tirsdag 25. august 2009

Søken etter naturlig forklaring på moral


Hvorfor gir hjernen oss en moral?
Det skal forskere ved UiO finne ut.
Ill.: dailygalaxy.com


Saken: Eline Busck Gundersen ved Universitetet i Oslo forsker på naturlige forklaringer på hvorfor mennesker har en moral.



I nyeste utgave av Apollon som er et forskningsmagasin ved Universitetet i Oslo (UiO) er det en interessant midtsideartikkel (s. 26-27) med tittelen "Søker moralen i naturen" (fant dessverre ingen nettutgave av denne artikkelen) som omhandler det å finne en naturlig forklaring på hvorfor vi har en moral.


Bevisste atomer


Det er Eline Busck Gundersen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved UiO som forsker på nettopp dette. Når man ser på mennesket som et biologisk vesen underlagt naturlover så må menneskesinnet også være et naturfenomén. Gundersen sier på s. 26:


De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er som i kroppen ellers. Cellene de bygger opp, består av samme stoff og deler som alle andre celler. Hvordan klarer så helt vanlige atomer å bli bevisst helt av seg selv? Og hvordan kan atomer alene bygge et univers hvor det finnes noe slikt som rett og galt?



Det ser ikke ut til en enkel oppgave dette. Forskerne vet dessverre altfor lite om hjernen og sinnet med dagens kunnskap. Det er noe av dette Gundersen håper å få svar på i sin forskning. CSMN har filosofer, lingvister, psykologer og hjerneforskere som jobber sammen for å nå samme mål: "Å forstå de normative dimensjoner av menneskers liv og tenkning, og forstå dem på en måte som gjør det mulig å se dem som integrerte deler av naturen." Dette er veldig spennende og jeg håper de finner noe så fort som mulig! :p

Det har som regel vært en gud, loven, tradisjonen, flertallets ønske, egoets ønske eller "det bare er sånn" som har vært forklaringen på hvorfor mennesker handler slik de gjør og hva som er riktig og galt. Det er som Gundersen sier vanskelig å se hvordan dette med sinnet kan passe inn i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. "Forskningsarbeidet mitt hadler blant annet om hvordan dette er mulig," sier hun.


Responsavhengighet


Hun skal søke etter dette svaret blant annet i teorier om såkalt responsavhengighet hvor grunnidéen er at "bestemte personer reagerer på bestemte måter under bestemte omstendigheter." Dette gjelder både den som utfører handlingen og den som blir berørt av den samme handlingen.

Spennende forskning dette. Jeg så for meg noe med evolusjonærbiologiske forklaringer, men la gå ;)

Islamsk Råd Norge vs Anniken Huitfeldt


Leder i Islamsk Råd Norge mener det er intolerant
å kreve
at man skal ta avstand fra dødsstraff mot homofili.

Foto:
vg.no



Saken: Senaid Kobilica i Islamsk Råd Norge mener likestillingsminister Anniken Huitfeldt intolerant fordi hun krever at man skal akseptere at homofili er normalt.


På lørdag leste jeg i Dagsavisens helgeutgave på side 13 en artikkel som fikk meg til å humre litt for meg selv. Ja, jeg humret faktisk litt. Det er stygt å si det, men jeg gjorde det for jeg trodde ikke helt mine egne øyne da jeg leste artikkelen. Lederen i Islamsk Råd Norge (IRN), Senaid Kobilica, påstår helt seriøst at likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er intolerant siden hun mener det er "uakseptabelt ikke å ta avstand fra dødsstraff for homofile."

Kobilica sier videre:


Statsråd Anniken Huitfeldt har en pakke, og du må være en del av den. Det virker som om vi må mene det hun mener om homofile, nemlig at det er naturlig. Vi oppfatter det som et offisielt anerkjent syn som alle må slutte seg til. Uten kritisk tilnærming må vi altså følge hva statsråden har som rettesnor.



Ok, hvis Anniken Huitfelt er intolerant fordi hun mener IRN burde ta avstand fra dødsstraff for homofile så er det intolerant å være mot dødsstraff for jøder, muslimer, høye, lave, mørke, hvite, jenter, gutter, eller de som liker å samle på frimerker eller se på fotball, etc. Det er også intolerant å kreve at noen skal mene at det er normalt å være eller like disse tingene. At det går an...

Det burde være det enkleste i hele verden å ta avstand fra dødsstraff, uansett hva det var dødsstraff for! Dødsstraff er umenneskelig og barbarisk! Men noen diskusjon om dødsstraff generelt skal jeg styre unna i denne omgang. Men å kreve dødsstraff for noe som ikke er handling som krenker et annet individ er helt bak mål! Homofili handler om kjærlighet mellom to mennesker. Hvis det hadde vært dødsstraff for Kobilicas kjærlighet overfor sin hustru (hvis han er gift) eller hans religion (islam) og jeg hadde sagt at folk skulle ta avstand fra denne dødsstraffen, hadde han da ment at jeg var intolerant? Vel, i så fall er jeg veldig gjerne intolerant! Dette er helt utrolig...


Overdrevet


Ikke nok med det, han mener også at alle tallene som omhandler vold mot homofile er overdrevet:


...det er en del overdrivelser av vold mot homofile. Det blir særlig dramatisert i mediene.



Javel? Er det et argument? Hvorfor i det hele tatt nevne det? Det virker så utrolig usymapatisk. Men det er vel greit å være det når det "ifølge Koranen og islamsk teologi" er forbudt med homofile handlinger som Kobilica sier til Dagsavisen.


Religion og homofili


Dette føyer seg inn i rekken av saker som omhandler de ulike religionenes forhold til homofili. Forholdet mellom disse har vært meget anstrengt gjennom historien (med noen få unntak). Hvorfor er det slik? Det er et utrolig interessant tema som jeg vurderer å skrive om i min masteroppgave når jeg kommer så langt.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 33)


Er en Ganesha-statue som drikker melk
bevis for at
denne guden eksisterer?
Foto:
madasafish.com



Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens



Religiøse mennesker tror kanskje ikke på meg og mange andre ikke-troende når vi sier at vi skulle ønske vi kunne oppleve et virkelig mirakel, en utrolig hendelse som bare kan forklares ved at for eksempel en gud sto bak den. Jeg tror de aller fleste agnostikere og ateister verden over ville vært glad for å være vitne til en slik hendelse. Men etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring. Hvis miraklene var så frekvente som de troende har hevdet i så lang tid nå burde det vel være minst ett som vitenskapen kunne bekrefte som en handling utført av en gud? Men det er dessverre ikke ett eneste eksempel på dette.

Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor miraklene alltid skjer med folk som ser ut til å mangle skepsis og kritisk vinkling på ting. Har ikke skeptikerne og forskerne rett til å oppleve et lite mirakel i ny og ne? Og de som burde trenge mirakler mest, hvis de religiøse har rett, er jo ateistene. Hvorfor ser gudene ut til å "bruke opp" mirakelkvoten på de som allerede tror?

Men jeg kjører rett på sak: Hvis mirakler faktisk skjedde og man ved bønn kunne kurere folk fra AIDS og kreft (noe som blir hevdet bortimot daglig), hvorfor ansetter ikke regjeringen disse for å lette på sykehuskøene rundt om i landet og verden? For å si det slik, hvis helbrederne faktisk kunne gjøre mye av det de hevder å kunne gjøre så hadde vi egentlig ikke treng så mange sykehus. I hvert fall ikke for noe annet enn akutte ting som bilulykker osv. Og de eneste som hadde dødd av sykdommer som kreft og AIDS etter dette ville være ateister eller de som var tilhengerne av "feil" religioner.

Siden det er null vitenskapelig backing for mirakler og siden vi finner påstander om slike hendelser i så å si alle religioner, er dette et dårlig argument for en gudstro. For hvis en "gråtende" statue av Jomfru Maria er bevis på den kristne guds eksistens så er en "melkedrikkende" statue av Ganesha-guden et bevis på at hinduismen er veien å gå. Skal man da tro på begge gudene?

Det er også viktig å påpeke at de ulike miraklene som folk hevder skjer rundt om i verden ikke er nok til å overbevise folk flest om at en spesifikk gud eksisterer. Som regel forsterker disse hendelsene bare troen til de som tror på den guden som blir kreditert for hendelsen. De på utsiden, enten ikke-troende eller annerledestroende, lener seg heller på forklaringer som misforståelser av naturlige hendelser eller svindel. Det ser rett og slett ut som om man allerede må være en troende innen en religion for å bli imponert av et mirakel utført av en gud i denne religionen. Dette sier seg kanskje selv, men det virker som om ikke så mange tenker over det.

Dette er grunnen til at vi ikke ser millioner av muslimer som konverterer til kristendommen hver gang en katolikk hevder å ha blitt helbredet i Lourdes, Frankrike. Dette er også grunnen til at vi ikke ser millioner av kristne som konverterer til hinduismen fordi det rapporteres om en melkdrikkende statue i India.

Det er veldig lite trolig at Ganesha ville ha gjort det slik at en statue av Jomfru Maria begynte å gråte. Det er også tvilsomt at Jesus ville ha drukket melk via en statue av en annen guddom. Det er nok heller mer menneskelige og naturlige forklaringer vi burde ty til, som for eksempel svindel, hallusinasjoner eller naturlige prosesser vi ikke helt skjønner ennå.

Neste del:

34. Religion er vakkert


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)


vg.no