Foto: sleepzine.com
Saken: En artig opplevelse fra T-banen i Oslo i april 2010.
Dette er ikke noe jeg vanligvis gjør, men jeg vil gjerne dele en humoristisk situasjon fra T-banen med dere. For ca. en uke siden gikk jeg på banen på Nationaltheatret og skulle til Tøyen. Jeg hadde fem fulle butikk-bæreposer med arbeidsklær og andre saker og ting. Dette fordi jeg har byttet avdeling på jobben og dermed har fått nytt skap på Tøyen.
Med fem fulle plastposer tar jeg selvfølgelig mye plass og da jeg gikk på banen på Nationaltheatret testet jeg ut ulike plasseringer for posene. Jeg endte opp med å sette tre poser på gulvet mellom bena og holde to av posene i hendene, de også mellom bena. På denne måten breiet jeg meg en smule slik at ca. fem-ti cm av benet mitt i området rundt kneet kom over på det andre setet. Jeg tenkte derimot at det var bedre enn at jeg tok opp et helt sete med en haug med poser. Nå var det i det minste plass til en person å sitte der.
På neste T-banestasjon, Stortinget, kom en eldre dame på toget og satte seg ved siden av meg. Demonstrativt breiet hun seg ekstra mye slik at hun kom nær meg. (Det var ikke store dama, hun kunne fint sitte der uten å være nær meg. Setene er ikke så små, hehe...) Hun så på meg med en sur mine, men jeg smilte tilbake og prøvde så godt jeg kunne å presse meg litt sammen, uten at det hjalp så mye. På vei fra Stortinget og til neste stasjon, Jernbanetorget, så hun at det satt en bekjent i seteraden ved siden av. Hun reiste seg opp og satte seg borte hos henne i stedet. Da begynte en interessant samtale...
Hun som opprinnelig satt ved siden av meg kaller jeg Gammel Dame 1 (GD1), mens den andre damen er Gammel Dame 2 (GD2):
GD1: "Man tar ikke hensyn lenger. Tenker bare på seg selv." En typisk 'ungdommen nå til dags'-uttalelse med andre ord. Dette ble sagt høyt slik at jeg lett kunne høre det (som jo nok var meningen).
GD2: "Enig. Folk er ikke omtenksomme lenger. Slik var det ikke før." Jeg tenkte at dette måtte da være en spøk? Kan de virkelig være så stereotypiske?
GD1: "De tror de eier T-banen." Jeg himler med øynene og holder nesten på å le. Hun som sitter ovenfor meg er kanskje fire-fem år yngre enn meg og ser ut til å tenke det samme som meg. GD1 ser at GD2 har en papirpose fra et sted hun har vært og handlet. "Å, du har vært og handlet?"
GD2: "Ja, jeg fant noe fint på..." Husker ikke helt hvor, men det har ikke noe med saken å gjøre. Det som derimot er interessant er neste setning. "Jeg vil ikke sette posen på gulvet for jeg er redd den skal bli skitten."
GD1: "Det forstår jeg. Det kan være ganske ille på disse gulvene." Jeg tenker egentlig bare "WHAT THE FUCK?!" Her har GD1 klaget høyt på meg med mine fem fulle bæreposer fordi jeg tok skarve fem-ti cm av et sete (men det var plass der til en person), men "forstår" at GD2 tar opp et helt sete med én liten papirpose fordi hun er redd for at posen skal bli møkkete?! (Gulvet var forresten helt rent.)
Da vi kom til Tøyen tok jeg tak i mine fem fulle bæreposer og viste de demonstrativt til GD1 før jeg gikk av toget. Hun bare så dumt på meg. Jeg kan tenke meg at når dørene ble lukket så var det vel enda mer drittslenging om "de unge nå til dags." Jeg måtte bare riste på hodet av hele situasjonen.
Jaja, bare en liten hverdagsfrustrasjon ;)
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg,
2 kommentarer:
Dette problemet er noe jeg har møtt mye da jeg jobbet i hjemmesykepleien og på aldershjem. Denne type oppførsel er et resultat av mange ting. I hovedsak er det en oppførsel som ikke blir reflektert over av personen selv. Denne oppførselen får fortsette da ingen gir noen invendign mot den. Eldre mennesker er ikke spesielle, om de var ufordragelige da de var yngre, er sjangsen for at de fortsatt er det når de blir eldre stor. Det du kunne gjort og som om mulig kunne hatt en effekt og hjulpet andre bæreposebærende ufyselige ungdommer i fremtiden var å klart og tydlig gi beskjed til henne om at dette ikke er noe du orker å måtte høre på(siden hun sa det slikt at du skulle høre det) Dette ville om mulig skape en diskusjon og om mulig ville hun nekte for at det gjaldt deg, men effekten er at hun neste gang kanskje tenker over hva hun sier og heller holder slike tanker for seg selv, slik andre gjør. Mye av forskjellen på yngre og eldre er at eldringsprosessen kan videreføre de dårlige trekkene ved personer om de da ikke blir påvist og kommentert fra folk utenfra.(Familien rundt personen kan være stor del av årsaken til at de negative trekkene videreføres da disse har stor respekt for personen og ikke tør/vil ta opp emnet)
Tom:
Ja, jeg skulle nok ha snakket til henne, men gadd ikke der og da :p
Legg inn en kommentar