Foreldre til sønn: - Lettere om du var død enn homo

Arnfinn Nordbø: Homofil og kristen

Saken: Arnfinn Nordbø har skrevet en bok om hvordan det er å stå frem som homofil i bedehusmiljøet.



Dagbladet skrev i gårsdagens nettutgave om Arnfinn Nordbøs bok med tittelen Betre død enn homofil? hvor han skriver om sine opplevelser da han kom ut av skapet i bedehusmiljøet. Som flere av oss kan tenke oss var dette ikke en hyggelig opplevelse for den unge mannen.


Årets homofile mann 2009


Nettstedet Gaysir kåret Nordbø til årets homofile mann 2009. Det vil si at han var øverst på en Topp 10-liste over de homofile mennene som har hatt "størst vilje og mot til å påvirke homofiles levekår det siste året." Nummer to og tre på listen var henholdsvis håndballspiller Are Grongstad og politiker og byrådsleder i Oslo Erling Lae.

Gaysir mener Nordbø kan ha "satt i gang prosesser i de kristne konservative miljøene som på sikt kan "flytte fjell"." I tillegg skriver de at han gir inspirasjon til unge kristne homofile.


Better dead than gay


Mottakelsen blant de han omgikk i bedehusmiljøet, og ikke minst hos sin egen familie, var mildt sagt mindre positiv. Tittelen på boka han gir ut i dag, Betre død enn homofil?, er ikke tilfeldig. Dette er nærmest et direkte sitat fra foreldrene og bekjente omformulert til en boktittel. Som han sier til Dagbladet:

Mor og far har sagt at det ville vært lettere om jeg var død enn homofil. (...) Det var veldig tøft for meg å høre.

Dette er i første omgang trist, i andre omgang forferdelig, i tredje omgang skremmende! Nordbø har så å si mistet hele sitt tidligere miljø, verv og oppgaver i Misjonssambandet, og på mange måter også mistet sin familie. Og han er ikke alene. I følge ham selv har han blitt kontaktet av mer 30 personer med lignende erfaringer. Nordbø sier han kjenner tankegangen i bedehusmiljøene, men han kan likevel ikke forstå at de tenker slik. "...jeg tror ikke Gud er sånn. Og jeg tror ikke at homofili er synd. Derfor blir det helt fjernt for meg," sier han.


Kristen og homofil


Etter dokumentaren om forbudt kjærlighet på NRK-programmet Migrapolis hvor Nordbø fortalte om sine opplevelser spurte Samlaget ham om han ville skrive en bok om dette og han takket da ja. "Jeg tenkte at det trengs en forandring i kristne konservative miljøer, at jeg kunne bidra til debatt, og kanskje være med på å forandre måten de omtaler og behandler homofile. Også håper jeg at jeg kan være til hjelp for andre, kristne homofile," sier han til Dagbladet. For ved å fortelle om sine opplevelser i boka vil han også argumentere for hvorfor det går an å være både homofil og kristen.


Hjelpe andre


Både ham selv og de over 30 personene som har kontaktet ham med lignende opplevelser har opplevd depresjon og selvmordstanker/-forsøk. "Det var perioder av livet da jeg bare ville dø, og jeg vurderte det," sier han til Dagbladet.

Han sier til Gaysir at han føler han har et ansvar for å hjelpe andre. "Jeg har fått kontakt med mange homofile, særlig kristne som sliter med depresjoner og andre problemer og deres tårer vant over hensynet til mine foreldre og meg selv. Jeg føler jeg har en mulighet og et ansvar for å hjelpe andre i samme situasjon," sier han og håper at boka kan gjøre kristne i bedehusmiljøene mer ydmyke overfor homofile.


Jesus kommer først


Det er ingen tvil at hvis man skal følge Bibelen slavisk så kommer Jesus og Gud foran alt annet, dessverre også familien. Et eksempel på dette er da Jesus forteller en av disiplene i Matt 8,21-22 at han skal heller følge Jesus enn å begrave sin egen far. Ved flere anledninger viser Bibelen at det er Jesus og Gud som er viktigst, alt annet kommer etter.

Så på sett og vis kan man forstå, men ikke respektere, foreldrenes, vennenes og de andre i bedehusmijøets reaksjoner og oppførsel da Nordbø kom ut av skapet. Det er synd når de religiøse går så langt at religionen kommer foran alt det verdslige. Istedenfor å forbedre situasjonen og livet her og nå, bekymrer man seg over et hypotetisk neste liv og en hypotetisk Skyberts meninger og tanker.

For hvem kan som foreldre si til sitt barn at det er bedre at vedkommende er død enn at det er som det er? Hvis mine fremtidige barn har tanker, meninger, ideologier, lyster og legninger som ikke er lik mine så gir det meg ingen rett til å si at det er bedre at de er døde enn at de er som de er. Det er direkte hårreisende at noen kan behandle sitt barn på denne måten, bare (og jeg sier bare) på grunn av sine religiøse overbevisninger! Hva hendte med den berømte "toleransen" de kristne er så glade i å preke om?

Foreldrene sier til Dagbladet at de er glade i sønnen sin. Likevel har de opprettet en talsmann for familien? Dette er Hans Edvard Bø som er sentral i menigheten deres i Randaberg. Bø sier at familien er "gode folk, høyt aktet av alle som kjenner dem." Sorry, Mac, men det hjelper ikke saken så mye når vi skjønner hvilke folk familien er "høyt aktet" av.




Det er direkte skremmende opplysninger som kommer fra Randaberg i disse dager. Det er synd at en sønn og person skal være redd for å stå frem som den man er. Vi lever tross alt i 2009. Dessverre lever enkelte i 1509...



. . . . . . .