteten som er den sterkeste faktoren:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-s. 1 og 22 (pdf)

Religion er noe folk kan støtte seg til når ting ikke går så bra i livet, særlig i sammenheng med stress. Paul skriver at religion er "a natural invention of human minds in response to a defective habitat". (s. 28, pdf) I USA har de for eksempel ikke universell helseforsikring og han mener at på grunn av dette og mange andre faktorer som "konkurransesamfunnet" og store lønnsforskjeller, gjør at religiøs tro tilbyr en slags lettelse i den hektiske hverdagen. I de landene som har en godt utbygd velferdsstat ser man samtidig det motsatte; at antall religiøse er mye lavere.

Det er nok mye mer forskning som må til før man kan si ting sikkert, men dette ser ut til å være sterke indikatorer på at et vellykket samfunn (eller det han kaller et "sunt samfunn" [healthy society]) gjør at antall religiøse går ned.

(Sjekk forresten ut Andy Thomsons forelesning "From the Heavens or From Nature: The Origins of Morality"; YouTube eller last ned [Høyreklikk -> "Lagre som..."], for å få en evolusjonspsykologisk begrunnelse for hvor vi mest sannsynlig har fått moral fra.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2,

Medfødt gudstro?

Ill.: newsfornatives.com

Saken: Ateismen kjemper kanskje en på forhånd tapt kamp. Evolusjon har utstyrt oss med en hjerne som har veldig lett for å tro på overnaturlige vesener.


Forskning innen utviklingspsykologi, som blant annet tar for seg hjernens utvikling hos barn, sammen med annen forskning på hjerneaktivitet under religiøse opplevelser, peker i retning av at religiøse idéer har lett for å florere i menneskesinnet.


En mening med alt


For hvis man spør et barn hva en blomst er til så vil det muligens svare noe slikt som "fordi vi skal ha noe fint å se på" eller lignende. Det samme med en stein eller et fjell; de kan være der fordi vi skal ha noe å kaste eller bruke til å bygge noe med, eller for å ha noe å gå opp på for å få en fin utsikt, osv... Vi har alle en innfødt evne til å se en mening med alt. Alt må ha en mening! Barn er ekstreme på dette punktet og det bruker som regel å avta etter hvert som man tilegner seg mer kunnskap om verden og hvordan ting foregår. Det er sjelden man får slike svar som jeg har listet opp hvis man spør en voksen person de samme spørsmålene.

Det er derimot enkelte ting vi tar med oss helt til voksen alder og vi har lett for å se mening med totalt meningsløse ting. Eksempler kan være at bilen streiker. Selv om vi ikke egentlig ser på bilen som en person eller som at noen andre har gjort noe for at bilen skal streike, så er det veldig ofte at man enten behandler det som om en aktør har vært involvert. "Selvfølgelig streiket bilen akkurat i dag! Det er skjebnen som jobber mot meg." Og så videre...

Man kan også bruke et eksempel som at noe skraper på/slår mot vinduet en stormfull natt, eller noe som faller ned i stua midt på natten og du våkner av det. Mest sannsynlig er det ingenting. I begge tilfellene er det nok helt tilfeldig at dette forekommer. Det kan være en kvist eller noe annet som henger ned som skraper mot vinduet, og det kan være at noe bare rett og slett satt litt løst på veggen i stua og tilfeldigvis falt ned akkurat den natten. Men det første de aller fleste av oss tenker er at noen stå bak det som skjer. Selv om vi prøver å roe oss ned så klarer man som regel ikke å slappe helt av før man har sjekket det ut, i hvert fall ikke når det kommer til knirkelyder eller skraping mot vinduet. Vel, alle er forskjellige, men jeg tror alle kan være enige i at vi ofte tenker "worst case scenario" når vi opplever slike ting. "Ah, en tyv i stua!" "Å nei, en morder som prøver å komme seg inn vinduet!" Og så videre... (Vel, jeg overdriver litt, med vilje.)

Bruce Hood, professor i utviklingspsykologi ved Bristol University sier følgende til Times Online:

Our research shows children have a natural, intuitive way of reasoning that leads them to all kinds of supernatural beliefs about how the world works. (...) As they grow up they overlay these beliefs with more rational approaches but the tendency to illogical supernatural beliefs remains as religion.

Den samme artikkelen nevner også eksempler på ateister som vegrer seg mot å ta imot organer fra en morder på grunn av overtroiske idéer som at et individs personlighet kan "lagres" i organene, så dette gjelder alle mennesker. Dette er rett og slett noe vi er født med.


Evolusjon


Dette med å se en mening i alt kalles teleologisk tenkning. De troende vil nok si at det er deres guder som har gjort at vi er slik, men det ser heller ut som om det er evolusjon som har utstyrt oss med en slik hjerne.

Et menneske som er var overfor mistenksomme lyder og som umiddelbart tenker at noen må stå bak, at det er en grunn til at det skjer og at det er en mening med det, har lettere for å overleve i naturen (hvor vi jo kommer fra) og videreføre sine gener enn et menneske som tenker at det ikke er noe spesielt. For den lyden kan være et rovdyr, en fiende eller noe annet farefullt, og hvis man tar feil gjør det ingenting, men hvis man har rett så har man muligens berget livet. Disse menneskene som hadde lett for å se en mening med ting ville så etter hvert kunne videreføre dette til "de store spørsmålene" og dermed kan man si at religiøse idéer muligens oppstod som følge av dette.

Man kan så se for seg at de grupper mennesker som hadde religiøse tendenser fikk en fordel overfor grupper som kanskje ikke hadde slike tendenser, nemlig at de hadde en tendens til å jobbe bedre sammen og dermed hadde en større sjans til å overleve.

Pascal Boyer tar for seg dette og mye mer i sin bok Religion Explained som jeg har anbefalt tidligere i blogginnlegg og i kommentarfeltet. (Jeg tror nok jeg kommer til å lese den én gang til og denne gangen få laget en slags bloggserie ut av det her. Det får i så fall bli etter Hvorfor tror du ikke på en gud?-serien som jeg kommer til å starte på så snart jeg får boka 50 Voices of Disbelief i postkassa!) Som Boyer sier til Times Online:

Religious thinking seems to be the path of least resistance for our cognitive systems.

Til slutt vil jeg anbefale en forelesning av Andy Thomson med tittelen Why We Believe in Gods. Den tar for seg blant annet det jeg har skrevet her i tillegg til en del andre ting. Jeg skal se om jeg får skrevet en kommentar på selve videoen ved en senere anledning. Den kan du enten se på YouTube ved å følge denne linken eller ved å trykke på skjermen under:

Du kan også laste ned videoen (helt lovlig) til din egen datamaskin her (høyreklikk og "Lagre som..."), eller lydfilen ved å trykke her (høyreklikk og "Lagre som...").

Sjekk også ut bloggserien med tittelen Hvorfor tror du på en gud?.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Mine homofile venner

Espen Ottosen har kommet med ny bok om homofili.
Foto: NRK

Saken: Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband har kommet med en ny bok om forholdet mellom kristendommen og homofili. Den inneholder intervjuer med syv kristne homofile som er mot homofilt samliv. Tro det eller ei.


Boka til Espen Ottosen heter Mine homofile venner og karakteriseres av forlaget som en bok med "[s]terke historier om modige mennesker som stoler på at alle Guds bud er gode." Og tro det eller ei, boka handler faktisk om mennesker som ser på seg selv som homofile og som samtidig er mot homofilt samliv!


Sviktet av kirken


Bjørn Helge Sandvei, tidligere førstelektor i nytestamentlig gresk på Det teologiske Menighetsfakultet og i følge avisen Vårt Land "et kjent navn i Israelsmisjonen." Han er en av de syv som blir portrettert i Ottosens bok og mener at Paulus ikke "tullet" når han skrev det han skrev om homofili (se lenger nede) og at man ikke kan leve i et homofilt samliv og samtidig leve etter den kristne guds ord. Sandvei har valgt å leve enslig istedenfor å leve ut sin legning.

Han føler seg derfor sviktet av Den norske kirke i denne saken. Statskirkens ståsted er positiv for de homofile kristne som ønsker å leve ut sin legning, men kan være det totalt motsatte for de som velger å overholde det Bibelen sier og ikke utføre "homofile aktiviteter", mener han. Sandvei sier derfor i boka til Ottosen at "ikke så få kristne homofile kan føle seg falt i ryggen av kirken i dag."


- Ikke noe nytt


Lederen for Åpen Kirkegruppe, Gard Realf Sandaker-Nilsen, sier derimot at det "ikke kommer frem noe ny argumentasjon" i denne boka, og han sier videre:

Både forordet og de to siste kapitlene formidler tydelig at forfatteren mener å ha funnet sannheten. Boka hadde stått seg på å inneholde rene historier og ikke pakkes inn i forfatterens eget bibelsyn.

Støtte fra Rana


Ikke uventet kommer det støtte fra en verdikonservativ muslim som det Mohammad Usman Rana er. Og la meg si med én gang, jeg støtter ikke hetsen Rana har mottatt i forbindelse med hans artikkel i Aftenposten for noen dager siden. Alle i Norge (og verden for øvrig) må få komme med akkurat de meningene og ytringene de bare vil, så lenge de ikke fysisk går til angrep på noen. Derfor synes jeg selvfølgelig at folk må få lov til å opponere mot Ranas synspunkter som blir fremført i artikkelen i Aftenposten, men å gå til slike personangrep som blir skildret i artikkelen til Vårt Land er direkte uhørt!

Jeg skal ikke skrive så mye om det Rana kommer med i Aftenposten siden det ikke er annet å vente enn at han vil støtte en bok fra en verdikonservativ kristen i en slik debatt. Jeg vil bare kommentere følgende:

Et fellestrekk ved flere av Ottosens homofile venners beretninger er problematisk oppvekst og svekkede maskulinitetsidealer. (...) Dessuten siterer Ottosen forskere som mener at seksuell identitet er en kulturell konstruksjon og ikke biologisk. Til sammen sår dette kanskje frøet til en fornyet debatt om seksuell legning er medfødt eller ikke.

Nå har jeg ikke lest boken til Ottosen selv (ennå), men hvis Ranas skildring av boken er riktig så vil jeg bare kommentere det jeg har sitert over:

1) De syv personene som er omtalt i boken har altså hatt en problematisk oppvekst med svekkede maskulinitetsidealer. Disse syv personene skal altså representere alle homofile personer eller i det minste alle homofile kristne? Siden Ottosen har klart å "finne" syv personer som passer inn i hans bilde av hvordan de med homofil legning skal "oppføre seg" så er det et tegn på at alle homofile personer/kristne har hatt en tilsvarende oppvekst? Det er i hvert fall det Rana insinuerer her.

2) Ottosen siterer altså forskere som mener at "seksuell identitet er en kulturell konstruksjon og ikke biologisk." Ok? Man finner jo også forskere som mener at menneskeskapt global oppvarming er tull og tøys! Og forskere som mener at vår planet er mindre enn 10.000 år gammel... Kanskje Ottosen referer til NARTH (National Association for Research & Therapy of Homosexuality)? Jeg vet ikke om det er den mest troverdige kilden...

Men hva mener majoriteten av de som egentlig har peiling innen dette feltet? Vel, det er et tema som ennå ikke er helt klarlagt så Rana skal få det til sin fordel, men alle profesjonelle organisasjoner innen feltet sier at homofili "is a normal, natural, and fixed sexual orientation." Les mer her om hva ulike profesjonelle grupper sier om homofili. De aller fleste psykologiorganisasjoner mener i hvert fall at det ikke er et valg. Men jeg må nesten se kildene til Ottosen før jeg kommenterer dette nærmere. Det får bli en av bøkene jeg må kjøpe i nærmeste fremtid.


Paulus om homofili


Bjørn Helge Sandvei henviser til det Paulus sier om homofili. Paulus nevner homofili et par-tre ganger og alle uttalelsene handler om at han tar avstsand fra det. Her er noen eksempler:

1 Kor 6,9-10
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

1 Tim 1,8-10
Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære.

Religion og homofili


Dette er enda et "bidrag" i debatten rundt religionenes forhold til homofili, et tema som opptar meg veldig og som jeg vurderer å skrive om i min fremtidige masteroppgave. Jeg må nok få lest en del bøker før jeg bestemmer meg for innsnevringer og en oppgaveformulering.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

TV2,

Søken etter naturlig forklaring på moral

Hvorfor gir hjernen oss en moral?
Det skal forskere ved UiO finne ut.
Ill.: dailygalaxy.com

Saken: Eline Busck Gundersen ved Universitetet i Oslo forsker på naturlige forklaringer på hvorfor mennesker har en moral.


I nyeste utgave av Apollon som er et forskningsmagasin ved Universitetet i Oslo (UiO) er det en interessant midtsideartikkel (s. 26-27) med tittelen "Søker moralen i naturen" (fant dessverre ingen nettutgave av denne artikkelen) som omhandler det å finne en naturlig forklaring på hvorfor vi har en moral.


Bevisste atomer


Det er Eline Busck Gundersen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved UiO som forsker på nettopp dette. Når man ser på mennesket som et biologisk vesen underlagt naturlover så må menneskesinnet også være et naturfenomén. Gundersen sier på s. 26:

De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er som i kroppen ellers. Cellene de bygger opp, består av samme stoff og deler som alle andre celler. Hvordan klarer så helt vanlige atomer å bli bevisst helt av seg selv? Og hvordan kan atomer alene bygge et univers hvor det finnes noe slikt som rett og galt?

Det ser ikke ut til en enkel oppgave dette. Forskerne vet dessverre altfor lite om hjernen og sinnet med dagens kunnskap. Det er noe av dette Gundersen håper å få svar på i sin forskning. CSMN har filosofer, lingvister, psykologer og hjerneforskere som jobber sammen for å nå samme mål: "Å forstå de normative dimensjoner av menneskers liv og tenkning, og forstå dem på en måte som gjør det mulig å se dem som integrerte deler av naturen." Dette er veldig spennende og jeg håper de finner noe så fort som mulig! :p

Det har som regel vært en gud, loven, tradisjonen, flertallets ønske, egoets ønske eller "det bare er sånn" som har vært forklaringen på hvorfor mennesker handler slik de gjør og hva som er riktig og galt. Det er som Gundersen sier vanskelig å se hvordan dette med sinnet kan passe inn i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. "Forskningsarbeidet mitt hadler blant annet om hvordan dette er mulig," sier hun.


Responsavhengighet


Hun skal søke etter dette svaret blant annet i teorier om såkalt responsavhengighet hvor grunnidéen er at "bestemte personer reagerer på bestemte måter under bestemte omstendigheter." Dette gjelder både den som utfører handlingen og den som blir berørt av den samme handlingen.

Spennende forskning dette. Jeg så for meg noe med evolusjonærbiologiske forklaringer, men la gå ;)

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.

Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 25)

Salme 91 i Bibelen, de kristnes hellige bok,
er en salme som omtaler guddommelig beskyttelse.
Ill.: lulu.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 25: Jeg trenger min gud til å beskytte meg

Da er vi halvveis i denne bloggserien om grunner folk gir for å tro på en gud. Takk for at dere henger med! Dette er en utrolig spennende og interessant bok som jeg oppfordrer alle til å kjøpe og lese. For det er jo klart at jeg ikke klarer å få med alt i boken på noen få paragrafer her på bloggen. Kapitlene ligger på 5-6 sider og er lettleste og godt skrevet, med kildehenvisning og forslag til videre lesning. Da fortsetter vi med kapittel 25!

En av fordelene med å tro på en gud som bryr seg om deg er selvfølgelig forsikringen om at du blir passet på og beskyttet av det mektigste vesenet som eksisterer. Men, igjen, hvis man ser på hvordan ting virkelig forekommer i verden i dag så er det helt klart at de troende ikke ser ut til å ha noen guddommelig beskyttelse i det hele tatt. Vår verden er et sted hvor lidelse og tap er konstant og uten diskriminering (det vil si at det skjer hvem som helst, uansett tro eller ikke tro). Gode mennesker blir truffet av busser og lyn med like stor hyppighet som dårlige mennesker blir det.

Tsunamien som slo til i desember 2004 drepte buddhister, kristne, muslimer, jøder og hinduer. Blant disse var det nok mange som ba til sin(e) gud(er) både tidligere på dagen og i det de holdt på å drukne. Men de døde likevel.

De troende har vanskelig for å forklare hvorfor gudene deres dreper uskyldige mennesker, selv om de både tror på og ber til sin respektive gud. De prøver seg med forklaringer som; "guden min hører bønnene og gir dem ro mens de dør" eller "guden min må gjøre det han må gjøre på grunn av sin store plan for menneskeheten." etc. Den siste kaller Harrison "the-can't-bake-a-cake-without-breaking-some-eggs"-teorien. Kanskje den mest forferdelige forklaringen Harrison har fått er at vi alle "fortjener" katastrofer som dette fordi vi alle er "syndere." Til det har han følgende svar (s. 187):

This is what belief in gods does to the minds of some people. It actually leads them to think that babies are bad and deserve to be drowned in seawater.

Det er derimot en annen og mer sannsynlig forklaring på hvorfor folk dør i tilsynelatende tilfeldige tragiske hendelser verden over, uansett tro; at ingen guder passer på oss. Kan det ikke være at tsunamier, oversvømmelser, jordskjelv, orkaner, tørkeperioder og tornadoer er naturlige prosesser som skjer helt av seg selv uansett hvilken gud man ber til? Når man ser på det som skjer i verden så burde det egentlig ikke være noen tvil om det. Millioner av troende rundt om i verden lider på grunn av alt fra AIDS til seksuelle overgrep, fra husbranner til orkaner. Hvis en gud passer på én spesiell gruppe så er det et mystrium hvem disse beskyttede folkene er.

Enkelte selvsikre religiøse mennesker kan også komme til å si at når en dag noe forferdelig skjer med meg så vil jeg vite at deres gud eksisterer, at alt som skal til er en tragedie. For det første er det jo ingenting som skal tilsi at jeg kommer til å tro på akkurat deres gud. Det finnes utallige andre guder man kan "bli ført til" i en krisesituasjon. For det andre sier det bare noe om oss mennesker, ikke noe om gudene. Hvis man trenger en gud for å komme seg gjennom livet så er det et tegn på et psykologisk behov og har ingenting med eksistensen av guder å gjøre.

Les også:
Katastrofer, elendighet og misjonering

Neste del:

26. Jeg vil ha evig liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 24)

Enkelte hevder de kan høre sin guds stemme.
Er det et bevis på at guden finnes?
Ill.: Hem of His Garment

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 24: Jeg føler at min gud er der når jeg ber

Selv om "intelligent design"-argumentet er det som ser ut til å få mest oppmerksomhet nå for tiden, er det likevel en annen grunn til å tro på en gud som ser ut til å være vanskeligere å utfordre; at de "føler" tilstedeværelsen av sine guder når de ber. Veldig mange troende har fortalt Harrison at de vet at deres gud eksisterer nettopp fordi de "føler at den er der."

Hvordan skal man så gå frem for å utfordre en påstand fra en troende at han eller hun har sett, hørt eller på en eller annen måte sanset guden uten å fornærme vedkommende som mener dette? For uansett hvor varsomt man trår så blir man lett beskyldt for å hevde at den troende enten lyver, er dum eller mentalt syk.

Menneskehjernen er ikke alltid til å stole på. Den gjør og tar faktisk feil av og til. Vi kan alle ha feiloppfatninger i enkelte situasjoner, vi kan se for oss ting som nødvendigvis ikke er der og vi kan glemme ting eller ha et feil minne om en hendelse.. Så hvordan kan de som mener at de hører en guds stemme være sikre på at dette er tilfelle og at det ikke heller var innbilning? Hvis man hinter frempå noe slikt blir den troende lett irritert og ofte nekter de å fortsette diskusjonen.

Men hva skal man da si? Personlig kontakt med guder finner man påstander om blant religiøse innen alle mulige trosretninger verden over. Og det er ikke akkurat noe nytt fenomén heller. Man har flere tusen år med nedskreven historie hvor påstander om å sanse en gud er til stede. Og det er det som er hovedpoenget her; ulike guder, samme opplevelse. Det i seg selv er en sterk indikasjon på at vi har med en type psykologisk hendelse å gjøre, heller enn et bevis på at vi har kontakt med guder. Det betyr ikke at de som opplever disse hendelsene lyver, er dumme eller gale. Det betyr bare at de er mennesker.

Det er mye psykologisk energi som får utløp i religiøse handlinger som igjen gjør at sinnet kan koke. Mange troende gråter, "taler i tunger." får noe tilsvarende epileptiske anfall, ler ukontrollerbart eller hyler under tilbedelsesritualer rundt om i verden. Det er klart at mye av dette også foregår ubevisst og at det er en psykologisk hendelse som finner sted. For man kan observere troende som rister ukontrollerbart og så fort at det er vanskelig å forstå at det kan være iscenesatt. Det er derfor ikke utenkelig at en religiøs tro som er i stand til å generere slikt "mentalt fyrverkeri" også kan klare å produsere hallusinasjoner.

The invisible and the non-existent look very much alike
-Delos B. McKown

Neste del:

25. Jeg trenger min gud til å beskytte meg


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 21)

Hvorfor trenger gudene så mye penger?
Ill.: templars.wordpress.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 21: Jeg taper ingenting ved å tro på min gud

Uansett hva de troende sier så er det fra en ateists perspektiv liten tvil om at religionene ser ut til å koste de troende mye. Det er selvfølgelig også fordeler ved å ha et nettverk av likesinnede rundt seg som kan hjelpe og trøste deg hvis det skulle være nødvendig. Det betyr ikke at det er en fordel å tro på en gud, men at det er en fordel å ha et nettverk rundt seg, som den sosiale arten vi er. Psykologer påpeker for eksempel at mennesker er meget avhengige av relasjoner til andre for å oppleve glede. At vi derfor føler glede når vi ber til en gud sammen med andre så kan det være nettopp det at man er sammen med andre som er kilden til gleden, ikke guden.

Det er trygt å si at gudstro lett kan føre til en stor byrde for mange. Man kan ikke nekte for dette fordi det er mange eksempler på troende som ødelegger familierelasjoner, mister jobber, bruker opp alle sparepengene sine og til og med dreper eller blir drept i en eller annen guds navn. Og de religiøse bevegelsene som krever ekstra mye av sine medlemmer har man klistret på merkelappen "kult" eller "sekt" for å distansere seg fra dem. Det de troende innenfor "mainstream-religionene" ofte lett glemmer da er at alle disse også har startet som enten kulter eller sekter.

Prisen man må betale for å tro på en gud er ikke bare penger, men det er et godt sted å begynne. Så mange ulike religioner rundt om i verden som ikke klarer å enes om de aller fleste ting er i hvert fall enige i én ting; gudene trenger mye penger. En gud kan lage en galakse for en slikk og ingenting, men for å få noe gjort her på Jorda trenger han kontanter.

De som hevder å snakke for gudene sier at det å gi penger til gud er en bra ting å gjøre, noen går også så langt at de advarer mot straff fra gudene hvis folk ikke gir penger. Andre ledere nøyer seg med å si at det er en investering hvor man "får igjen det dobbelte av det man gir til guden." For ateister virker alt dette suspekt. Hva skal gudene med alle disse pengene? Hvis man kan lage et helt univers burde det jo ikke være noen "big deal" å lage noen hundrelapper.

Og hvis man ser bort fra faraodyrkelsen i Egypt og andre menneskegudedyrkelser, så har menneskene aldri gitt pengene direkte til en gud. Det er alltid en mellommann, ofte i dyre klær og store hus, som får pengene. Det ville faktisk vært mer logisk å brenne pengene i en slags ofring til sin gud. (Noen kinesere gjør forresten dette med papirpenger.) Eller de kunne ha gitt pengene direkte til de som trenger mest. Det hadde nok imponert en god gud mye mer enn å slenge pengene etter en mann med et privat jetfly.

Men så til tallenes klare tale; med så mange ulike religioner som gir penger til sine respektive guder, så er det ingen tvil om at troende sløser milliarder av penger hvert år på sin gudstro. For selv om én av disse religionene er sann, så betyr det at alle de som er troende i de andre religionene sløser sine penger, og hvis ingen er sanne så sløser alle troende bort sine penger. Uansett så sløses det mye, altfor mye.

Mange vil hevde at det er bra å gi penger til sin gud fordi det bidrar til å bygge skoler og sykehus eller hjelpe de fattige. Hvis skoler, sykehus og fattige er ens bekymring så er det jo bare å gi penger direkte til dette formål, uten å måtte gå gjennom en gud eller dens representant. Det er klart at noe av pengene som blir gitt til de religiøse organisasjonene går til gode ting, men en god andel av pengene går til organisasjonens mål; å markedsføre sine påstander om en spesifikk gud som muligens eksisterer. Det verste er når folk gir bort penger som de selv trenger for seg og familien. Dette er ikke uvanlig, og mange religiøse ledere oppfordrer folk til å gi selv om de vet at folk ikke har så mye å rutte med.

Tid kan bli sett på som mer verdifullt enn penger og veldig få troende tenker egentlig gjennom hvor mye tid de ofrer i sin tro på en gud. Hvis en troende bruker fem timer i uka på gudstilbedelse så blir det etter femti år hele 13 000 timer. De fleste troende verden over setter av mye mer enn fem timer per uke til sin gud, men det var bare et eksempel. Det kan være ateistene tar feil, men hvis de har rett så sløser de troende bort utallige timer i løpet av livet på noe som ikke engang er bevist. De aller fleste troende verden over mener at alle de som tror på andre guder enn sin egen kaster bort tiden med å tilbe disse, ateistene mener som regel dette om alle religiøse.

En tredje ting man kan tape på å være religiøs er at religionene er meget gode til å holde folk fra hverandre. Diskriminering skjer verden over i de ulike guders navn. Det hender at religionene også får folk til å oppføre seg dumt overfor hverandre og på den mildere siden "bare" holde seg borte fra hverandre. Det er mye oppdeling, hat, fordom og vold som kommer ut av det at folk ulik gudstro. Det er ikke uvanlig at det er ulovlig å være venner og/eller gifte seg med noen fra en annen religion enn sin egen, og mange har blitt drept opp gjennom historien enkelt og greit fordi de var medlemmer av en eller annen religion. Man setter merkelapper på folk som gjør ellers så veldig like mennesker dypt ulike.

Vitenskapelig nysgjerrighet er en fjerde ting religiøse mennesker rundt om i verden kan tape på å være religiøse. Dette gjelder selvsagt ikke alle troende, men millioner av troende holder seg borte fra vitenskap nettopp på grunn av sin religion.

Selv om mange troende og ikke-troende mener det ikke er en konflikt mellom vitenskap og religion så er det egentlig ingen tvil om at det er nettopp det. Vitenskapen prøver å forklare ting ettersom vi finner dem. Dette blir gjort via oppdagelser, observasjoner og eksperimenter. Religion er totalt forskjellig. De ulike religiøse retningene prøver å forklare ting enkelt og greit ved å kalle dem magiske og så sitere ubeviste påstander om guddommelig åpenbaring. Å si at det ikke er noen konflikt mellom disse totalt forskjellige måtene å møte verden på er mildt sagt uærlig.

Neste del:

22. Jeg kom ikke fra en apekatt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . .