Esuritio: 2010

søndag 12. september 2010

Mangel på bakkekontakt

Ill.: sjefsberta.com

Saken: Märtha Louise vil kontakte de døde, men får ikke lov.

Ikke at det overrasker meg noe særlig, men det kommer særere og særere saker om Märtha Louise i nyhetene. Det er skremmende at engleskoler og snakking med de døde i det hele tatt tas alvorlig, men at det i tillegg blir tatt opp som et tema i Norges største nettavis at én vil ta en prat med folk som ikke er blant oss lenger mens en annen ikke vil at vedkommende skal gjøre dette, er direkte latterlig. For meg blir det som en diskusjon mellom to personer som tror at Jorda er flat, hvor den ene vil snakke om kanten ved verdens ende, mens den andre helst vil unngå snakk om det.

Hele saken er feil "from the get-go". Begge parter i saken mener det er noe slikt som "det overnaturlige" (som de beleilig nok aldri klarer å definere for å unngå vitenskapelig falsifisering) eksisterer og bruker termer som engler og sjeler osv., konsepter som ikke har et eneste fnugg av bevis for seg.

For jeg må bare beklage, en "personlig opplevelse" om noe såkalt overnaturlig er ikke bevis for noe som helst. Folk mente de opplevde å se havfruer på sjøen for en god stund siden, men selv om vi ikke kan motbevise havfruer så betyr ikke det at de eksisterer. Jeg tviler på at Märtha og/eller Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS) tror på havfruer, dette til tross for utallige observasjoner i løpet av skipsfartens historie, og til tross for at vi ikke har funnet bevis for at havfruer ikke eksisterer...

Jeg må bare be VG og Dagbladet om ikke å vinkle disse sakene på en så seriøs måte. Det irriterer meg at vi i 2010 hefter oss med engler og demoner som om det var faktiske eksisterende entiteter. Det er forståelig at mennesker før i tiden trodde på slikt. Det hadde jeg muligens selv gjort.

De burde heller begynne å spørre disse menneskene om hvorfor de i det hele tatt tror på disse tingene... Det hadde vært en interessant nyhetssak!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, db, vg,

mandag 6. september 2010

Tilbake til hverdagen

Tilbake på skolebenken igjen...

Foto: educatednation.com

Saken: Jeg er tilbake og det er hektiske dager!

Etter en fantastisk lærerik tur til en liten landsby i USA for å utføre feltarbeid er det godt å være tilbake i Norge igjen :) Det er derimot hektiske dager. Mastergradsstudiet krever sitt og det å arbeide fulltid gjør sitt til at jeg ikke har mye ledig tid. I tillegg driver jeg med flytting. Men jeg lover å lage innlegg så ofte jeg kan, selv om jeg må innse at det ikke kan forekomme like ofte som før.

Uansett så hadde jeg det bra i Statene og møtte mange ulike mennesker. Jeg snakked med fem pastorer og ca. 30 "vanlige" kirkegjengere om deres tro og menighet, samt litt om deres lokalsamfunn. Jeg prøvde da å komme frem til et godt bilde på den religiøse situasjonen i byen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, men også se om det jeg har lest i faglitteraturen om amerikansk religion kan være å finne i min såkalte "case study."

Jeg møtte på meninger som "min kirke bør godta homofile," "helvete eksisterer her og nå og er i bakken under oss (bokstavelig talt)" og "bare kristne mennesker burde være statsborgere i USA" for å nevne noen. Jeg snakket med rike, jeg snakket med fattige, jeg snakket med høyt utdannede og med enkelte som ikke har mer utdannelse etter high school (om de i det hele tatt fullførte det også). Interessen for å snakke med meg var enorm og jeg er dypt takknemlig for muligheten jeg fikk til å slå av en prat med disse menneskene. Faktisk så rakk jeg ikke over alle som ville bli intervjuet av meg.

Jeg stilte alle intervjuobjektene de samme spørsmålene. Noen hadde lite å si, andre hadde mye. Jeg tror det korteste intervjuet jeg hadde var på 15-20 minutter, mens det lengste var på over tre timer... Gudstjenestene i kirkene var også forskjellige. Mens det i den episkopalske kirken var sterk fokus på ritualene og hvor gudstjenesten "bare" varte i 57 minutter, så var det i den fundamentalistiske Zion-kirken så å si ingen ritualistisk oppbygning av gudstjenesten i det hele tatt og den kunne ingen ende da (tror den jeg var på varte i ca 2,5 time). Sistnevnte gudstjeneste var veldig emosjonell og alt gled bare over i hverandre; sanger som gled over i hverandre, to eller tre prekener, flere sanger som gled over i hverandre, spørsmål og svar, tungetale, spontan halleluja-stemning, osv.

I denne byen bor det under 700 mennesker. Likevel har de seks kirker hvorav fem av disse ble besøkt av undertegnede. Den sjette kirken svarte aldri på mine henvendelser så jeg fikk aldri stukket innom der. Jeg så kirkebygningen fra utsiden og flere av de jeg intervjuet kunne fortelle meg om menigheten så jeg tror jeg fikk et godt bilde av hvordan denne kirken var til tross for at jeg aldri fikk snakket med de som går der.

Dette semesteret skal jeg jobbe med bakgrunnskapittelet på masteroppgaven (hva faglitteraturen har å si om amerikansk protestantisk kristendom) i tillegg til å gjennomgå de uendelige timene med intervju og obsevasjon som er samlet via min diktafon. Underveis i dette arbeidet kan jeg komme med noen blogginnlegg som omtaler arbeidet mitt.

Ha en fin uke!

torsdag 8. juli 2010

Feltarbeid i USA

Ill.: realtybs.wordpress.com

Saken: Jeg drar til USA i en måneds tid for å utføre feltarbeid.

Nå er det ikke lenge igjen til jeg tar turen til "the land of the free and the home of the brave." 13. juli drar jeg til en liten landsby i Pennsylvania i USA for å utføre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven jeg skal levere neste høst. Jeg skal skrive om amerikansk protestantisme (dvs. protestantisk kristendom) og se på forholdene i byen hvor jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden.

Jeg har kommet i kontakt med seks kirker; én episkopalsk og én fundamentalistisk kirke, og to baptist- og to metodistkirker. Det ser ut til at alle disse er villige til å være med i min religionssosiologiske studie av det såkalte "amerikanske religiøse markedet." (Den religiøse lederen for den fundamentalistiske kirken understreket selv at kirken hadde nettopp et fundamentalistisk ståsted så det er ikke mine ord :p)

I tiden frem til jeg reiser blir det en del forberedelser samt en liten tur til Stavanger grunnet bryllup. Dette vil derfor være mitt siste blogginnlegg på en god stund. Det kan være jeg får skrevet noen innlegg mens jeg er i USA, men der jeg skal bo er det visstnok ikke bredbånd (bare dial-up modem, heh) så tilkobling til internett vil nok bare skje via internettcaféer og lignende. Derfor tror jeg det blir minimalt med blogging under oppholdet. Men hvis sjansen byr seg skal jeg nok gi lyd fra meg.

Ønsker alle en riktig god sommer!

Ukens sitat (2010, uke 27)

There is a fundamental difference between religion, which is based on authority, [and] science, which is based on observation and reason. Science will win because it works.
-Stephen Hawking

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

mandag 5. juli 2010

Argentina ut av VM til tross for iherdig korsing

Diego Maradona scorer med "Guds hånd"
mot England i 1986.

Ill.: dailymail.co.uk

Saken: Diego Maradona og Argentinas fotballag røk ut av VM, til tross for Maradonas iherdige gudstilbedelse.

Vårt Land har en liten agurknyhetssak om Diego Maradona. Som alle andre som har sett på fotball-VM i Sør-Afrika har de også fått med seg landslagssjefens iherdige korsing under kampene. De tapte mot Tyskland på lørdag og måtte reise hjem fra det afrikanske kontinentet. Vårt Land skriver da på spøkefult vis at Maradona kanskje glemte å korse seg i den kampen siden de tapte, men det tviler jeg på. Det er heller en nærliggende forklaring at man vinner eller taper uansett hvor mye sjefen ber til sin gud.

Avisen tar også med at Maradona er kjent for sin sterke tro og at han scoret det legendariske "Guds hånd"-målet i 1986, men uten å ta med at dette var en sleip og ulovlig scoring ved hjelp av sin egen hånd. Han har i følge avisen sagt følgende:

Gud sørger for at jeg spiller bra. Det er derfor jeg korser meg når jeg går ut på banen. Jeg føler at jeg ville sviktet ham hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg tror ikke det tyske landslagets sjef korset seg én eneste gang under kampen mot Argentina på lørdag, men til tross for dette klarte Tyskland å knuse Argentina...

Tvangstanker opphav til religion?

For meg virker det hele som tvangstanker. Slik er det egentlig for alt om omhandler en inngripen i naturen av guden man tror på. Jeg tror at alt slikt som regndans, helbredelse ved bønn og korsing eller tilbedelse av gud under fotballkamper er en form for tvangstanker og selektiv hukommelse. Kanskje er det slik de grunnleggende ritualene innen de ulike religionene har blitt til? Man opplevde kanskje noe positivt da man gjorde et eller annet og så på det som hjelp "fra oven" og noe gudene ville at man skulle gjøre for å få denne hjelpen. Og så glemmer man samtidig alle gangene man gjør den samme handlingen uten at noe som helst form for guddommelig hjelp ser ut til å komme.

Tvangstanker, eller rettere sagt obsessiv-kompulsiv lidelse (OKL), har blitt koblet til religion av Pascal Boyer. Dette er noe han tar opp i sin bok Religion Explained (som jeg anbefaler på det sterkeste) og han nevner det også i en artikkel hos Committee for Skeptical Inquiry (CSI). Jeg refererer til artikkelen hos CSI:

...rituals are usually performed with a sense of urgency, an intuition that great danger would be incurred by not performing them. These themes are also characteristic of obsessive- compulsive disorders (OCD). As many anthropologists and psychologists have noted, the themes of ritual, as summarized above, and those of personal pathological obsessions are almost exactly similar.

Why would God even care?

Men man kan problematisere dette mer. For hvorfor skulle en allmektig og allvitende gud egentlig bry seg om hvilket lag som skal vinne fotball-VM? Har ikke Maradonas gud viktigere ting å foreta seg? Hva med å gi en hjelpende hånd til en mor som mister sitt tredje barn av sult et eller annet sted i verden?

Det er egentlig ganske egoistisk å tro at en som har skapt det uendelige universet og som følger med på alt som skjer der virkelig setter seg ned og tenker "Nei, nå skal Maradona vinne denne kampen. Det er veldig viktig." Men det er vel kanskje derfor gudene og religionene ble til? For å få oss til å koble en mening til det som skjer? Nå har vi heldigvis utviklet en vitenskap som kan gi oss svar på ting vi aldri trodde vi kunne få svar på. Og flere svar vil komme, det er jeg helt sikker på...

torsdag 1. juli 2010

Ekstremist eller bare "veldig" religiøs?

Var Abraham en ekrstremist eller "bare" religiøst hengiven?

Ill.: beingbob.wordpress.com

Saken: Hvor går egentlig grensen mellom ekstremisme/fanatisme og det å bare være "veldig" religiøs?

Jeg leste en forferdelig nyhetssak for et par uker siden om en seks uker gammel baby som døde etter å ha blitt mishandlet av moren sin. Jeg skal spare dere for beskrivelsen av hva som faktisk skjedde da barnet døde. Det kan dere lese selv i artikkelen. Jeg skal heller ta opp "resten." Dagbladet skriver blant annet:

I retten kom det frem at [moren] er fanatisk kristen, og skal ha vært psykotisk hun drepte datteren.

(...)

Da de ankom huset, fant de [ektemannen] som trampet med føttene, ba høyt og skrek: "Ta djevelen ut av Julia", i følge BBC.

(...)

Allerede i 2006 [var] barnevernet bekymret for situasjonen i hjemmet på grunn av Julias psykiske helse og hennes ekstreme religiøse holdninger, som hun delte [med] mannen.

Jula er navnet til det drepte barnets mor.

Ekstremisme og fanatisme en del av religiøs tro

Retten har i dette tilfellet kommet over noe som ikke er overraskende for meg og det er koblingen mellom ekstremisme (eller fanatisme om du vil) og religion/religiøsitet. Ta for eksempel et av de viktigste eksemplene på blind religiøs tro innen de abrahamske religionene: Abrahams villighet til å ofre sin sønn rett og slett fordi han tror hans gud ønsker det. Abraham kaster til side alt som er av humanisme, etikk og moral og utfører en handling "bare" på grunnlag av sin religiøse overbevisning.

Ville ikke den samme i retten i England erklære en person som Abraham for å være religiøs ekstremist eller fanatiker? Ville ikke personens psykiske helse bli grundig sjekket? Og dette er en handling som blir sett opp til av milliarder av mennesker? Når en person tror han eller hun handler i en guds navn kan vedkommende rettferdiggjøre nesten alt. Dette har vi sett med hellige krigere opp gjennom årtusenene.

De aller fleste religiøse mennesker er heldigvis moderate og skikkelige mennesker som ikke ville skadet et annet menneske. Men det de aller fleste moderate religiøse mennesker ikke ser ut til å forstå er at denne moderate majoriteten er med på å holde ekstremistene "i gang." Og dessverre er det ekstremistene (eller de "veldig religiøse" om du vil) som setter dagsorden. Det er de som "blir sett" og det er dessverre de som ofte av resten blir oppfattet som representanter for de respektive religionene.

Ukens sitat (2010, uke 26)

Personally, I would be delighted if there were a life after death,
especially if it permitted me to continue to learn about this world and others,
if it gave me a chance to discover how history turns out.
-Carl Sagan

lørdag 26. juni 2010

Hva så om Andrea Bocellis mor hadde valgt abort?

Bilde: vl.no

Saken: Andrea Bocelli er motstander av abort og vil bruke sitt eget liv som eksempel i en kampanje mot gjerningen.

Bocellis mor ble nemlig bedt om å ta abort etter å ha vært gjennom en behandling mot blindtarmsbetennelse under graviditeten. I en video (som man kan finne på YouTube) forteller den kjente sangeren om dette. Naturlig nok er han glad for å være i live og forteller at han mener moren gjorde det riktige valget da hun frasto fra å ta abort.

Dette er selvsagt ikke en ny vinkling. Flere har argumentert på lignende måter før, blant annet organisasjonen Focus on the Family i USA. Og de laget en reklamesnutt for Superbowl i år som omhandlet historien til quarterbacken Tim Tebow. Moren hans hadde også tenkt å ta abort, men gjorde som Bocellis mor og fullførte svangerskapet. Resultatet ble en av USAs fremste fotballspillere (=amerikansk fotball).

Det er mange grunner til å forkaste slike argumenter, men det jeg umiddelbart tenker på når abortmotstanderne kommer med dette er; hva så? Hva så om ikke Andrea Bocelli, Tim Tebow eller du og jeg ikke hadde blitt født? Da hadde kanskje andre mennesker blitt født som hadde vært minst like gode og som hadde tatt vårt sted.

Eller for å trekke det enda lenger, hva om moren til Hitler, Stalin, Kim Jong-il, eller alle andre mennesker som har utrettet negative ting hadde tatt abort? For liv er jo liv, eller hva? Eller hadde det vært "greit" om Hitlers mor hadde tatt abort? Jeg ville sagt ja, selv om det mest sannsynlig ville bety at du og jeg ikke hadde eksistert (verdenshistorien og lokalhistorien til de som i dag er dine slektninger ville mest sannsynlig vært betydelig annerledes om Hitler aldri hadde eksistert).

Man kan aldri vite hvordan et barn i mors mage vil bli som voksen, så å bruke det som argument mot abort er mildt sagt latterlig. Og siden gudene utfører en haug med aborter hver dag så lurer jeg på hvorfor ikke én av disse såkalte "gode" gudene hindret at Hitler osv. ble til. En liten spontanabort der hadde gjort verden en stor tjeneste...

Les også:

Gudene utfører flest aborter

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Drap i livets navn

fredag 25. juni 2010

Ukens sitat (2010, uke 25)

I am not Athenian or a Greek,
but a citizen of the world.
-Diogenes

søndag 20. juni 2010

En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'

Ill.: James Alder

Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.

Jeg leste artikkelen "That's not the afterlife - it's a brainstorm" på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte nær-døden-opplevelser. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:

A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended.

Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person.

Les mer på TimesOnline.co.uk.

Ukens sitat (2010, uke 24)

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.
-Stephen Hawking

torsdag 10. juni 2010

Norsk 'civil religion'?

Er velferdsstaten Norges svar på 'civil religion'?

Bilde: aftenposten.no

Saken: Jeg spør meg selv; har Norge noe tilsvarende USAs civil religion?

(Det kan være greit å lese innlegget om amerikansk civil religion før man leser dette.)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen. Hva så med et annet land med en helt annen historie? Finner man civil religion i Norge?

I motsetning til USA har vi lenge hatt en statskirke og den er der fremdeles. Samfunnet vårt har riktignok gått i en pluralistisk retning de siste tiårene, men er fremdeles betydelig homogent sammenlignet med det amerikanske. Likevel finnes det enkelte nordiske religionssosiologer som mener at "folkekirkemodellen" man finner i Norden har likhetstrekk med Robert N. Bellahs amerikanske civil religion.

Statskirken, eller rettere sagt Den norske kirke (DNK), kan ha fungert som et viktig integrerende nasjonalt symbol. Det norske statsoverhodet, kongen, er også overhode i DNK og blir kronet i Nidarosdomen, i tillegg til at biskopene blir utnevnt av regjeringen. DNK benyttes fremdeles av en betydelig del av befolkningen ved viktige overgangsriter og store katastrofer, og folkekirken-kulturen har blitt det Pål Botvar kaller "et møtepunkt for nasjonal og religiøs identitet." (Botvar, 2006:124)

I tillegg har staten og kirken blandet seg så mye at statskirken blir sett på som en offentlig institusjon man forventer skal være der, tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av institusjonens tilbud. (Davie, 2007:142) Enkelte har til og med tatt til orde for at kirken skal bli en del av velferdssystemet og som sikrer alle borgere tilgang til "den religiøse sfæren." (Botvar, 2006:142; Fougner, 1984:133)

Mens civil religion i USA er konfesjonsløs og vag, er den her til lands i så fall spesifikt evangelisk-luthersk. Selv om DNK binder en stor del av befolkningen sammen kan kirken samtidig gjøre det vanskelig å få til en god integrering av livssynsminoriteter. En inkluderende og tolerant folkekirke-kultur gjør likevel sitt til at kirken omfavner og integrerer den store majoriteten av befolkningen og kan fungere som et nasjonalt symbol for veldig mange. (Botvar, 2006:124; Skjelsbæk, 1984:136)

En annen vesentlig forskjell mellom Norge og USA er graden av uttrykt religiøsitet i befolkningen i de to landene. For i motsetning til USA ser Norge ut til å være veldig lite religiøs som nasjon både når det kommer til religiøs tro og deltakelse. (Davie, 2007:141) Statskirketradisjonen og mangelen på et fullskala religiøst marked som vi finner i USA kan være noen av årsakene til dette. (Berger m.fl., 2008:27) Hvis vi skal finne et fenomén i Norge som ligner på eller har samme funksjon som civil religion har i USA, må vi muligens se til noe annet enn religion. N.J. Demerath III skriver blant annet:

...the Turkish and Chinese cases alert us to the possibility of a civil religion that is not "religious" at all in the conventional sense. Instead they illustrate what I earlier termed a "religion of the civil" or a broader "civil sacred." Communism in China, Westernism in Turkey, or a national commitment to a welfare state in, say, Sweden all are basically nonreligious but have many of the same hopes as religion for a culturally binding nation and its citizens. (Demerath III, 2003:356f)

En nøytral fellesnevner i Norge som de aller fleste innbyggerne støtter seg til, er konseptet om velferdsstaten. På dette området kan det herske en oppfatning om at Norge er som et "fyrtårn" i verden på grunn av våre velferdsordninger og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. (Botvar, 2006:124)

Derfor er kanskje Demerath IIIs begrep "civil sacred" et bedre begrep å bruke om denne "samfunnslimen" med en opphøyelseskarakter av nasjonen. I land hvor befolkningen uttrykker mye religiøsitet vil denne "civil sacred" være fokusert på nettopp religiøse symboler, mens det i mindre religiøse samfunn vil være andre hellige elementer ved staten å opphøye, en opphøyelse som ikke nødvendigvis er forankret i religion.

Og når Robert N. Bellah og Phillip E. Hammond skriver at ethvert samfunn må på en eller annen måte koble religion og politikk (Bellah & Hammond, 1980:28), så har Norge på sett og vis ordnet dette gjennom statskirken. I USA, som mangler en slik institusjon, har det derimot oppstått en annen type kobling; amerikansk civil religion.

Kilder:

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

Davie, Grace The Sociology of Religion (2007, SAGE Publications Ltd., London)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Fougner, Even "The Church and Civil Religion in Norway, Part II: Church and State," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

Skjelsbæk, Kjell "The Church and Civil Religion in Norway, Part III: Church and Nation," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

Ukens sitat (2010, uke 23)

Creationists make it sound as though 'theory' is something you dreamt up after being drunk all night.
-Isaac Asimov

onsdag 2. juni 2010

Amerikansk 'civil religion'

Bilde: mommylife.net

Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.

Rousseau og Durkheim om civil religion

Rousseau

Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i The Social Contract på midten av 1700-tallet om civil religion. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og nasjonalstaten, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)

Civil religion hadde i Roussaus øyne en funksjon; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte påført ovenfra av den politiske eliten som igjen ville bruke den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)

Durkheim

Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv nedenfra. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)

Civil religion i USA

Historie

Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)

Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)

Samfunn

Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et pluralistisk samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, denominasjoner, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere valgmuligheter når det kommer til den religiøse sfæren.

Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et religiøst marked i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)

Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må reflektere over sin tro og en valgt religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)

I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)

Bellahs amerikanske civil religion

I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)

Den amerikanske nasjonen og USA som land er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)

I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."

Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne må følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion.

Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i Religion and Politics in the United States (1992):

By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs. (Wald, 1992:58)

Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)

Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i Uavhengighetserklæringen. (Bellah, 1967)

Kilder:

Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i Dædalus: Religion in America, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)

Lokalisert sted: http://www.robertbellah.com/articles_5.htm

Lokalisert dato: 04.02.2010

Bellah, Robert N. Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (2008, University of California Press, Los Angeles)

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) Democracy and the New Religious Pluralism (2007, Oxford University Press, Oxford)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Furseth, Inger & Repstad, Pål Innføring i religionssosiologi (2003, Universitetsforlaget, Oslo)

Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. Civil Religion and the Presidency (1988, Academie Books, Grand Rapids)

Rousseau, Jean-Jacques The Social Contract and other later political writings (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)

Wald, Kenneth D. Religion and Politics in the United States (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)

Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) Religion Today: A Reader (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

______________

Dette er et utdrag av min semesteroppgave i REL4210 - Religion i USA (10sp) ved Universitetet i Oslo, våren 2010.

søndag 30. mai 2010

PZ Myers til Oslo!

Foto: CEES

Saken: Skeptikeren og religionskritikeren PZ Myers kommer til Oslo og skal holde et foredrag om kreasjonisme.

Takk for sist, godtfolk! Da er jeg ferdig med eksamenene/oppgavene mine dette semesteret og kan endelig slappe av. I hvert fall litt. Jeg skal utføre feltarbeid i USA denne sommeren i sammenheng med masteroppgaven min. Derfor har jeg en del forberedelser jeg må gjennomføre før den tid og jeg kan tenke meg juni måned blir en smule hektisk pga. dette. Jeg reiser til USA 13. juli og blir der i én måned. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om dette.

I mellomtiden skjer det heldigvis interessante ting her i Oslo! Vel, det gjør det jo hele tiden, men jeg vil si dette er en smule ekstra interessant ettersom selveste PZ Myers tar turen innom Oslo for å snakke om kreasjonisme. Onsdag 16. juni fra 15:30 til 17:00 kan man se Myers på Litteraturhuset i Wergelandsveien 29 for de som vil det. Det er godeste Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO som har invitert karen.

Tittelen på foredraget han skal holde er Creationism in America og Myers forklarer:

The creationist movement in the USA has been the product of several factors: the frustration of believers at the exclusion of sectarian myths from the public schools, an ongoing reaction against modernity, an unwarranted deference to religious belief, and the excessive surrender of public education to entirely local control, which makes them vulnerable to special interest groups, like the religious right. In particular, the mingling of patriotism with religiosity that was fueled by the Cold War as an easy signifier of anti-Communism has now led to a virtual jihad against secularism in American culture. I'll be discussing this history, and also describing recent progress that gives us some hope for a return to rationality in our national mindset…and I'll be proposing that an active anti-religious counter-movement is essential to protecting science and science education.

Myers har en egen blogg som har blitt ganske kjent i enkelte kretser; Pharyngula. I denne bloggen skriver han om religion og vitenskap, og ikke sjelden er det kreasjonisme og evolusjon som er i fokus. Det er en blogg jeg anbefaler alle å sjekke ut.

torsdag 6. mai 2010

Eksamensperiode

Det har vært litt stille på bloggen i det siste og det blir en liten pause i bloggingen min fremover grunnet lesing og oppgaveskriving.

Men vær ikke redd, jeg kommer plutselig tilbake!

tirsdag 27. april 2010

James Randi tar overdose!

Saken: James Randi tar en dødelig dose homeopatisk sovemedisin!

Den legendariske skeptikeren James Randi er bekymret. Han mener det sløses altfor mye tid, krefter og ikke minst ressurser på irrasjonelle idéer. I en video nylig lagt ut hos TED angriper han overtro, synske mennesker og homeopati. Denne mannen kan få sagt det:

James Randi's fiery takedown of psychic fraud

Video link

Som du kan se på videoen tar James Randi så mange sovepiller at han, hvis stoffet faktisk hadde en virkning, burde ha dødd. Han burde i det minste bli litt trøtt? Han har visstnok gjort dette flere ganger uten at noe har skjedd. Forbløffende? Vel, ikke helt...

Ukens sitat (2010, uke 17)

While I thought I was learning how to live,
I have been learning how to die.
-Leonardo da Vinci

mandag 26. april 2010

"Saklig diskriminering" ok i trossamfunn

Ill.: fritanke.no

Saken: Nye regler hindrer ikke diskriminering i trossamfunn.

9. april kom regjeringen med en pressemelding om at trossamfunn i Norge nå skal ha fått strengere regler som omhandler diskriminering. Tidligere har de hatt et unntak i lovbestemmelsene og har kunnet forskjellsbehandle på grunnlag av seksuell orientering og kjønn.

Det virker positivt ved første øyekast, men i følge fritanke.no står det fremdeles i lovverket at det er fritt frem for å diskriminere så lenge det "begrunnes i religiøse grunnlagstekster." Dette er altså "saklig" forskjellsbehandling...

What?!

Som jeg har skrevet tidligere, er diskriminering ok så lenge det er i religionens navn? Da kan jo hvem som helst stifte en religion og kreve unntak fra en mengde lovbestemmelser som eksisterer. Hva med en religion som mener det er en nødvendig å ha sex før en er ti år? Eller en religion som har som innvielsesrituale å kjøre 150 km/t på E6 i beruset tilstand? Eller for å ta en religion som faktisk eksisterer, burde de som er medlemmer i rastafari-religionen få en unntaksbestemmelse i lovverket som omhandlet rusmidler? Og burde Vigrid få et unntak fra rasismeparagrafen?

Jeg kan gjenta dette i det kjedsommelige, men det provoserer meg at man skal få lov til å diskriminere helt lovlig bare fordi det begrunnes "saklig" med religiøse argumenter...

Takk til Tom for tips.

Bertrand Russell om religiøs tro

Saken: Den legendariske Bertrand Russell ble intervjuet om sin ateisme for over femti år siden.

Jeg kom over en videosnutt hvor Bertrand Russell blir intervjuet om sin mangel på gudstro. Ta en titt:

Bertrand Russell on God (1959)

Video link

fredag 23. april 2010

Nature by numbers

Saken: En nydelig video om symmetri i naturen.

Anbefaler å ta en titt på denne videoen:

"Nature by Numbers" av Jeff DeMeglio

Video link

Sjekk også ut:

Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

Daniel Dennett-intervju om religiøse ledere som ikke tror

Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre når han mister sin tro? Daniel Dennett blir intervjuet om en studie han har gjennomført som omhandler "eks-troende" pastorer.

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om en studie av Daniel Dennett og Linda LaScola som omhandler religiøse ledere som ikke tror på det de preker. Her er et intervju med Daniel Dennett som jeg fant på YouTube, som omhandler denne studien:

Daniel Dennett on Freethought Radio (FFRF.ORG) - Part 1

Video Link

Daniel Dennett on Freethought Radio (FFRF.ORG) - Part 2

Video Link