Hvorfor har noen mennesker blitt hvite?

Forskere er usikre på hvorfor noen mennesker har blitt hvite.
Foto: impactlab.com

Saken: Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor enkelte menneskegrupper har blitt hvite, men det finnes en del idéer. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet i Oslo har sett på de ulike vinklingene på saken.


Menneskearten kommer i mange ulike hudfarger, alt fra kritthvitt til bekmørkt, fra gult til rødt. Forskerne har ikke kunnet enes om én enkel faktor som har ført til at noen mennesker har blitt hvite, men det florerer med idéer rundt om i fagmiljøet. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet har sett nærmere på dette temaet.


D-vitamin


Den sterkeste hypotesen er den som omhandler D-vitamin. Ettersom menneskene emigrerte ut av Afrika og i alle retninger, så ble det slik at de som reiste til Europa fikk mindre sol og dermed mindre D-vitamin. Dette vitaminet spiller en viktig rolle i benveksten og kroppens naturlige motstand mot enkelte sykdommer. Lysere hud kan motta mer D-vitamin enn mørk hud og naturlig utvalg favoriserte så de med lysest hud jo lenger nord man reiste.

Dette har vært den forklaringen flest forskere har støttet seg opp om, men det finnes flere andre forklaringsmodeller.


Seksuell seleksjon


I tillegg til naturlig utvalg, hvor den organismen som er best tilpasset sitt miljø lever lengst og får spredd flest gener, har vi den seksuelle utvelgelsen (eller seksuell selekson) hvor valg av sexpartner bestemmer den videre utviklingen av en art. Man ser for seg at kanskje mennene valgte de lyse kvinnene fremfor de mørke siden lysere hud kunne være "et tegn på ungdommelighet og fruktbarhet." Det er derimot vanskelig å teste denne hypotesen.


Kulde


En annen interessant observasjon er at de med mørk hud har lettere for å få forfrysning enn de med lys hud fordi mørk hud gir fra seg mer varme. I et kaldere klima kan evolusjon ha favorisert de med lysest hud siden de tålte mer kulde. Men det er heller ikke nok bevis for at dette kan ha bidratt nok til at populasjonen i f.eks. Europa fikk lysere hud.


Dyrket mark


En fjerde mulighet er en variant av den første. For rundt 10.000 år siden begynte med menneskene med jordbruk. Det gjorde at kostholdet ble mindre rikt på D-vitamin. I de områdene hvor man baserte kostholdet nesten utelukkende på jordbruk kunne dette kanskje føre til hvitere hud ettersom man ble mer avhengig av denne vitamintypen fra solen for å unngå sykdommer.

Hovedproblemet med denne hypotesen er at vi begynte med jordbruk ganske nylig og det settes spørsmålstegn ved om en slik prosess kunne ha skjedd så fort.


D-vitamin


Det ser ut til at det er D-vitaminet som er hovedfaktoren her og at det i tillegg var mange andre faktorer som spilte inn. Som Asta Juzeniene sier til LiveScience.com:

In our opinion the vitamin D hypothesis is one of the most likely hypotheses responsible for skin lightening, although there still is no consensus about it. (...) [H]ighly pigmented people will need to stay in the sun around 6 times longer than light people in order to synthesize the same amount of vitamin D.

Les mer hos LiveScience.com.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Ny metode kan gi oss fargen på fossile fjær

Forskere har nå funnet en måte å sjekke fargen på
utdødde fuglearters fjær.

Photo: cosmosmagazine.com

Saken: Et team av forskere har nå funnet fargeproduserende molekyler i et 47 millioner år gammelt fossil av fjær.


Paleontologer som har studert utdødde fuglearter har måttet gjette seg frem til fargene disse artene hadde på fjærene. Man har funnet fossiler av fjær, men de har aldri hatt noen tegn på hvilke farger fjærene opprinnelig hadde. Forskere har nå funnet fargeproduserende molekyler i et fjærfossil som er 47 millioner år gammelt.

Melanosomer

Det er ved hjelp av små "pølseformede blekksekker", kalt melanosomer, som gir farge til fuglenes fjær man har funnet ut av dette. For når forskerne så nærmere etter på de fossile fjærene de fant, var det spor av disse melanosomene. Jakob Vinther ved Yale University, som er med i forskerteamet som studerer dette, forteller:

When I zoomed in on the fossils, it was nothing but these little
sausages.

Forskerne håper på å bruke denne og lignende metoder for å finne ut av fargene på andre forhistoriske dyr og ikke bare fugler.

Les mer om dette hos The New York Times.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 38)

Stairway to Heaven.

Ill.: iasos.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 38: Folk har vært i himmelen og kommet tilbake

Det er så mye som går tapt når et menneske dør. All den oppsamlede kunnskapen, alle minnene og drømmene forsvinner som røyk i vinden. Religiøse mennesker verden over mener selvfølgelig at dette er helt feil. Døden er ikke slutten på alt, sier de. "Det er begynnelsen på en annen eksistens." Det kan være himmel og helvete, åndetilværelse eller reinkarnasjon. Noe kommer i hvert fall etter døden, hevder de.

Jeg tror ikke på dette ettersom det ikke er noe bevis for det, men for all del, det kan være at noe "skjer" når vi dør. Jeg ser bare på det som veldig lite sannsynlig. Men enkelte hevder at vi faktisk har bevis for at noe skjer etter døden. Vi har de såkalte "nær døden"-opplevelser (som har sine vitenskapelige forklaringer) og så har vi til og med folk som har vært i himmelen og kommet tilbake. Ingen av disse har noe håndfaste bevis selvfølgelig. De har sine historier å fortelle, men de forblir bare det; historier.

Når det ikke kreves bevis for å "backe opp" påstandene sine så kan folk egentlig si hva som helst. Når det kommer til å fortelle historier er det lett for folk å lyve, rett og slett å ta feil eller å ha hallusinert eller drømt hele episoden. Det er derfor vi har utallige fortellinger om guder, UFOer, spøkelser, Elvis-observasjoner osv., som det selvfølgelig er ingen bevis for. Det er derfor vi ikke tror på de aller fleste av historiene.

Som Carl Sagan skriver i The Demon-Haunted World:

Extraordinary claims require extraordinary evidence.

Enkelt og greit. Jo mer uvanlig, utrolig og lite sannsynlig en påstand er, jo viktigere er det med skikkelige bevis. Det er den eneste måten å bevege seg sikkert i vår "skrudde" verden. Derfor er det viktig at de som hevder at de har "vært i himmelen" har med seg ekstraordinære bevis som kan tyde på at dette faktisk er sant.

Neste del:

39. Religion fører folk sammen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.