De meningsløse Frp-kommentarene

NEWSFLASH: NRK-lisensen er fæl!

Så er lisensen kommet igjen og folk kan endelig klage litt igjen. For vi har det jo så forferdelig her i Norge. La oss klage og stemme på Frp siden de er så flinke å snakke for seg. De er jo alltid sjokkerte og rystet over tilstanden i dette landet, de får nok en dreis på saken skal du se.

Saken er at jeg leste i Dagsavisen i dag (29.01.09) i dag innlegget av kulturpolitisk talsmann i Frp, Ulf Erik Knudsen, med tittelen "Den meningsløse NRK-lisensen" hvor i kjent Frp-stil klager over utgifter og avgifter.

Han sier at lisensen egentlig burde bli kalt et "tvangsabonnement på NRK", men da har tydeligvis Knudsen ikke fått med seg at lisensen ikke bare er om penger til NRK som TV-kanal. NRK behandler lisensen, men den har gått til alle mulige formål som har med TV å gjøre i Norge, som for eksempel utbyggingen av nettet slik at alle i det ganske land kunne få inn TV-signaler. Det er også disse pengene som brukes til vedlikehold av det samme nettet, noe alle TV-kanaler i Norge har nytt godt av i ettertid.

Det kan heller kalles et "tvangsabonnement på TV". Det hadde vært mer riktig. Men det er ingen menneskerett å ha en TV. Det er ingen tvang å ha den. TV er faktisk en luksusvare til tross for at vi i dag tenker at det er en selvfølge. At en luksusvare er beskattet trenger ikke være noe negativt. Tanken er at hvis man skal ha TV så må man også være klar for å betale for dette. Man må også være med på å betale for vedlikeholdet og fornyinger av alt som har med dette å gjøre.

Men, ja, en stor del av pengene går til kanalen NRK, den eneste kanalen (eller rettere sagt de eneste, siden det nå er flere NRK-kanaler) i Norge uten reklamepauser mellom eller i programmer. Jeg må innrømme at jeg ikke er en av de som ser mest på NRK, men de gangene jeg gjør det er det en fornøyelse å være innom en kanal som ikke er reklamefinansiert. Jeg var et år i USA som utvekslingsstudent, landet Frp vil Norge skal bli som, og er det noe jeg ikke vil så er det at de norske kanalene skal bli som der borte. Det var nesten mer reklametid enn vanlig sendetid. De beste eksemplene på lignende tilstander i Norge må være TV3 og Viasat 4. Men kanalene i USA er det tidobbelte av disse kanalene, så hvis du mener TV3 og Viasat 4 har for mye reklame, så er det bare å vente til de amerikanske tilstandene kommer. Da blir det nesten uutholdelig. Eller kanskje ikke, siden det er millioner av amerikanere som takler dette hver dag. For meg som ikke var vant med dette var det nesten ren tortur og jeg måtte til slutt holde meg unna TVen og heller leie en film selv.

Knudsen sier videre at "flertallet av det norske folk ikke ser NRK spesielt mye". Der måtte jeg stusse litt, for så vidt jeg har sett på statistikkene over seertall hver uke så er det nesten alltid NRK-programmer som topper listen. Eller tar jeg feil? Jeg er som sagt ikke blant de som ser mest på denne kanalen, men jeg tror ikke Frp-politikerens fremstilling er i samsvar med virkeligheten.

Men det er ingen tvil om at lisensen for mange er veldig høy da det er en fastpris uansett inntekt. Dette er jeg helt enig i at man burde se på og gjøre noe med. Enten legge til et prosentpoeng på lønnsskatten eller justere lisensen etter inntekt. Eller ha ulike funksjoner som "student", "fullt arbeidende" og "pensjonist/ufør/honnør" osv., slik systemet er i for eksempel kollektivtrafikken.


Jeg vil til slutt nevne en erfaring fra Danmark, du vet, landet som er langt til høyre i forhold til Norge? Der er det lisens ikke bare på TV, men på radio og internett i tillegg. Og det generelle skattenivået på lønn er også høyere enn i Norge. Er det mulig? Et land som har enda strengere politikk enn Norge på dette området? Det må være et mareritt for Frp-ere. Men de har billigere alkohol da, så kanskje er man reddet likevel?


Jeg er faktisk for NRK-lisensen. Den kunne gjerne vært lavere, men jeg synes det er godt å ha en kanal som ikke er reklamefinansiert.

Hult og teismen

NEWSFLASH:
Evolusjonsteorien er ikke vitenskapelig bevist likevel!!!

I dagens (28.01.09) utgave av Dagsavisen leste jeg (eller rettere sagt humret meg gjennom) på side 5 et leserinnlegg av Bernhard Hult fra Hafrsfjord utenfor Stavanger.
(Nettutgaven av leserinnlegget finner du her.)

Hult synes det er dumt at etologen, zoologen, evolusjonsbiologen og populærvitenskapelige forfatteren Richard Dawkins, professor ved Oxford University i England, får "boltre seg i beste sendetid" på NRK med dokumentaren om Charles Darwin som nettopp kom ut i sammenheng med 150 årsjubileet til utgivelsen av hans bok Om artenes opprinnelse.

Grunnen til at Hult synes dette er dumt er fordi Dawkins er ateist og fordi dokumentaren i følge ham selv er feilaktig. Som Hult sier selv:

Programmet var som forventet fullt av misledende og til dels usann propaganda for å underbygge [Dawkins'] eget ateistiske ståsted.

Jeg har personlig sett alle tre delene til dokumentaren flere ganger og kan ikke si jeg har funnet noen direkte feil ved den. Men når jeg leser videre i innlegget til Hult skjønner jeg hvorfor han ikke liker dokumentaren:

Det ble bl.a. gjentatt flerfoldige ganger at evolusjonsteorien er vitenskapelig bevist, og han påsto også at Darwin selv hevdet dette.

Det spørs hva man legger i "vitenskapelig bevist", men det er en ganske godt underbygget vitenskapelig teori, ja.

Men så kommer Hult med noen påstander som ikke kan stå ubesvart:

Darwin uttalte tvert imot at «det må ha forekommet uendelig mange overgangsformer, så hvorfor finner vi dem ikke». Darwin mente at hvis disse mellomleddene ikke ble funnet, så hadde hans teori ingenting for seg.

Hult har helt rett i at Darwin har sagt dette. Men han sier ikke alt. For de av oss som faktisk har lest Om artenes opprinnelse så vet vi at Darwin nesten alltid brukte metoden å stille et spørsmål for så å svare det. Dessverre så har vi kreasjonister rundt om i verden (mest i USA, men dessverre også noen i Norge) som liker å forvrenge sannheten, for så å stille den andre siden i et dårlig lys. Og med den andre siden mener jeg selvsagt vitenskapen; den ekte vitenskapen og ikke den såkalte "creation science" (som er et oxymoron).

Hele sitatet til Darwin er som følger (på side 134 i min engelske versjon, oversatt av meg):

Men, etter denne teorien må det ha forekommet uendelig mange overgangsformer, så hvorfor finner vi ikke utallige eksemplarer i jordskorpen? Det er mer beleilig å diskutere dette i kapittelet om Mangler ved det geologiske registeret; og jeg kommer her bare til å si at jeg tror svaret på dette ligger i at det geologiske registeret er mindre perfekt enn det man generelt tror. Jordens skorpe er som et stort museum; men de naturlige samlingene har ikke blitt lagt på en perfekt måte, og bare over en lang tidsperiode.

Darwin sier aldri at hvis "mellomleddene ikke ble funnet, så hadde hans teori ingenting for seg." Han prøver å vise til at grunnen til at man ikke finner så mange fossiler som man kanskje har lyst til, er at det hele går over en utrolig lang tid og at måten fossilene blir til på er via en såkalt "uperfekt" prosess som gjør det vanskelig å bevare alle formene for arter som har levd.

For det er ingen tvil blant vitenskapsmenn i dag som omhandler dette temaet at sannsynligheten for at en art blir "registrert" i den geologiske tidsmaskinen som jordskorpa er, er ekstremt liten. 99,9% av alle arter som har eksistert er utdødd og vi kommer bare til å finne noen få prosenter av disse gjennom å grave i bakken. Vi kommer mest sannsynlig aldri til å finne fossiler av alle arter som har levd. Det er etter alt å dømme umulig.

Uansett så sier Darwin aldri at det ikke finnes såkalte overgangsformer i det geologiske registeret, men derimot at det er en uendelig serie av graderte overganger som kobler alle utdødde og eksisterende livsformer sammen. Og ut fra det vi ser via viten-skapene paleontologi, geologi, arkeologi, antropologi, genealogi, biologi osv., så er det bortimot ingen tvil blant vitenskapsmenn at dette stemmer. Vi er alle koblet sammen. Fossilene var og er et sterkt bevis for dette og funnet av DNA ble spikeren på kista for enhver tvil om at dette stemmer. Evolusjon og dens teori er så langt ifra uvitenskapelig som vi kan komme.

Uansett så har ikke Darwins personlige mening noe å si i det store og det hele da vitenskapen ikke handler om hva folk mener, men om hva bevisene tilsier - og de tilsier at evolusjon er så nært man kan komme et faktum. Den eneste måten å si at dette ikke er sant er ved å velge å ikke se på bevisene eller lyve.

Så til de andre påstandene til Hult. Han gir oss et sitat fra David Raup:

Konservator David Raup ved Field museum i Chicago, som oppbevarer ca. 20% av alle fossile funn, uttalte for kort tid tilbake: «Ironisk nok har vi i dag enda færre overfangsformer enn på Darwins tid, selv om fossilmaterialet har økt. Fossilene mangler akkurat på de viktige stedene.»

Igjen har vi det slik at Hult gir oss et sitat som passer sitt budskap, men glemmer å ta med hele konteksten og hva Raup egentlig står for og mener. Raup er ikke motstander av evolusjon. Men det han derimot snakker mot er den gradvise evolusjonen. Raup mener det fossile registeret viser at evolusjon har skjedd tilnærmet i store sprang og ikke så gradvis som Darwins teori tilsier.

Hvis vi ser på hele sitatet til Raup så skjønner vi mye mer:

"Well, we are now about 120 years after Darwin and the knowledge of the fossil record has been greatly expanded. We now have a quarter of a million fossil species but the situation hasn't changed much. The record of evolution is still surprisingly jerky and, ironically, we have even fewer examples of evolutionary transitions than we had in Darwin's time. By this I mean that some of the classic cases of darwinian change in the fossil record, such as the evolution of the horse in North America, have had to be discarded or modified as a result of more detailed information -- what appeared to be a nice simple progression when relatively few data were available now appear to be much more complex and much less gradualistic. So Darwin's problem has not been alleviated in the last 120 years and we still have a record which does show change but one that can hardly be looked upon as the most reasonable consequence of natural selection."
(David M. Raup, "Conflicts Between Darwin and Palaeontology," Field Museum of Natural History Bulletin, s. 25, Chicago, Januar 1979)

Vi ser her at Raup sier at noen av eksemplene har blitt kastet på skraphaugen, men også at flere har blitt modifisert. Det er heller ingen tvil om at Raup mener mønsteret i det fossile registeret tilsier at det er en forandring over tid. Denne mannen snakker ikke mot evolusjon, men derimot for fenoménet. Han er bare uenig i at den er gradvis.

Sitatet Hult kommer med er tatt totalt ut av konteksten. Det Raup skriver om er Darwins mekanisme (naturlig utvalg) og om denne mekanismen passer med mønsteret i det fossile registeret, ikke om det er mangler på bevis om felles opphav, noe kreasjonistene ikke har fått med seg (eller lyver om).

Her er to andre sitater fra Raup som burde gjøre det klart én gang for alle hvilket ståsted han har:

I think it is safe to say that we know for sure that natural selection, as a process, does work. There is a mountain of experimental and observational evidence, much of it predating genetics, which shows that natural selection as a biological process works.
(David M. Raup, "Conflicts Between Darwin and Palaeontology," Field Museum of Natural History Bulletin, s. 25, Chicago, Januar 1979)

We must distinguish between the fact of evolution -- defined as change in organisms over time -- and the explanation of this change. Darwin's contribution, through his theory of natural selection, was to suggest how the evolutionary change took place. The evidence we find in the geologic record is not nearly as compatible with darwinian natural selection as we would like it to be.
(David M. Raup, "Conflicts Between Darwin and Palaeontology," Field Museum of Natural History Bulletin, s. 24, Chicago, Januar 1979)

Men det slutter ikke der. Hult kommer så med enda en påstand:

Solly Zuckerman, evolusjonist og professor i anatomi som har forsket innen utviklingsteorien i en årrekke, uttalte for kort tid siden: «Det finnes ingen fossile spor av overgang fra apelignende vesen til menneske».

For kort tid siden? Jeg vil ikke si at 1950-tallet er så veldig kort tid siden, men... Zuckerman prøvde på 50-tallet å vise at arten Australopithecus var aper. I denne sammenhengen kan det være at han sa at det "ikke finnes noen spor av overgang fra apelignende vesen til menneske", men jeg kan ærlig talt ikke finne noen kilde som sier dette. Uansett så klarte aldri Zuckerman å overbevise resten av vitenskapsmennene at Australopithecus var aper og ståstedet hans ble forlatt av alle andre. Kreasjonister liker å bruke dette sitatet som om det var et vitenskapelig akseptert standpunkt.

Og det at Hult her frister seg til å bruke ordet "evolusjonist" beviser én gang for alle at Hult er kreasjonist selv. De er de eneste som bruker ordet "evolusjonist".

Helt til slutt sier Hult følgende:

Problemet til ateismen uttrykte naturvitenskapsmann og ateist Gilbert Keith på en glimrende måte: «Evolusjonsteorien er ikke bevist og kan heller ikke bevises. Men vi tror likevel på den, fordi vi ellers må tro på en Skaper.»

Her prøver Hult å sette likhetstegn mellom ateisme og evolusjonsteorien, noe som dessverre igjen viser at han er en vaskeekte kreasjonist. Evolusjonsteorien er en vitenskapelig teori om fenoménet evolusjon som det er ingen tvil om blant vitenskapsmenn. Den er verken teistisk eller ateistisk. Den bare er. Den er ikke mer ateistisk enn gravitasjonsteorien eller atomteorien. Et dårlig forsøk fra Hults side.

Men så til sitatet fra denne "Gilbert Keith". Her måtte jeg grundig til verks for jeg klarte ikke helt å finne dette sitatet eller hvilken "Gilbert Keith" han refererte til. Jeg fant en som het Gilbert Keith Chesterton, som døde i 1936, som var journalist, filosof, poet, kristen apologet og forfatter innen fantasy og fiksjon. Ikke et eneste sted står det noe om denne mannen er ateist eller vitenskapsmann, eller at han har uttalt seg om evolusjonsteorien.

Derfor søkte jeg videre for å finne ut hvem som hadde sagt dette sitatet. Når jeg søkte på sitatet kom jeg frem til en Arthur Keith som visstnok hadde sagt noe slikt:

Evolution is unproved and unprovable. We believe it because the only alternative is special creation, and that is unthinkable.
http://www.goodreads.com/quotes/show/72509

Var det dette sitatet Hult refererer til kanskje? Men jeg synes det er rart at dette ikke nevnes på Wikipedia-siden hans (under quotations). Og i følge denne siden ikke finnes der det hevdes den skal være. I tillegg synes vedkommende det er rart at Keith skulle ha sagt noe slikt da han hele sitt liv hadde talt for evolusjon og dens teori. Der hevder en som har lest boken hvor det hevdes at dette sitatet er nevnt, at sitatet ikke er riktig og/eller at det ikke finnes der. Han var faktisk en tilhenger av såkalt "gruppeseleksjon" og kan ikke sies å ha vært imot evolusjonsteorien i det hele tatt. Så når man ikke kan finne en skikkelig kilde for dette sitatet så vil jeg ikke ta det for god fisk.

---

Men så tilbake til det Hult sier i begynnelsen. Han synes det er dumt at denne dokumentaren vises. Han sier at dokumentaren "som forventet fullt av misledende og til dels usann propaganda"...

Mener han virkelig dette om en dokumentar som ble tildelt prisen for beste dokumentarserie ved British Broadcast Awards 2009? Dette er ganske sterke påstander, selv fra en kreasjonist som Hult.

. .

Liv på Mars?

For en pangstart på astronomiåret 2009!

Ikke lenge etter at astronomiåret 2009 kom i gang og allerede tikker det inn veldig interessante nyheter fra den mest observerte planeten i universet utenom vår egen (vel, Mars er faktisk bedre kartlagt enn vår egen planet). Jeg snakker selvfølgelig om de nye metangassfunnene på Mars.

15. januar presenterte altså den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA funnene om at det etter nøye analyse av bilder tatt av den tynne Mars-atmosfæren i 2003 kan konkluderes at det produseres metangass på planeten som siver opp i atmosfæren. Det er to potensielle grunner for dette; a) det er en eller annen form for vulkansk/seismisk aktivitet på planeten som gjør at det siver ut metangass fra jordskorpa; eller b) at det finnes en eller flere livsformer som produserer og/eller konsumerer denne gassen.

Nesten all metanass på vår egen planet er et resultat av livsformer og resten altså fra seismisk aktivitet. Uansett om det er a) eller b) som er riktig her så har det mye å si for vårt syn på den røde naboen vår. Den er uansett aktiv på en eller annen måte, noe som ikke har vært trodd tidligere. Man så for seg at Mars mest sannsynlig var en "død" planet. Disse nye funnene tyder på at det er en eller annen form for aktivitet på planeten. noe som igjen krever at vi ser nærmere på saken.

Kanskje finner vi det første tegn på liv andre steder i universet? Det hadde vært en sensasjonell nyhet i så fall!

. . ....

2009 - Vitenskapens år?

2009 blir forhåpentligvis året da vitenskapen kommer i fokus:

Astronomiåret

I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.

Charles Darwin

I tillegg til at det arrangeres et astronomiår er det i tillegg 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han publiserte sin bok med navnet Om artenes opprinnelse som tok for seg evolusjon og lanseringen av en teori for hvordan evolusjon fungerte gjennom naturlig utvalg - en teori som hele den biologiske disiplinen hviler på. På charlesdarwin.no kan man lese mer om markeringen av dette året. En gruppe biologer fra Universitetet i Oslo vil gå i Darwins fotspor og gjenta deler av ekspedisjonen han var på for over 150 år siden med båten HMS Beagle. Mest kjent er nok hans opphold på Galápagosøyene. Biologenes reise vil bli dokumentert på nettsiden.


Det er altså flere gode grunner til å hylle vitenskapen ekstra mye i år :)

. .